Besøk av barnas venner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Om femåringen min oppfører seg sånn på kommende besøk hos andre venner, håper jeg virkelig foreldrene gir han klar melding. 

Hvorfor er dere så redde for å irettesettelse og GRENSESETTING?

Det er det dagens barn så sårt trenger.

 

Anonymkode: 85f56...c31

Slik jeg oppfatter det så er ikke dette poenget her. 
 

Det burde ikke være nødvendig med massevis av grensesetting overfor barn som er på besøk hos eget barn. Og det er jo nettopp dette ts skriver er slitsomt; å måtte sette grenser og korrigere oppførselen til barna som er på besøk. 
 

Barn som mangler grenser hjemme vil gjerne utfordre grenser på besøk hos andre også. 

Anonymkode: 1513e...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Slik jeg oppfatter det så er ikke dette poenget her. 
 

Det burde ikke være nødvendig med massevis av grensesetting overfor barn som er på besøk hos eget barn. Og det er jo nettopp dette ts skriver er slitsomt; å måtte sette grenser og korrigere oppførselen til barna som er på besøk. 
 

Barn som mangler grenser hjemme vil gjerne utfordre grenser på besøk hos andre også. 

Anonymkode: 1513e...4fa

Å barn med masse grenser hjemme vil også utfordre grenser

Anonymkode: 8ff90...473

[AnonymBruker]

Jeg har en på 6 år, som her hatt venner på 7 år. Noen av hans venner er slik du beskriver, men heldigvis ikke alle. Jeg blir utrolig sliten av besøk av krevende barn.. Min gutt er veldig grei og er også veldig grei på besøk hos andre (det er de tilbakemeldingene vi får - og jeg ser det jo også selv.. han krangler ikke, men tilpasser seg når andre barn bestemmer).

Nå i 1.klasse fikk han endelig en venn på sin egen alder, en gutt som er like grei som min gutt. Det er såå koselig å ha besøk av den nye vennen. 

Anonymkode: 6cd3e...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for støtten😄 Jeg har følt meg litt unormal, det virker som «alle» andre på nett synes «det er så fint å ha besøk for da aktiviserer de hverandre helt selv og leker på rommet», mens jeg synes det har har føltes som en halvmaraton i tålmodighet, konfliktløsning og sinnemestring😅

Anonymkode: 04273...f9d

De som synes det er de som har krevende barn selv. Jeg er tante til en ekstremt krevende gutt på 7 år. Det må skje noe hele tiden. Han hyler i fistel hvis han ikke får viljen sin. Han skjønner heller ikke hvis andre barn tuller; da løper han vekk og hylgriner. 
 

Foreldrene sørger for at han leker med noen omtrent hver dag, ellers maser han høl i hodet på dem. De har ofte vår gutt over, han lar fetteren bestemme og de krangler ikke (slik fetteren gjør med andre). Min sønn tuller heller ikke med han. Når fetteren er her er det tusen ganger mer jobb for meg enn å ha min sønn alene, men hvis de er hos fetteren er det stor hjelp for mammaen hans fordi fetteren er enda mer krevende når han er alene. 

Anonymkode: 6cd3e...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Helt normalt tenker jeg da

Anonymkode: 8ff90...473

Hæ? Hva slags mennesker omgås dere egentlig? Helt unormalt vil jeg påstå, aldri opplevd sånt. Ungen min har med venner flere ganger i uka, har hatt vennebesøk minst en gang i uka siden hun var rundt 3, men aldri opplevd mas om snop/is, misnøye med mat,  barn som ikke hører etter etc. 

Vel, aldri opplevd er ikke sant - en venninne har en ufyselig unge som kan finne på å si "æsj" eller "jeg liker ikke sånn" eller "denne er ekkel" ved middagsbordet. Jeg er ganske sjokkert over den tafatte venninnen min, og har helt sluttet å møte henne sammen med barna - det er ufyselig med så uoppdragne barn, og jeg vil påstå at det er totalt unormalt siden det er eneste barn jeg har opplevd snakke sånn.

Og en venninne av barnet er veldig "mye", kan finne på å gjøre rare rampete ting jeg ikke har tenkt på å si fra om at ikke er lov, men hun har en diagnose, så da går det uansett ikke under normalt.

For meg føles besøk omtrent som å ha barnevakt; barna leker uten stans fra de kommer inn døra til det er henting eller på tide å gå hjem, jeg må fiske tak i dem for å få i dem noe mat hvis besøket varer lenge, og det er aldri noe mas på meg (i motsetning til hvis det ikke er med noen venner hjem)

Anonymkode: 0985d...63e

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Du sier ditt barn trenger å øve på å hevde seg selv, men du hevder jo heller ikke deg selv. Det er helt vanlig å si at «nei nå får dere leke på rommet, for jeg skal slappe av litt alene på stua». 
 

Sett grenser for deg selv, besøk av barnas venner er jo egentlig som barnefri om du tør å ta «fri». 
Liker de ikke maten? Neivel, da lager barna middagen neste gang, eller smører et par brødskiver selv. 
 

 

Anonymkode: e9ed2...01b

Jeg tenker det er noe i dette. Ettersom de andre foreldrene kun spør om barna deres kan komme til deg, så høres det nesten ut som både barn og foreldre har funnet ut at du er lett å utnytte og overkjøre.

Jeg var også sånn. Så begynte jeg å sette grenser og bli strengere, mot de det faktisk var nødvendig med, ikke med alle for å være "rettferdig". Da ble det bedre. Én av de mest slitsomme sluttet å komme på besøk, men det lever vi faktisk fint med.

Anonymkode: 03a73...a94

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat som deg, TS. Men at barna er 6 år, er en krevende alder i seg selv. Kan ikke huske at vi hadde så mye besøk enda da, i såfall var vi mye ute på lekeplasser. Nå har jeg en jente på 11, og synes nesten det er mer krevende nå enn når de var yngre. De er snart ungdommer, og de hører ikke alltid etter. Vanskeligere å finne på aktiviteter, samtidig som jeg ønsker at barnet er mest mulig selvstendig nå, fordi jeg er litt "ferdig" med å henge timesvis på lekeplasser, skøytebane osv. I tillegg har barnet et par venninner som sliter meg ut litt, så jeg foretrekker at de ikke "henger oppå meg" når de er her.

Det er lov å takke nei til besøk, man kan ikke alltid være på tilbudssiden når det går utover din egen fred.

Anonymkode: 64897...468

[AnonymBruker]

Jeg har en 7 åring, og vi har mye besøk. De fleste er greie og oppfører seg bra, men det er spesielt en som jeg synes er masete som du beskriver. Alltid sulten for eksempel, selv om vi andre i familien akkurat har spist felles lunsj, så kommer dette barnet på besøk sulten, og så må jeg lage mat en gang til. Har tre barn selv og 7-åringen er eldst så det er nok mas med de to småsøsknene hans i tillegg for å si det slik. Og denne vennen går en del i føttene på meg og spør hva jeg gjør og maser mye. Han selv et barn som er veldig selvstendig, så jeg er ikke vandt til "1000 spørsmål" hele tiden. Slik som du har det høres helt sinnsykt slitsomt ut. Jeg er glad det gjelder stort sett en venn hos oss, ikke flere. Neste gang de sender melding, så ville jeg svart at barnet ditt vil gjerne treffes, men kanskje hos de i stedet. 

Anonymkode: e95e4...f20

[AnonymBruker]

Får besøk av uoppdragne barn av og til og de sliter meg ut. Jeg orker rett og slett ikke å ha dem på besøk for ofte for huset må vaskes etter hver gang de er her. 
 

Hører ikke på beskjeder. Må bruke en streng tone, men med en gang jeg snur meg blir det kaos. Forrige helg fikk vi besøk av barnet, og barnet kom sulten. Fikk servert havregryn med melk som barnet ønsket, men ønsket å spise den i stua, for å se på tv. Det sa jeg nei til, for her spiser vi ved bordet. 
 

Så gikk jeg ut i hagen for å klippe plenen, og kom tilbake til havregryn og melk spredt utover sofaen. Han gjør det motsatte av han får beskjed om. Kom inn i huset med sko og rett i på foreldrenes soverom og brukte den som trampoline, når vi har en stor og fin trampoline i hagen. Tømte mine dyre kremer på badet og listen er lang. 
 

Han må alltid holdes under oppsyn for han og jeg orker ikke å ha han for ofte. Foreldrene ler det bare bort og forsvarer det med at barnet må få lov å være seg selv. 

Anonymkode: 6cfce...9b5

[AnonymBruker]

Men ts, forteller du til foreldrene at barna deres oppfører seg som apekatter på besøk? Jeg ville likt å vite det hvis det var mitt barn som holdt på slik.

Anonymkode: 01650...430

[AnonymBruker]

Barn i den alderen takler max en time eller to. Så mulig det er greit å ha litt grenser på hvor lenge de skal være. Begynner det å ta av, er det lov å be gjestene om å dra hjem. Har du feks en grense på å gå hjem kl 18:00 så sier du bare at nå må alle hjem, kl er seks. 

Hopper de i møblene,  så sier du her i huset er det ikke lov å hoppe i møblene. Hopper de videre, så gir du beskjed om at nå har du gitt beskjed om at de skal slutte å hoppe i møblene så da forventer jeg t dere hører på det. Fortsetter de. Så sier du at siden de ikke hører på deg kan de gå hjem, og komne tilbake i morgen i stedet. Går de ikke, ring foreldrene og be de hente. Er det noen som ikke tåler å bli snakket til, så ring å inviter. Slik at de føler seg fortsatt velkommen. Men fortsett å sett grenser. 

Ved krangling, så spør hva som skjedde. Typisk krangling er to ting, at en tar noe fra den andre eller at de dytter litt på hverandre til en får vondt og gråter. 

Så på nr1, hvordan tror du per følte det når du bare tok fra Ola lekebilen?  Du må spørre,  og hvis Ola ikke er ferdig med den , så må du vente. Du syntes heller ikke det er hyggelig å bli tatt fra sånn. Be de bli venner og si unnskyld til hverandre.

Nr 2, lag stopp regel, og at det knugfelek er lov, men når en sier stopp må de stoppe, for da har det begynt å gjøre vondt.  

Å husk ikke lett å tenke klart i kaoset. Men legg skagplaner iht typiske situasjoner på forhånd. Opp mot målet iht slik du vil ha det. Hører de ikke må de hjem. 

Du kan feks si at nå tar det helt av her, så da tenker jeg vi avslutter for i dag, også kan dere komme igjen i morgen isteden. Vær tydelig,  ikke gi de for mye spillerom. En advarsel holder før konsekvens iht å dra hjem. 

Anonymkode: 5b4f1...5a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en 7 åring, og vi har mye besøk. De fleste er greie og oppfører seg bra, men det er spesielt en som jeg synes er masete som du beskriver. Alltid sulten for eksempel, selv om vi andre i familien akkurat har spist felles lunsj, så kommer dette barnet på besøk sulten, og så må jeg lage mat en gang til. Har tre barn selv og 7-åringen er eldst så det er nok mas med de to småsøsknene hans i tillegg for å si det slik. Og denne vennen går en del i føttene på meg og spør hva jeg gjør og maser mye. Han selv et barn som er veldig selvstendig, så jeg er ikke vandt til "1000 spørsmål" hele tiden. Slik som du har det høres helt sinnsykt slitsomt ut. Jeg er glad det gjelder stort sett en venn hos oss, ikke flere. Neste gang de sender melding, så ville jeg svart at barnet ditt vil gjerne treffes, men kanskje hos de i stedet. 

Anonymkode: e95e4...f20

En liten tanke da jeg leste dette. Sikker på at barnet har det bra hjemme? Alltid sulten tenker jeg er et varseltegn.. og siden barnet er så opptatt av kontakt med deg? Noe jeg ville vært obs på i hvertfall 😊 Håper jeg tar feil! 

Anonymkode: e21af...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En liten tanke da jeg leste dette. Sikker på at barnet har det bra hjemme? Alltid sulten tenker jeg er et varseltegn.. og siden barnet er så opptatt av kontakt med deg? Noe jeg ville vært obs på i hvertfall 😊 Håper jeg tar feil! 

Anonymkode: e21af...1b3

Helt enig, det hadde jeg også tenkt istedenfor slitsomt barn psv

Anonymkode: 8ff90...473

[Hactar]

Jeg er ganske rask med å definere herjing som utelek, og da må de enten roe seg ned eller leke ute. .Jeg kan gjerne hjelpe dem i gang med ok innelek, men om de ikke vil noen ting, gjør jeg det ikke til min oppgave å finne på noe som er gøy nok for dem. Klarer de ikke leke sammen, sier jeg at det ikke ser ut som de klarer å finne på noe i dag, så da kan de heller treffes en annen dag.

Ofte tar de seg sammen, og noen ganger trenger de den turen ut eller pause fra hverandre. Jeg tar gjerne imot besøk, men vil ikke holdes som gissel av barn som nekter å følge enkle beskjeder eller bare sutrer og vil underholdes av meg. Da får vi heller prøve igjen en annen dag. 

[AnonymBruker]

Det blir bedre når de blir eldre! Lover! Slettes ikke alle barnas venner har vært sånn, men noen ja. Nå er de ungdommer og alle er så fine atte. Hadde en av de som var helt ufyselig ingen alderen her i går til middag. Så høflig: « Takk for at jeg fikk komme, maten var kjempegod» 🥰

Anonymkode: 77c6a...a2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det blir bedre når de blir eldre! Lover! Slettes ikke alle barnas venner har vært sånn, men noen ja. Nå er de ungdommer og alle er så fine atte. Hadde en av de som var helt ufyselig ingen alderen her i går til middag. Så høflig: « Takk for at jeg fikk komme, maten var kjempegod» 🥰

Anonymkode: 77c6a...a2c

Skulle ikke stå *ingen*’ men *i den*

Anonymkode: 77c6a...a2c

[Gjest WhisperingWind]

Du lar dem overkjøre deg. 

Du må være mer konsekvent. Lek på rommet eller ute. 

Liker du ikke det jeg serverer kan du gå hjem og spise. 

Hadde IKKE tolerert at noen rotet rundt på kjøkkenet. 

Mitt kjøkken, min mat under mitt tak. 

Da får dere det jeg tilbyr. 

Å ransake andres hjem tolereres ikke. 

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig i den alderen. Har to gutter, og husker godt det var ganske heftig enkelte ganger de hadde besøk. De har jo også veldig tendens til å gire hverandre opp i den alderen, og kommer de rett fra skole/sfo er de ofte slitne/full av inntrykk fra dagen. Men er noe som skjer i slutten av 2.klasse/begynnelsen av 3.klasse, da ble besøkene veldig mye kjekkere 😊

Anonymkode: aac1a...c6a

[AnonymBruker]

Jeg forstår det er vanskelig, og det høres ikke noe ålreit ut faktisk. Det er ditt hjem, dine regler og du bestemmer - barn er ikke voksne mennesker, men man skal oppføre seg og lytte til den voksne. Du er i din fulle rett i å irettesette besøkende som barnet ditt har hjemme, og du er i din fulle rett å gi både beskjeder, og be besøk reise hjem hvis de ikke klarer å oppføre seg. Klare regler og rammer er noe man burde være tydelig på, og alltid gjennomføre. Hadde barnet mitt hatt med venner hjem, så hadde de pent kunne leke på rommet sitt slik at vi andre kan gjøre det vi skal. Drasser de alle lekene inn i stua da, så blir de konsekvent sendt tilbake på rommet , eller de kan leke ute hvis de vil - det er mange muligheter. 
 

Barnet ditt er bare 6 år, at han føler seg urettferdig behandlet er helt greit og det må du møte han på. Hva mener ham egentlig da? Hva har du sagt/gjort? Regler i hjemmet er for alle, ikke bare besøkende. Kanskje på tide at du skal skape noen regler og rammer i hjemmet, slik at barna som er ufine får beskjed om at slik oppfører man seg ikke - og eventuelt avslutte besøket. 

Anonymkode: 3ecca...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 14.19):

Jeg har en 7 åring, og vi har mye besøk. De fleste er greie og oppfører seg bra, men det er spesielt en som jeg synes er masete som du beskriver. Alltid sulten for eksempel, selv om vi andre i familien akkurat har spist felles lunsj, så kommer dette barnet på besøk sulten, og så må jeg lage mat en gang til. Har tre barn selv og 7-åringen er eldst så det er nok mas med de to småsøsknene hans i tillegg for å si det slik. Og denne vennen går en del i føttene på meg og spør hva jeg gjør og maser mye. Han selv et barn som er veldig selvstendig, så jeg er ikke vandt til "1000 spørsmål" hele tiden. Slik som du har det høres helt sinnsykt slitsomt ut. Jeg er glad det gjelder stort sett en venn hos oss, ikke flere. Neste gang de sender melding, så ville jeg svart at barnet ditt vil gjerne treffes, men kanskje hos de i stedet. 

Anonymkode: e95e4...f20

Høres ikke helt bra ut, høres ut som at dette barnet ikke har det noe bra hjemme hos seg selv. Har du noen gang tenkt på det? Er dette en nabo eller bor han langt unna? Jeg ville vært litt på vakt. 
 

Til eksempel. Når jeg var 7 år fikk ikke jeg mat hjemme eller på skolen, jeg bodde under grove omstendigheter. Skolen kjøpte inn enkel mat til meg, som jeg kunne spise hvis jeg var sulten… I min situasjon så var foreldrene i klassen veeeldig på tilbudssiden husker jeg, de visste godt hva som skjedde hjemme hos meg - så de var ganske snille, men ingen gjorde en DRITT for å faktisk hjelpe.

Anonymkode: 3ecca...9ec