Kollega som trigger traumer

[AnonymBruker]

Jeg har for noen mnd siden forlatt en voldelig og kontrollerende mann, med hjelp fra psykolog. Flere år sammen med en mann som prøvde å knekke meg og det var like før.

Men det som er problemet nå er at jeg ikke tåler dysfunksjonelle mennesker i det hele tatt, jeg tåler ikke lenger å bli dårlig behandlet.

Jeg har fått en ny jobb i en barnehage og pedlederen er dysfunksjonell. Jeg holdt ut i 3 uker med hennes oppførsel men så smalt det og jeg fikk sterk traume reaksjoner både fysisk og psykisk i kroppen, måtte melde meg syk hjemme.

Jeg kan rett og slett ikke jobbe med denne pedlederen, da ender det med sykemelding.

Skal jeg fortelle daglig leder(høyeste leder), om det voldelige forholdet og at jeg blir syk av å jobbe med denne pedlederen? At jeg må bytte avdeling eller så må jeg bytte jobb?  
 

Alle andre på arbeidsplassen er normale og jeg trives generelt, men denne pedlederen ødelegger meg nå når jeg holder på å bygge meg opp igjen.

Jeg kjenner sterk frykt for å jobbe med hun nå, jeg frykter å gå på jobb, kroppen nekter å jobbe mer med henne. 
 

Skal jeg fortelle daglig leder at jeg ikke kan jobbe med hun mer nå? Jeg blir jo syk av det. Men jeg vil jobbe der, på en annen avdeling.

 

Det er super skummelt å åpne meg også for hvordan jeg har det. Hva gjør jeg? 😞 jeg har prikking og lam følelse i beina og veldig uro i kroppen nå.
 

Jeg kan ikke jobbe mer med hun pedlederen og i morgen forventer de at alt er normalt og at jeg går på den avdelingen som vanlig. Men jeg klarer ikke. Jeg kan ikke gå inn der i morgen og jobbe med henne.

hva gjør jeg?😣

Anonymkode: b5e3e...177

[AnonymBruker]

Hvis jeg var daglig leder hadde jeg blitt frustrert over at du venter til kvelden før med å evt si ifra at du ikke kom på jobb når du har visst om dette fra da du ble syk. Jeg ville ikke fortalt detaljert om du velger å si noe. Kun fakta og ikke gå på det emosjonelle. Det er lite sannsynlig at du får bytte avdeling med en gang, så du risikerer å måtte jobbe med ped leder en periode. 
 

Du vil møte mennesker som trigger deg i mange situasjoner. Hvordan har du tenkt å håndtere det? Går du i behandling for å lære å håndtere triggere?

Anonymkode: b82fc...2d0

[AnonymBruker]

Ta det som sosial læring, du vil møte mennesker som det er ubehagelig å være sammen med. Jobb sammen med psykolog om hvordan takle sånn i hverdagen, og teknikker som fungerer i en akutt situasjon. Men du kan ikke unngå å gå på jobb. 

Anonymkode: 8859a...b5c

[Hannah80]

Hva er det denne pedlederen gjør/sier som du reagerer så sterkt på?

[AnonymBruker]

Dette må du ta med legen. At du ikke takler enkelte personer, det er ditt problem, ikke noen andres. Kanskje du trenger mer behandling før du er i jobb. Det vil alltid finnes folk man ikke liker på en arbeidsplass.

Anonymkode: ed426...fd7

[AnonymBruker]

Hadde reagert om jeg var sjefen om en nyansatt kom med en slik historie. Dysfunksjonelle mennesker?  Hadde jeg vært sjef og du kom til meg hadde jeg bedt deg finne en annen arbeidsplass, det er måte på til hensyn en skal ta i forhold til nyansatte. Hva er det med ped,leder du mener er dysfunksjonelt? Hva om det er dysfunksjonelle folk på den andre avdelingen? Du kan møte folk som trigger deg på alle arenaer, både ledere, kolleegaer og foreldre. Du kan ikke forvente at folk skal røskes opp fra sine stillinger og avdelinger for at du kanskje skal fungere på en annen avdeling

Anonymkode: cb962...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis jeg var daglig leder hadde jeg blitt frustrert over at du venter til kvelden før med å evt si ifra at du ikke kom på jobb når du har visst om dette fra da du ble syk. Jeg ville ikke fortalt detaljert om du velger å si noe. Kun fakta og ikke gå på det emosjonelle. Det er lite sannsynlig at du får bytte avdeling med en gang, så du risikerer å måtte jobbe med ped leder en periode. 
 

Du vil møte mennesker som trigger deg i mange situasjoner. Hvordan har du tenkt å håndtere det? Går du i behandling for å lære å håndtere triggere?

Anonymkode: b82fc...2d0

Jeg visste ikke at jeg skulle bli syk, jeg visste ikke at jeg skulle få en psykisk reaksjon. Jeg våknet med tårer og sterk angst og ringe meg syk. Hele helgen har jeg hatt det forferdelig. Jeg visste ikke at jeg skulle bli sånn. Det kom som ett Lyn. Jeg kan ikke være på jobb hvis jeg fryser til is og får sterk frykt. Helt forferdelig st jeg ikke kan styre det. Ts

Anonymkode: b5e3e...177

[AnonymBruker]

Kan høres ut som du ikke er klar for å jobbe enda. Du burde snakke med fastlegen og psykolog om dette. 
 

Hva spesifikt er det som trigger traumene i deg? Sier ikke at jeg ikke tror på deg, bare lurer på hva det er. Det er dessverre mulig at noe annet trigger deg på en annen avdeling, en annen ansatt eller en foreldre. 
 

håper du får riktig hjelp fort å kommer deg ut av dette. 

Anonymkode: 177bc...d9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg visste ikke at jeg skulle bli syk, jeg visste ikke at jeg skulle få en psykisk reaksjon. Jeg våknet med tårer og sterk angst og ringe meg syk. Hele helgen har jeg hatt det forferdelig. Jeg visste ikke at jeg skulle bli sånn. Det kom som ett Lyn. Jeg kan ikke være på jobb hvis jeg fryser til is og får sterk frykt. Helt forferdelig st jeg ikke kan styre det. Ts

Anonymkode: b5e3e...177

Det jeg mener er at du visste om reaksjonen fin da du ringte inn syk. Du har og hatt reaksjon siden da, så om du hadde sagt ifra fredag at du sannsynligvis ikke kom mandag er det mer realt. Det er poenget mitt. Når reaksjonen har vart noen dager er det ikke lenger Lyn fra klar himmel.

Anonymkode: b82fc...2d0

[Laraa]

Vært i lignende situasjon. Pedleder hadde selv et eller annet i bagasjen, for hun kunne miste besinnelsen og kjefte meg huden full og komme med trusler mens barna sto og så på fordi hun kunne finne rester av litt brødsmuler  i et hjørne etter at jeg moppet gulvet. Hun ga meg 10-15 oppgaver samtidig som hun visste at jeg ikke kom til å rekke over alle i løpet av et kvarter/halvtime, for å deretter kunne ta meg for å ikke klare det minste ting. Ved en anledning holdt hun meg fysisk igjen hardt mot en vegg og sa at jeg ikke slipper unna noen sted.  Jeg har selv traumer etter mye vold og mobbing i oppveksten. Å bli behandlet slik, trigget noe vanvittig fordi jeg har erfaring med å bli nedvurdert og behandlet dårlig. Jeg fikk pusteproblemer, prikking i huden, kvalme og gåsehud,  full panikk og var stort sett livredd på jobb. Det holdt at jeg så bygget før jeg fikk fysiske reaksjoner. Gruet meg til å gå på jobb. Først da jeg ble utbrent, forsto jeg ironisk nok hva ped leder og styrer holdt på. Da fikk jeg styrke til å kjempe. Jeg dokumentere alt og krevde at kommunen la det inn i min saksmappe, som jeg presiserte skulle være åpen for alle instanser som hadde interesse,f.eks Arbeidstilsynet hvis det skulle komme nye saker på styrer og pedagogisk leder 

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (9 minutter siden):

Hva er det denne pedlederen gjør/sier som du reagerer så sterkt på?

Hun er etter meg og ydmyker meg foran foreldre og andre tilstede. Forteller også at jeg ikke vasket stolene godt nokk dagen før og må gjøre det på nytt i dag. Roper/kritiserer meg fra ett annet rom, at jeg må anerkjenne følelsene til barnet som gråter. (Foreldre og andre tilstede)

Roper navnet mitt fra ett annet rom og jeg må reise meg å gå til henne, når jeg er opptatt for å fortelle at jeg må hente papir til henne.
 

Når jeg forteller at jeg har snakket med sjefen om å gå tidligere en gang i uken pga terapi er hun veldig skuffet og sier det ødelegger ekstremt masse for henne og det er helt forferdelig at jeg må det.

Vi satt alle på gulvet, foreldre og kollega, ett barn går bort og setter seg på fanget mitt, jeg støtter hendene mine tilfeldig litt foran barnet og hun sier direkte: «Du kan ikke ha hendene dine slik!! Du må legge hendene dine på siden!», jeg får skjokk og sier «Hva? Jeg holdt ikke fast i barnet, hva?» Hun sier da med latterlig gjort stemme «hehehe, du skal få lese om det senere og lære om det» imenst hun blinker. Foran alle foreldre.

Når jeg fant balllek og aktiviserte barna og det var positivt og foreldrene syns det var positivt roper hun «Åhh det var veldig mye ball nå!»

 

Jeg har jobbet på de andre avdelingene og trives svært godt, det er kun henne som jeg ikke klarte mer. Hun har vært veldig slem mot meg. Jeg trives veldig å jobbe, jobben gjør meg glad og jeg elsker det. Det er kun henne.

Jeg observerte at hun kjeftet hardt på en 3 åring som dyttet en annen 3 åring. Hun kjeftet på denne 3 åringen og spurte om moren hans pleier å lugge å slå han, som om barnet på 3 år forstår det. Barnet var vettskremt.

jeg klarer ikke jobbe med hun, det er masse mer å si, mer ting hun har gjort, hakker og er etter meg hele tiden. Tåler ikke hvis jeg oppfattes bedre enn henne på noen måte. 

Anonymkode: b5e3e...177

[AnnePåLande]

Det høres ut som du gjerne ikke er helt klar til å være i jobb, ts. Du bør ta kontakt med legen og psykologen din i morgen. 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (6 minutter siden):

Vært i lignende situasjon. Pedleder hadde selv et eller annet i bagasjen, for hun kunne miste besinnelsen og kjefte meg huden full og komme med trusler mens barna sto og så på fordi hun kunne finne rester av litt brødsmuler  i et hjørne etter at jeg moppet gulvet. Hun ga meg 10-15 oppgaver samtidig som hun visste at jeg ikke kom til å rekke over alle i løpet av et kvarter/halvtime, for å deretter kunne ta meg for å ikke klare det minste ting. Ved en anledning holdt hun meg fysisk igjen hardt mot en vegg og sa at jeg ikke slipper unna noen sted.  Jeg har selv traumer etter mye vold og mobbing i oppveksten. Å bli behandlet slik, trigget noe vanvittig fordi jeg har erfaring med å bli nedvurdert og behandlet dårlig. Jeg fikk pusteproblemer, prikking i huden, kvalme og gåsehud,  full panikk og var stort sett livredd på jobb. Det holdt at jeg så bygget før jeg fikk fysiske reaksjoner. Gruet meg til å gå på jobb. Først da jeg ble utbrent, forsto jeg ironisk nok hva ped leder og styrer holdt på. Da fikk jeg styrke til å kjempe. Jeg dokumentere alt og krevde at kommunen la det inn i min saksmappe, som jeg presiserte skulle være åpen for alle instanser som hadde interesse,f.eks Arbeidstilsynet hvis det skulle komme nye saker på styrer og pedagogisk leder 

Stakkars gode fine deg❤️hva ville du gjort i min situasjon ? Jeg vil ikke bli utbrent, jeg trives å jobbe med andre som ikke er slik.

Anonymkode: b5e3e...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun er etter meg og ydmyker meg foran foreldre og andre tilstede. Forteller også at jeg ikke vasket stolene godt nokk dagen før og må gjøre det på nytt i dag. Roper/kritiserer meg fra ett annet rom, at jeg må anerkjenne følelsene til barnet som gråter. (Foreldre og andre tilstede)

Roper navnet mitt fra ett annet rom og jeg må reise meg å gå til henne, når jeg er opptatt for å fortelle at jeg må hente papir til henne.
 

Når jeg forteller at jeg har snakket med sjefen om å gå tidligere en gang i uken pga terapi er hun veldig skuffet og sier det ødelegger ekstremt masse for henne og det er helt forferdelig at jeg må det.

Vi satt alle på gulvet, foreldre og kollega, ett barn går bort og setter seg på fanget mitt, jeg støtter hendene mine tilfeldig litt foran barnet og hun sier direkte: «Du kan ikke ha hendene dine slik!! Du må legge hendene dine på siden!», jeg får skjokk og sier «Hva? Jeg holdt ikke fast i barnet, hva?» Hun sier da med latterlig gjort stemme «hehehe, du skal få lese om det senere og lære om det» imenst hun blinker. Foran alle foreldre.

Når jeg fant balllek og aktiviserte barna og det var positivt og foreldrene syns det var positivt roper hun «Åhh det var veldig mye ball nå!»

 

Jeg har jobbet på de andre avdelingene og trives svært godt, det er kun henne som jeg ikke klarte mer. Hun har vært veldig slem mot meg. Jeg trives veldig å jobbe, jobben gjør meg glad og jeg elsker det. Det er kun henne.

Jeg observerte at hun kjeftet hardt på en 3 åring som dyttet en annen 3 åring. Hun kjeftet på denne 3 åringen og spurte om moren hans pleier å lugge å slå han, som om barnet på 3 år forstår det. Barnet var vettskremt.

jeg klarer ikke jobbe med hun, det er masse mer å si, mer ting hun har gjort, hakker og er etter meg hele tiden. Tåler ikke hvis jeg oppfattes bedre enn henne på noen måte. 

Anonymkode: b5e3e...177

Det her bør psykologen og du lage en plan på hvordan du kan takle. Du kommer til å møte mye i arbeidslivet. Kanskje er du ikke klar enda. Kanskje må du jobbe et annet sted. Som leder hadde jeg ikke tilrettelagt for en nyansatt med denne problemstillingen. Det er dine reaksjoner på personen som må jobbes med.

Anonymkode: b82fc...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det jeg mener er at du visste om reaksjonen fin da du ringte inn syk. Du har og hatt reaksjon siden da, så om du hadde sagt ifra fredag at du sannsynligvis ikke kom mandag er det mer realt. Det er poenget mitt. Når reaksjonen har vart noen dager er det ikke lenger Lyn fra klar himmel.

Anonymkode: b82fc...2d0

Planen er å gå på jobb Mandag, jeg vet ikke hvordan psyken min vil endre seg fra fredag til mandag.  Jeg ønsker å dra på jobb mandag og snakke med styrer om dette.

Anonymkode: b5e3e...177

[AnonymBruker]

Endte selv opp med å bli syk og slutte på grunn av kollega som trigget mine traumer. Vedkommende var hissig svært ubehagelig å ha med å gjøre, klarte ikke å holde en respektfull tone (kvinne dette da). 

Jeg tok det opp med mine ledere, som ikke gjorde noe, de ville bare koste alt under teppet, så da måtte jeg bare vekk. 

Hvis du er glad i jobben din og har nok energi, så ta opp kampen. 

Anonymkode: a0223...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Planen er å gå på jobb Mandag, jeg vet ikke hvordan psyken min vil endre seg fra fredag til mandag.  Jeg ønsker å dra på jobb mandag og snakke med styrer om dette.

Anonymkode: b5e3e...177

Hva gjør du om du må jobbe med ped leder? 

Anonymkode: b82fc...2d0

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun er etter meg og ydmyker meg foran foreldre og andre tilstede. Forteller også at jeg ikke vasket stolene godt nokk dagen før og må gjøre det på nytt i dag. Roper/kritiserer meg fra ett annet rom, at jeg må anerkjenne følelsene til barnet som gråter. (Foreldre og andre tilstede)

Roper navnet mitt fra ett annet rom og jeg må reise meg å gå til henne, når jeg er opptatt for å fortelle at jeg må hente papir til henne.
 

Når jeg forteller at jeg har snakket med sjefen om å gå tidligere en gang i uken pga terapi er hun veldig skuffet og sier det ødelegger ekstremt masse for henne og det er helt forferdelig at jeg må det.

Vi satt alle på gulvet, foreldre og kollega, ett barn går bort og setter seg på fanget mitt, jeg støtter hendene mine tilfeldig litt foran barnet og hun sier direkte: «Du kan ikke ha hendene dine slik!! Du må legge hendene dine på siden!», jeg får skjokk og sier «Hva? Jeg holdt ikke fast i barnet, hva?» Hun sier da med latterlig gjort stemme «hehehe, du skal få lese om det senere og lære om det» imenst hun blinker. Foran alle foreldre.

Når jeg fant balllek og aktiviserte barna og det var positivt og foreldrene syns det var positivt roper hun «Åhh det var veldig mye ball nå!»

 

Jeg har jobbet på de andre avdelingene og trives svært godt, det er kun henne som jeg ikke klarte mer. Hun har vært veldig slem mot meg. Jeg trives veldig å jobbe, jobben gjør meg glad og jeg elsker det. Det er kun henne.

Jeg observerte at hun kjeftet hardt på en 3 åring som dyttet en annen 3 åring. Hun kjeftet på denne 3 åringen og spurte om moren hans pleier å lugge å slå han, som om barnet på 3 år forstår det. Barnet var vettskremt.

jeg klarer ikke jobbe med hun, det er masse mer å si, mer ting hun har gjort, hakker og er etter meg hele tiden. Tåler ikke hvis jeg oppfattes bedre enn henne på noen måte. 

Anonymkode: b5e3e...177

Du bør snakke med styrer i barnehage om dette. Ped.leder oppfører seg som et troll. Jeg opplevde noe lignende da jeg jobbet i barnehage. Ped.leder var årsak til mye av sykefraværet på avdelingen. Jeg tok dette opp med styrer da ingen av oss ansatte ville møte opp på jobb. Det ble tatt tak i.

[Gjest supernova_87]

Som noen med K-PTSD og sliter nå med utmattelse fordi jeg har hatt for mye belastninger, så vil jeg bare si meg sterkt uenig med de som mener du bare skal "stå i det" og ta det som en god eksponering. Eksponeringsterapi er godt for irrasjonelle frykter. Frykten din er ikke irrasjonell. Du har fått en overbelastning av å være i et voldelig forhold. Nå er tåleevnen for det lavere. Ta det på alvor. På sikt vil du kunne bygge opp igjen denne tåleevnen. Det er som en fysisk skade. Man legger ikke masse vekt på et brukket bein, da vil du aldri få det bedre. Men hvis man trener seg gradvis opp igjen, så vil det kunne bli bra. 

Når det gjelder å være åpen med daglig leder så har jeg ingen gode svar. Men tenker at psykologen din og du må lage en god plan for hvordan du litt etter litt kan bygge opp tåleevnen for dysfunksjonelle mennesker, for de vil vi alle møte i ulike situasjoner i livet. 

Sender deg masse varme tanker. Og heia deg som kom deg ut av forholdet! ❤️ 

Edit: Forresten, skjønner jævlig godt at du reagerer på ped.lederen, blir helt uvel av å lese det du skrev. 

Endret 4. september 2022 av Rainstorm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det her bør psykologen og du lage en plan på hvordan du kan takle. Du kommer til å møte mye i arbeidslivet. Kanskje er du ikke klar enda. Kanskje må du jobbe et annet sted. Som leder hadde jeg ikke tilrettelagt for en nyansatt med denne problemstillingen. Det er dine reaksjoner på personen som må jobbes med.

Anonymkode: b82fc...2d0

Det virker som lederen ønsker å tilrettelegge enn at ansatte sykemelder seg/bytter jobb. Men kanskje jeg bare skal sykemelde meg da, la være å fortelle noe, så bytter jeg jobb? TS 

Anonymkode: b5e3e...177