Samlivsbrudd - barnefordeling

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Herregud! 😅 Det står forklart lenger opp. Typisk at folk på kvinneguiden er så raske med å være spydige og frekke bak skjermen. Angrer hver gang jeg poster her, skjønner egentlig ikke at jeg gidder. At folk ikke bare kan snakke ordentlig til hverandre...........  Og dette står det faktisk noe om i hovedinnlegget. La heller være og kommenter. 

 

God kveld! 

Anonymkode: 91acf...2ad

Hvor er jeg spydig og frekk..?

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på barnet og foreldrene. 

Det jeg gjorde i starten var å si at vi skulle på sikt ha 50/50, men starte på helge samvær og en gang i uken. Far var alltid velkommen til å komme til oss å ta med barnet på ting (var nærmest naboer). Men i den perioden trengte han ikke å betale bidrag da jeg klarte meg fint økonomisk. Ungen var liten og far sutrete 😅 Jeg hadde alltid tatt meg av barnet. Etterhvert gikk han med på det og det funket bra. 

Anonymkode: 5659b...b21

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Som mor må du aldri godta annet enn å ha barnet 100%, og at far kun får samvær under tilsyn på en ettermiddag eller to i måneden. 

Det er mange syke menn der ute som ikke er snille mot barna sine. 

Da først vet du at barnet er under trygg omsorg av deg, og i tillegg får du en hel del mer i barnebidrag fra den udugelige og voldelige mannen. 

Les deg opp! 

Anonymkode: 86a36...656

Herregud du er jo rabiat, masse oppegående menn som er kapabel til å ta unger 50/50 kanskje enda mer hvis mora er som deg. 

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Går gjennom et samlivsbrudd med barnefar, barnet blir 4 år om to måneder. Vi er uenig ang barnefordeling. Så dette spørsmålet er vel til dere som har gått gjennom det samme. Ønsker å høre hva dere valgte, og hvorfor dere havnet 9å valget 😊 

Den ene parten ønsker å gå rett på 50/50, mens den andre ønsker å starte smått med 70/30 for og tilvenne sakte og rolig, og etterhvert havne på 50/50, da barnet er kjent for å trenge sakte tilvenning til nye ting. 

Ønsker ingen krasse svar eller at den ene eller den andre forsøker å ta fra den andre barnet. Da må det leses igjen, for det er ikke slik det er. Ønsker bare erfaringer og tips! 😊

Anonymkode: 91acf...2ad

Kommer veldig an på hvor dere blir boende i forhold til hverandre og nivået av bitterhet etter samlivsbruddet. De er jo begge i barnehage aldre, men når skolen kommer fant jeg ut at å leve i samme skolekrets var en stor fordel.

Det finnes ingen lykkelige samlivsbrudd, men man må være litt praktisk

[AnonymBruker]

Jeg er ikke tilhenger av 50/50. Mener det er best for barnet å føle at det bor mest et sted. 50/50 er mest for foreldrene.... 60/40 er bedre.

Anonymkode: 39323...d28

[AnonymBruker]

Spørsmålet er vel om barnet er vant til å ha både far og mor tilstede 100% der begge har deltatt like mye i hverdagen? I så fall vil 50/50 være en omveltning en gang mens 70/30 og gradvis økning vil være en omveltning som går over tid og det blir i alelfall mindre stabilt for barnet selv om det kan være "bedre" for den forelderen som har problemer med å gi slipp liksom.. Men om barnet har vært vant til at bare den ene forelderen er tilstede, står opp med dem, kjører og henter, tar kveldsstellet, leggerutiner osv osv så er 50/50 eller 70/30 akkurat like vanskelig fordi barnet en del av tiden må forholde seg til en annen enn den omsorgsforelderen - og så små barn har ikke det store tidsbegrepet ennå så om de er der 4 dager eller 7 dager er like ille/like bra,,,Men den forelderen som ikke har bidratt i så fall må oppriktig talt step up nå FØR bruddet og flyttingen er et faktum for å bygge en god relasjon i så fall.. 

Erfaringsmessig når jeg sto i det selv var 50/50 grusomt både for meg og barnet, og for far fordi barnet ville hjem igjen osv osv, men pga fars turnus var det hos oss snakk om 4 uker i strekk! Det er tøft for alle parter, men nå som barnet er voksen og vi snakker om det er det helt klart at de ser selv at det var den beste løsningen for å få like mye tid med begge, men absolutt ikke en god løsning, barnet omtaler sin oppvekst som å "bo i bag" tross 4 uker på hvert sted, det omtalet livet som om det var i stadig endring, og det har selv sagt at det aldri skal ha barn fordi det ikke kan garantere at barnet ikke vil oppleve en tilsvarende oppvekst som det selv hadde  er ganske tungt å høre selv om barnet også sier det har verdens beste foreldre som alltid har samarbeidet bra osv osv.. 

Anonymkode: 63468...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er ikke tilhenger av 50/50. Mener det er best for barnet å føle at det bor mest et sted. 50/50 er mest for foreldrene.... 60/40 er bedre.

Anonymkode: 39323...d28

Nei det kommer helt an på barnet. Defor må man se an barnet

Anonymkode: ca9e5...647

[AnonymBruker]

Hvis det skulle blitt slutt med meg og samboer så hadde jeg gått rett på 50/50. Barnet vårt er like knyttet til begge to og fortjener å ha oss like mye. 

Anonymkode: c6c1b...e6b

[AnonymBruker]

Vi starter med 40/60 og har nå 50/50. Mens vi bodde sammen, så hadde jeg i realiteten 90%. Men far ble en mye bedre far da han måtte ta ansvar på egenhånd, så det var en flott bonus både for barnet og meg! 

Anonymkode: 9a528...c70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har aldri sagt han ikke vil klare det. Men barnet forstår ikke hva som skjer, og å ikke ha et fast sted tror jeg vil forvirre hen og gjøre det verre. 

 

Skal også sies at den andre parten som ønsker 50 prosent har dansetrening 3-4 ganger i uken og ønsker at den andre parten skal være fleksibel og behjelpelig med barnepass. Derfor er det også merkelig og ønske 50 prosent, da det blir tilnærmet 70/30 om den andre parten må passe barnet sitt i hens uker. 

Anonymkode: 91acf...2ad

Dette burde stått i HI. Den partneren som har trening flere ganger i uken har jo ikke mulighet til 50/50. Case closed. Skal man ha barn annenhver uke så må man endre aktiviteter den uken man har barnet. Ergo droppe trening de ukene han har barnet. Så enkelt er det. Du skal ikke dit og passe barnet, eller ha barnet hos deg, det gir GARANTERT trøbbel for barnet som ikke skjønner slike bytter og ustabilitet. 

Anonymkode: 5aef2...61d

[AnonymBruker]

Min yngste var 4 i samlivsbruddet. Mekleren anbefalte ikke 50%. Så det ble 70/30 til han yngste ble et par år eldre. 

Anonymkode: 7a01a...367

[avent]

Far kan ikke kreve at du skal stille opp som barnevakt 3-5 ganger i uken pga hobbyer. Om han trenger bv er det hans problem under hans samvær.

Går ut i fra at du muligens jobber ol når du ikke har barnet. Far kan ikke bare regne med at hans liv fortsetter som før, selv om han skal ha aleneansvar for barnet sitt 50% av tiden. Har han ikke mulighet til å ha fult ansvar for barnet sitt så kan han heller ikke ha 50 %. Om han ikke er villig til å kutte treningen så må han enten gi deg hovedomsorgen eller skaffe barnevakt de dagene han trenger det.

[AnonymBruker]

Vi valgte, hos vår 3-åring, å ta 70/30 til å begynne med fordi barnet var mest knyttet til meg (mamma). Pappaen hadde vært ganske fraværende de første årene. Men vi har gjort det sånn at pappaen har annenhver helg og én overnatting i uka, så det går aldri mer enn tre netter uten at han ser noen av oss. Altså ikke alle dagene sammenhengende. Det går foreløpig veldig bra, men planen er 50/50 med tiden. Det er opp til pappaen, jeg er åpen for 50/50 allerede. Tror fint barnet hadde håndtert det nå, etter 8-9 måneder med 70/30.

Anonymkode: f18a7...538

[AnonymBruker]

Hva er barnet vant til? Har fordelingen av oppgavene i familien as (les barnet: levering, stell osv osv)?

Anonymkode: a53c9...a40

[AnonymBruker]

Chroma skrev (18 timer siden):

Jeg synes ingen barn skal behøve å bo 50/50, det virker utrolig slitsomt. 

Noen trives , andre ikke, Jeg er glad mine foreldre tok oss 50/50 hver og var gode venner, skilte seg når jeg var 7 og lillebror 2, vi var 50/50 til vi begynte og studere borte begge 2

Anonymkode: 69570...5ab

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Noen trives , andre ikke, Jeg er glad mine foreldre tok oss 50/50 hver og var gode venner, skilte seg når jeg var 7 og lillebror 2, vi var 50/50 til vi begynte og studere borte begge 2

Anonymkode: 69570...5ab

Det er sant, vi er alle forskjellige.