Be om utredning autisme - voksen og høytfungerende, erfaring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg skrev ned alle mine symptomer som jeg viste fastlegen, og ble deretter sendt til dps.

Du kan også legge ved resultat av AQ-testen.

https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/asperger-syndrom-test/ 

Deretter ble jeg sendt videre til et autismesenter hvor jeg fikk diagnosen etter fire måneder med utredning.

Jeg føler jeg ble tatt på alvor alle stedene.

 

Anonymkode: 4caaf...2ab

Hva er forskjellen i ditt liv før og etter diagnose? 

Har det noen hensikt liksom?

Anonymkode: 06a1a...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

90 % av autister (som er i kontakt med Nav) klarer ikke å stå i arbeidslivet.

85 % av autister som har fullført Collage i USA står heller ikke i arbeidslivet.

Jeg tror ikke folk skjønner hvor vanskelig det er. Kanskje fordi de kan kjenne seg igjen i visse ting. Men det kan ikke sammenlignes. 

Autister har en annerledes hjerne og mange og intense plager.

Anonymkode: 4caaf...2ab

Tja jeg er sikkert blant de heldige da. Jeg har fast jobb og relevant utdanning i forhold faget jeg jobber innenfor. Kan hende du har rett, men hadde vært fint om du kunne komme opp med en kildehenvisning 

Intense og mange plager. Da vet du mer enn meg. Jeg har riktignok kronisk bihulebetennelse og det er noe dritt, som plager meg til alle døgnets tider men hvis det er alvorlig psykiske lidelser du tenker på, så nei. Stress og uro og bekymring,ja. Men annerledes hjerne med intens  plage og lidelse, eh nei. 

Anonymkode: 515ef...4a8

[AnonymBruker]

Kanskje du bør ta en stoffskifte-test i stedet?

Anonymkode: ab99a...37e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er forskjellen i ditt liv før og etter diagnose? 

Har det noen hensikt liksom?

Anonymkode: 06a1a...b66

Jeg gikk til behandling for å fungere bedre med autisme, og lærte mye av det.

Jeg får forståelse av de rundt meg.

Jeg lærte meg selv å kjenne og ble mer tålmodig med meg selv.

Og jeg fikk innvilget uføretrygd.

Anonymkode: 4caaf...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva er forskjellen i ditt liv før og etter diagnose? 

Har det noen hensikt liksom?

Anonymkode: 06a1a...b66

For meg var det godt å få en "forklaring" på hvorfor jeg er som jeg er. At jeg har "gyldig grunn" til å være "vanskelig"; det er ikke bare sånn at alle andre følre og har det likt, men takler det så mye bedre enn meg: hjernen min er faktisk annerledes, og nei, det er ikke bare å skjerpe meg, og nei, andre folk har det ikke likt bare at de er flinkere til å håndtere det. 

Det har også hjulpet å kunne vise til en diagnose for å få tilpasninger på jobb. 

Anonymkode: 00dfb...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg gikk til behandling for å fungere bedre med autisme, og lærte mye av det.

Jeg får forståelse av de rundt meg.

Jeg lærte meg selv å kjenne og ble mer tålmodig med meg selv.

Og jeg fikk innvilget uføretrygd.

Anonymkode: 4caaf...2ab

Ventet på den. 

Anonymkode: 06a1a...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er rimelig sikker på at jeg kan være på autismespekteret, dog høytfungerende (utdannelse, jobb, samboer etc).

Gruer meg ekstremt fordi jeg føler meg «frisk nok» fordi på papiret er jeg som nevnt over høytfungerende med utdannelse, jobb og samboer. Det som ikke kommer frem er relasjonsproblemene med samboer og andre, mine angst og depresjonsperioder, hvor dårlig jeg egentlig takler hverdagen og hvor utslitt jeg er hver dag, som jeg klarer å maskere over men som gjør at jeg hver dag må legge meg ned og bli liggendes der fra etter jobb til jeg står opp dagen etter. Klarer selvsagt å komme meg ut i ny og ne, men da fordi jeg føler jeg må fremfor at jeg vil. Listen med symptomer er lang, men det jeg lurer på er hva andres erfaringer er? Tar fastlegen deg på alvor, når du tilsynelatendes har et så fint liv at det tilsynelatendes ikke er «vits med utredning»?  

Er kvinne, 29 år.

Anonymkode: 1a3cb...789

Du må ta det opp med legen evnt.

Om du har noen bokstaver eller ikke har i bunn og grunn liten betydning,  dersom du ikke har såpass til problemer at du trenger hjelp, iht å fungere i hverdagen.

Noen ganger kan det være god selvhjelp å kartlegge Hva som skjer, når og hvorfor. Og unngå eller tilpasse problem området. 

Anonymkode: b7be5...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tja jeg er sikkert blant de heldige da. Jeg har fast jobb og relevant utdanning i forhold faget jeg jobber innenfor. Kan hende du har rett, men hadde vært fint om du kunne komme opp med en kildehenvisning 

Intense og mange plager. Da vet du mer enn meg. Jeg har riktignok kronisk bihulebetennelse og det er noe dritt, som plager meg til alle døgnets tider men hvis det er alvorlig psykiske lidelser du tenker på, så nei. Stress og uro og bekymring,ja. Men annerledes hjerne med intens  plage og lidelse, eh nei. 

Anonymkode: 515ef...4a8

https://spectrumofhope.com/workplace-challenges-autism/ 

https://psykologtidsskriftet.no/notis/2018/08/ung-uforetrygd 

https://www.spectrumnews.org/news/brain-structure-changes-in-autism-explained/ 

https://www.livescience.com/autism-prenatal-brain-differences

Anonymkode: 4caaf...2ab

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at endel ønsker å få en diagnose, pga nettopp det med å få innvilget uføre. Så trist at det er slik samfunnet er blitt. I steder for å gjøre det akseptabelt å jobbe deltid, eller at man kan tilrettelegge bedre på arbeidsplassen, så er altså uføre løsningen for mange.

Kan bare ta meg selv, sliter med alle tingene som folk ramser opp her, men fungerer på et vis. Jeg studerer og jobber deltid/freelancer. Sjelden jeg har klart å stå i full jobb uten lange sykemeldinger. Så begynner nesten å lure på om jeg burde utredes jeg og, siden jeg taper så mye økonomisk.

Anonymkode: d79ea...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ventet på den. 

Anonymkode: 06a1a...b66

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg mistenker at endel ønsker å få en diagnose, pga nettopp det med å få innvilget uføre. Så trist at det er slik samfunnet er blitt. I steder for å gjøre det akseptabelt å jobbe deltid, eller at man kan tilrettelegge bedre på arbeidsplassen, så er altså uføre løsningen for mange.

Kan bare ta meg selv, sliter med alle tingene som folk ramser opp her, men fungerer på et vis. Jeg studerer og jobber deltid/freelancer. Sjelden jeg har klart å stå i full jobb uten lange sykemeldinger. Så begynner nesten å lure på om jeg burde utredes jeg og, siden jeg taper så mye økonomisk.

Anonymkode: d79ea...478

Autisme er en omfattende funksjonshemning.

Det er et spekter av plager, og noen få klarer seg i arbeidslivet på grunn av sin sammensetning av plager.

Men de aller fleste gjør ikke det.

 

Anonymkode: 4caaf...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Autisme er en omfattende funksjonshemning.

Det er et spekter av plager, og noen få klarer seg i arbeidslivet på grunn av sin sammensetning av plager.

Men de aller fleste gjør ikke det.

 

Anonymkode: 4caaf...2ab

Ja, hvilke plager man er mest plaget av, varierer veldig. Jeg liker disse figurene: 

Anonymkode: 00dfb...33c

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har autisme, men har valgt å ikke utrede.

For meg fallt brikkene på plass da barnet mitt fikk en autismediagnose. Jeg ser igjen mye av utfordringene hun har i hvordan jeg hadde det i barndommen, men kravene er høyere så det var lettere for meg å kamuflere vanskene når jeg var liten. Jeg har tatt flere høyere utdanninger og har hatt en prestisjejobb de fleste innen mitt felt ikke kan oppnå, men jeg klarte ikke stå i jobben over tid. Spesielt etter jeg fikk barn. Stressbelastningen var for høy, og det kom ikke av selve jobben, men det med å måtte sitte i landskap med rygggen ut mot folk, stadig endrede tidsfrister, måtte løse mye problemer på minuttet osv. Jeg var god til dette, men jeg fikk ikke ned adrenalinet mitt. 
Løsningen min har vært å være hjemme litt ekstra med barna. Siden barnet mitt har autisme har jeg hatt en unnskyldning for det.  For å få inntekt har jeg nå startet egen bedrift så jeg får styre dagene selv, for jeg har gode evner som står ubrukt. Jeg er også heldig som har en mann med god inntekt slik vi klarer oss. Han er forøvrig enig i at dette er riktig for oss.

Men autisme, det er jeg helt sikker på jeg har.

Anonymkode: 940d0...1ac

[AnonymBruker]

Ikke autisme, men har to venninner som i voksen alder har fått utredning for adhd. 
Og fikk diagnosen.

Den ene hadde stadige burnouts og hyppig sykefravær, den andre ikke. 
 

Begge blir tatt på alvor. 

Anonymkode: dba9c...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ventet på den. 

Anonymkode: 06a1a...b66

Ingenting å vente på om man ikke har langvarig nedsatt arbeidsevne på mer enn 50%  

Anonymkode: dba9c...53f

[Apis]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er rimelig sikker på at jeg kan være på autismespekteret, dog høytfungerende (utdannelse, jobb, samboer etc).

Gruer meg ekstremt fordi jeg føler meg «frisk nok» fordi på papiret er jeg som nevnt over høytfungerende med utdannelse, jobb og samboer. Det som ikke kommer frem er relasjonsproblemene med samboer og andre, mine angst og depresjonsperioder, hvor dårlig jeg egentlig takler hverdagen og hvor utslitt jeg er hver dag, som jeg klarer å maskere over men som gjør at jeg hver dag må legge meg ned og bli liggendes der fra etter jobb til jeg står opp dagen etter. Klarer selvsagt å komme meg ut i ny og ne, men da fordi jeg føler jeg må fremfor at jeg vil. Listen med symptomer er lang, men det jeg lurer på er hva andres erfaringer er? Tar fastlegen deg på alvor, når du tilsynelatendes har et så fint liv at det tilsynelatendes ikke er «vits med utredning»?  

Er kvinne, 29 år.

Anonymkode: 1a3cb...789

Jeg tenker du bør ta det opp med legen din, og la deg utrede, han kommer ikke til å latterliggjøre deg, men sjekke både somatisk og psykisk. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt problemer fra jeg var barn og dessverre slitt med både skole og jobb. Har mange psykiske diagnoser, ADD og først nå i voksen alder kommet fremtil at jeg mest sannsynlig har Asperger. Skal på utredning neste år og gleder meg til å få svar på hvorfor jeg er som jeg er. Håper jeg får noen verktøy også. 

Anonymkode: 744ae...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva skal du med en diagnose om du fungerer så bra og ikke trenger hjelp? Og jeg tror nok det ville blitt fanget opp i dine barneår dersom du faktisk hadde det i og med at du kun er 29år. 

Anonymkode: e8fae...c1c

Nei, det er langt i fra sikkert. Mitt barn er 22 år og utredes først nå for Asperger. 

Anonymkode: 0622b...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tror jeg har autisme, men har valgt å ikke utrede.

For meg fallt brikkene på plass da barnet mitt fikk en autismediagnose. Jeg ser igjen mye av utfordringene hun har i hvordan jeg hadde det i barndommen, men kravene er høyere så det var lettere for meg å kamuflere vanskene når jeg var liten. Jeg har tatt flere høyere utdanninger og har hatt en prestisjejobb de fleste innen mitt felt ikke kan oppnå, men jeg klarte ikke stå i jobben over tid. Spesielt etter jeg fikk barn. Stressbelastningen var for høy, og det kom ikke av selve jobben, men det med å måtte sitte i landskap med rygggen ut mot folk, stadig endrede tidsfrister, måtte løse mye problemer på minuttet osv. Jeg var god til dette, men jeg fikk ikke ned adrenalinet mitt. 
Løsningen min har vært å være hjemme litt ekstra med barna. Siden barnet mitt har autisme har jeg hatt en unnskyldning for det.  For å få inntekt har jeg nå startet egen bedrift så jeg får styre dagene selv, for jeg har gode evner som står ubrukt. Jeg er også heldig som har en mann med god inntekt slik vi klarer oss. Han er forøvrig enig i at dette er riktig for oss.

Men autisme, det er jeg helt sikker på jeg har.

Anonymkode: 940d0...1ac

Hvordan takler du barna? Jeg har to små, er utslitt mentalt. Har nettopp fått ADHD diagnose, ikke medisiner enda. Men føler egentlig at Autisme hadde også stemt mye. Jeg sliter sosialt. Er hard og "krass" mot andre, og forstår ikke hvorfor andre opplever det som angrep. Jeg blir så forvirret. Samtidig er jeg sterk språklig, og på å sense hvordan andre har det. Jeg bare sliter så innmari med reaksjoner i samtaler og kommunkasjon. Om et menneske har et litt sprikende kroppsspråk ift hva de sier med ordene sine så blir jeg helt i villrede, henger meg opp og spør gang på gang for å finne ut hva de egentlig mener. 

Nå snakket jeg meg bort. 

Poenget er, jeg blir så sliten av barna, å ha de hjemme. Hele tiden mekle i krangling. Hvordan takler du det? Og hvilket yrke har du funnet deg, sånn hjemmefra?

Anonymkode: ae602...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Autisme er en omfattende funksjonshemning.

Det er et spekter av plager, og noen få klarer seg i arbeidslivet på grunn av sin sammensetning av plager.

Men de aller fleste gjør ikke det.

 

Anonymkode: 4caaf...2ab

Men hvis man fungerer så bra at man har fylt 30år og fortsatt ingen har mistenkt det da har du det neppe. Ihvertfall ikke om du har klart utdannelse og jobb helt ok tidligere. 

Anonymkode: e8fae...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvis man fungerer så bra at man har fylt 30år og fortsatt ingen har mistenkt det da har du det neppe. Ihvertfall ikke om du har klart utdannelse og jobb helt ok tidligere. 

Anonymkode: e8fae...c1c

Slutt. 
 

Du minimerer utfordringer folk kan ha men klare å skjule.

»Om ingen ser du har det kjipt vil den gruppen ikke kunne ta selvmord». Mjo, særlig i en gruppe «ingen tror er deprimerte» er det jo nettopp dette skjer. Fordi null verktøy og tør ikke snakke om det. 

Anonymkode: dba9c...53f