Når ble det vanlig å skifte til koseklær hjemme?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å presisere så tar jeg selvsagt av meg dressjakke og bluse osv. men skifter til vanlige klær, ikke «koseklær»

Anonymkode: b5cfc...46d

Går du rundt hjemme i f.eks trange skinne jeans? 😱

Når det gjelder spørsmålet til ts tror jeg ikke det er et nytt fenomen? Født i 88 og har alltid skiftet til koseklær så fort jeg kommer inn døra hjemme. Hvorfor i alle dager skal jeg sitte hjemme IG bære ukomfortabel?

Anonymkode: 90cd8...9c2

[AnonymBruker]

Herregud, er folk virkelig så opptatt av renslighet at man ikke kan bruke samme klær hjemme som man bruker ute? Hva er greia?? Trenger man å være SÅ redd for bakterier?

Anonymkode: 78502...2db

[AnonymBruker]

Koseklær..? Nei, det tror jeg ikke er noe for meg 😅

Anonymkode: a0dc4...4f2

[AnonymBruker]

Min mor (jeg vokste opp på 80-tallet) har gjort det så lenge jeg kan huske. Men jeg tror også det handlet om å spare penger (ikke slite ut de fineste klærne sine). Hun kjøpte jo ikke koseklær, hun brukte de mest slitte og utvaskede plaggene hjemme.

Anonymkode: 60b0d...cd8

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre hadde, om ikke koseklær, så i hvert fall hjemmeklær de aldri i livet ville vist seg i lenger hjemmefra enn ved postkassa. Hver gang de kom hjem, var det på med enklere, mindre stive klær de både jobbet og slappet av i. Det samme hadde alle andre eldre mennesker rundt meg. 

Min far har aldri hatt noen form for koseklær, men så bruker han all fritida si på akkurat det samme som han jobber med. Min mor, derimot, har alltid hatt kose-/hjemmeklær. På 70- og begynnelsen av 80-tallet var det morgenkåpe og skaut. Slik var det med de fleste kvinnene rundt oss, at man møtte på dem i det hvis et besøk ikke var planlagt. Etter det har det for min mor vært en form for myk og tøylig hverdagskjole. Uten BH, selvfølgelig. 

Jeg har også alltid hatt koseklær. Det begynte nok mest med at jeg har alvorlig nikkelallergi og dessuten er svært varm av meg. Men etterhvert så jeg definitivt flere fordeler ved det. 

Jeg er født i 75, forresten. Mine foreldre midt på 50-tallet. Mine besteforeldre i perioden 1912-1923. 

Anonymkode: b9809...682

[Gjest Anonym Brukar0]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Går du rundt hjemme i f.eks trange skinne jeans? 😱

Når det gjelder spørsmålet til ts tror jeg ikke det er et nytt fenomen? Født i 88 og har alltid skiftet til koseklær så fort jeg kommer inn døra hjemme. Hvorfor i alle dager skal jeg sitte hjemme IG bære ukomfortabel?

Anonymkode: 90cd8...9c2

Ikke meg du siterer, men jeg bruker skinnyjeans hjemme hvis jeg har brukte de på jobb den dagen. Jeg har ingen ubehagelige skinnyjeans. Har faktisk på meg skinnyjeans nå.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Har vokst opp med at man skifter til behagelige klær etter jobb/skole. Syns det er en fin måte å bevare klærne lengre på også født i -89.

Anonymkode: 84b95...06c

 

38 minutter siden, skreppamedleppa said:

Selvsagt har jeg koseklær, digg det. Kan ikke tenke meg en verden uten😳

Bytter med engang jeg kommer hjem. Enten det skulle dreie seg om en pysjbukse, en joggebukse og en t skjorte eller noe annet deilig og varmt å gå i. Begynte vel kanskje på ungdomsskolen (noen på kg vil vel si at det omtrent var på dinosaurenes tid, men ca seint 90 tall tidlig 20 tallet.. ) Mine foreldre gjorde det ikke, de brukte de samme klærene ute som inne dog var det mye en gjorde på den tiden en ikke gjør i dag..   Heldigvis! 

En ting er det hygieniske aspektet og å bevare klærene sine lengre men jeg gidder ikke å være så selvhøytidelig at jeg ikke kan sitte i noen behagelige daffe klær i min egen stue, og med høsten og vinteren rundt hjørnet er det jaggu godt med noen litt varme deilige koseklær, mitt hjem er min borg og der skal jeg jaggu ha det godt og comfyDet er skjeldent jeg venter kongen på besøk anyway...

Jeg tror mange amrikanske filmer som feks "home alone" med flere gjorde koseklær mer akseptabelt for hvermansen og i dag er det allemanseie, alle har det og alle går med det så og si.

 

 

30 minutter siden, BobbySocks said:

Må ha begynt med det på sent nittitall.  Kan ikke huske vi bytta klær før den tid.

Tror dere kan rett i at det begynte opp sånn rundt 00, jeg gikk ut av vgs i 99 og begynte vel ikke å skifte før jeg flyttet for meg selv for å studere. 

@skreppamedleppa kan fort være mer eksponering for amerikanske filmer og serier som har gjort at vi ønsket å være mer avslappa

Synes det er litt rart og morsomt at det er et så klart skille på dette fra 98 til 02 at "alle" plutselig begynte å skifte når man kom hjem fra jobb og skole

Anonymkode: 3d0d0...2e7

[AnonymBruker]

Jeg er født i -74, og har "alltid" hatt koseklær. Da jeg var barn var det ofte i form av tykk strømpebukse/longs og en eller annen tilfeldig genser, men jeg vet jeg fikk dediserte kosedresser sånn rundt tja, 10-årsalderen kanskje. Nå til dags er koseklærne enten myk bukse (gjerne av typen de har på Cubus - superbehagelige!) og plain t-skjorte, behagelig kjole og tykk strømpebukse, eller - om jeg er sikker på at ingen kommer innom - pysj (som jeg tar av meg når jeg legger meg ).  

Mann og barna bruker også koseklær, men for mannens del tror jeg det er en vane han adopterte etter at han traff meg. 

Anonymkode: 166f7...e9c

[AnonymBruker]

Er det mer vanlig nå enn før?

Da jeg vokste opp (født i 81) brukte aldri foreldrene mine "koseklær". Nå går min mor med turklær og sånt hjemme, men ikke ute. 

Jeg har aldri brukt koseklær hjemme, hverdagsklærene mine er så behagelige at jeg ikke har noe behov for å skifte. Eneste er at jeg skifter om jeg skal ut og leke med ungene, og i helgene når jeg da skal ut ørten ganger, bruker jeg leke-ute-med-ungene-klær hele dagen. 

Svigermor har i følge mannen alltid bodd i joggings hjemme, svigerfar har ikke eid joggings hele sitt liv. 

Anonymkode: 9a255...c11

[AnonymBruker]

Jeg skifter til hjemmejobbeklær, klær som tåler et spikerhull, en rift og noen malingsflekker. Nå er jeg typisk aktiv hjemme, kontor om dagen og hobbyhåndverker om kvelden. Elsker de hullete joggebuksene mine.

Anonymkode: 8bf8c...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Herregud, er folk virkelig så opptatt av renslighet at man ikke kan bruke samme klær hjemme som man bruker ute? Hva er greia?? Trenger man å være SÅ redd for bakterier?

Anonymkode: 78502...2db

Jeg er født på 60-tallet, og jeg er oppvokst med å skille mellom arbeidsklær/uteklær, og hjemmeklær (og pentøy).
Det handlet ikke om renslighet eller frykt for bakterier, men om at klær var dyrt, og noe man måtte ta godt vare på.

Nye klær ble brukt ute blandt andre folk.  Når de ble falmet i fargen og slitt, ble de nedgradert til hjemmeklær, så arbeidsklær, før de ble filler.

Vi har altså alltid hatt hjemmeklær, men "koseklær" hadde vi ikke før på 80/90-tallet en gang. 

Anonymkode: fd22c...48a

[AnonymBruker]

Jeg skiftet sjelden til koseklær før, men etter to år i joggebukse på hjemmekontor har jeg blitt helt allergisk mot trange klær (elsker egentlig skinnyjeans). Nå skifter jeg ofte til koseklær hjemme. Kan ikke huske at foreldrene mine skiftet, men mamma hadde helt klart «husklær» hun surret rundt i hjemme i helgene.

Anonymkode: fdd03...00a

[Maestro]

Pappa går i vanlige klær fra morgen til kveld. 

Stefaren min skifta når han kom hjem da han jobba, han jobba i asfalten. 

Mamma husker jeg faktisk ikke. 

Jeg begynte ikke med det før jeg flytta med eksen, da gikk jeg i jeans hele tiden. 

Nå, skal jeg kun være hjemme så bruker jeg litt sånn hverdag fin lett bukse. Har ikke den standard gråe joggebuksen som er to størrelser for stor 😂 har jeg vært ute på noe, så skifter jeg ikke før jeg har dusja på kvelden 😊

Men så liker jeg dongeribukse og da 🙏 

Søskene mine bor i koseklær når de ikke er på jobb 😊

[AnonymBruker]

Jeg er født på 1960-tallet. Det var å skifte til hjemmeklær når jeg kom hjem fra skolen, og min pappa skifta alltid etter jobb. Nå gikk han i dress på jobben, så på fritiden gikk han i jeans.

Koseklær, som ligner de i dag, kom vel på begynnelsen av 1980-tallet. Da ble det koseklær når jeg kom hjem. 

Anonymkode: adbbc...287

[AnonymBruker]

Alle utlendinger gjør det i hvert fall, min familie inkludert.

Anonymkode: 8efc2...c4e

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg blir skitten på jobb, jobber som renholder i egne klær, så jeg går på badet og skifter med en gang jeg kommer hjem . Har stort sett alltid gjort det  i voksen alder men enda mer nøye ble jeg under korona og det har jeg da fortsatt med. 

Når jeg var barn måtte jeg av meg skoleklær for å spare på dem før jeg gikk ut og klatra i trærne. 

Anonymkode: c0065...12e

Jeg skjønner at en som bruker egne klær og jobber med rengjøring, skifter når man kommer hjem, det er greit.

Men alle andre som skifter når de kommer hjem "på grunn av hygienen", hva er det dere er redd for? Altså hvis dere vet dere har vært borti noe ekkelt, klærne har flekker, dere har svettet eller noe, da skjønner jeg det, men ellers? Vil det også si at dere vasker klærne dere har brukt ute av huset, etter bare en dags bruk? Og gjelder det samme hvis dere har vært på besøk hos noen, vært på butikken, eller hvordan er det?

For med den tankegangen må det jo være et mareritt å ha folk på besøk, for dere vet vel ikke hva de ha vært borti, hvor ofte de vasker klærne osv.?

[AnonymBruker]

Dette er vel ganske vanlig? Til og med bestemoren min på 75 gjør dette.

Anonymkode: ef40b...80e

[CrazyCatLady2500]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er født på 60-tallet, og jeg er oppvokst med å skille mellom arbeidsklær/uteklær, og hjemmeklær (og pentøy).
Det handlet ikke om renslighet eller frykt for bakterier, men om at klær var dyrt, og noe man måtte ta godt vare på.

Nye klær ble brukt ute blandt andre folk.  Når de ble falmet i fargen og slitt, ble de nedgradert til hjemmeklær, så arbeidsklær, før de ble filler.

Vi har altså alltid hatt hjemmeklær, men "koseklær" hadde vi ikke før på 80/90-tallet en gang. 

Anonymkode: fd22c...48a

Samme her. De klærne vi brukte hjemme i oppveksten var gjerne arvet og slitt tøy. Så med en gang vi kom hjem fra skolen måtte vi skifte til hjemmeklær, for å spare det nye tøyet. 

[CrazyCatLady2500]

CrazyCatLady2500 skrev (1 minutt siden):

Samme her. De klærne vi brukte hjemme i oppveksten var gjerne arvet og slitt tøy. Så med en gang vi kom hjem fra skolen måtte vi skifte til hjemmeklær, for å spare det nye tøyet. 

Hører kanskje med at vi bodde på gård og hadde det man kaller en «aktiv barndom». Så det var virkelig nødvendig å skille mellom borte-hjemme- og fjøsklær (det var det som var aller mest slitt som ble degradert til fjøsklær). 
 

Nå bor jeg ikke på gård, men har fortsatt en såpass aktiv livsstil at jeg skifter etter jobb. Skal gjerne ut. Treningstøy/turklær er ofte i bruk på kveld og helg. 
 

[AnonymBruker]

vokst opp på 70 tallet og mamma hadde "husmorklær" og klær som ble brukt når hun skulle ut av hjemmet, mens far alltid skiftet fra arbeidstøy når han kom hjem fra verftet fordi det luktet sveis og dritt av det.. Mine besteforeldre hadde "fjøsklær" og "hjemmeklær" og "bestetøy" samt "kirkeklær" så det å skifte tror jeg har vært en greie i mange år, men.. Jeg så aldri mine foreldre i joggebukser eller treningstøy hvis de ikke skulle konkret drive med slik aktivitet.. 
Personlig skifter jeg også av meg "kontorklærne" når jeg kommer hjem, det er like deilig som å dra av seg BHn 😄

Anonymkode: 7a927...0db