Besøk av barnas venner

[AnonymBruker]

Er det noen andre som synes det er utfordrende?

Jeg er veldig glad for at barnet mitt er populært og har mange venner, men synes det er krevende med besøk. Sier nesten alltid ja på forespørsler og forsøker å tilrettelegge for gode opplevelser og relasjoner. Ønsker at vårt hjem skal være et sted barnas venner trives, men gruer meg i forkant, må virkelig gå i meg selv underveis og puster lettet ut etterpå. 

Er åpen for at det handler om meg, men opplever mange av barnets venner som ganske krevende. De hører ikke etter (gjentatte) beskjeder, herjer så møbler ryker, bråker, spiser oss ut av huset (maser etter mat, er misfornøyde med det de får servert, leter i skuffene, klager høylytt hvis de ikke får den største isen eller gjerne både is og slush om vi spandere) og jeg opplever at de ofte utfordrer meg veldig. Må ofte bli ganske streng for å nå gjennom. Det er ikke en rolle jeg trives med og det er sjeldent behov for det ovenfor mitt eget barn. 
 

Jeg forsøker å være tydelig, vennlig og ligge et skritt foran i min kommunikasjon så jeg skal slippe å korrigere. Sier for eksempel «middagen er servert, i vår familie spiser vi maten ved bordet og ikke i sofaen» eller «nå kan vi sykle til lekeplassen og kose oss, på veien vil jeg at dere stopper før vi skal over veien». Opplever likevel at det har liten effekt. 

Jeg synes det er så rart. Når jeg var barn var irettesettelse av andre voksne min store skrekk og jeg minnes at jeg alltid forsøkte å oppføre meg bra borte. Likte best å leke på rommet til vennene mine og ikke i stua for eksempel.

Nå skal barna leke oppå meg hele tiden og vil helst at jeg skal delta i lek store deler av tiden. De bærer gjerne alle lekene fra barnas rom og inn i stua for å leke der. Om jeg forsøker å trekke meg unna tar det ofte kort tid før det er full krig og jeg må inn og megle etter alle kunstens regler. Jeg prøver å være nøytral, men synes det er vanskelig å balansere det når det nesten alltid er besøket som oppfører seg dårlig.

Mitt barn må øve på å hevde seg selv og da føles det helt feil og korrigere han i de tilfellene jeg har sett hele hendelsesrekka og det åpenbart er gjesten som er ugrei. Er også redd for å oppleves som sur/ urettferdig og at gjestene ikke skal trives så mitt barn har ofte blitt lei seg og følt seg urettferdig behandlet av meg. Jeg finner det vanskelig å balansere.

Hadde det bare vært en av vennene kunne jeg tenkt det handlet om individet, men det gjelder en håndfull. Foreldrene spør ofte om deres barn kan komme på besøk og sjeldent om mitt barn skal komme dit. Jeg holder derfor muligheten åpen for at mitt barn kanskje oppfører seg likt når det er på besøk og at flere enn meg synes det er slitsomt? Er det forresten vanlig at foresatt nesten alltid spør om deres barn kan komme på besøk og ikke om at andres barn vil komme på besøk?

Beklager for et veldig langt innlegg, men jeg lurer vel egentlig på om andre opplever det likt, om det blir bedre med alderen og om dere har noen gode råd til meg? 
 

 

 

Anonymkode: 04273...f9d

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 8ff90...473

[AnonymBruker]

6

Anonymkode: 04273...f9d

[AnonymBruker]

Helt normalt tenker jeg da

Anonymkode: 8ff90...473

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 

Jeg syntes det var slitsomt før, men det gikk seg til i løpet av første klasse. 

Anonymkode: c6e62...a78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt normalt tenker jeg da

Anonymkode: 8ff90...473

Tenker du på helt normalt å føle det slik eller at barna oppfører seg slik? 
 

Jeg synes bare det er så rart at grensen «normal» atferd på vennebesøk har endret seg så enormt på en generasjon. Når jeg tenker tilbake på min barndom kan jeg ikke huske at noen av mine venner oppførte seg på denne måten. Mye har jo skjedd (positivt) innen synet på barneoppdragelse på en generasjon, men jeg innrømmer det. Jeg er litt spent på hvordan dagens barn blir som voksne🙈

Anonymkode: 04273...f9d

[AnonymBruker]

Jeg synes også det var krevende da barna var små, og jeg kjenner fortsatt jeg kan bli overrasket over enkelte barn - men nå er det bare en og annen (de er 11 år nå). Jeg har nok bare vært meg selv og satt grenser og gjentatt regler etc. Og så har jeg styrt litt ift hvilke barn som er ok å ha med hjem og ikke..

Her har det dessuten vært mye treninger fra tidlig alder, og dermed ikke mulig med så mange som skal «være med hjem». I tillegg begynte barna tidlig å gå hjem fra skolen selv og leke ute med hverandre, samt at vi jo hadde færre «leketreff» gjennom covid, da måtte de være utendørs (takk og lov 😅).

Jeg synes også det er nærmest frekt å invitere bort eget barn, slik dere opplever. Hva med å svare innimellom at ditt barn hadde så lyst til å leke hos det andre barnet, og kjekt å bytte litt på hvor de er også? Helt innafor, synes jeg.

Anonymkode: 4c194...61c

[Gjest Hottentått]

Jeg tror barn har endret seg (til det negative😬😬) pga all negativ påvirkning de får fra tv og spill(?) Jeg har ikke peiling på spill, men ser hvertfall at min snart 6 åring blir negativt påvirket av mye tv. 

Som mamma til et barn som er høylytt, krevende, altfor varm i trøya osv, så ville jeg satt pris på tilbakemeldinger om hvordan ting er. Jeg ville ha sagt at du gjerne må irettesette barnet mitt, men med kjærlighet. Om du skjønner? Skjønner godt at du gleder deg til besøket er over, men du må nesten sette en grense og si at: jeg syns det er superhyggelig at dere er på besøk, men da får dere leke på rommet! Ellers kan dere gå ut eller være hos noen andre. 

Det tenker jeg er HELT innafor å kreve av 6 åringer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tenker du på helt normalt å føle det slik eller at barna oppfører seg slik? 
 

Jeg synes bare det er så rart at grensen «normal» atferd på vennebesøk har endret seg så enormt på en generasjon. Når jeg tenker tilbake på min barndom kan jeg ikke huske at noen av mine venner oppførte seg på denne måten. Mye har jo skjedd (positivt) innen synet på barneoppdragelse på en generasjon, men jeg innrømmer det. Jeg er litt spent på hvordan dagens barn blir som voksne🙈

Anonymkode: 04273...f9d

At de oppfører seg sånn. De blir nok helt fine som voksne 

Anonymkode: 8ff90...473

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes også det var krevende da barna var små, og jeg kjenner fortsatt jeg kan bli overrasket over enkelte barn - men nå er det bare en og annen (de er 11 år nå). Jeg har nok bare vært meg selv og satt grenser og gjentatt regler etc. Og så har jeg styrt litt ift hvilke barn som er ok å ha med hjem og ikke..

Her har det dessuten vært mye treninger fra tidlig alder, og dermed ikke mulig med så mange som skal «være med hjem». I tillegg begynte barna tidlig å gå hjem fra skolen selv og leke ute med hverandre, samt at vi jo hadde færre «leketreff» gjennom covid, da måtte de være utendørs (takk og lov 😅).

Jeg synes også det er nærmest frekt å invitere bort eget barn, slik dere opplever. Hva med å svare innimellom at ditt barn hadde så lyst til å leke hos det andre barnet, og kjekt å bytte litt på hvor de er også? Helt innafor, synes jeg.

Anonymkode: 4c194...61c

Takk for støtten😄 Jeg har følt meg litt unormal, det virker som «alle» andre på nett synes «det er så fint å ha besøk for da aktiviserer de hverandre helt selv og leker på rommet», mens jeg synes det har har føltes som en halvmaraton i tålmodighet, konfliktløsning og sinnemestring😅

Anonymkode: 04273...f9d

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at det er enkelte av barnas venner det har vært veldig utfordrende å ha på besøk. Jeg synes også barn oppfører seg dårligere nå enn for noen år siden.
 

Årsaken skal jeg ikke si jeg vet, men jeg tror det er slapp oppdragelsesstil. 
 

 

Anonymkode: 16152...4d9

[AnonymBruker]

Dette kjente jeg meg igjen i. Jeg har også syns det har vært krevende med besøk av barnas venner, ikke alle, men mange av dem. Har alltid hatt åpent hus for barnas venner og de har hatt mye besøk. Og ja, det er mange foreldre som sender melding og spør om deres barn kan komme på besøk til oss… Mye oftere dette skjer enn at de inviterer hjem til seg. 
Nå er vår yngste 8 år, og ting har roet seg litt. Men enkelte av hans venner er fortsatt krevende å ha på besøk. 
 

Anonymkode: 1513e...4fa

[AnonymBruker]

Du sier ditt barn trenger å øve på å hevde seg selv, men du hevder jo heller ikke deg selv. Det er helt vanlig å si at «nei nå får dere leke på rommet, for jeg skal slappe av litt alene på stua». 
 

Sett grenser for deg selv, besøk av barnas venner er jo egentlig som barnefri om du tør å ta «fri». 
Liker de ikke maten? Neivel, da lager barna middagen neste gang, eller smører et par brødskiver selv. 
 

 

Anonymkode: e9ed2...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Takk for støtten😄 Jeg har følt meg litt unormal, det virker som «alle» andre på nett synes «det er så fint å ha besøk for da aktiviserer de hverandre helt selv og leker på rommet», mens jeg synes det har har føltes som en halvmaraton i tålmodighet, konfliktløsning og sinnemestring😅

Anonymkode: 04273...f9d

Men det er jo fordi man lærer barna å aktivisere seg selv! Du må lære det, fortelle hva de skal gjøre, lære hvprdan de selv kan løse en konflikt, og så er det faktisk lov å ringe hjem til foreldrene og si at «Hei, du Ole og Arne krangler så fælt nå, så må må vi avslutte besøket her, så får de heller prøve igjen senere».

 

Du må stå opp for deg selv! 

Anonymkode: e9ed2...01b

[kaffemor]

Hørtes slitsomt ut.. her er det litt varierende. De fleste av vennene til sønnen min er det bare hyggelig å ha besøk av. Da styrer de mest på selv, mye inne på rommet hans og leker eller ute i Hagen og spiller fotball. Men det er noen få som kan være like som du beskriver. Og da blir jeg nok hun strenge ja 🙈 Samme alder som dine. 
 

Det er trist om samfunnet har blitt slik at dette skal være normal oppførsel hos 6-åringer. Det er jo uoppdragen oppførsel! Jeg hadde blitt såå flau dersom mitt barn oppførte seg slik.  Det er heldigvis ikke normalen for 90% av barnet mitt sine venner. 

[AnonymBruker]

Om femåringen min oppfører seg sånn på kommende besøk hos andre venner, håper jeg virkelig foreldrene gir han klar melding. 

Hvorfor er dere så redde for å irettesettelse og GRENSESETTING?

Det er det dagens barn så sårt trenger.

 

Anonymkode: 85f56...c31

[AnonymBruker]

kaffemor skrev (1 time siden):

Hørtes slitsomt ut.. her er det litt varierende. De fleste av vennene til sønnen min er det bare hyggelig å ha besøk av. Da styrer de mest på selv, mye inne på rommet hans og leker eller ute i Hagen og spiller fotball. Men det er noen få som kan være like som du beskriver. Og da blir jeg nok hun strenge ja 🙈 Samme alder som dine. 
 

Det er trist om samfunnet har blitt slik at dette skal være normal oppførsel hos 6-åringer. Det er jo uoppdragen oppførsel! Jeg hadde blitt såå flau dersom mitt barn oppførte seg slik.  Det er heldigvis ikke normalen for 90% av barnet mitt sine venner. 

Vet du, man kan selvsagt ha god oppdragelse selv om man oppfører seg litt merkelig hos andre . Helt sikker på ditt barn også har vært sånn

Anonymkode: 8ff90...473

[kaffemor]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vet du, man kan selvsagt ha god oppdragelse selv om man oppfører seg litt merkelig hos andre . Helt sikker på ditt barn også har vært sånn

Anonymkode: 8ff90...473

Jaja vi har alle ulik definisjon av oppdragelse. Hadde ikke vært fornøyd dersom barnet mitt hadde gått i skuffene til folk og blitt sur på hva som blir servert hos andre  🙈😆

[AnonymBruker]

Det der er ikke normal oppførsel av venner på besøk! Jeg har 4 barn selv som har venner på besøk, og det der hadde jeg aldri akseptert uansett alder! 
 

Anonymkode: 6cd2c...855

[AnonymBruker]

kaffemor skrev (1 time siden):

Jaja vi har alle ulik definisjon av oppdragelse. Hadde ikke vært fornøyd dersom barnet mitt hadde gått i skuffene til folk og blitt sur på hva som blir servert hos andre  🙈😆

Javel

Anonymkode: 8ff90...473