Blir holdt utenfor på jobb

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på samme sted en god stund. Over tid har jeg merket tendenser til «klikker» på jobb. Ikke unaturlig at man finner noen kollegaer man går bedre overens med enn andre, men kjedelig når det virker som man er den som «alltid» utelates.

I den gjengen med kollegaer jeg jobber mest med har vi alltid en god tone på jobb. Vi følger hverandre i sosiale medier og er stort sett alltid med på felles arrangementer på jobben. Derfor kjenner jeg det stikker litt når jeg ikke blir inkludert. Her om dagen avtalte de andre lunsj uten å ta med meg (jeg så dem tilfeldigvis da jeg stakk innom kantina). På insta ser jeg at de innimellom møtes i forskjellige fraksjoner, uten at jeg er spurt. Nå i helgen skal vi til en kollega utenom denne klikken - han har invitert meg, men det vet ikke de andre som skal dit. Da jeg hørte de snakket om gave trodde jeg det var noen som hadde bursdag og spurte hvem - da ble de rare og unnvikende og ville først ikke si at de skulle på middag hos han.

Synes det er så trist å føle meg ekskludert fra gruppa på denne måten. Særlig når alle er så hyggelige og imøtekommende ellers, da føles det bare falskt. Må legge til at jeg generelt kommer godt overens med folk, også andre kollegaer, er sosial, blid og har mange venner. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke blir regnet med av de nærmeste på jobb.

Anonymkode: 7a534...0b9

[AnonymBruker]

Ting som skjer på jobb, f.eks felleslunsj, tenker jeg fint du kan si at du har lyst å være med på. Noe ala "så koselig når alle spiser sammen, sier dere fra til meg og neste gang?". Når det gjelder ting på privaten mener jeg derimot at folk må få invitere de de vil, uavhengig av hvem som jobber sammen på jobb. Ikke alle klikker like godt og trives like godt i hverandres selskap, så tvangssosialisering på fritiden når det gjelder ting som ikke er i jobbregi har jeg ingenting til overs for.  Jeg er hyggelig og imøtekommende mot kolleger når jeg er på jobb, men det er virkelig ikke alle jeg kan tenke meg å henge med på fritiden av den grunn. Jeg har gode venner jeg har møtt gjennom jobb, og jeg vet folk er sjalu på vårt vennskap og gjerne vil være med i "gjengen", men det er ikke folk jeg (eller de andre) har noen interesse av å henge med på fritiden. Hun ene er f.eks høylytt, snakker konstant og er fryktelig krevende å være rundt, selv syns hun hun er verden hyggeligste dame.  Det kan være du ikke er så easygoing og grei som du syns selv, eller at de rett og slett ikke klikker med deg. Så lenge du har andre å være med er det da ingen problem*?

Anonymkode: 737d0...356

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ting som skjer på jobb, f.eks felleslunsj, tenker jeg fint du kan si at du har lyst å være med på. Noe ala "så koselig når alle spiser sammen, sier dere fra til meg og neste gang?". Når det gjelder ting på privaten mener jeg derimot at folk må få invitere de de vil, uavhengig av hvem som jobber sammen på jobb. Ikke alle klikker like godt og trives like godt i hverandres selskap, så tvangssosialisering på fritiden når det gjelder ting som ikke er i jobbregi har jeg ingenting til overs for.  Jeg er hyggelig og imøtekommende mot kolleger når jeg er på jobb, men det er virkelig ikke alle jeg kan tenke meg å henge med på fritiden av den grunn. Jeg har gode venner jeg har møtt gjennom jobb, og jeg vet folk er sjalu på vårt vennskap og gjerne vil være med i "gjengen", men det er ikke folk jeg (eller de andre) har noen interesse av å henge med på fritiden. Hun ene er f.eks høylytt, snakker konstant og er fryktelig krevende å være rundt, selv syns hun hun er verden hyggeligste dame.  Det kan være du ikke er så easygoing og grei som du syns selv, eller at de rett og slett ikke klikker med deg. Så lenge du har andre å være med er det da ingen problem*?

Anonymkode: 737d0...356

Takk for svar! Skjønner hva du mener med tvangssosialisering og er helt enig i det. Jeg har jo også på andre arbeidsplasser fått gode venner som jeg møter utenfor jobb uten at jeg inviterer med hele resten av gruppa. Jeg tror grunnen til at jeg stusser her er at jeg virker å være den eneste, av ca. 10 stk, som ikke blir inkludert. Det er det som svir litt. Jeg kan naturligvis ikke utelukke at jeg er en uspiselig person, men det er ikke de signalene jeg får eller har fått noe annet sted 😢

Anonymkode: 7a534...0b9

[AnonymBruker]

Jeg synes det er deilig å være utenfor gjengen/sauene på jobben, går jo ikke glipp av noe. Er bare tåkeprat og sladder  Spiser utenfor jobben jeg, jobber sentralt så kan gå på cafe etc...i en park..   Fint avbrekk.

Anonymkode: 09b9b...486

[AnonymBruker]

Dette må bære en arbeidsplass med kun damer. De er sånn tydeligvis. 

Anonymkode: 9e5a5...398

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

I den gjengen med kollegaer jeg jobber mest med har vi alltid en god tone på jobb. Vi følger hverandre i sosiale medier og er stort sett alltid med på felles arrangementer på jobben.

Anonymkode: 7a534...0b9

Det er dine kolleger, ikke venner. Slutt å følg dem i sosiale medier.  

Anonymkode: 03c25...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dette må bære en arbeidsplass med kun damer. De er sånn tydeligvis. 

Anonymkode: 9e5a5...398

 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nå i helgen skal vi til en kollega utenom denne klikken - han har invitert meg, men det vet ikke de andre som skal dit. Da jeg hørte de snakket om gave trodde jeg det var noen som hadde bursdag og spurte hvem - da ble de rare og unnvikende og ville først ikke si at de skulle på middag hos han.

Anonymkode: 7a534...0b9

Typisk fordommer... Uten å ha lest HI en gang. 

Anonymkode: d33b8...b70

[AnonymBruker]

Det er ikke bare det at du må slappe litt mer av, slutte å overtenke, og bare inkludere deg selv naturlig? 

Jeg har hatt disse kollegaene selv, som plutselig buser ut med at de føler seg stengt utenfor. Men hva skal man tro da - når de aldri er de som drar i gang noe sosialt, i det de sitter og jobber intenst når man beveger seg mot lunsj, som i det hele tatt alltid sitter stille og venter på en invitasjon. 

Gavehistorien; se det fra deres side. De visste ikke hvem som var invitert og ikke, noe du underbygget med å ikke forstå gave-pratet. Og ville da ikke såre. Så det eneste som betyr noe er jo hvordan de reagerte da de forstod du skulle, var de da avvisende og merkelige? Eller har du noen gang selv dratt i gang gave eller oppmerksomhet når det er noe? Blir det oppfattet slik at du alltid freeloader når noe skal fikses?

Sier ikke at noe av dette stemmer altså, men det er verdt å se seg selv utenfra, for det er vel så ofte der "feilen" ligger. 

Anonymkode: d33b8...b70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2022 den 9.40):

Jeg har jobbet på samme sted en god stund. Over tid har jeg merket tendenser til «klikker» på jobb. Ikke unaturlig at man finner noen kollegaer man går bedre overens med enn andre, men kjedelig når det virker som man er den som «alltid» utelates.

I den gjengen med kollegaer jeg jobber mest med har vi alltid en god tone på jobb. Vi følger hverandre i sosiale medier og er stort sett alltid med på felles arrangementer på jobben. Derfor kjenner jeg det stikker litt når jeg ikke blir inkludert. Her om dagen avtalte de andre lunsj uten å ta med meg (jeg så dem tilfeldigvis da jeg stakk innom kantina). På insta ser jeg at de innimellom møtes i forskjellige fraksjoner, uten at jeg er spurt. Nå i helgen skal vi til en kollega utenom denne klikken - han har invitert meg, men det vet ikke de andre som skal dit. Da jeg hørte de snakket om gave trodde jeg det var noen som hadde bursdag og spurte hvem - da ble de rare og unnvikende og ville først ikke si at de skulle på middag hos han.

Synes det er så trist å føle meg ekskludert fra gruppa på denne måten. Særlig når alle er så hyggelige og imøtekommende ellers, da føles det bare falskt. Må legge til at jeg generelt kommer godt overens med folk, også andre kollegaer, er sosial, blid og har mange venner. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke blir regnet med av de nærmeste på jobb.

Anonymkode: 7a534...0b9

Hei Ts! Jeg tenker det kan være lurt å ta initiativ selv. Hvis du hører de andre skal spise lunsj sammen så kan du jo «snike» deg med. Så lenge du er hyggelig og snill og et godt menneske så har de egentlig ingen god grunn til å ekskludere deg. Bare prøv å heng med gjengen og prøv å bli kjent med dem. Kanskje de er litt usikker på om de skal invitere deg hvis du er en litt «anonym» person? Bare prøv å vis åpenhet og interesse. Lykke til!

Anonymkode: d5c5b...dc0

[AnonymBruker]

Litt samme greie der jeg jobber også. Det er en klikk som treffes mye utenom jobb. Greit nok det, men dette vennskapet utenom jobb preger også arbeidsdagene negativt da det blir så tydelig hvem som er venner og ikke. Andre blir holdt utenfor samtaler og de sluntrer også unna på jobb.

Har fått nok av det styret. Har heldigvis fått meg jobb et annet sted.

Anonymkode: 05560...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Litt samme greie der jeg jobber også. Det er en klikk som treffes mye utenom jobb. Greit nok det, men dette vennskapet utenom jobb preger også arbeidsdagene negativt da det blir så tydelig hvem som er venner og ikke. Andre blir holdt utenfor samtaler og de sluntrer også unna på jobb.

Har fått nok av det styret. Har heldigvis fått meg jobb et annet sted.

Anonymkode: 05560...fff

Her roter du fælt, hva som skjer utenfor jobben har jo ikke du noe med. Hvem som henger sammen da.

På jobb er man kollegaer, ikke venner.

Anonymkode: 09b9b...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2022 den 9.40):

Jeg har jobbet på samme sted en god stund. Over tid har jeg merket tendenser til «klikker» på jobb. Ikke unaturlig at man finner noen kollegaer man går bedre overens med enn andre, men kjedelig når det virker som man er den som «alltid» utelates.

I den gjengen med kollegaer jeg jobber mest med har vi alltid en god tone på jobb. Vi følger hverandre i sosiale medier og er stort sett alltid med på felles arrangementer på jobben. Derfor kjenner jeg det stikker litt når jeg ikke blir inkludert. Her om dagen avtalte de andre lunsj uten å ta med meg (jeg så dem tilfeldigvis da jeg stakk innom kantina). På insta ser jeg at de innimellom møtes i forskjellige fraksjoner, uten at jeg er spurt. Nå i helgen skal vi til en kollega utenom denne klikken - han har invitert meg, men det vet ikke de andre som skal dit. Da jeg hørte de snakket om gave trodde jeg det var noen som hadde bursdag og spurte hvem - da ble de rare og unnvikende og ville først ikke si at de skulle på middag hos han.

Synes det er så trist å føle meg ekskludert fra gruppa på denne måten. Særlig når alle er så hyggelige og imøtekommende ellers, da føles det bare falskt. Må legge til at jeg generelt kommer godt overens med folk, også andre kollegaer, er sosial, blid og har mange venner. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke blir regnet med av de nærmeste på jobb.

Anonymkode: 7a534...0b9

Er dette kvinner eller menn?? 

Anonymkode: e5394...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Litt samme greie der jeg jobber også. Det er en klikk som treffes mye utenom jobb. Greit nok det, men dette vennskapet utenom jobb preger også arbeidsdagene negativt da det blir så tydelig hvem som er venner og ikke. Andre blir holdt utenfor samtaler og de sluntrer også unna på jobb.

Har fått nok av det styret. Har heldigvis fått meg jobb et annet sted.

Anonymkode: 05560...fff

Er dette kvinner eller menn??

Anonymkode: e5394...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er dette kvinner eller menn??

Anonymkode: e5394...105

TS viser jo til at alt dramaet er rundt en "han" som har invitert.. 

Anonymkode: d33b8...b70

[AnonymBruker]

Usunt miljø. Hadde ikke orket dette i voksenlivet. På skolen må man kanskje tåle slikt, men jeg hadde gjort alt for å bytte arbeidsplass. 

Anonymkode: efb43...9d6

[AnonymBruker]

Hei, jeg tror ikke du skal ta det så personlig jeg, det kan handle om vane, etablerte sosiale strukturer og at de er uoppmerksomme på at du vil inn. Jeg opplever det samme på min jobb, og det er ikke fordi det er noe galt med meg - det bare blir sånn tror jeg, og det er ikke falskt spill. 

Jeg har vært både innenfor og utenfor slike sosiale strukturer, og tenker at det som oftest er gammel vane og uoppmerksomhet som gjør at ikke andre blir tatt med. Når man er trygg og god i en gjeng, så er det lett å glemme de utenfor - slik er det for de fleste av oss. Det handler av og til om kjemi og atferd hos den ene også, men som oftest ikke. 

Så om du har lyst til å være med, så kan du jo vennlig invitere deg selv med, eller ta initiativ selv. 

Anonymkode: 3e434...6e6

[AnonymBruker]

Skjønner at det kan oppleves sårt, men forsøk å ikke la det påvirke deg så mye, selv om det kan være vanskelig. I alle fall ikke vis det. Ofte er det jo slik at man går mer sammen med noen og mindre med andre. Husk også at kollegaer som jobber med det samme først og fremst er konkurrenter, ikke venner. Det vil si at man må passe på å posisjonere seg i forbindelse med nedskjæringer osv. Du bør være bedre, slik at du ikke rammes selv. 

Anonymkode: ad490...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her roter du fælt, hva som skjer utenfor jobben har jo ikke du noe med. Hvem som henger sammen da.

På jobb er man kollegaer, ikke venner.

Anonymkode: 09b9b...486

Når det går utover jobben så har man noe med det selvsagt 

Anonymkode: 143e7...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Er dette kvinner eller menn??

Anonymkode: e5394...105

Bare kvinner. Flere som har sluttet pga mistrivsel på jobb. Lurer på om det kan ha noe med denne klikken å gjøre. Vi er avhengig av at alle jobber som et team på jobb. Når da disse vennene fortsetter med sitt selv på jobb, går det ut over arbeidsoppgavene.

Anonymkode: 05560...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bare kvinner. Flere som har sluttet pga mistrivsel på jobb. Lurer på om det kan ha noe med denne klikken å gjøre. Vi er avhengig av at alle jobber som et team på jobb. Når da disse vennene fortsetter med sitt selv på jobb, går det ut over arbeidsoppgavene.

Anonymkode: 05560...fff

Drit i dem. Da på jobb og gjør jobben din du, plutselig er du sjefen deres. Som du skriver du har andre å henge med på fritiden, så dyrk heller de gode vennskap du har. Dessuten så plager du livskiten av dem, om du er tydelig på at du trives i eget selskap.  Begynner de med dritt,  da tar du det med sjefen deres 

Anonymkode: 620b7...ede