Gå til innhold

Når ble det vanlig å skifte til koseklær hjemme?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Koseklær er nok bare et nytt utrykk som har kommet.

Jeg har uniform (jobb)

Hverdags klær ( ut av huset klær)

Og koseklær, fine klær men ikke noe jeg er komfortabel med å gå ut eller butikken i. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Når folk er så redde for basiller at de skifter klær når de kommer hjem, da forstår en fort hvorfor Norge er på verdensstatistikken av sjuke folk. De fleste av oss forstår at baselusker er nødvendig for at kroppen skal bygge opp immunforsvar, men når en del av dere er redd for å dra denslags fra bussen og inn i sofaen.....dere er vel kanskje ikke friske i utgangspunktet da.

Anonymkode: 0a98c...b66

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Både jeg og mannen min tenner på hverandre og elsker hverandre uavhengig av klesplagg. Har gjort det i snart 20 år uten problemer

Anonymkode: ddb07...8fa

Noen tror man "bare dasser" rundt fordi om man skifter til behagelige klær.... De tror sikkert at vi ikke vasker dem eller oss selv heller når vi tar av trange dongeribukser osv. 

Anonymkode: 5cf8a...30b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 30.8.2022 den 18.08):

Når var det vi begynte med dette? Kan aldri huske at Mamma og Pappa brukte koseklær hjemme, tror ikke de eide det engang. De brukte samme klær hele dagen. Vokste opp på 80 tallet btw

Anonymkode: 3d0d0...2e7

Pappa skiftet alltid da han kom hjem, fra uniform til olabukse og genser.

Mamma skiftet alltid, hun jobbet på kjøkken og gikk alltid i typ joggebukse og løs og ledig genser etter hun kom hjem. 

Jeg har alltid brukt myke og deilige klær, har hatet å pynte meg og gå i stramme klær fra jeg var liten. Nå har jeg blitt så voksen at jeg veier komfort foran stil ute også. Ser ikke ut som en dass, men går ikke med klær som har glidelås eller sitter stramt. 

Føler at jeg kan tøye grensene litt lengre siden jeg er slank og ganske heldig med utseendet mitt. Da har jeg litt mer å gå på i klesstilen ;) Men jeg driter jo også i hvordan andre oppfatter meg. 

Anonymkode: 17086...644

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tullerikke

Ser ut som en dass hjemme, men går ALDRI sånn kledd i offentligheten. Blir flau over de som gjør det. Foreldrene mine skifta ikke etter jobb. Ikke som jeg kan huske. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt siden jeg var barn på 80-tallet.har jeg tatt av meg buksa når jeg kom hjem og gått rundt i strømpebuksa som jeg har hatt under inne. Så tror ikke det er noe nytt. 

Anonymkode: 99ab4...1b3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noen tror man "bare dasser" rundt fordi om man skifter til behagelige klær.... De tror sikkert at vi ikke vasker dem eller oss selv heller når vi tar av trange dongeribukser osv. 

Anonymkode: 5cf8a...30b

Mulig 🤷‍♀️ Eneste gangene jeg har klær som luktet litt eller ser for jævlige ut er om jeg ligger rett ut en uke med influensa eller pusser opp/gjør fysisk arbeid hjemme. Ellers er det jo helt vanlig koseklær (les: mer behagelige klær som ikke strammer osv), men likevel ikke klær jeg føler meg bekvem nok med til å gå på butikken eller dra på besøk med

Anonymkode: ddb07...8fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er, som flere har vært inne på, litt vanskelig å svare på, for det kommer an på hva du legger i ordet "koseklær".

Hvis du med koseklær mener hjemmetøy har det som sagt vært vanlig i alle år.
Hvis du med koseklær mener joggebukse kom det til Norge på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet.
Hvis du med koseklær mener klær spesiallaget for "kos" (lounge-wear) er det relativt nytt, jeg gjetter for 3-4 år siden.

Anonymkode: fd22c...48a

Dette må være det beste svaret så langt i tråden tror jeg.. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg holder med Karl Lagerfeld: Den som kler seg i jobbebukse har mistet kontrollen over livet sitt.

 

Dere som bruker joggebukse e.l. hjemme - hvordan holder dere dere attraktiv for partneren deres? Eller er det ikke så viktig? Begge dasser rundt?

Anonymkode: 48710...821

Og like fullt har også han designet "joggis" som kan kles opp og ned alt ettersom gitt.. Hvem sier forresten at joggis er ensbetydende med å være uattraktiv? 
Den rette joggisen kan like gjerne være dritsexy som den er et moteplagg som kan brukes med en dressjakke og høye hæler.. 

 

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanlige klær på jobb, dvs jeans eller tilsvarende bukse, og t-skjorte/topp/genser. Skifter ikke når jeg kommer hjem. Klærne er ikke ubehagelige, så har aldri hatt behov for å skifte. 

Koseklær/pysjbukse/joggebukse bruker jeg noen ganger i helgene, og noen ganger hvis jeg har trent om ettermiddagen. Deilig å kle seg ekstra mykt etter dusjen. Evt på hytteturer, særlig om vinteren. 

Anonymkode: d2a49...4d6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror behovet for "kosebukser" dukket opp fordi buksemoten for kvinner i lang tid har vært å presse seg inn i så trange bukser som mulig. Helt forderdelig. Når man kom hjem var det en befrielse å få på seg en bukse man kunne "puste" i. Dagens mote er heldigvis langt mer laidback, og trange klær er ut, så i dag merker i hvert fall jeg at kosebuksen brukes sjeldnere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Født på 70- tallet.  Skifter alltid til home wear( koseklær?) , og det har alltid foreldrene mine gjort. Besteforeldrene mine , født på 1920 tallet gjorde også det, men på en annen måte.  Kvinnene til forklekjoler, og mennene satt gjerne i helsetrøye etter middag., evt med en slitt genser/ jakke over. Og slite ut kontor/ søndagsantrekket hjemmet gjorde de ikke, annet enn i overklassen som skiftet til middag ved og pynte seg « opp». Det og ha en egen homewear garderobe kom vel med økonomi og at klær ble billigere med etterkrigsgenerasjonen. Den store økingen av salg av denne typen klær de siste årene skyldes helt klart pandemi og hjemmekontor. Tror vi i år vil kjøpe mye homewar i ull, for og holde strømregningen nede. 
 

så når begynte? Vil anta på slutten Av 1800 tallet da folk flyttet til byene, og stort sett hadde mer en ett sett bukser. Så har det økt de siste 70 årene , med en ekstra øking fra 2020. Jeg har alltid hatt koseklær og skiftet etter jobb, men la mer av klesbudsjettet i deg når landet stengte ned og jeg primært satt hjrmme. 

Anonymkode: 1db1a...dd3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg holder med Karl Lagerfeld: Den som kler seg i jobbebukse har mistet kontrollen over livet sitt.

Jeg bruker uniform på jobb så ja, jeg bytter klær når jeg kommer hjem, men det er aldri joggebukse. Det finnes massevis bekveme klær som likevel ser ordentlig ut.

Dere som bruker joggebukse e.l. hjemme - hvordan holder dere dere attraktiv for partneren deres? Eller er det ikke så viktig? Begge dasser rundt?

Anonymkode: 48710...821

Sa han det? Før eller etter han kom meg egen kolleksjon ? 

Anonymkode: 1db1a...dd3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Når folk er så redde for basiller at de skifter klær når de kommer hjem, da forstår en fort hvorfor Norge er på verdensstatistikken av sjuke folk. De fleste av oss forstår at baselusker er nødvendig for at kroppen skal bygge opp immunforsvar, men når en del av dere er redd for å dra denslags fra bussen og inn i sofaen.....dere er vel kanskje ikke friske i utgangspunktet da.

Anonymkode: 0a98c...b66

 

Alle innlegg jeg har kest oppgir komfort, økonomi, og møkk/skitt som grunner til at de bytter klærne de kommer hjem.  

Jeg må ha oversett de som sier de bytter klær på grunn av basiller.  Kan du vise eksempler? 

Anonymkode: fd22c...48a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skifter alltid hvis jeg vet jeg skal være hjemme, det er superdeilig å ha mye behagelige klær å daffe rundt i! Hvis jeg skal ut igjen bytter jeg kanskje bukse men beholder kanskje en slaskete t-skjorte og tar bare på en jakke ;) Får jeg besøk spørs det hvem som kommer, er det nære bytter jeg ikke. De kommer gjerne i joggebukse selv. 

Edit: En av grunnene til at jeg bytter er for å unngå å lage knær og seggerumpe på mine "vanlige klær" - jeg er en av de som ikke kan sitte normalt i sofaen men har beina oppi stolen og sitter ganske krøllete. Rent bortsett fra at det er mye mer behagelig :) 

Endret av -milla j-
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Født på 70- tallet.  Skifter alltid til home wear( koseklær?) , og det har alltid foreldrene mine gjort. Besteforeldrene mine , født på 1920 tallet gjorde også det, men på en annen måte.  Kvinnene til forklekjoler, og mennene satt gjerne i helsetrøye etter middag., evt med en slitt genser/ jakke over. Og slite ut kontor/ søndagsantrekket hjemmet gjorde de ikke, annet enn i overklassen som skiftet til middag ved og pynte seg « opp». Det og ha en egen homewear garderobe kom vel med økonomi og at klær ble billigere med etterkrigsgenerasjonen. Den store økingen av salg av denne typen klær de siste årene skyldes helt klart pandemi og hjemmekontor. Tror vi i år vil kjøpe mye homewar i ull, for og holde strømregningen nede. 
 

så når begynte? Vil anta på slutten Av 1800 tallet da folk flyttet til byene, og stort sett hadde mer en ett sett bukser. Så har det økt de siste 70 årene , med en ekstra øking fra 2020. Jeg har alltid hatt koseklær og skiftet etter jobb, men la mer av klesbudsjettet i deg når landet stengte ned og jeg primært satt hjrmme. 

Anonymkode: 1db1a...dd3

Støtter denne 👍 Å bytte til "hverdagsklær" har vært vanlig i maaange år, vil jeg tro. Tror ikke min familie er spesiell der...? Besteforeldrene mine skiftet da de kom hjem fra jobb, jobbklærne/penklærne måtte man ta godt vare på, så når man kom hjem ble disse pent hengt fra seg og man tok på seg ermeforkle, helsetrøye med golfjakke osv. Bestemor hadde jo fått "karveslag" hvis hun hadde sett noen klippe plen eller rake i jobbklær.. Foreldrene mine skiftet også med en gang de kom hjem fra jobb; min far jobbet på fabrikk, så naturlig nok var disse klærne både møkkete og upraktiske å bruke hjemme. Min mor jobbet som sekretær, og hang fra seg jobbklærne så fort hun kom inn døra. Inne på soverommet, så klart, så det ikke skulle komme matlukt i klærne da hun lagde middag. Og så snart jeg begynte på skolen, fikk jeg beskjed om å skifte ut av skoleklærne så fort jeg kom hjem, slik at disse skulle holde seg rene og pene lenger.

Jeg har nok et helt annet begrep på hverdagsklær enn både mine foreldre og besteforeldre,  men prinsippet er det samme. Jeg tar av meg jobbklærne så fort jeg kommer hjem, og skifter til hverdagsklær som for min del består av myke, behagelige plagg som både tåler å ligge på sofaen og klippe gresset. Nå jobber jeg på kontor, så ved at jeg skifter med en gang jeg kommer hjem kan jeg bruke klærne lenger. En genser eller bluse blir jo ikke møkkete av at jeg sitter på kontoret, men hadde jeg fortsatt hatt på meg dette da jeg vasket klær, klipte gresset, vasket badet osv hadde det blitt svett og møkkete, og jeg kunne bare ha brukt det den ene dagen før jeg måtte ha vasket det.

Anonymkode: a2ec8...f08

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare Orker ikke å gå i uteklær inne. Her forsvinner jeans, kjoler og alt så fort jeg kommer hjem og inn i koseklær/pysjen med engang. Har ingen behov for å bruke bh eller fine klær hjemme altså. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg holder med Karl Lagerfeld: Den som kler seg i jobbebukse har mistet kontrollen over livet sitt.

Jeg bruker uniform på jobb så ja, jeg bytter klær når jeg kommer hjem, men det er aldri joggebukse. Det finnes massevis bekveme klær som likevel ser ordentlig ut.

Dere som bruker joggebukse e.l. hjemme - hvordan holder dere dere attraktiv for partneren deres? Eller er det ikke så viktig? Begge dasser rundt?

Anonymkode: 48710...821

Nå velger jeg andre koseklær enn joggebukse, men man kan jo fint være sexy i joggebukse! En kul joggebukse som henger lavt på hoftene sammen med en tilsettende singlet eller genser, eller også sammen med en kort topp så magemusklene viser, en løs flette eller knute i håret - min mann synes det er supersexy. I motsetning til stygge usexy kontorklær.

Joggebukse trenger ikke bety flekkete slitt nuppete hullete uformelig bukse sammen med en tilsvarende slaskete t-skjorte eller genser. Joggebukse sammen med hettegenser/collagegenser vil nesten alltid se dassete ut, også om de ble kjøpt inn i går. Joggebukse sammen med en fin (men behagelig) topp er derimot helt ok synes nå jeg. Går lett på butikken også i det, men stygge dasse-antrekk bruker jeg ikke alene heller - hva er poenget med å være stygg bare for å være stygg?

tullerikke skrev (1 time siden):

Ser ut som en dass hjemme, men går ALDRI sånn kledd i offentligheten. Blir flau over de som gjør det. Foreldrene mine skifta ikke etter jobb. Ikke som jeg kan huske. 

Blir like flau over de som ser ut som dass hjemme sammen med partneren sin. men la meg da presisere at koseklær ikke trenger å bety se ut som en dass.

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

 

Alle innlegg jeg har kest oppgir komfort, økonomi, og møkk/skitt som grunner til at de bytter klærne de kommer hjem.  

Jeg må ha oversett de som sier de bytter klær på grunn av basiller.  Kan du vise eksempler? 

Anonymkode: fd22c...48a

Om man har vært på jobb i barnehagen og blitt snørret ned, på jobb på omsorgsbolig eller som fastlege, fysioterapeut, kiropraktor eller annen type hands on behandling av fremmede mennesker men uten å ha hatt på uniform, så skjønner jeg godt behovet for å skifte av seg selv om det ikke er synlig skittent.

Anonymkode: 760e9...05a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 

Om man har vært på jobb i barnehagen og blitt snørret ned, på jobb på omsorgsbolig eller som fastlege, fysioterapeut, kiropraktor eller annen type hands on behandling av fremmede mennesker men uten å ha hatt på uniform, så skjønner jeg godt behovet for å skifte av seg selv om det ikke er synlig skittent.

Anonymkode: 760e9...05a

Ja, nettopp.

Det handler ikke om frykt for basiller, som brukeren jeg siterte hevder.

Anonymkode: fd22c...48a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, AnonymBruker said:

Det er, som flere har vært inne på, litt vanskelig å svare på, for det kommer an på hva du legger i ordet "koseklær".

Hvis du med koseklær mener hjemmetøy har det som sagt vært vanlig i alle år.
Hvis du med koseklær mener joggebukse kom det til Norge på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet.
Hvis du med koseklær mener klær spesiallaget for "kos" (lounge-wear) er det relativt nytt, jeg gjetter for 3-4 år siden.

Anonymkode: fd22c...48a

Mener nr 2 og litt nr 3🙂

Anonymkode: 3d0d0...2e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp på 80-tallet, var tenåring gjennom 90-tallet. Da brukte jeg ikke annet enn Adidas eller Umbro joggedress, og høyhalset genser, eller hettegenser, eller til og med begge deler under genseren til joggedressen. Gjennom ungdomsskolen, Videregående, og gjennom folkeskolen også. Først på universitetet at joggebuksa ble byttet ut og genserne tonet ned med logoer. Og har elsket å gå i slike behagelige klær siden. 
 

Mine foreldre eier ikke joggedress. Men pappa skiftet fra dress til jeans og rutete skjorte etter jobb. 

Anonymkode: e2802...989

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...