Utdanning = status?

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal man på klassefester sitte å skryte uhemmet av all utdanningen man har rukket??

Jeg fatter ikke, jeg blir så provosert.

Her møtes vi etter x-antall år, og har lyst ha det gøy og mimre over gamle minner, selvfølgelig, man er jo interessert i hva man har rukket og nådd på, og hva man nå driver med.

MEN jeg var på klassefest for en tid tilbake, har gått i en veldig 'skolegeni'klasse.

Og min oppfatning, vi er et par-tre av oss som ikke er interessert i skole over hodet, vi har fiksa oss så vi har fast jobb.

Folk la ut i det vide og det brede, de studerte ditt og de studerte datt. Men veit dere hva? NEsten ingen av de visste hva de ble, hva de skulle bli, eller hva de ville bli. Men det var så stort å ha den ene graden og tittelen etter den andre.

Alle var skjønt enige om en ting. De skulle ha en bra jobb, med bra lønn. !!!!!!!!

døøøhhh--

Hallo.

Jeg blir provosert.

Mens vi som egentlig gir blaffen i titler, har jobb, vi har inntekt, og vi har det bra. Vi ble egenltig bare ledd litt av..

Hvordan er det egenltig samfunnet utvikler seg??

Man må jammen meg kunne klare og fikse en jobb asså.

Lønn er IKKE det viktigste.

selv om det finnes jo seff en nedre grense, man skal jo leve

Hilsen ei som blir provosert grønn av alle skolegeni som tror dem vet ALT, men å jobbe, og gjøre praktiske ting, det skjønner de ikke. Nei mange veit jammen ikke bak og fram på en bil asså. (litt satt på spissen )

[Gjest Bellatrix]

Noen liker å studere, andre ikke. Noen finner fort ut av hva de vil, andre bruker lang tid.

[Gjest Gjest]

Kanskje det er på tide å kvitte seg med "gjest-sitatet"?

Alle vet jo at gjest skrev noe annet, men at du klippet og limte til egen fordel..

[Gjest gjest1]

Idag er normen at alle "må" ta en utdannelse Litt synd, fordi det er mange som antagelig ville hatt det bedre i fast jobb.

Men vi er vel alle forskjellige. Jeg forstår ikke hvordan folk klarer å studere i flere år uten å ha et mål i sikte, men det er jo mange som tydeligvis ikke synes det er skummelt. Tror også at universitetet driver med litt feilmarkedsføring. Hører ofte at folk tar såkalte potet-utdannelser, men når man snakker med disse potet-studentene, så har de vanskeligheter med å si konkret hvilke jobber de kan jobbe med...

Flesteparten har sikkert godt av å studere, om de ikke får økonomisk eller jobbmessig utbytte av det, så lærer de sikkert mye nyttig, både tenkemåter og sosiale evner. MEN, det er selvfølgelig en uting å se ned på mennesker som ikke har utdannelse.

[Arkana]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver i det hele tatt. Så godt som alle vennene mine har høyere utdannelse, og alle disse har et klart mål i sikte med utdannelsen. Tror faktisk ikke jeg har møtt mer enn toppen én eller to personer i hele mitt liv som ikke vet hva de vil med utdannelsen sin.

Jeg synes nå det er fint at folk har evnen, lysten og muligheten til å gjøre akkurat det de ønsker, enten det er å gå rett i jobb etter videregående eller studerer i årevis. Og det er ikke enten eller når det gjelder utdannelse og praktiske evner, det er bare noe folk uten utdannelse innbiller seg.

Endret 26. november 2005 av Arkana

[Gjest gjest1]

Det var litt rart Arkana, snakker du aldri med psykologi mastergradsstudenter? Bachelor-studenter er enda mer lost.. Hele SV er vel litt preget av fenomenet med at mange bare studerer for å studere. Ikke at det nødvendigvis er noe galt med det

[Arkana]

Det var litt rart Arkana, snakker du aldri med psykologi mastergradsstudenter?

←

Joda, og har ikke inntrykk av at de bare studerer for å studere. Jeg tok selv en Bachelor (i utlandet) før jeg begynte midt i profesjonsstudiet, og jeg hadde absolutt et mål og en mening med det. Jeg har venner som har studert i årevis på SV, plukket fag her og der, litt i utlandet osv, men de har likevel klart for seg hvorfor de har valgt akkurat disse fagene og hva de vil gjøre med det, og alle har nådd dit de ville. Det er jo selvsagt en klar forskjell mellom et profesjonsstudium som fører til et bestemt yrke, og grader som kan settes sammen nær sagt som man vil og brukes til hva som helst. Men jeg tror likevel de færreste tenker ren interesse eller har total mangel på tanker om jobb og fremtiden når de velger studium.

Og noen ganger blir veien til mens man går den.

Endret 26. november 2005 av Arkana

[Gjest gjest1]

Jeg kunne sagt mye mer om dette emnet, men det blir vel mest for spesielt interesserte Er enig med fagutvalget, mastergradsstudenter må få mer informasjon og arbeidsgiverne må få spesifisert forskjellene mellom master of psychology og cand psych.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i det Susanne nevner om at samfunnet er litt sånn at "alle" skal ta utdanning. Da jeg gikk på skolen var det bare et veldig lite fåtall av skolesvake elever som ble anbefalt å ta yrkesfag på videregående - mens jeg selv i ettertid har angret på at jeg ikke valgte f eks form og farge. (jeg var skoleflink og ble bare penset inn på allmennfag... hvor jeg kjedet meg i tre år. Har høyere utdanning også, men det ville ikke vært noen ulempe for meg å ha yrkesfag + generell studiekompetanse fra vgs). Jeg kjenner også en del som ikke vet helt hva de vil bli, men som studerer i flere år likevel. Nå har jeg riktignok rukket å bli så gammel at jeg ser at de aller fleste av disse kommer seg ut i ok jobber til slutt, da.

Uansett; de fleste jeg kjenner som tar/har tatt utdanning er interessert i fagområdet de studerer selv om de kanskje ikke vet helt hva de blir til slutt. På samme måte er de jeg kjenner som "bare" har fagbrev interessert i faget de har fagbrev i, og de har jobb hvor de kan utvikle seg videre.

I tillegg er det vel noen som hverken har fagbrev eller noen annen utdanning som har tatt seg jobber hvor det ikke kreves kompetanse - jeg har selv hatt slike jobber i studietida og må si jeg beundrer de som holder ut slike stort sett "kjedelige" jobber over tid... Så jeg blir kanskje mer nysgjerrig på hvorfor folk velger denne veien enn at de tar utdanning... Men å se ned på noen? Det synes jeg blir dumt.

[Gjest Varg-Menja]

Jeg er enig med trådstarter, utdanning er tydelig status blant veldig mange. Selv kommer jeg fra ett lite sted, hvor ungdommen reiser vekk for å få seg utdannelse, mens de som bare har videregående blir igjen. Og hver gang jeg er hjemme og treffer de gamle lærerne mine spør de hva jeg driver med i Oslo. Og hver gang jeg sier at jeg jobber er svaret "Å, så du studerer ikke?" i ett litt nedlatende tonefall.

Familien min synes også jeg "burde" studert noe, bare fordi jeg er intelligent, at jeg uansett ikke ville fått brukt det til noe er tydeligvis mindre viktig. Jeg synes faktisk det er nokså deilig og smart å slippe å ha studielån, når jeg ikke har noen spesifikk utdannelse jeg ønsker likevel. Vi trenger faktisk ufaglært arbeidskraft også, og selv har jeg jobbet mye med feks salg, hvor man tjener mye mere på personlige egenskaper enn på utdannelse.

[Gjest Gjest]

Det å studere betyr nada i dag, siden absolutt alle gjør det.. Universitetene skal karre til seg maks. med statsmidler og har flest mulig studium åpne så alle kan komme inn - og fortsette Ingen gjør noe med det heller, de bare snakker.

Vi har alt for mange akademikere i dette lille pitte-lille landet..og etterhvert har vi mangel på hjelpepleiere/helsefagarbeidere, sykepleire, lærere og ingeniører. lLike praktiske yrker er det stor etterspørsel etter, men nesten ingen vil ta praktiske utdanninger mer.

Vi trenger flere snekkere, elektrikere, rørleggere, frisører, servitører, entrepenører, gründere, selgere, ekspeditører, og spesielt sykepleiere og ingeniører.

[Gjest Gjest]

Jeg er tildels enig med trådstarter. Utdanning er status blant flere, men det skal ikke være hvilken som helst utdanning heller. Det er universitetsutdanning som er tingen, iallfall i følge enkelte av mine slektninger som fikk bakoversveis da jeg valgte å "bare" gå på trafikklærerskolen i stedet for å surre rundt på Blindern i 6-7 år.

[Gjest Gjest]

Tja, jeg har ikke inntrykk av at utdanning gir status, men at mangel på utdanning ikke gir status. Altså, utdanning er normen i dag og gir derfor ikke spesielt status, det er noe "alle" gjør. Og ved ikke å ha utdannelse skiller man seg negativt ut fra normen.

[Pauline]

Kjenner meg ikke igjen i det du beskriver. Når jeg har vært på klassefester, har vi brukt litt tid på personlige ting som: Gift / skilt, hvor mange barn og hva en gjør. Såpass lenge siden skoledagene at selv "evighetsstudentene" er i jobb. Har aldri opplevd skryting (eller for den del syting) Mange -særlig av gutta- har "gjort det stort", men når vi møtes en slik kveld, legges alt slikt til side. Plutselig er årene visket vekk. Etter velkomsten er klokka skrudd tilbake. Man mimrer, flørter og danser -og kvelden går alt for fort. Det er jo slik en klassefest skal være, og slik er det både med videregående og ungdomsskolen. (Begge steder er det en fest for alle paraleller som gikk ut det året, så det er jo ikke tid til evige monologer om utdanning og prestisje.)

[Scheherazade]

Det å studere betyr nada i dag, siden absolutt alle gjør det.. Universitetene skal karre til seg maks. med statsmidler og har flest mulig studium åpne så alle kan komme inn - og fortsette  Ingen gjør noe med det heller, de bare snakker.

Vi har alt for mange akademikere i dette lille pitte-lille landet..og etterhvert har vi mangel på hjelpepleiere/helsefagarbeidere, sykepleire, lærere og ingeniører. lLike praktiske yrker er det stor etterspørsel etter, men nesten ingen vil ta praktiske utdanninger mer.

Vi trenger flere snekkere, elektrikere, rørleggere, frisører, servitører, entrepenører, gründere, selgere, ekspeditører, og spesielt sykepleiere og ingeniører.

←

Opptil flere av disse yrkene du nevner, krever faktisk at man har studert da! Sykepleier er jo 3 år, ingeniør 3 eller 5 år blant annet. Og at det er nesten ingen som vil ta praktiske utdanninger mer er en sannhet med visse modifikasjoner. Kanskje du burde sjekke opp litt grundigere neste gang du uttaler deg?

Ellers kjenner ikke jeg meg helt igjen i begynnerinnlegget heller, er mer enig med Arkana, studentene som bare surrer rundt uten mål og mening har det uansett blitt atskillig færre at etter kvalitetsreformen, iallfall på NTNU.

[Gjest Gjest]

Ingeniører har 3 års utdanning, ikke 5....det er sivil-ingeniører som har 5 års utdanning.

Norge trenger også flere ingeniører og snekkere!

[Ciara]

Jeg er stolt over å ha høyere utdannelse. Burde jeg ikke være det?

Det betyr ikke at jeg ser ned på mennesker uten utdannelse i det hele tatt, folk er forskjellige og takk og pris for det. Men er det så rart at det er status å studere? Det koster både mye tid, anstrengelse og penger å få seg en utdannelse.

Derimot har jeg møtt mange mennesker uten utdannelse som kommer i forsvarsposisjon med en gang de hører hva jeg holder på med. De går automatisk ut fra at jeg ser ned på dem enda det overhodet ikke er sant.

[Ciara]

...og jeg pleier ikke å sitte å skryte av utdannelsen min på fester, heller, bare så det er sagt

Sitter man og skryter av utdannelsen sin i evigheter sier det mer om den sosiale intelligensen til den personen enn om mennesker med høy utdannelse generelt.

Endret 26. november 2005 av Ciara

[Gjest Bellatrix]

Derimot har jeg møtt mange mennesker uten utdannelse som kommer i forsvarsposisjon med en gang de hører hva jeg holder på med. De går automatisk ut fra at jeg ser ned på dem enda det overhodet ikke er sant.

←

Men jeg skjønner de jo. Det er jo bare å se her på forumet. Ganske mange som ser ned på folk uten utedannelse eller med bare yrkesfag fra videregående.

[Gjest Gjest]

Apropo det med klassefester...grunnen til at de med utdanning ikke skryter er av hensyn til alle de som de vet på forhånd vil ta seg nær av det..

Det er alltid vi med utdanning som må ta hensyn til de uten, ikke omvendt. Vi må alltid passe på å ikke tjene mer enn dere, og ikke trå dere på føttene ved å late som om vi vet bedre.