Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker said:

Den som tjener mest skal selvfølgelig betale mest. Med mindre den andre sitter på ræva og later seg uten grunn. Jobber de like hardt bør de sitte igjen med omtrent like mye penger.

Anonymkode: b83b0...2f7

Nei glem det. Jeg har ikke jobba rævva av meg hele livet for at en gratispassasjer skal få halve lønna mi

Anonymkode: db8f4...004

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Rettferdig parøkonomi er å sette opp en oversikt over felles utgifter, regninger og mat pluss kanskje litt sparing til uforutsette utglfter. Så betaler man etter evne inn på en felles konto. Den som tjener mest betaler også inn mest.

Det man har til overs er ens egne penger.

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei glem det. Jeg har ikke jobba rævva av meg hele livet for at en gratispassasjer skal få halve lønna mi

Anonymkode: db8f4...004

Den som tjener mest gjør gjerne det på bekostning av den andres mulighet til å tjene mer, så jo, den som tjener mest bør betale mest. Man er i et parforhold der man gir og tar, ikke der det er om å gjøre å karre til seg mest mulig.

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg har samboer med felles barn, og han tjener mer enn meg. Vi betaler ikke lik sum til regningskontoen, vi betaler samme andel som per nå er 50% av det vi har utbetalt. I tillegg betaler han litt ekstra fordi vi har et høyere billån på en dyrere bil enn jeg ville ha. Ja, han sitter fortsatt igjen med litt mer enn meg selv om han bidrar mer økonomisk, men jeg går ikke tomhendt jeg heller. Skulle vi betalt lik sum hver måned så måtte vi gått ned i standard slik at jeg fortsatt hadde hatt råd til å sette av noe til meg selv. 

Angående det å slutte i jobben så høres det kanskje ut som du burde vært sykemeldt, også kan du heller bruke den tiden på å finne noe nytt? Ikke si opp uten å ha noe å gå til. Du sier du sliter økonomisk nå, og det blir ikke bedre hvis du ikke har egen inntekt..

Anonymkode: ce57a...952

  • Liker 4
Skrevet

Du vet jo at han behandler deg urettferdig. Det skal ikke være sånn at en av partene kan spare seg opp og den andre må skrape bunnen av lommeboken hver måned...

Jeg og mannen har ikke felles økonomi, men vi deler utgiftene etter brøk, altså betaler den som har mest også mest. Mannen betaler 2/3-deler av alt, inkludert mat.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei. 
 

Trenger noen tanker/forslag rundt rettferdig parøkonomi. 
 

Vi har bodd sammen i 7 år, har 3 felles barn og han 1 barn fra før som bor hos oss 50%. 
 

Vi betaler lik andel inn på regningskonto (dette dekker alle hans utgifter)og jeg må dekke min telefonregning og studielån utenom dette. 
Jeg sitter igjen med ca 4000,- når alt er betalt og han ca 20.000. 
 

Han har null økonomisk bekymring og kan kjøpe det han har lyst på og han dekker også de store innkjøpene til familien mens jeg ikke har vært hos frisøren på 6 år og har heller aldri mulighet til å kjøpe meg noe fint.  Hvis jeg først får noe kommer han med kommentaren om at det alltid er han som må betale og da er det ikke hyggelig å få noe heller. 
 

Jeg dekker ekstra utgifter til mat, klær til barna, bursdager barna skal i, betaler stort sett for alle bursdagsgaver/julegaver til alle barna våres og familie. Om vi er på noe sammen og noe skal betales forsvinner han stort sett da også så jeg står igjen å må betale. Jeg skiller heller ikke på mine og dine barn da jeg ser på oss som en felles familie. 
 

Jeg sitter igjen med null på absolutt alle kontoer og han sparer, når jeg utrykker bekymring rundt dette mener han at han sparer til oss, men jeg har uansett ingen tilgang på disse pengene. 
 

Jeg vet det er hans penger og at han ikke er ansvarlig for å forsørge meg men jeg synes det ikke er gøy å se på at han har null bekymringer mens jeg må sjekke konto hver eneste gang jeg går på butikken. 
 

Jeg tar også all oppfølging av barn, alt husarbeid inni huset og matlaging, handling av matvarer og diverse. Mesteparten ute tar vi felles men han har ansvar for plen og snømåking. 
 

Han driver eget firma hvor det er mye jobb, jeg lar han jobbe så mye han vil fordi det gjør meg ingen ting å være sammen med barna, men på denne måten har han mulighet til å øke sin inntekt som er noe jeg da ikke har. 
 

Jeg står nå i en situasjon hvor jeg blir så psykisk nedbrutt av jobben min at jeg vurderer å si opp uten å ha noe nytt å gå til, han mener da at jeg må ta opp et lån for å kompensere for min manglende del av faste utgifter om jeg skulle risikere å stå uten jobb en lengre periode og havner på dagpenger. Om han hadde dekket min del hadde han fortsatt hatt mer enn de fleste etter at alt var betalt. 
 

Jeg synes ikke det er rettferdig og kunne aldri gjort det samme mot han. 
 

 

Anonymkode: 36c0d...395

Du må ta ansvar for egne barn . 

 

Vi har ikke barn men gjør sånn her: 

Jeg betaler "husleie" til han,fordi han eier leiligheten. Betaler 4000. Han betaler såklart eget lån. 

Jeg betaler 3000 på mat, han ca samme men mer om vi trenger. 

Han betaler hundemat (ca 700 i mnd), jeg betaler hundeforsikring (255)

Han betaler internett,strøm,tvabb. Han betaler på bilen sin og alt med (jeg har ikke lappen men sitter jo på når vi skal noe)

Han betaler ferier (han insisterer)

Jeg lager mest middag,han rydder opp. Jeg går 2/3 turer med hunden de dagene han jobber,og omvendt når han har fri, jeg tar trening og mest lek med hunden. Han tar oppvask, går alltid i butikken om jeg har glemt noe. 

Jeg er 100% ufør og han jobber 100% og har sikkert igjen 20 000 etter utgifter. Han bruker aldri penger på seg selv, så sparer mye. Han sier at han liker å betale for meg og at det er en av måtene han viser omsorg på. Og han sier at det er helt rimelig når han har mer. Det er veldig hyggelig ❤️ jeg sparer 9000 i mnd så vi har god økonomi. 

 

jeg liker egentlig ikke at andre betaler for meg, men han vil gjerne og jeg prøver å slippe mer opp. Ingen av oss er gniene og kan uten problemer være veldig generøse ovenfor hverandre. Sist fikk han bursdagsgave til 2500, nå ga han meg 3300. Så konklusjonen er: jeg betaler mer enn gjerne hvertfall halvparten, men han vil gjerne at jeg betaler mindre,så da har vi det slik jeg skrev 😁

Anonymkode: bf291...66f

Skrevet
Blizz1 skrev (19 minutter siden):

Den som tjener mest gjør gjerne det på bekostning av den andres mulighet til å tjene mer, så jo, den som tjener mest bør betale mest.

Ikke ut i fra min erfaring. Var i et langt forhold med en mann som verken ville ta utdanning eller jobbe fulltid, mens jeg tok master ved siden av full jobb, jobbet ekstra og tok meg av hus og barn. Han sølte vekk pengene sine på seg selv og forventet at jeg skulle betale alt felles + selvsagt hans bil og forsikringer. 

Anonymkode: 0c55a...418

  • Liker 2
Skrevet

Flere ting jeg reagerer på her:

Dere betaler likt inn på regningskonto og det dekker alle hans utgifter… dekker det hans telefon og studielån også, men ikke ditt? Hvorfor?

Du sier du betaler ekstra utgifter til mat; betyr det at du står for alle matinnkjøp? Samt gaver  og klær til barna i tillegg? Hvorfor det? Dette er det som kalles kvinnefella. 
 

Du har ikke vært til frisør på flere år… synes mannen din det er helt greit?

Slik jeg ser det er det han som er en parasitt, ikke du. Han utnytter deg også ift at du gjør alt arbeid i hjemmet. Det skal ikke være slik at en har masse frihet, både hva gjelder fritid og økonomi, mens den andre ikke har noe. Skjønner godt at du vantrives i jobb, du sitter jo ikke igjen med noe «belønning» kan jo ikke gå til frisør engang…i tillegg til alt ansvar for AS hjemmet. 
 

Dette er økonomisk vold. 
 

Det er vanlig at menn tjener bedre enn kvinner. Det er også vanlig at den som tjener mest betaler inn en forholdsmessig høyere sum på felleskontoen.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke ut i fra min erfaring. Var i et langt forhold med en mann som verken ville ta utdanning eller jobbe fulltid, mens jeg tok master ved siden av full jobb, jobbet ekstra og tok meg av hus og barn. Han sølte vekk pengene sine på seg selv og forventet at jeg skulle betale alt felles + selvsagt hans bil og forsikringer. 

Anonymkode: 0c55a...418

Det blir noe annet for meg. Hvis jeg ikke "gadd" å jobbe fulltid, så kan jeg ikke forvente at noen vil betale for meg. Unntaket er selvfølgelig hvis vi hadde blitt enige om at jeg jobbet mindre for å være hjemme med barn f.eks.

Vi er i et parforhold hvor begge jobber 100% og yter ca likt med husarbeid og barn. Han tjener mer, og betaler noe mer. Vi kunne selvsagt betalt like mye, men da måtte vi ha gått ned litt i standard. Nå har vi en standard begge er fornøyd med, og vi sitter begge igjen med en sum vi begge kan være fornøyde med. Han sitter jo igjen med noe mer enn meg, men det fortjener han jo også.

For meg er det naturlig at det er sånn, og det hadde fortsatt vært sånn om jeg tjente mest. Vi bidrar etter evne, både økonomisk og ellers. Forstår selvfølgelig at det stiller seg annerledes hvis den ene er lat og sløser. 

 

Anonymkode: ce57a...952

  • Liker 1
Skrevet

Dette er akkurat hva dere feminister ville. Du vil være mann, så betal regningene og hold kjeft. 

Anonymkode: 53c23...871

Skrevet

Er det mannen din sitt problem at du tjener dårligere enn han? En rettferdig familieøkonomi er når man deler på alle faste utgifter. Hvor mye den enkelte sitter igjen med er urelevant og noe du selv må ta tak i om du synes du har for lite penger. 
 

Og til dere fjottnisser som mener han må bidra. Har dere bare unnlatt å lese setningen om at han står for alle store innkjøp til familien? Antageligvis står han for alle større innkjøp ifbm med vedlikehold av både bil og hus også. Så at hun kjøper en bursdagsgave i ny og ne bør ikke være et problem. 
 

Løsningen her høres ut som er at ts skaffer seg bedre inntekt. Det er jo ikke akkurat vanskelig.

Anonymkode: b83bd...83b

  • Liker 1
Skrevet
41 minutter siden, Blizz1 said:

Den som tjener mest gjør gjerne det på bekostning av den andres mulighet til å tjene mer, så jo, den som tjener mest bør betale mest. Man er i et parforhold der man gir og tar, ikke der det er om å gjøre å karre til seg mest mulig.

Det er jo greit, om man blir enige om at den ene parten jobber mindre og den andre parten bidrar mer økonomisk. Typisk fordi den ene parten da bruker mer tid med barn.

Det er ikke det samme som at den ene parten skal betale mer kun fordi hen har høyere lønn.

Anonymkode: db8f4...004

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det mannen din sitt problem at du tjener dårligere enn han? En rettferdig familieøkonomi er når man deler på alle faste utgifter. Hvor mye den enkelte sitter igjen med er urelevant og noe du selv må ta tak i om du synes du har for lite penger. 
 

Og til dere fjottnisser som mener han må bidra. Har dere bare unnlatt å lese setningen om at han står for alle store innkjøp til familien? Antageligvis står han for alle større innkjøp ifbm med vedlikehold av både bil og hus også. Så at hun kjøper en bursdagsgave i ny og ne bør ikke være et problem. 
 

Løsningen her høres ut som er at ts skaffer seg bedre inntekt. Det er jo ikke akkurat vanskelig.

Anonymkode: b83bd...83b

Det er klart man deler på faste utgifter, men man bidrar etter evne. Det er jo det som er "rettferdig". Hvis en part ikke ønsker å betale mer så får man gå ned i standard slik at den som tjener minst kan ha det romslig selv om alle utgifter deles helt likt. Det er lettere det enn å bare "skaffe seg bedre inntekt". Det er jo ikke gjort i en håndvending.

Anonymkode: ce57a...952

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det mannen din sitt problem at du tjener dårligere enn han? En rettferdig familieøkonomi er når man deler på alle faste utgifter. Hvor mye den enkelte sitter igjen med er urelevant og noe du selv må ta tak i om du synes du har for lite penger. 
 

Og til dere fjottnisser som mener han må bidra. Har dere bare unnlatt å lese setningen om at han står for alle store innkjøp til familien? Antageligvis står han for alle større innkjøp ifbm med vedlikehold av både bil og hus også. Så at hun kjøper en bursdagsgave i ny og ne bør ikke være et problem. 
 

Løsningen her høres ut som er at ts skaffer seg bedre inntekt. Det er jo ikke akkurat vanskelig.

Anonymkode: b83bd...83b

«Fjottnisser»? :klo: 

Joda, mannen betaler kanskje for ny vaskemaskin til 8000,-, men hvor mye tror du faktisk det utgjør vs. å mate og kle en familie med 4 barn hver måned? :rolleyes:

 

TS: Dette løser du enkelt ved å kreve faktisk 50/50 fordeling av utgifter, samt at mannen dekker alle utgifter som gjelder hans særkullsbarn og enten utfører 50% av husarbeid og oppfølging av barn, leier inn hushjelp/barnepike eller kompenserer deg for dette (fritt valg) Du skal ikke dekke felles utgifter alene, du skal ikke dekke mer enn 50% av mat og andre husholdningsspesifikke utgifter for deres felles barn (ergo må han spytte inn ekstra for særkullsbarnet sitt) og du skal heller ikke dekke mer enn 50% av utgifter til klær og utstyr til felles barn. 

Om han ønsker å selv ta 50% av husarbeidet og oppfølging av barna eller om han ønsker å leie inn ekstern hjelp eller kompensere deg økonomisk for dette blir dere enige om. Enten så får du mer fritid til å hente deg inn, eller så får du økonomisk kompensasjon som du kan legge til side.

Disse pengene sparer du fram til du har nok, så sier du opp stillingen din. 

Anonymkode: 81cb5...1d6

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei. 
 

Trenger noen tanker/forslag rundt rettferdig parøkonomi. 
 

Vi har bodd sammen i 7 år, har 3 felles barn og han 1 barn fra før som bor hos oss 50%. 
 

Vi betaler lik andel inn på regningskonto (dette dekker alle hans utgifter)og jeg må dekke min telefonregning og studielån utenom dette. 
Jeg sitter igjen med ca 4000,- når alt er betalt og han ca 20.000. 
 

Han har null økonomisk bekymring og kan kjøpe det han har lyst på og han dekker også de store innkjøpene til familien mens jeg ikke har vært hos frisøren på 6 år og har heller aldri mulighet til å kjøpe meg noe fint.  Hvis jeg først får noe kommer han med kommentaren om at det alltid er han som må betale og da er det ikke hyggelig å få noe heller. 
 

Jeg dekker ekstra utgifter til mat, klær til barna, bursdager barna skal i, betaler stort sett for alle bursdagsgaver/julegaver til alle barna våres og familie. Om vi er på noe sammen og noe skal betales forsvinner han stort sett da også så jeg står igjen å må betale. Jeg skiller heller ikke på mine og dine barn da jeg ser på oss som en felles familie. 
 

Jeg sitter igjen med null på absolutt alle kontoer og han sparer, når jeg utrykker bekymring rundt dette mener han at han sparer til oss, men jeg har uansett ingen tilgang på disse pengene. 
 

Jeg vet det er hans penger og at han ikke er ansvarlig for å forsørge meg men jeg synes det ikke er gøy å se på at han har null bekymringer mens jeg må sjekke konto hver eneste gang jeg går på butikken. 
 

Jeg tar også all oppfølging av barn, alt husarbeid inni huset og matlaging, handling av matvarer og diverse. Mesteparten ute tar vi felles men han har ansvar for plen og snømåking. 
 

Han driver eget firma hvor det er mye jobb, jeg lar han jobbe så mye han vil fordi det gjør meg ingen ting å være sammen med barna, men på denne måten har han mulighet til å øke sin inntekt som er noe jeg da ikke har. 
 

Jeg står nå i en situasjon hvor jeg blir så psykisk nedbrutt av jobben min at jeg vurderer å si opp uten å ha noe nytt å gå til, han mener da at jeg må ta opp et lån for å kompensere for min manglende del av faste utgifter om jeg skulle risikere å stå uten jobb en lengre periode og havner på dagpenger. Om han hadde dekket min del hadde han fortsatt hatt mer enn de fleste etter at alt var betalt. 
 

Jeg synes ikke det er rettferdig og kunne aldri gjort det samme mot han. 
 

 

Anonymkode: 36c0d...395

Hvorfor dekker dere kun alle hans utgifter på felles regningskonto men ikke dine?? Har ikke han telefonregning og slikt?

Anonymkode: 1196d...b46

  • Liker 2
Skrevet

Som mann vil jeg si at han fortjener deg ikke. 
 

Hos oss har vi ingen regler på hvem som betaler hva. Den av oss som til enhver tid har penger betaler, etter at jeg (som alltid har tjent mest) har betalt boliglån, billån, forsikringer, barnehage og alt annet av store faste utgifter. 
 

jeg har aldri forstått meg på par som skal dele alt på likt selv om inntekta er vidt forskjellig. Du skriver at HAN har masse penger igjen hver måned. Noe sier meg at han tjener mye mer enn meg, men har jeg igjen penger etter en måned så er det VI som har igjen penger. Ikke JEG!

  • Liker 5
Skrevet

Vi har hatt felles konto for felles utgifter fra dag 1 som samboere, og fra samme tidspunkt har den som tjener mest overført  mest til denne kontoen. Det synes jeg bør være en selvfølge i et likeverdig forhold.

Anonymkode: 94ef1...abd

  • Liker 1
Skrevet

La han betale alt for sitt barn og halvparten av fellesbarna. Han må selv ordne og betale gaver til sin familie. Gaver til barna deler dere på. 

Strengt tatt bør han betale mesteparten av maten. 

Den sure sannhet er at kvinnen bruker mesteparten av sin lønn på familien. Ergo har hun ikke økonomi til å ta vare på seg selv og utseendet sitt. Noen år etterpå er mannen utro med en yngre fjongere dame. 

Anonymkode: babd2...fd1

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det mannen din sitt problem at du tjener dårligere enn han? En rettferdig familieøkonomi er når man deler på alle faste utgifter. Hvor mye den enkelte sitter igjen med er urelevant og noe du selv må ta tak i om du synes du har for lite penger. 
 

Og til dere fjottnisser som mener han må bidra. Har dere bare unnlatt å lese setningen om at han står for alle store innkjøp til familien? Antageligvis står han for alle større innkjøp ifbm med vedlikehold av både bil og hus også. Så at hun kjøper en bursdagsgave i ny og ne bør ikke være et problem. 
 

Løsningen her høres ut som er at ts skaffer seg bedre inntekt. Det er jo ikke akkurat vanskelig.

Anonymkode: b83bd...83b

Og med større innkjøp mener jeg campingvogn/båt. Dette er ting jeg selvfølgelig får nyte godt av men som absolutt ikke er nødvendig for min del men som gir han stor glede. Den ene bilen vi har har vi fått i gave av foreldrene hans begge to, og den andre har foreldrene våres bidratt likt med. Vi deler begge to helt likt på utgiftene til begge disse bilene. Ofte får vi også dyre ting som husholdningsapparater osv. De fleste møblene/ utstyr i huset er det jeg som har kjøpt. 
 

Han hadde ikke hatt disse mulighetene iforhold til jobb hvis ikke jeg hadde tatt alt ansvaret hjemme, da måtte han fortsatt i jobben han har og hadde tjent nesten det samme som meg. Han hadde heller ikke hatt like god økonomi om han hadde vært alene. 

Anonymkode: 36c0d...395

  • Liker 1
Skrevet

Hvorfor tar du ikke dette opp med mannen din, i stedet for her på KG?

Anonymkode: 804d3...910

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...