Holdt på å besvime, fikk kjeft.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg mener ikke at de skulle applaudert, men møtt meg med litt mer…empati, kanskje. Hva hjelper det å kjefte. Er liksom sånn det alltid har vært, at jeg føler de driter i meg. Da jeg som yngre fortalte søsteren min at jeg ble mobbet ( jeg 12 år, hun 15 ) så svarte hun med å le av det..

Ts

Anonymkode: 9e4a3...e48

Tråd # 33 denne uken: Psykisk syk får ikke empati/sympati/forståelse av sin familie. 

- det er problematisk å leve sammen med de som har mentale problemer, ofte har de liten selvinnsikt og de har en virkelighetsforståelse som skiller seg fra andre uten psykdommer. De har noen forventninger til de rundt seg som er uoppnåelige, og ofte ender det opp med en stor skjevhet i denne dynamikken. Denne skjevheten tærer på relasjonen, så de ender oftest opp mye gnisninger mellom de involverte.. 

Det er en tommelfingerregel at de med mentale problemer gir lite til de rundt seg - dessverre. Men det ser de ikke selv for de er så opptatt av seg selv og sitt... 

Det er først når den psyke klarer å distansere seg fra sine mentale problemer at de innser at det er de som har vært ansvarlig for at relasjonen er vanskelig. 

Så frem til du har begynt å jobbe med å bli frisk TS, så tenker jeg du gjør det lurt i å dempe de forventningene du har til de rundt deg. For i 99% av tilfellene så er det slik at den psyke gir lite til ingenting tilbake i den relasjonen med familien, og familien din går på eggeskall og legger forholdene til rette for at du skal ha det bra. 

Anonymkode: 8fb19...8a2

[Honey Dew]

Jeg synes det er rart når det gjelder familien til de som har spiseproblemer, hvor sinte familiene er på de. De syke blir bebreidet og kjeftet på. Det vil jo ikke hjelpe i det hele tatt og vil gjøre tingene vondt verre.

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2022 den 10.54):

Hei!

Jeg er en jente på 19 år som var i Syden nylig med familie. Jeg har i flere år slitt med spiseforstyrrelser. Noe som irriterer meg er at moren og søsteren min da jeg var normalvektig mobbet meg for vekten ( selv om de selv er overvektige ), mens nå når jeg veier noe med 40 så er de så på meg om at jeg er syk. Jeg føler ikke at de har noen rett til å uttale seg om problemet mitt når de faktisk mobbet meg for vekten da jeg var normalvektig..

Uansett, det som skjedde var at jeg holdt på å besvime pga lite mat på stranda i Syden. Syntes reaksjonen til moren og søsteren min var så rar, de reagerte med å kjefte på meg, at det var flaut og jeg ikke hadde vett til å få i meg mat. Følte ikke de brydde seg om meg, men bare syntes det var flaut. 

Anonymkode: 9e4a3...e48

Mennesker kan ha det med å bli sinte når vi egentlig er redd. De føler seg maktesløse, fordi de ikke kan hjelpe deg slik de mener det burde. 

Når sånn maktesløshet føles over lang tid, kan velvilje gå over i oppgitthet og sinne. 

Jeg forsvarer ingen, bare min tolkning av hva du skriver. At de kommenterer kroppen din i det hele tatt, er en uting. Folk skal la andres kropper i fred. Men når noen besvimer av matmangel, da er kanskje en ny utfordring de ikke vet hvordan de skal takle.

Ta vare på deg selv da 🌹

Endret 27. august 2022 av klarinetta

[AnonymBruker]

Du virker i overkant dramaqueen og feeder veldig på å liksom ha problemer som alle skal ta hensyn til. Skjønner godt at det kan være slitsomt med familien din.

Anonymkode: 59990...322

[AnonymBruker]

Her var det mange som ville strå salt i såret. Jeg vet ikke hvordan det er å ha spiseforstyrrelse. Men hvis instinktet ditt sier at mor og søster er ekle mot deg så stemmer det nok. Se det på denne måten, hvis du blir frisk så kan du bli uavhengig av dem en dag  Det kommer til å bli supert. Små steg da

Anonymkode: 6552c...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2022 den 13.43):

Har du en helsesøster på skolen du kan snakke med?

Anonymkode: c718f...f7a

19 år gammel? Er jo etter all sannsynlighet ferdig med vgs da. 
Er ikke helsesykepleier på eventuelt høgskole / universitet. 

Anonymkode: a9a09...16b

[Perelandra]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.
Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.