Team Ingebrigtsen

[Vardo21]

Eloise12345 skrev (1 time siden):

Det er ingenting galt i å gjøre seg opp en mening.  For min del handler ikke nøytralitet om likegyldighet, men om å være bevisst på hvor grensen går mellom hva jeg føler og hva jeg vet. Jeg prøver å holde fast i prinsippet om at retten skal avgjøre skyld – nettopp fordi det er så sterke følelser og alvorlige påstander involvert.

Hvis denne saken ikke hadde vært i rettsapparatet, tror jeg nok fortsatt jeg ville ønsket å være forsiktig med bastante konklusjoner, fordi jeg vet hvor komplekst menneskelige relasjoner og familiehistorier kan være. Når det gjelder de episodene G har innrømmet, synes jeg fortjener  oppmerksomhet. Det betyr likevel ikke at jeg uten videre kan konkludere med hele sannhetsbildet eller med skyld i strafferettslig forstand.

 

Du har helt rett i at det er Retten som skal avgjøre skyldspørsmålet. Og utifra det du skriver her så vil du da forholde deg til å mene om han er en god far eller ikke, etter at Retten har konkludert. Det kan du selvfølgelig gjøre, men det oppleves som en veldig tafatt og passiv holdning. Og som jeg har påpekt før, det å ikke forholde seg til bevisene som kommer frem i en rettssak gjør deg ikke nøytral.

Det oppleves som om du frykter mer å gjøre deg opp en mening som kanskje ikke støttes opp av en juridisk dom, enn å ikke støtte barn som har vokst opp i et psykisk og fysisk voldelig hjem. Minner om at til og med rettssystemet vårt anerkjenner at bevisbyrden i straffesaker er mye strengere enn i sivilsaker, og alltid skal komme tiltalte til gode. Om Gjert skulle bli frikjent i straffesaken kan han allikevel dømmes til økonomisk erstatning i en sivilsak på bakgrunn av samme bevis.

Nettopp derfor er det så viktig å gjøre seg opp en mening uavhengig av hva dommen konkluderer med. Tror jeg på barna sine vitnemål? Absolutt. De fremstår veldig troverdige, både med det de sier i retten, det lille jeg vet om å vokse opp i utrygge hjem, hvordan de har fremstått så lenge de har vært offentlige personer ol. Betyr det at tiltalte kommer til å bli dømt? Ikke nødvendigvis. 

Det å ikke vil ta inn over seg bevisene i en rettsak er det kun en part som vinner på - og det er ikke ofrene.

Endret 2. mai av Vardo21
Spesifisering

[Capri]

Eloise12345 skrev (2 timer siden):

Det er ingenting galt i å gjøre seg opp en mening.  For min del handler ikke nøytralitet om likegyldighet, men om å være bevisst på hvor grensen går mellom hva jeg føler og hva jeg vet. Jeg prøver å holde fast i prinsippet om at retten skal avgjøre skyld – nettopp fordi det er så sterke følelser og alvorlige påstander involvert.

Hvis denne saken ikke hadde vært i rettsapparatet, tror jeg nok fortsatt jeg ville ønsket å være forsiktig med bastante konklusjoner, fordi jeg vet hvor komplekst menneskelige relasjoner og familiehistorier kan være. Når det gjelder de episodene G har innrømmet, synes jeg fortjener  oppmerksomhet. Det betyr likevel ikke at jeg uten videre kan konkludere med hele sannhetsbildet eller med skyld i strafferettslig forstand.

 

Hvis du ønsker å vente på en eventuell dom eller frifinnelse før du kan mene noe, er kanskje ikke en diskusjonstråd om familien Ingebrigtsen så interessant nå om dagen.

Hva tenker du om episodene som Gjert har "innrømmet" og du synes fortjener oppmerksomhet? Tidligere har du såvidt jeg husker, gitt uttrykk for at dårlig kjemi og vanskelige voksne barn må tas med i betraktning, selv om det ikke har fremkommet i retten at de to fornærmede har vært vanskelige. Tvert i mot har de vært usedvanlig kontrollert av Gjert. 

For elsempel sa en av svigerdøtrene i uken som gikk:

"– Han (Gjert) har hatt fullstendig kontroll over Jakob. Jakob har gått på skolen, kommet hjem og gått på trening. Det har vært hans hverdag. Jeg har sett Jakob har prøvd å spørre om han kan være med venner – gjøre helt vanlige ungdomsting. Men det kunne han ikke. Han skulle trene. Han skulle bli verdens beste."

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/gratkvalt-svigerdatter-i-retten-vurderte-a-ta-med-kniv/17687844/

I retten forklarte J også noe av det samme. Som myndig og en som forsørget seg selv og hadde etablert seg i egen bolig, hadde Gjert fortsatt kontroll over hans økonomi, kontroll over bestilling av flybilletter, bestillinger av treningsleirer, konkurranser, trening. J turte ikke annet enn å adlyde. 

De færreste trenger en rettsavgjørelse for å mene at dette er fullstendig tragisk. 

 

Endret 2. mai av Capri
Skrivefeil

[Indiavolata]

Druid skrev (7 timer siden):

Vel, investeringen inn i dem har jo også kostet enormt.

Ingen av dem sulter, men det de har bygd opp av apparat og  opplegg har hatt en enorm kost,  og det kom før inntektene,  så hvor mye han egentlig har fått igjen for investeringen på dette tidspunktet er vel åpent spørsmål. 

Gjert og Tone lot ikke barna ta del i inntekter for foredrag og bøker som omhandlet dem og familien, mens guttene måtte dele alle sine inntekter med familiebedriften som Gjert var deleier i. Så jeg vet ikke hvem som har tjent mest på hvem?! Kan se ut til at det er far og mor

[Indiavolata]

Majer skrev (19 timer siden):

Ja, men hun får jo solgt de løpeprogrammene nettopp pga mannen sin. Skulle likt å se en av mennene til folk her inne forelå at han er borte 250 dager i året. Tror de fleste her hadde sagt nei til det

...og Gjert tjente penger på at barna hans var gode til å løpe! Hva er poenget ditt? Ingen av konene hadde trengt å jobbe, men det gjør de og de betaler sin skatt. Hva mer kan man forvente? Selv om du ikke respekterer deres måte å tjene penger så gjør de det i hvert fall og de bidrar dermed til samfunnet!

[silje1989]

Sesong 1, er det bare episode 1-5 som ligger ute på youtube?

[Eloise12345]

Japp skrev (3 timer siden):

Jeg klarer ikke se at du er nøytral når du heller ikke i episodene G har innrømmet å ha vært voldelig kan konkludere med det.

Hvis ei venninne kom til deg å fortalte at mannen hennes gjennom flere år har vært voldelig, ville du møtt henne på samme "nøytrale" måte?

Har Gjert faktisk innrømmet å ha vært voldelig? Jeg ønsker gjerne å se en konkret liste over hva som gjør at noen mener det er fastslått at han er en barnemishandler.

Jeg prøver å være nøytral. Jeg ser at Gjert kan fremstå som en spesiell person, men det i seg selv betyr jo ikke at det automatisk er barnemishandling.

Hvis en venninne hadde fortalt meg noe liknende, ville jeg trodd på henne og bedt henne komme seg unna. Samtidig vet vi at i overgrepssaker – og i retten generelt – kreves det faktisk bevis for at noen skal kunne dømmes juridisk. Det er ikke det samme som å si at man ikke tror på noen, men det handler om rettssikkerhet.
 

Endret 2. mai av Eloise12345

[Eloise12345]

Capri skrev (1 time siden):

Hvis du ønsker å vente på en eventuell dom eller frifinnelse før du kan mene noe, er kanskje ikke en diskusjonstråd om familien Ingebrigtsen så interessant nå om dagen.

Hva tenker du om episodene som Gjert har "innrømmet" og du synes fortjener oppmerksomhet? Tidligere har du såvidt jeg husker, gitt uttrykk for at dårlig kjemi og vanskelige voksne barn må tas med i betraktning, selv om det ikke har fremkommet i retten at de to fornærmede har vært vanskelige. Tvert i mot har de vært usedvanlig kontrollert av Gjert. 

For elsempel sa en av svigerdøtrene i uken som gikk:

"– Han (Gjert) har hatt fullstendig kontroll over Jakob. Jakob har gått på skolen, kommet hjem og gått på trening. Det har vært hans hverdag. Jeg har sett Jakob har prøvd å spørre om han kan være med venner – gjøre helt vanlige ungdomsting. Men det kunne han ikke. Han skulle trene. Han skulle bli verdens beste."

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/gratkvalt-svigerdatter-i-retten-vurderte-a-ta-med-kniv/17687844/

I retten forklarte J også noe av det samme. Som myndig og en som forsørget seg selv og hadde etablert seg i egen bolig, hadde Gjert fortsatt kontroll over hans økonomi, kontroll over bestilling av flybilletter, bestillinger av treningsleirer, konkurranser, trening. J turte ikke annet enn å adlyde. 

De færreste trenger en rettsavgjørelse for å mene at dette er fullstendig tragisk. 

 

 

Jeg svarer og forklarer det dere spør meg om, og prøver å være åpen og ærlig. Jeg har ingen agenda – jeg forsøker bare å forstå saken fra flere sider

Jeg har sagt at det kan være mange mulige årsaker – både fra barna og farens side. Dårlig kjemi, ulike personligheter, eller en far som er veldig direkte, trenger ikke nødvendigvis bety barnemishandling. Det kan være det, men som i andre alvorlige saker, som voldtekt, må det finnes beviser før man konkluderer. Det handler ikke om å ikke tro noen – det handler om å være forsiktig med å stemple noen uten at alt er vurdert grundig.
 

 

[Lillemor_Meg]

Eloise12345 skrev (28 minutter siden):

Har Gjert faktisk innrømmet å ha vært voldelig? 
 

Ja, det har han

Nå fant jeg ikke akkurat det nå, men jeg fant det ha sa til bistandsadvokaten etterpå

https://www.vg.no/sport/i/OoBMg3/ingebrigtsen-saken-filip-ingebrigtsen-narve-gilje-nordaas

 

Sitat

 

02. april13:06

 

DEL

Spurt om erstatning

Mette Yvonne Larsen spør Gjert Ingebrigtsen:

– Du har innrømmet to tilfeller av kroppskrenkelse mot din datter. Har du da noe erstatningskrav slik du ser det?

Tiltalte svarer:

– Jeg hadde håpet i det lengste at vi ikke skulle komme hit vi er i dag. Jeg vil gjerne, så langt jeg er i stand til, bidra til spesielt hennes utdanning og liv. På samme måte som jeg har gjort til mine øvrige barn. Men erstatning. ... jeg ser i ettertid at de to hendelsene helt klart ikke skulle funnet sted. Hvis det gjør meg erstatningsansvarlig etter loven, så aksepterer jeg selvsagt det. Jeg hadde håpet å kunne dekke hennes liv og behov økonomisk uten å gå via retten, men er det slik det er, så er det slik det er. Jeg skal ikke unndra meg min plikt.

 

De to hendelsene han har erkjent er håndkleepisoden, og et tilfelle av dytting.

 

Endret 2. mai av Lillemor_Meg

[Eloise12345]

Lillemor_Meg skrev (1 time siden):

Ja, det har han

Nå fant jeg ikke akkurat det nå, men jeg fant det ha sa til bistandsadvokaten etterpå

https://www.vg.no/sport/i/OoBMg3/ingebrigtsen-saken-filip-ingebrigtsen-narve-gilje-nordaas

 

De to hendelsene han har erkjent er håndkleepisoden, og et tilfelle av dytting.

 

At han har erkjent å ha dyttet og slått med et håndkle, betyr ikke automatisk at det juridisk defineres som barnemishandling, men handlingene er ikke greie.  Det handler om alvorlighetsgrad, gjentakelse og konteksten rundt hendelsene. I lovverket skilles det mellom mindre kroppskrenkelse og mer alvorlige former for vold eller mishandling. Enkelthendelser i affekt – selv om de er fullstendig uakseptable – vurderes annerledes enn systematisk eller grov vold over tid.

Jeg mener ikke at dette gjør handlingene "greie", tvert imot, men jeg er opptatt av rettssikkerhet og at man vurderer saker ut fra bevis og alvorlighetsgrad – slik man gjør i rettsvesenet.

Men uansett : Personlig : jeg er helt imot vold. Det er overhodet ikke greit å dytte barnet sitt. Heller ikke håndkle-episoden er grei. 

 

Endret 2. mai av Eloise12345

[Lillemor_Meg]

Eloise12345 skrev (23 minutter siden):

At han har erkjent å ha dyttet og slått med et håndkle, betyr ikke automatisk at det juridisk defineres som barnemishandling, men handlingene er ikke greie.  Det handler om alvorlighetsgrad, gjentakelse og konteksten rundt hendelsene. I lovverket skilles det mellom mindre kroppskrenkelse og mer alvorlige former for vold eller mishandling. Enkelthendelser i affekt – selv om de er fullstendig uakseptable – vurderes annerledes enn systematisk eller grov vold over tid.

Jeg mener ikke at dette gjør handlingene "greie", tvert imot, men jeg er opptatt av rettssikkerhet og at man vurderer saker ut fra bevis og alvorlighetsgrad – slik man gjør i rettsvesenet.

Men uansett : Personlig : jeg er helt imot vold. Det er overhodet ikke greit å dytte barnet sitt. Heller ikke håndkle-episoden er grei. 

 

Dette er jo nøyaktig det flere av oss sier, vi skal ikke avgjøre juridisk skyld, men basert på det barna har fortalt, og det han selv har innrømt, har han utsatt barna for ting barn ikke skal oppleve.

 

[Japp]

Eloise12345 skrev (27 minutter siden):

At han har erkjent å ha dyttet og slått med et håndkle, betyr ikke automatisk at det juridisk defineres som barnemishandling, men handlingene er ikke greie.  Det handler om alvorlighetsgrad, gjentakelse og konteksten rundt hendelsene. I lovverket skilles det mellom mindre kroppskrenkelse og mer alvorlige former for vold eller mishandling. Enkelthendelser i affekt – selv om de er fullstendig uakseptable – vurderes annerledes enn systematisk eller grov vold over tid.

Jeg mener ikke at dette gjør handlingene "greie", tvert imot, men jeg er opptatt av rettssikkerhet og at man vurderer saker ut fra bevis og alvorlighetsgrad – slik man gjør i rettsvesenet.

Men uansett : Personlig : jeg er helt imot vold. Det er overhodet ikke greit å dytte barnet sitt. Heller ikke håndkle-episoden er grei. 

 

Du tenker kun på det juridiske? Ikke hvordan er forelder bør oppføre seg mot barna sine. At det ikke nødvendigvis blir domfellelse og at G i juridisk forstand blir frikjent betyr ikke automatisk at han kan defineres som en god far. Det finnes dessverre mange ubrukelige foreldre som aldri kommer i rettsvesenet.

Men siden du poengterer at det ikke er greit å dytte barnet eller slå barnet med håndkle - kan du likevel ikke si at G har vært en dårlig far? Når man i tillegg legger til at han snakker ned barna sine det han kan (spesielt K, H og J) istedenfor å legge seg flat å beklage, hvordan kan du være nøytral?

[Japp]

Eloise12345 skrev (2 timer siden):

Har Gjert faktisk innrømmet å ha vært voldelig? Jeg ønsker gjerne å se en konkret liste over hva som gjør at noen mener det er fastslått at han er en barnemishandler.

Jeg prøver å være nøytral. Jeg ser at Gjert kan fremstå som en spesiell person, men det i seg selv betyr jo ikke at det automatisk er barnemishandling.

Hvis en venninne hadde fortalt meg noe liknende, ville jeg trodd på henne og bedt henne komme seg unna. Samtidig vet vi at i overgrepssaker – og i retten generelt – kreves det faktisk bevis for at noen skal kunne dømmes juridisk. Det er ikke det samme som å si at man ikke tror på noen, men det handler om rettssikkerhet.
 

Ser en annen bruker har henvist til det han har innrømmet. 

Flott du ville bedt venninnen din komme seg unna i mitt eksempel. Men ville du også sagt til henne at dersom tidligere partner ikke blir dømt så er han uskyldig i juridisk forstand og du må se på saken som nøytral? Ikke se på han som en skikkelig dårlig partner?

[Jentainord]

Eloise12345 skrev (4 timer siden):

 

Jeg svarer og forklarer det dere spør meg om, og prøver å være åpen og ærlig. Jeg har ingen agenda – jeg forsøker bare å forstå saken fra flere sider

Jeg har sagt at det kan være mange mulige årsaker – både fra barna og farens side. Dårlig kjemi, ulike personligheter, eller en far som er veldig direkte, trenger ikke nødvendigvis bety barnemishandling. Det kan være det, men som i andre alvorlige saker, som voldtekt, må det finnes beviser før man konkluderer. Det handler ikke om å ikke tro noen – det handler om å være forsiktig med å stemple noen uten at alt er vurdert grundig.
 

 

Så om datteren (eller venninnen din, kollegaen din osv) din kommer og forteller deg at hun er blitt voldtatt, hun forteller deg hva som skjedde, når og hvor. Men ingen har sett det og det er forseint å sikre spor, da venter du til retten har konkludert med å tro på din datter?

[Jentainord]

Eloise12345 skrev (2 timer siden):

At han har erkjent å ha dyttet og slått med et håndkle, betyr ikke automatisk at det juridisk defineres som barnemishandling, men handlingene er ikke greie.  Det handler om alvorlighetsgrad, gjentakelse og konteksten rundt hendelsene. I lovverket skilles det mellom mindre kroppskrenkelse og mer alvorlige former for vold eller mishandling. Enkelthendelser i affekt – selv om de er fullstendig uakseptable – vurderes annerledes enn systematisk eller grov vold over tid.

Jeg mener ikke at dette gjør handlingene "greie", tvert imot, men jeg er opptatt av rettssikkerhet og at man vurderer saker ut fra bevis og alvorlighetsgrad – slik man gjør i rettsvesenet.

Men uansett : Personlig : jeg er helt imot vold. Det er overhodet ikke greit å dytte barnet sitt. Heller ikke håndkle-episoden er grei. 

 

Hvis du da tar disse to hendelsene og setter de i sammenheng med jevnlig  kjefting, skriking (dette ser vi i serien), truende pekefingre, nedsettende ord som idiot, terrorist, «du kan ingenting» osv osv samt en evig kontroll på hvor barnet er og hva barnet gjør uansett alder og usedvanlig strenge regler som skifter fra dag til dag? 
Hva tenker du da om de «enkeltstående» hendelsene de opplevde i barndommen? 

[Majer]

Man velger som regel å tro på det påståtte offeret fremfor den påståtte gjerningspersonen. Det er vel derfor man bryr seg mindre om offeret i ungdomskriminalitet pga at man anser flere parter som ofre. Men så er det jo også sånn i en sunn rettsstat at man heller heller vil la en skyldig gå enn å dømme en uskyldig. Det føler jeg glemmes i denne saken

[Lillemor_Meg]

Majer skrev (56 minutter siden):

Man velger som regel å tro på det påståtte offeret fremfor den påståtte gjerningspersonen. Det er vel derfor man bryr seg mindre om offeret i ungdomskriminalitet pga at man anser flere parter som ofre. Men så er det jo også sånn i en sunn rettsstat at man heller heller vil la en skyldig gå enn å dømme en uskyldig. Det føler jeg glemmes i denne saken

I denne tråden kan det kanskje virke slik, og jeg skal være enige i at et fåtall av innlegg tråkker over grensen, han er ikke dømt for mishandling. 
Men samtidig er de aller fleste deltakere i denne diskusjonen klare på at de ikke skal dømme om han er strafferettslig skyldig etter tiltalen, likevel, som jeg skrev i et annet innlegg, det er ikke til å komme bort fra at han, basert på det barna, uavhengige vitner, og han selv har forklart, at han har utsatt barna for ting de ikke skulle blitt utsatt for.

Men at "man som regel velger å tro det påståtte offeret" er jeg totalt uenig i.
Mitt inntrykk er at de aller fleste av de som forteller om vold i hjemmet blir ikke trodd, eller hvis de blir trodd, så blir volden bagatellisert.  De aller færreste vil tro at voksne mennesker utsetter barn for vold, mishandling, misbruk. 
De aller fleste synes å (ville?) tro på fasaden som en voldsutøver viser offentligheten, eller så vil de tro at barna som prøver å fortelle om vold, mishandling, misbruk overdriver.  

Dette gjelder også for mange av de som forteller om voldtekt, der de blir ilagt skylden for "den påståtte handlingen".
"Hvis dette er sant, hva gjorde du som fikk mannen til å tro at det var greit å forgripe seg på deg?"  "Hva hadde du på deg?  Var du full?  Gikk du alene? Hadde dere flørtet i forkant?"

Om det er en forsvarsmekanisme, eller om det er kynisme som får så mange til å forsvare vold, mishandling, eller overgrep vet jeg ikke, jeg mistenker at det ofte er fordi de selv ikke kjenner seg igjen i handlingene og derfor heller ikke tror at andre kan gjøre slikt, men uansett er mitt inntrykk som sagt at ofre for denne typen maktmisbruk svært sjeldent blir trodd.

Det er bare å se på et titalls andre kommentarfelt rundt om, og du vil se en helt annen holdning enn de som kommer til uttrykk  i denne tråden. 
I de fleste andre kommentarfelt er den gjengse holdning at Gjert er uskyldig i alt, han er bare et offer for utakknemlige og bortskjemte barn.  Og dette til tross for at han selv har sagt at han har gjort ting som "ikke er bra", og som han skammer seg over.

Men, helt ærlig, det som kommer frem i diverse kommentarfelt er utsagn som som samsvarer bedre med min erfaring om hvordan ofre blir møtt, enn det som blir sagt i denne tråden.

 

Endret 3. mai av Lillemor_Meg

[Sveits35]

Lillemor_Meg skrev (1 time siden):

I denne tråden kan det kanskje virke slik, og jeg skal være enige i at et fåtall av innlegg tråkker over grensen, han er ikke dømt for mishandling. 
Men samtidig er de aller fleste deltakere i denne diskusjonen klare på at de ikke skal dømme om han er strafferettslig skyldig etter tiltalen, likevel, som jeg skrev i et annet innlegg, det er ikke til å komme bort fra at han, basert på det barna, uavhengige vitner, og han selv har forklart, at han har utsatt barna for ting de ikke skulle blitt utsatt for.

Men at "man som regel velger å tro det påståtte offeret" er jeg totalt uenig i.
Mitt inntrykk er at de aller fleste av de som forteller om vold i hjemmet blir ikke trodd, eller hvis de blir trodd, så blir volden bagatellisert.  De aller færreste vil tro at voksne mennesker utsetter barn for vold, mishandling, misbruk. 
De aller fleste synes å (ville?) tro på fasaden som en voldsutøver viser offentligheten, eller så vil de tro at barna som prøver å fortelle om vold, mishandling, misbruk overdriver.  

Dette gjelder også for mange av de som forteller om voldtekt, der de blir ilagt skylden for "den påståtte handlingen".
"Hvis dette er sant, hva gjorde du som fikk mannen til å tro at det var greit å forgripe seg på deg?"  "Hva hadde du på deg?  Var du full?  Gikk du alene? Hadde dere flørtet i forkant?"

Om det er en forsvarsmekanisme, eller om det er kynisme som får så mange til å forsvare vold, mishandling, eller overgrep vet jeg ikke, jeg mistenker at det ofte er fordi de selv ikke kjenner seg igjen i handlingene og derfor heller ikke tror at andre kan gjøre slikt, men uansett er mitt inntrykk som sagt at ofre for denne typen maktmisbruk svært sjeldent blir trodd.

Det er bare å se på et titalls andre kommentarfelt rundt om, og du vil se en helt annen holdning enn de som kommer til uttrykk  i denne tråden. 
I de fleste andre kommentarfelt er den gjengse holdning at Gjert er uskyldig i alt, han er bare et offer for utakknemlige og bortskjemte barn.  Og dette til tross for at han selv har sagt at han har gjort ting som "ikke er bra", og som han skammer seg over.

Men, helt ærlig, det som kommer frem i diverse kommentarfelt er utsagn som som samsvarer bedre med min erfaring om hvordan ofre blir møtt, enn det som blir sagt i denne tråden.

 

Mange som ble mishandlet som barn bærer på en stor stygg hemmelighet. De avslører seg ikke i åpne kommentarfelt med å si at de kjenner igjen det som skjer i denne rettssaken. Det er lettere å si meningen sin her.

[Jentainord]

Lillemor_Meg skrev (4 timer siden):

I denne tråden kan det kanskje virke slik, og jeg skal være enige i at et fåtall av innlegg tråkker over grensen, han er ikke dømt for mishandling. 
Men samtidig er de aller fleste deltakere i denne diskusjonen klare på at de ikke skal dømme om han er strafferettslig skyldig etter tiltalen, likevel, som jeg skrev i et annet innlegg, det er ikke til å komme bort fra at han, basert på det barna, uavhengige vitner, og han selv har forklart, at han har utsatt barna for ting de ikke skulle blitt utsatt for.

Men at "man som regel velger å tro det påståtte offeret" er jeg totalt uenig i.
Mitt inntrykk er at de aller fleste av de som forteller om vold i hjemmet blir ikke trodd, eller hvis de blir trodd, så blir volden bagatellisert.  De aller færreste vil tro at voksne mennesker utsetter barn for vold, mishandling, misbruk. 
De aller fleste synes å (ville?) tro på fasaden som en voldsutøver viser offentligheten, eller så vil de tro at barna som prøver å fortelle om vold, mishandling, misbruk overdriver.  

Dette gjelder også for mange av de som forteller om voldtekt, der de blir ilagt skylden for "den påståtte handlingen".
"Hvis dette er sant, hva gjorde du som fikk mannen til å tro at det var greit å forgripe seg på deg?"  "Hva hadde du på deg?  Var du full?  Gikk du alene? Hadde dere flørtet i forkant?"

Om det er en forsvarsmekanisme, eller om det er kynisme som får så mange til å forsvare vold, mishandling, eller overgrep vet jeg ikke, jeg mistenker at det ofte er fordi de selv ikke kjenner seg igjen i handlingene og derfor heller ikke tror at andre kan gjøre slikt, men uansett er mitt inntrykk som sagt at ofre for denne typen maktmisbruk svært sjeldent blir trodd.

Det er bare å se på et titalls andre kommentarfelt rundt om, og du vil se en helt annen holdning enn de som kommer til uttrykk  i denne tråden. 
I de fleste andre kommentarfelt er den gjengse holdning at Gjert er uskyldig i alt, han er bare et offer for utakknemlige og bortskjemte barn.  Og dette til tross for at han selv har sagt at han har gjort ting som "ikke er bra", og som han skammer seg over.

Men, helt ærlig, det som kommer frem i diverse kommentarfelt er utsagn som som samsvarer bedre med min erfaring om hvordan ofre blir møtt, enn det som blir sagt i denne tråden.

 

Dette!! Det er faktisk så mange eksempler på at ofrene blir mistrodd i dette landet, noe som er forkastelig etter min mening. Ikke fordi at man helt ukritisk skal dømme en evt gjerningsmann, men fordi å mistro et offer har enorme konsekvenser for alle ofre. I min barndom gikk to barn til moren sin å fortalt at faren misbrukte de, moren dro fra faren, selvfølgelig i min verden, mens «bygda» vernet om denne mannen. Barna ble sett på (ikke av alle, men mannen hadde kompiser og stort nettverk og var ansett som en veldig trivelig kar) som «rare» og oppmerksomhetasyke og mistet myye sosialt. De flyttet. 
 

Veldig ofte når man hører om voldtekter er manges umiddelbare reaksjon: «hun angrer seg vel», «så mange unge jenter lyver» osv.

Dilemmaet her er om det er bedre med ett offer for mye, som ikke blir trodd, eller en gjerningsmann for mye som ikke blir straffet? Den er vanskelig, ja. Og begge deler ødelegger ofte et liv. 
 

Endret 3. mai av Jentainord

[Lillemor_Meg]

Jentainord skrev (2 timer siden):

 

Dilemmaet her er om det er bedre med ett offer for mye, som ikke blir trodd, eller en gjerningsmann for mye som ikke blir straffet? Den er vanskelig, ja. Og begge deler ødelegger ofte et liv. 
 

For meg er ikke dette motsetninger.

Det er fullt ut mulig å bli trodd av de som det betyr noe å bli trodd av, samtidig som at domstolene sørger for rettssikkerheten.

Endret 3. mai av Lillemor_Meg
Ble for personlig

[Linebruker]

Får se utfallet av saken, men de har ikke hatt noe sunt forhold til sin far.

Vil ikke anbefale noen å ha sine foreldre som trenere eller arbeidsgivere..