Holdt på å besvime, fikk kjeft.

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som familien din er skadelig for din psyke, siden de har vært med på å mobbe deg og gjøre narr av deg. Og da tenker jeg at spiseforstyrrelsen er din reaksjon på mobbingen: "Når dere ikke er glad i meg som normalvektig, blir dere glad i meg som tynn?" Kan også tenke meg at du føler noe omtrent slik: "De mobbet meg da jeg var normalvektig, de kjefter når jeg er undervektig - ingenting er bra nok for dem."

Men din mor og din søster vil oppføre seg dårlig mot deg uansett hva du veier, fordi moren din har gitt deg rollen som familiens hakkekylling, og søsteren din tar etter. Dette er ikke din skyld! Det er deres skyld at de behandler deg dårlig!

Jeg kan tenke meg at du mest av alt ønsker de skal være glade i deg som du er, men jeg vet ikke om de er i stand til det. Kanskje de kan endre seg, kanskje de vil fortsette som før; det er usikkert. Igjen: Dette er ikke din skyld!

Men selv om du ikke har skyld i deres oppførsel mot deg, har du et ansvar for hvordan du behandler deg selv. Du er ung men også myndig, så da har du både ansvar for og rett til å ta valg for ditt eget beste. Her kan det være nyttig å få inn noen rådgivere som kan snakke med familien din, og skikkelig oppfølging for deg av helsepersonell som forstår seg på spiseforstyrrelser. Hvis du ikke har gjort det allerede: Vær så snill og ta kontakt med fastlegen, slik at du kan få hjelp videre for plagene dine. Du fortjener å ha et godt liv, husk det!

Anonymkode: 5f9a8...1f0

[AnonymBruker]

De er ikke skadelig for hennes psyke og kropp. Det er hun selv som er det. Ingen av de nekter henne mat, det er det hun selv som gjør. Folk må slutte å legge for mye makt i andre. Man lurer bare seg selv. Såklart gir dette inntekt for psykologer. Men for din egen del så må du ha makt over deg selv. Ikke lur deg til å tro at det er din familie som gjør at du ikke spiser. Det er deg selv og dine tanker som gjør dette. Du har full kontroll over deg selv og dine tanker. Begynn å fokuser på noe annet enn hva alle andre sier og gjør. Du bør fokusere på å ernære deg såpass godt at du ikke svimer/dør

Anonymkode: 95994...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Såklart mor er bekymret og sier ifra når datter er undervektig og besvimer. Det er jo omsorg det også. At hun ikke «fortjener» å si noe fordi hun bemerket at du veide mye tidligere, er jo sykt manipulerende og barnslig av deg og si ts. Du er 19år, ta ansvar selv da, så slipper mor å blande seg.

Anonymkode: e5504...1d5

Hun kritiserte vekten min som normalvektig. 56 kg og 1.60 høy. Pga det har jeg blitt livredd for å være i nærheten av den vekta igjen. 
 

Ts

Anonymkode: 9e4a3...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun kritiserte vekten min som normalvektig. 56 kg og 1.60 høy. Pga det har jeg blitt livredd for å være i nærheten av den vekta igjen. 
 

Ts

Anonymkode: 9e4a3...e48

Så du er mer redd for å være 56 kg fordi moren din kritiserer det, enn å være 40 kg hvor du besvimer, er underernært og mor også kritiserer det?

høres ikke ut som at mor har vært veldig hyggelig mot deg. Men ikke ødelegg kroppen din pga hvordan hun er. Du må faktisk ernære kroppen din ellers vil den tilslutt ikke la deg leve.

Anonymkode: 95994...e11

[AnonymBruker]

Har du en helsesøster på skolen du kan snakke med?

Anonymkode: c718f...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hun kritiserte vekten min som normalvektig. 56 kg og 1.60 høy. Pga det har jeg blitt livredd for å være i nærheten av den vekta igjen. 
 

Ts

Anonymkode: 9e4a3...e48

Du gir henne for mye makt over deg. Kutt relasjonene helt og gå videre i livet. 

Anonymkode: 3f216...11a

[AnonymBruker]

De er selvfølgelig redd for at du blir alvorlig skadet eller dør av dette! Det du driver med er jo farlig. Når en blir redd, er det fort å kjefte..

Anonymkode: a284f...a76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun kritiserte vekten min som normalvektig. 56 kg og 1.60 høy. Pga det har jeg blitt livredd for å være i nærheten av den vekta igjen. 
 

Ts

Anonymkode: 9e4a3...e48

For å være ærlig virker du sykt manipulerende. Så alt dette er en straff av din mor? Ingen foreldre er perfekte. DU er voksen, jeg bryr meg ikke om hvem som sa hva og når. Du har ansvar for din helse! 
Jeg ble utsatt for grusomme overgrep av min slektning hele oppveksten. Jeg fikk også anoreksi. Men det er mitt ansvar å bli frisk, JEG er voksen nå. Og å holde på slik som du overfor din mor er manipulerende. Grow up!

Anonymkode: e5504...1d5

[skruf]

Husk at ts bare er 19 år, og selv om hun juridisk er voksen når man er 19 år så funker ikke hjernen på den måten at man plutselig blir voksen, fornuftig og gjøre bare kloke valg fra og med den datoen man blir myndig 

På meg så virker relasjonen til mor og søsteren usunn, og det at ts ikke tok til seg nok næring på ferien sånn at hun besvimte var ei handling hun gjorde for å bli sett og motta omtanke og omsorg fra særlig moren. I stedet slo det feil vei og hun fikk kjeft i stedet. Det er såklart ikke ei gjennomtenkt og rasjonell handling, men jeg synes ikke ts skal få pes for det. Det hun ønsker tror jeg er at de skal bry seg om henne. 

Spiseforstyrrelser er ikke rasjonelle, selv voksne på 40+ lider av det. Så det hjelper ikke å si «du er 19 år og voksen, ditt eget ansvar å ta til deg nok næring» Si det til alle som er innlagt pga kroppene deres er så utmagret at indre organ er i ferd med å kollapse og hjertet er svakt. 

Men; ts kan snu skuta ved å kutte ned på relasjonen og kontakten med mor og søster og heller sette fokus på seg selv og egen tilfriskning. Be legen henvise til psykolog og ernæringsfysiolog. Mor og søster er skadelig.  

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

For å være ærlig virker du sykt manipulerende. Så alt dette er en straff av din mor? Ingen foreldre er perfekte. DU er voksen, jeg bryr meg ikke om hvem som sa hva og når. Du har ansvar for din helse! 
Jeg ble utsatt for grusomme overgrep av min slektning hele oppveksten. Jeg fikk også anoreksi. Men det er mitt ansvar å bli frisk, JEG er voksen nå. Og å holde på slik som du overfor din mor er manipulerende. Grow up!

Anonymkode: e5504...1d5

Skal jeg være ærlig, synes jeg du virker sykt bagatelliserende for det andre mennesker opplever. Hadde du sagt "ingen foreldre er perfekte" om det var en forelder som utsatte deg for overgrep? Kanskje du hadde sagt det, men du hadde likevel ikke hatt rett til å kritisere andre for å føle annerledes. Noen foreldre er ikke bare "ikke perfekte", men direkte skadelige.

Anonymkode: 5f9a8...1f0

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg mener ikke at de skulle applaudert, men møtt meg med litt mer…empati, kanskje. Hva hjelper det å kjefte. Er liksom sånn det alltid har vært, at jeg føler de driter i meg. Da jeg som yngre fortalte søsteren min at jeg ble mobbet ( jeg 12 år, hun 15 ) så svarte hun med å le av det..

Ts

Anonymkode: 9e4a3...e48

Går du i terapi?

 

 

[AnonymBruker]

Å fortelle folk at de kan ta ansvar for seg selv, er som å gi perler til svin. Det er gull verdt men totalt bortkastet info om de ikke skjønner det. Lettere å skylde på andre for at man ikke spiser enn å fikse problemet 

Anonymkode: 95994...e11

[AnonymBruker]

Min er erfaring med mennesker med spiseforstyrrelser er at de "liker" (i mangel på bedre ord) spiseforstyrrelsen sin. Den gir dem makt, kontroll og undertrykker andre følelser til en viss grad.  På den måten vil ethvert råd eller form for omtanke føles som et angrep, på akkurat samme måte man ser hos feks. rusavhengige.  

En tidligere samboer av meg hadde en utypisk SF, og ordet "kjeft" fikk da en ny betydning. Det innebar alt av konstruktive tilbakemeldinger, ironi og nysgjerrige spørsmål fra familie/kolleger 😂 Men dette kan jo være opplevelser som ikke er en del av SF, men heller selvbilde og usikkerhet. I hvertfall mine observasjoner over 4 år.

Anonymkode: bc07d...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min er erfaring med mennesker med spiseforstyrrelser er at de "liker" (i mangel på bedre ord) spiseforstyrrelsen sin. Den gir dem makt, kontroll og undertrykker andre følelser til en viss grad.  På den måten vil ethvert råd eller form for omtanke føles som et angrep, på akkurat samme måte man ser hos feks. rusavhengige.  

En tidligere samboer av meg hadde en utypisk SF, og ordet "kjeft" fikk da en ny betydning. Det innebar alt av konstruktive tilbakemeldinger, ironi og nysgjerrige spørsmål fra familie/kolleger 😂 Men dette kan jo være opplevelser som ikke er en del av SF, men heller selvbilde og usikkerhet. I hvertfall mine observasjoner over 4 år.

Anonymkode: bc07d...a1d

bedre å si at de liker kontrollen og oppmerksomheten enn å spille et offer. Jeg har spiseforstyrrelse forsi den og den har sagt det og det. Nei, du har spiseforstyrrelse fordi din hjerne har et forvrengt forhold til mat, og den eneste som styrer din hjerne er deg selv. Så du må snu din hjernes tankegang om du vil bli frisk. Uavhengig av hva mor og søster sier og gjør

Anonymkode: 95994...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg mener ikke at de skulle applaudert, men møtt meg med litt mer…empati, kanskje. Hva hjelper det å kjefte. Er liksom sånn det alltid har vært, at jeg føler de driter i meg. Da jeg som yngre fortalte søsteren min at jeg ble mobbet ( jeg 12 år, hun 15 ) så svarte hun med å le av det..

Ts

Anonymkode: 9e4a3...e48

Det var ikke noe hyggelig å høre, at hun lo av deg, men nå må du vite - søsteren din var hele 15 år når dette skjedde. Veldig mange 15-åringer er ganske umodne, og det bekrefter du ved å si at søsteren din lo. Hun var nok svært umoden og forsto ikke omfanget, kognitivt. Det er mer vanlig enn du tro. Jeg forstår du føler deg såret pga det, men det er ikke noe du burde holde imot hun heller - en 15-åring har ofte ikke fult utviklet empati heller. 
 

Du trenger hjelp og jeg forstår godt at de sier du må spise, du vil kanskje ha mer forståelse - men disse menneskene står på sidelinjen å vitner til at du forsvinner helt.  Hvordan tror du det er for dem å se på dette? Det er nok vondt, og de er nok veldig engstelige for deg. Alle vet at spiseforstyrrelser og underernæring er veldig farlig. 
 

Når jeg hadde en BMI på 14 så kollapset jeg, mistet synet og følelsen med kroppen. Det var veldig skummelt. Fikk streng beskjed om at hvis jeg ikke legger på meg nå, så kommer hjertet mitt til å stoppe. Og det er jo konsekvensen av total underernæring, at man dør. Oppsøk hjelp, og prøv å se situasjonen fra et fugleperspektiv. Det er veldig enkelt å bli helt svevende i seg selv, og ikke forstå situasjoner ordentlig - fordi man er så inni seg selv!! 

Anonymkode: 13214...a2c

[AnonymBruker]

Vi skulle få en ung pike med anoreksi men dagen før hun kom fikk hun hjertestans. Hva skal man med en tynn kropp om hjertet stanser? Den er da ubrukelig. Bedre med en sunn kropp på 56kg enn en dødelig kropp på 40 kg 

Anonymkode: 95994...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Skal jeg være ærlig, synes jeg du virker sykt bagatelliserende for det andre mennesker opplever. Hadde du sagt "ingen foreldre er perfekte" om det var en forelder som utsatte deg for overgrep? Kanskje du hadde sagt det, men du hadde likevel ikke hatt rett til å kritisere andre for å føle annerledes. Noen foreldre er ikke bare "ikke perfekte", men direkte skadelige.

Anonymkode: 5f9a8...1f0

Jeg mener ikke å bagatellisere, poenget mitt er at man må ta ansvar selv. Ingen vil kun si perfekte ting. Og jeg vet at når man er skikkelig underernært og anorektisk i tankene så finner man feil hos alle. Alt føles som kjeft og alle andre har skyld. Jeg mener ts fortjener hjelp av helsevesenet og selvfølgelig støtte hos alle rundt seg. Men ts beskriver en ferietur med sin mor og søster, hvor hun faktisk besvimer flere ganger av lavt inntak av mat/drikke. Det er helt naturlig at en mor blir fortvilet og prøver å snakke fornuft til sin voksne datter. (Jeg vet at det ofte ikke hjelper ved anoreksi, men mor vet jo sikkert ikke hva hun skal gjøre!) At mors kommentarer på kropp tidligere i livet er en utfordring er selvfølgelig reelt. Stakkars søster som får masse pes for å ikke ta ansvar for søsters skolemobbere som 15åring. Tenk hvor kjip denne ferien nå var for søsteren! Hun har en redd mor og en søster som sakte tar livet sitt. Ts må gå til fastlegen og få hjelp! Familien er ikke nok til å takle alt dette.

Anonymkode: e5504...1d5

[Gjest WhisperingWind]

Ville tatt avstand fra familien da det høres ut som en usunn relasjon. 

Gå til fastlegen og ta tak i spiseforstyrrelsen og jobb med deg selv. Bare du kan gjøre deg selv frisk og finne ut hvem du er. 

Det hjelper å kutte ut giftige forhold. Heller vurdere kontakt senere når du er friskere. Om de fremdeles mobber og trigger deg må du rett og slett kutte dem ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For å være ærlig virker du sykt manipulerende. Så alt dette er en straff av din mor? Ingen foreldre er perfekte. DU er voksen, jeg bryr meg ikke om hvem som sa hva og når. Du har ansvar for din helse! 
Jeg ble utsatt for grusomme overgrep av min slektning hele oppveksten. Jeg fikk også anoreksi. Men det er mitt ansvar å bli frisk, JEG er voksen nå. Og å holde på slik som du overfor din mor er manipulerende. Grow up!

Anonymkode: e5504...1d5

Nei.🤦‍♀️

Anonymkode: a20cd...de8

[AnonymBruker]

De blir nok sinte på deg fordi de ikke klarer å hjelpe deg.

Dere er på ferie, du sliter med sykdom og de vil nok at du skal føle deg bedre og bli frisk. Og det de ser er at du nekter deg selv mat og setter deg intensjonelt i fare og besvimer. På det som kunne vært en fin tur. 

Det de ikke skjønner er at du ikke kan styre det. 

Feks jeg blir forbanna på folk som er tett i nesen, og nekter å ta nesespray. Eller har vondt og ikke gidder å ta smertestillende og likevel klager. Det er litt sånn at klager du og ikke gidder å prøve å fikse det, og likevel går og blir plaget rett foran meg, da blir jeg sur.. Dessverre så er det ikke alle som klarer å skille mellom dette og sykdom de ikke kan noe for. 

Jeg håper du en dag blir frisk. Jeg har selv veid 40 kg og den tid trodde jeg at jeg måtte bli tynnere, men det har kommet seg. 

Anonymkode: 14037...2d9