Be om utredning autisme - voksen og høytfungerende, erfaring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Slutt. 
 

Du minimerer utfordringer folk kan ha men klare å skjule.

»Om ingen ser du har det kjipt vil den gruppen ikke kunne ta selvmord». Mjo, særlig i en gruppe «ingen tror er deprimerte» er det jo nettopp dette skjer. Fordi null verktøy og tør ikke snakke om det. 

Anonymkode: dba9c...53f

Autisme er en alvorlig gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er synlig ved 3årsalderen. Uansett hvor "flink" en er til å maske så klarer man ikke skjule alle symptomer i 30år. Barnehage vil reagere, skole og lærere vil reagere, foreldre burde mistenke noe er galt. Noen er mildere rammet og vil derfor ikke ha så mange eller alvorlige symptomer som andre og vil derfor kanskje ikke få diagnosen før i tenårene, men de fleste kommer innom bup tidligere enn dette for tileggsplager som angst og depresjon. Det tærer på å hele tiden være sosial og gå en hel skoledag så jo på et eller annet sett vil man havne i bup. 

Anonymkode: e8fae...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men hvis man fungerer så bra at man har fylt 30år og fortsatt ingen har mistenkt det da har du det neppe. Ihvertfall ikke om du har klart utdannelse og jobb helt ok tidligere. 

Anonymkode: e8fae...c1c

"Det som ikke kommer frem er relasjonsproblemene med samboer og andre, mine angst og depresjonsperioder, hvor dårlig jeg egentlig takler hverdagen og hvor utslitt jeg er hver dag, som jeg klarer å maskere over men som gjør at jeg hver dag må legge meg ned og bli liggendes der fra etter jobb til jeg står opp dagen etter."

Mener du at dette er å fungere bra?

Anonymkode: 4caaf...2ab

[Flipprisl638491357]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Autisme er en alvorlig gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er synlig ved 3årsalderen. Uansett hvor "flink" en er til å maske så klarer man ikke skjule alle symptomer i 30år. Barnehage vil reagere, skole og lærere vil reagere, foreldre burde mistenke noe er galt. Noen er mildere rammet og vil derfor ikke ha så mange eller alvorlige symptomer som andre og vil derfor kanskje ikke få diagnosen før i tenårene, men de fleste kommer innom bup tidligere enn dette for tileggsplager som angst og depresjon. Det tærer på å hele tiden være sosial og gå en hel skoledag så jo på et eller annet sett vil man havne i bup. 

Anonymkode: e8fae...c1c

Dessverre er det slik det burde være, men ikke slik det er. Det er ikke nok ressurser til å fange opp milde autismediagnoser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

"Det som ikke kommer frem er relasjonsproblemene med samboer og andre, mine angst og depresjonsperioder, hvor dårlig jeg egentlig takler hverdagen og hvor utslitt jeg er hver dag, som jeg klarer å maskere over men som gjør at jeg hver dag må legge meg ned og bli liggendes der fra etter jobb til jeg står opp dagen etter."

Mener du at dette er å fungere bra?

Anonymkode: 4caaf...2ab

Men ingen ting av dette tyder på asperger. De hun beskriver er helt vanlige problemer som ALLE opplever. 

Jobber man fulltid og har barn ja da blir man utslitt etter jobb. Det betyr ikke at man har asperger!! Slutt å sykeliggjøre alt og heller les deg opp om symptomene

Symptomene er:

• Begrenset, stereotyp og repeterende atferd
• Vansker med gjensidig sosial interaksjon
• bruke øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser
• forstå betydningen av gester og kroppsholdning under samspill med andre
• oppfatte og tolke andres emosjoner, og dele oppmerksomhet og interesser, sorger og gleder med andre

https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/

Anonymkode: e8fae...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men ingen ting av dette tyder på asperger. De hun beskriver er helt vanlige problemer som ALLE opplever. 

Jobber man fulltid og har barn ja da blir man utslitt etter jobb. Det betyr ikke at man har asperger!! Slutt å sykeliggjøre alt og heller les deg opp om symptomene

Symptomene er:

• Begrenset, stereotyp og repeterende atferd
• Vansker med gjensidig sosial interaksjon
• bruke øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser
• forstå betydningen av gester og kroppsholdning under samspill med andre
• oppfatte og tolke andres emosjoner, og dele oppmerksomhet og interesser, sorger og gleder med andre

https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/

Anonymkode: e8fae...c1c

Ts her; jeg skriver gjentatte ganger at jeg ikke orker å bre ut om mine symptomer da dette ikke er en symptompost, men en post hvor jeg spør om erfaringer. Jeg har ikke nevnt halvparten av alle probleme jeg sliter med, og dermed kan du ikke komme med slike argumenter. Spør heller istedenfor å anta. 

Anonymkode: 1a3cb...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Autisme er en alvorlig gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er synlig ved 3årsalderen. Uansett hvor "flink" en er til å maske så klarer man ikke skjule alle symptomer i 30år. Barnehage vil reagere, skole og lærere vil reagere, foreldre burde mistenke noe er galt. Noen er mildere rammet og vil derfor ikke ha så mange eller alvorlige symptomer som andre og vil derfor kanskje ikke få diagnosen før i tenårene, men de fleste kommer innom bup tidligere enn dette for tileggsplager som angst og depresjon. Det tærer på å hele tiden være sosial og gå en hel skoledag så jo på et eller annet sett vil man havne i bup. 

Anonymkode: e8fae...c1c

https://childmind.org/article/autistic-girls-overlooked-undiagnosed-autism/

Anonymkode: 4caaf...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men ingen ting av dette tyder på asperger. De hun beskriver er helt vanlige problemer som ALLE opplever. 

Jobber man fulltid og har barn ja da blir man utslitt etter jobb. Det betyr ikke at man har asperger!! Slutt å sykeliggjøre alt og heller les deg opp om symptomene

Symptomene er:

• Begrenset, stereotyp og repeterende atferd
• Vansker med gjensidig sosial interaksjon
• bruke øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser
• forstå betydningen av gester og kroppsholdning under samspill med andre
• oppfatte og tolke andres emosjoner, og dele oppmerksomhet og interesser, sorger og gleder med andre

https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/

Anonymkode: e8fae...c1c

Jeg har alt dette og fikk diagnosen først i voksen alder. 

Jeg synes det er du som skal slutte!

Anonymkode: 4caaf...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har alt dette og fikk diagnosen først i voksen alder. 

Jeg synes det er du som skal slutte!

Anonymkode: 4caaf...2ab

Da hadde du jo det i så mild grad. 

Anonymkode: e8fae...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da hadde du jo det i så mild grad. 

Anonymkode: e8fae...c1c

Nei, jeg ble først diagnostisert med generalisert angst og depresjon og har slitt hele livet. 

Aldri fungert i jobb.

Noen av mine utfordringer er:

-Dårlig eksekutiv funksjon;
-Problemer med å gjennomføre oppgaver.

-Overveldes av inntrykk, stress, forventninger og muligheter, slik at jeg blir handlingslammet og ikke vet hva jeg skal gjøre.

-Heftig angst

-Forvirret og stresset i uforutsette situasjoner.

-Mageproblemer.

-Søvnproblemer.

-Tvangstanker og OCD.

-Jeg er avhengig av rutiner for å fungere, ellers krasjer det i hodet mitt og jeg blir apatisk.

-Takler ikke endringer.

-Takler ikke stress.

-Takler ikke forventninger.

-Klarer ikke å lese mennesker, så jeg er redd for de og isolerer meg.

-Jeg er nesten alltid i fight or flight modus.

-Jeg har store konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer fordi jeg er stresset og i fight or flight modus så ofte.

-Alle sansene mine er veldig forsterket.

-Jeg blir veldig sliten av å fange opp alle lyder, lys, bevegelser og lukter rundt meg hele tiden.

-Jeg er konstant stresset.

-Jeg har et evig tankekjør.

-Jeg er klumsete, så jeg må konsentrere meg veldig når jeg gjør ting.

-Jeg blir lett overveldet og må hvile mye.

-Jeg får dilla på ting, og da er det nesten alt jeg er opptatt av.

-Jeg henger meg ofte opp i ting.

-Jeg er ekstremt ukomfortabel ute blant folk og må leve veldig skjermet.

-Jeg er redd for mennesker fordi de merker at jeg er annerledes.

-Jeg takler ikke øyekontakt eller smalltalk, så jeg virker uinteressert.

-Jeg kan ikke kjøre bil, for jeg blir for stresset og tar inn for mange inntrykk.

-Jeg tør heller ikke ta kollektivtransport.

-Hvis jeg har en legetime, for eksempel, så blir jeg sengeliggende frem til timen for jeg gruer meg sånn.

-Jeg klarer ikke å holde på vennskap fordi jeg er ikke interessert nok.

-Jeg samler på leker og ser på barnetv.

-Jeg har heldigvis lært endel tips gjennom autismesenteret mitt, men jeg sliter fortsatt med å holde hus og hjem i orden.

 

Anonymkode: 4caaf...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nei, jeg ble først diagnostisert med generalisert angst og depresjon og har slitt hele livet. 

Aldri fungert i jobb.

Noen av mine utfordringer er:

-Dårlig eksekutiv funksjon;
-Problemer med å gjennomføre oppgaver.

-Overveldes av inntrykk, stress, forventninger og muligheter, slik at jeg blir handlingslammet og ikke vet hva jeg skal gjøre.

-Heftig angst

-Forvirret og stresset i uforutsette situasjoner.

-Mageproblemer.

-Søvnproblemer.

-Tvangstanker og OCD.

-Jeg er avhengig av rutiner for å fungere, ellers krasjer det i hodet mitt og jeg blir apatisk.

-Takler ikke endringer.

-Takler ikke stress.

-Takler ikke forventninger.

-Klarer ikke å lese mennesker, så jeg er redd for de og isolerer meg.

-Jeg er nesten alltid i fight or flight modus.

-Jeg har store konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer fordi jeg er stresset og i fight or flight modus så ofte.

-Alle sansene mine er veldig forsterket.

-Jeg blir veldig sliten av å fange opp alle lyder, lys, bevegelser og lukter rundt meg hele tiden.

-Jeg er konstant stresset.

-Jeg har et evig tankekjør.

-Jeg er klumsete, så jeg må konsentrere meg veldig når jeg gjør ting.

-Jeg blir lett overveldet og må hvile mye.

-Jeg får dilla på ting, og da er det nesten alt jeg er opptatt av.

-Jeg henger meg ofte opp i ting.

-Jeg er ekstremt ukomfortabel ute blant folk og må leve veldig skjermet.

-Jeg er redd for mennesker fordi de merker at jeg er annerledes.

-Jeg takler ikke øyekontakt eller smalltalk, så jeg virker uinteressert.

-Jeg kan ikke kjøre bil, for jeg blir for stresset og tar inn for mange inntrykk.

-Jeg tør heller ikke ta kollektivtransport.

-Hvis jeg har en legetime, for eksempel, så blir jeg sengeliggende frem til timen for jeg gruer meg sånn.

-Jeg klarer ikke å holde på vennskap fordi jeg er ikke interessert nok.

-Jeg samler på leker og ser på barnetv.

-Jeg har heldigvis lært endel tips gjennom autismesenteret mitt, men jeg sliter fortsatt med å holde hus og hjem i orden.

 

Anonymkode: 4caaf...2ab

Hvordan ble det snakk om denne diagnosen? Jeg kjenner meg veldig igjen i uthevede punkter, men hos meg mener de det er ADHD. Har ikke blitt nevnt noe annet. (Ser jo også at punktene som ikke er likt gjerne handler om sosiale ting/mennesker). Og jeg må jo si, at for meg er mine plager vanskelige å takle, og du har så mye mer. Det høres innmari tøft ut å slite så mye ❤️ Håper det hjelper deg med diagnose og mer forståelse! 

Anonymkode: ae602...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvordan ble det snakk om denne diagnosen? Jeg kjenner meg veldig igjen i uthevede punkter, men hos meg mener de det er ADHD. Har ikke blitt nevnt noe annet. (Ser jo også at punktene som ikke er likt gjerne handler om sosiale ting/mennesker). Og jeg må jo si, at for meg er mine plager vanskelige å takle, og du har så mye mer. Det høres innmari tøft ut å slite så mye ❤️ Håper det hjelper deg med diagnose og mer forståelse! 

Anonymkode: ae602...d19

Tusen takk.❤️ Det hjalp meg veldig å få diagnosen! Behandleren min var så snill og flink, og jeg lærte mange ting som har hjulpet meg til et bedre liv. 

Jeg ble testet for autisme på Dps og sendt videre til et autismesenter hvor de tok en utredning. Foreldrene mine var på intervju hvor de spurte om spesifikke ting fra barndommen. Og jeg fikk mange tester, spørsmål og oppgaver. Det tok ca fire måneder.

ADHD og autisme overlapper ofte i symptomer, og mange har begge deler. 

Håper du finner ut av ting også ❤️

Anonymkode: 4caaf...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Autisme er en alvorlig gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er synlig ved 3årsalderen. Uansett hvor "flink" en er til å maske så klarer man ikke skjule alle symptomer i 30år. Barnehage vil reagere, skole og lærere vil reagere, foreldre burde mistenke noe er galt. Noen er mildere rammet og vil derfor ikke ha så mange eller alvorlige symptomer som andre og vil derfor kanskje ikke få diagnosen før i tenårene, men de fleste kommer innom bup tidligere enn dette for tileggsplager som angst og depresjon. Det tærer på å hele tiden være sosial og gå en hel skoledag så jo på et eller annet sett vil man havne i bup. 

Anonymkode: e8fae...c1c

Jeg har alltid hatt disse aspergertegnene, men har aldri søkt hjelp eller snakket om det. Andre ser nok helst på meg som litt rar og usosial. Jeg har hatt en god stilling i det offentlige, hvor jeg har jobbet ganske isolert og uten publikumskontakt i 30 år.  Så fikk jeg leddgikt og ble ufør, men min psykiske tilstand ble aldri nevnt. Jeg våger ikke å søke hjelp, og vet ikke hva en slik hjelp går ut på, og om det har noen hensikt overhodet.  På testen som er nevnt her i tråden fikk jeg 40.  
Jeg forsto det selv for mange år siden.  Det var ingen som fulgte med på slike tegn da jeg vokste opp.  Det eneste som ble snakket om var MBD, så vi er nok mange i 50-60-årene som lever med dette.

Anonymkode: 54057...9cc

[Iia]

Jeg mener at alle som opplever å ha en helseutfordring som plager dem og som de ønsker utredet, skal snakke med fastlegen om det. Fastlegen vurderer eventuell viderehenvisning. Får man nei til utredning, kan man være glad for å trolig ikke ha så store utfordringer. Får man ja, blir det utredet med dertil tilhørende bistand. Lykke til, og bare ting legen 😊

[AnonymBruker]

Iia skrev (6 timer siden):

Jeg mener at alle som opplever å ha en helseutfordring som plager dem og som de ønsker utredet, skal snakke med fastlegen om det. Fastlegen vurderer eventuell viderehenvisning. Får man nei til utredning, kan man være glad for å trolig ikke ha så store utfordringer. Får man ja, blir det utredet med dertil tilhørende bistand. Lykke til, og bare ting legen 😊

Nå er jo ikke fastleger kjent for å være så ivrige etter å henvise videre da.... så man bør lese seg opp selv!

Anonymkode: bf99d...6eb

[Iia]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå er jo ikke fastleger kjent for å være så ivrige etter å henvise videre da.... så man bør lese seg opp selv!

Anonymkode: bf99d...6eb

De skal jo være portvoktere, de skal ikke henvise med mindre det er grunn til det. Men jeg håper ikke de avviser for lett. Det er i så fall synd! Det finnes også mulighet for privat utredning. Jeg liker ikke så godt å nevne det, for det blir en mulighet for de som har økonomi til det og ikke andre. 

[AnonymBruker]

On 8/30/2022 at 3:20 AM, AnonymBruker said:

Utifra det (lille) du beskriver her så fungerer du jo bra siden du skriver du har jobb og kjæreste. Hadde du fungert veldig dårlig ville du for det første ikke hatt kjæreste fordi sliter man så mye sosialt som det en med autisme gjør så blir det vanskelig. 

Anonymkode: e8fae...c1c

 

On 8/29/2022 at 11:49 PM, AnonymBruker said:

Hva skal du med en diagnose om du fungerer så bra og ikke trenger hjelp? Og jeg tror nok det ville blitt fanget opp i dine barneår dersom du faktisk hadde det i og med at du kun er 29år. 

Anonymkode: e8fae...c1c

Altså.. Nei. Bare nei 🙈🤦‍♀️

Du høres ikke riktig vel bevart ut. Går det virkelig an å lese en tekst og ikke få med seg det mest essensielle, og til og med når det pekes ut, så er det helt mørkt? Du burde holde deg unna diskusjonsforum 

Anonymkode: 7511b...d7b

[AnonymBruker]

On 8/30/2022 at 3:46 PM, AnonymBruker said:

Men hvis man fungerer så bra at man har fylt 30år og fortsatt ingen har mistenkt det da har du det neppe. Ihvertfall ikke om du har klart utdannelse og jobb helt ok tidligere. 

Anonymkode: e8fae...c1c

Fordi det er grader av autisme. Og noen, særlig kvinner, er svært gode på å maskere symptomer. Derfor er det mye mer vanskelig å plukke dem opp fra ung alder, og mange får ikke diagnose før i godt voksen alder. 

Mange møter veggen på sikt, fordi man klarer bare å maskere seg selv så lenge. Man klarer jobb og sosialt helt til man ikke klarer det lenger. F.eks har man kanskje hatt eget kontor i mange år, hvor man kan dempe belysning og trekke seg unna. Kanskje man også har hatt mulighet til å kjøre egen bil til jobb. Men så flytter jobben lokale til en helt annen side av byen, det blir åpent kontorlandskap som skal deles med mange andre, og man må ta offentlig kommunikasjon fordi det er håpløst å ta seg frem med bil pga trafikk.

Dette er et eksempel på hva som kan få det til å rakne for en som er på spekteret, at masken vil begynne å falle, og symptomene vil komme mer på overflaten. Ikke bare endringen i seg selv, men det at man i tillegg vil bli overveldet av sanseinntrykk. 

Å ha aspergers (høytfungerende autisme) gir mange skjulte symptomer, men utfordringer som er veldig hemmende i hverdagen. Det er derfor mange isolerer seg fordi de trenger mye tid på å hente seg inn. Og får man nok hvile fra mennesker/sanseinntrykk, så er det også lettere å kamuflere hvordan ting egentlig er. 

Det er leit at det er så manglende kunnskap og forståelse fra andre mennesker som deg her, AB. 



 

Anonymkode: 9719c...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2022 den 22.23):

Jeg er rimelig sikker på at jeg kan være på autismespekteret, dog høytfungerende (utdannelse, jobb, samboer etc).

Gruer meg ekstremt fordi jeg føler meg «frisk nok» fordi på papiret er jeg som nevnt over høytfungerende med utdannelse, jobb og samboer. Det som ikke kommer frem er relasjonsproblemene med samboer og andre, mine angst og depresjonsperioder, hvor dårlig jeg egentlig takler hverdagen og hvor utslitt jeg er hver dag, som jeg klarer å maskere over men som gjør at jeg hver dag må legge meg ned og bli liggendes der fra etter jobb til jeg står opp dagen etter. Klarer selvsagt å komme meg ut i ny og ne, men da fordi jeg føler jeg må fremfor at jeg vil. Listen med symptomer er lang, men det jeg lurer på er hva andres erfaringer er? Tar fastlegen deg på alvor, når du tilsynelatendes har et så fint liv at det tilsynelatendes ikke er «vits med utredning»?  

Er kvinne, 29 år.

Anonymkode: 1a3cb...789

Har nettopp fått en autismediagnose selv, og blir snart 40 år. Er også høytfungerende, har utdanning, jobb og familie, men forhold fungerer jeg ikke i.

Jeg sliter meg ut fordi jeg alltid må ha forskjellige masker på ut i fra hvem jeg er med.

Anbefaler deg å prøve. Jeg har vært sykemeldt flere ganger fordi jeg ikke fungerer. Det blir bare for mye. Nå med diagnose håper jeg at jeg får verktøy til å håndtere hverdagen uten å slite meg ut. Jeg vil kaste alle disse maskene og være meg selv. 

Anonymkode: 14f83...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2022 den 15.59):

Autisme er en alvorlig gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er synlig ved 3årsalderen. Uansett hvor "flink" en er til å maske så klarer man ikke skjule alle symptomer i 30år. Barnehage vil reagere, skole og lærere vil reagere, foreldre burde mistenke noe er galt. Noen er mildere rammet og vil derfor ikke ha så mange eller alvorlige symptomer som andre og vil derfor kanskje ikke få diagnosen før i tenårene, men de fleste kommer innom bup tidligere enn dette for tileggsplager som angst og depresjon. Det tærer på å hele tiden være sosial og gå en hel skoledag så jo på et eller annet sett vil man havne i bup. 

Anonymkode: e8fae...c1c

Det er jo helt feil! Er mange som får diagnose i voksen alder, som meg selv.

Anonymkode: 14f83...3e6