Ciara Skrevet 26. november 2005 #21 Skrevet 26. november 2005 Men jeg skjønner de jo. Det er jo bare å se her på forumet. Ganske mange som ser ned på folk uten utedannelse eller med bare yrkesfag fra videregående. ← Ja, det er vel dessverre riktig at mange ser ned på folk uten utdannelse, men det blir likevel feil å tro at alle med utdannelse gjør det.
Gjest Bellatrix Skrevet 26. november 2005 #22 Skrevet 26. november 2005 Ja, det er det. Men som sagt så skjønner jeg at folk som ikke har tråkket ned høyskoler eller universiteter går lett i forsvar.
Gjest Gjesta Skrevet 26. november 2005 #23 Skrevet 26. november 2005 Apropo det med klassefester...grunnen til at de med utdanning ikke skryter er av hensyn til alle de som de vet på forhånd vil ta seg nær av det.. Det er alltid vi med utdanning som må ta hensyn til de uten, ikke omvendt. Vi må alltid passe på å ikke tjene mer enn dere, og ikke trå dere på føttene ved å late som om vi vet bedre. ← Man kommer ingen vei med å late som man vet bedre, uansett. Og det er slett ikke alltid man vet bedre selv om man har lært det man kan på en skole/universitet. Jeg skjønner godt at folk er stolt av valg de har gjort. Det vil alltid finnes folk som ser ned på dem som har valgt annerledes. Det har, som tidligere nevnt i denne debatten, med sosial intelligens å gjøre, ikke med om man har utdanning eller ikke.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2005 #24 Skrevet 26. november 2005 Kjenner meg igjen i trådstarters innlegg. Var selv på en klassesammenkomst for noe år siden, og der var det kun snakk om hva man hadde klart å oppnå karrieremessig og hvilke bekjentskaper man hadde osv. Jeg er selv ikke helt uten høyere utdannelse, dvs jeg begynte på universitet uten noe mål og mening (slik det ble nevnt tidligere her), og sluttet der etter noen år. Da jeg var på klassesammenkomsten hadde jeg en lavstatusjobb, og det var ikke fordi jeg gikk i forsvarsposisjon at jeg merket at de så ned på meg pga dette. Jeg hadde sett for meg at man på klassesammenkomster kunne lagt alt annet til side, og heller hygget seg med å mimre og prøve å gjenskape den klassefølelsen man hadde på skolen. Rett og slett hygge seg. Det jeg imidlertid skjønte etter denne klassefesten var at vi i klassen hadde vokst fra hverandre, og at dette ikke er mennesker jeg vil tilbringe tid med. Selvfølgelig er det spennende å høre hva tidligere klassekamerater har drevet med, men man trenger ikke ramse opp hele cv'en med referanser for det. Tror tildels mange karrierebevisse ungdom er veldig nettverksorientert, og ser sosiale sammenkomster som en mulighet for å markedsføre seg selv og bli lagt merke til med tanke på senere ansettelser. Siden 70 % av alle jobber ikke en gang blir utlyst, men går via bekjente er det jo en forståelig tankegang. Men jeg er selv ute etter venner man kan hygge seg med, ikke pga eventuelle fordeler jeg får ut av vennskapet (nytte-kostnad tankegang). Nå har jeg begynt å studere igjen. Og jeg synes da ikke det er så forferdelig hardt som enkelte vil ha det til, men studenter er mestere i å syte. Det vanskeligste var å velge utdannelse, ikke selve studieforløpet. Må si jeg var mye mer utslitt da jeg jobbet 110% stilling (med lav lønn må man jobbe mye overtid for å få endene til å møtes). Og så merker jeg det er enormt mange som ikke har noe på et universitet å gjøre. Synes det er vanskelig å finne noen medstudenter man kan ha gode faglige diskusjoner med. Mange av medstudentene mine liker egentlig ikke å lese fag eller finner stoffet særlig interessant. Hvorfor skal de da gå på universitet? Synes slike studenter er med på å senke standarden på høyskolene.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2005 #25 Skrevet 26. november 2005 Enig! Jeg synes politikere og universitetsstyrer/høgskolestyrer for lenge siden burde ha skjært kraftig ned på tilbudet og antall plasser. Men de tør ikke, for de vil ikke miste de store summene de får fra departementet hvert år.. Norge trenger ikke så mange akademikere, det er helt klart!
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2005 #26 Skrevet 27. november 2005 Jeg lurer litt på hvor dere har gått på skole eller kommet fra....hos oss var det status å ha fått mann og barn og ikke hvor mange år man har studert (nerdet!). Når jeg kommer "hjem" er det mer som jeg må unnskylde at jeg har tatt hovedfag. Jeg må legge vekt på at jeg faktisk er folkelig og at jeg ikke er en oppblåst blære fordi om jeg har "gått på Blindern" (og dermed "tror jeg er noe"...). Det utdannes sikkert for mange akademikere, men jeg synes det er feil om folk som har lyst til å studere velger det bort fordi det ikke er vanlig i nærmiljøet. Det skjer faktisk fortsatt i dagens Norge. Jeg kjenner single jenter som driver med dr. grad eller studerer medisin og de blir ofte møtt med "Åh, er du så smart?" og så skygger gutta banen i steden for å bli kjent med personen. Jeg tror det er litt fordommer begge veier. Desverre.
Gjest TomKrus Skrevet 27. november 2005 #27 Skrevet 27. november 2005 Jeg kjenner single jenter som driver med dr. grad eller studerer medisin og de blir ofte møtt med "Åh, er du så smart?" og så skygger gutta banen i steden for å bli kjent med personen. ← Smarte kvinner er skumle for mange menn. Skrekk og gru om hun måtte være smartere enn deg. Som om intelligens var en maskulin egenskap.
Rav Skrevet 27. november 2005 #28 Skrevet 27. november 2005 Kjipt med folk som skryter av sånt selvfølgelig, men jeg har også opplevd at enkelte blir nedlatende med en gang man nevner "høyere utdannelse" eller "universitetet" - akkurat som om de er bedre. Kanskje de har opplevd å blitt rakket ned på av godt utdannede folk, og generaliserer til tusen? Det er ihvertfall akkurat like dumt. Det skal ikke være nødvendig å måtte unnskylde seg for valgene man har tatt, samme om det innebærer utdannelse eller ei.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2005 #29 Skrevet 27. november 2005 Hvorfor skal man på klassefester sitte å skryte uhemmet av all utdanningen man har rukket?? Jeg fatter ikke, jeg blir så provosert. Her møtes vi etter x-antall år, og har lyst ha det gøy og mimre over gamle minner, selvfølgelig, man er jo interessert i hva man har rukket og nådd på, og hva man nå driver med. MEN jeg var på klassefest for en tid tilbake, har gått i en veldig 'skolegeni'klasse. Og min oppfatning, vi er et par-tre av oss som ikke er interessert i skole over hodet, vi har fiksa oss så vi har fast jobb. Folk la ut i det vide og det brede, de studerte ditt og de studerte datt. Men veit dere hva? NEsten ingen av de visste hva de ble, hva de skulle bli, eller hva de ville bli. Men det var så stort å ha den ene graden og tittelen etter den andre. Alle var skjønt enige om en ting. De skulle ha en bra jobb, med bra lønn. !!!!!!!! døøøhhh-- Hallo. Jeg blir provosert. Mens vi som egentlig gir blaffen i titler, har jobb, vi har inntekt, og vi har det bra. Vi ble egenltig bare ledd litt av.. Hvordan er det egenltig samfunnet utvikler seg?? Man må jammen meg kunne klare og fikse en jobb asså. Lønn er IKKE det viktigste. selv om det finnes jo seff en nedre grense, man skal jo leve Hilsen ei som blir provosert grønn av alle skolegeni som tror dem vet ALT, men å jobbe, og gjøre praktiske ting, det skjønner de ikke. Nei mange veit jammen ikke bak og fram på en bil asså. (litt satt på spissen ) ← Typisk. jeg har ike noe utdannelse,men mit yrke er spesielt. Langt hemefra og veldig godt betalt. Tjener me enn de som har studer i 6 år. os meg ble det motsatt. De var intr i å høre om min jobb.
Belit Skrevet 27. november 2005 #30 Skrevet 27. november 2005 Hihi, jeg har opplevd samme slags klassereunion som trådstarter, men med motsatt resultat: Jeg var alltid skoleflink, og på reunion var jeg enda ikke helt ferdig med hovedfag. Alle andre hadde tatt yrkesfag, videregående, eller en høyskoleutdanning, og alle var i jobb. Og det virket som alle syntes litt synd på meg! Litt sånn "Og så Belit da, hun som alltid var så smart. Tenk at det ikke har blitt noe av henne". Velvel, jeg fikk nå en bra jobb til slutt jeg også, og hadde mange småjobber fram dit som ikke krevde spesiell kompetanse eller utdanning. Det har vist seg å ha mye å si ved nye jobber, fordi ingen vil ha en akademiker som ikke vet hvordan det er å være i arbeidslivet! Jeg fatter fortsatt ikke hvorfor dette er et så sårt tema for så mange. Hvis du har valgt å ikke ta utdanning fordi det ikke passer deg og dine interesser, så kan du vel stå for det med hevet hode? Det er da helt unødvendig å henge seg opp i hva du tror andre mener om ditt valg hvis du selv vet du har valgt riktig for deg selv? Folk som tar lang utdanning uten mål og mening må like fullt betale for det i 2-3 tiår etterpå, så det er en handling som bærer straffen i seg selv.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå