Team Ingebrigtsen

[Ninaen]

https://www.modum-bad.no/aktuelt/45674-2/

https://www.modum-bad.no/dagtilbud/traumepoliklinikken-modum-bad-i-oslo/#behandling

(bilder fra siste link)
 

 

[HSV50]

Odel68 skrev (13 minutter siden):

 Observert samhandling med foreldrene er jo svært viktig for saken. Ikke bare en mulig og uoppdaget dissosiasjon. Ditt argument viser bare at man ikke helt kan utelukke at det er slik du sier. Det viser ikke at det du sier er bevist utover enhver rimelig tvil.

Hæh? «Observert samhandling». Men om den «observerte samhandlingen» ikke viser det man tror man ser, hvor stor verdi har det da? «Uoppdaget disassosiasjon»?  Hva mener du egentlig med det? At regissøren verken så frykt eller oppdaget at de var dissasosierte?  Poenget er at regissøren - og tydeligvis du har en formening om at frykt ser ut på en bestemt måte. Og du får beskjed igjen og igjen om at det ikke stemmer. Redde barn kan være sinte og konfronterende. Redde barn kan være underdanige. Redde barn kan se helt uberørte ut. Et barn som er redd, er ikke nødvendigvis definisjonen på kuet. 

[GeanJenie]

Istapp skrev (7 minutter siden):

Antar du har lest kap. 2.3, her står det om dette som @Odel68har forsøkt flere ganger å presisere. Men som ekkokammeret glatt driter i. Les rundskrivets kap. 2.3 og som jeg også tidligere har vist til i dommer som nylig er publisert. Beskrivelsene er nøyaktig like for hvordan man skal vurdere for å kunne forstå domfellelse eller ikke.

Jeg leste kapittelet, men like eller enda mer interessant er fotnotene blant annet nummer 13 som lenker til sak som omhandler nedre grense for straff i disse sakene: 

Strafferett. Nedre grense for straffbar mishandling i nære relasjoner

En 68-årig mann var dømt i lagmannsretten for overtredelse av strl. 1902 § 219 første ledd til en straff på fengsel i 120 dager. Han hadde i en periode på fire måneder i beruset tilstand opptrådt aggressivt, truende og krenkende - ved en anledning også voldelig - overfor sin utenlandske ektefelle. Høyesteretts flertall på tre dommere kom i motsetning til lagmannsretten til at krenkelsene samlet sett ikke hadde karakter av mishandling, selv om det dreide seg om et grensetilfelle. Det ble vist til at tilfellet var mindre graverende enn det som ble behandlet i HR-2018-390-A. Lagmannsrettens dom ble opphevet. Dissens 3-2. 

Dette regnes altså som et grensetilfelle, og refereres som nedre grense i rundskrivet. 

Apropos diskusjonen her inne, så er det like legitimt å diskutere det folkelige og personlige som det strafferettslige. Det at folk har gjort seg opp en personlig mening betyr ikke at de begår justismord. 

Tillegg: jeg tror forresten alle har fått med seg hva Odel68 refererer til (krav om fryktregime). Det det er uenighet om er hva som konstituerer et fryktregime og hvorvidt utenforstående har mulighet til å se på voksne barn om de lever eller har levd under et slikt regime. Denne diskusjonen har utartet såpass i god dag mann økseskaft-land at den har blitt uinteressant å delta i. 

Endret 30. april av GeanJenie
Tillegg

[Hallepalle2]

Det virker som mange glemmer at mange ofre for mishandling, både fysisk og psykisk, kjenner på en enorm skam og skyldfølelse og dermed gjør alt i sin makt for å skjule det. Å være tøff i kjeften når andre er til stede er en typisk reaksjon for å skjule hvordan situasjonen egentlig er. 
 

Det virker som om Gjert næres av konflikter, og vitner forteller jo om at han med vilje eskalerer situasjonene. Ingen som har tiltro til vitnene kan være i tvil om at her er det emosjonell og psykisk mishandling gjennom flere tiår. 

[~ Ada ~]

Ninaen skrev (20 minutter siden):

Jeg ser fram til Per Isdal skal vitne, det må jeg si.

Og ja jeg har faktisk kompetanse på dissosiasjon, både faglig og personlig. Det betyr ikke at jeg vet alt, og jeg kan ikke disgnostisere noen i saken med dissosiativ lidelse. Men jeg vet hvordan dissosiasjon kan arte seg og ser derfor at det er åpenbart at det kan være en del av forklaringen på det andre ikke ser/skjønner. 
Sakkyndigvurderingen ser jeg virkelig fram til.

Per Isdal ❤️

[Vardo21]

Odel68 skrev (20 minutter siden):

Sakkyndigvurderingen kan være interessant. Jeg vil likevel si at det viktigste er grunnlaget for sakkyndigvurderingen, dvs. det samlede bevisbildet i saken. Med andre ord mener jeg at en bevisteknisk vurdering er vel så viktig som en psykologfaglig vurdering i denne straffesaken.

Anbefaler deg å ta en titt på denne: 'Du ser det ikke før du tror det'

 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/rapporter/2013/du_ser_det_ikke.pdf

[HSV50]

Jeg har forøvrig ikke peiling på verken juss eller psykologi ut over det jeg har tilegnet meg gjennom å lese om ting, og synes det er utrolig lærerikt å lese det dere som har peiling på det skriver. Min erfaring er utelukkende som pårørende (dessverre). Hjertet mitt banker litt ekstra for barn, og jeg har relativt liten sympati med dårlige foreldre. Og det er fryktelig mye sant i «du ser det ikke før du tror det». 

[Istapp]

GeanJenie skrev (22 minutter siden):

Jeg leste kapittelet, men like eller enda mer interessant er fotnotene blant annet nummer 13 som lenker til sak som omhandler nedre grense for straff i disse sakene: 

Strafferett. Nedre grense for straffbar mishandling i nære relasjoner

En 68-årig mann var dømt i lagmannsretten for overtredelse av strl. 1902 § 219 første ledd til en straff på fengsel i 120 dager. Han hadde i en periode på fire måneder i beruset tilstand opptrådt aggressivt, truende og krenkende - ved en anledning også voldelig - overfor sin utenlandske ektefelle. Høyesteretts flertall på tre dommere kom i motsetning til lagmannsretten til at krenkelsene samlet sett ikke hadde karakter av mishandling, selv om det dreide seg om et grensetilfelle. Det ble vist til at tilfellet var mindre graverende enn det som ble behandlet i HR-2018-390-A. Lagmannsrettens dom ble opphevet. Dissens 3-2. 

Dette regnes altså som et grensetilfelle, og refereres som nedre grense i rundskrivet. 

Apropos diskusjonen her inne, så er det like legitimt å diskutere det folkelige og personlige som det strafferettslige. Det at folk har gjort seg opp en personlig mening betyr ikke at de begår justismord. 

Tillegg: jeg tror forresten alle har fått med seg hva Odel68 refererer til (krav om fryktregime). Det det er uenighet om er hva som konstituerer et fryktregime og hvorvidt utenforstående har mulighet til å se på voksne barn om de lever eller har levd under et slikt regime. Denne diskusjonen har utartet såpass i god dag mann økseskaft-land at den har blitt uinteressant å delta i. 

Du må forholde deg til riktig paragraf som det skal vurderes dom etter.

[Jentainord]

Istapp skrev (1 time siden):

https://lovdata.no/dokument/LASTR/avgjorelse/la-2025-15227

Nyeste rettsavgjørelse innenfor strl. paragraf 282 på Lovdata, som omhandler lik sakstype som den i tråden her. Linken viser til en sak fra lagmannsretten, men beskrivelsene av kjerneområdet for bestemmelsen er likevel aktuell. Saken er publisert 11. april.

Aller siste publiserte dom omfattende nære relasjoner kom 24. april: https://lovdata.no/dokument/LHSTR/avgjorelse/lh-2024-186766

Denne saken omhandler strl. paragraf 283 vel og merke, altså grov mishandling i nære relasjoner. 

Her kan man lese seg opp og få en forståelse av hvor rettspraksis foreligger.

 

Dette handler jo ikke om barn. Det kan ikke sammenlignes, det skjønner jo du også. Såvidt jeg vet er det ingen dommer som gjengis i lovdata når det handler om mindreårig og vold i nær relasjon. 

[HSV50]

Jentainord skrev (10 minutter siden):

Dette handler jo ikke om barn. Det kan ikke sammenlignes, det skjønner jo du også. Såvidt jeg vet er det ingen dommer som gjengis i lovdata når det handler om mindreårig og vold i nær relasjon. 

Tror man må ha pro-versjon av lovdata for å finne den type dommer? 

[GeanJenie]

Istapp skrev (2 minutter siden):

Du må forholde deg til riktig paragraf som det skal vurderes dom etter.

Det gjør jeg. Eksempelet i fotnote 13 er tatt fra kapittel 2.3 i rundskrivet, som du selv viser til, og henviser til følgende setning:

Sentralt står om handlingene samlet sett danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et mishandlingsregime, eventuelt om en enkeltstående handling er av en karakter som gjør at den er egnet til å etablere et slikt regime. Bestemmelsen rammer ikke enhver kritikkverdig adferd, heller ikke om den er gjentakende. Vilkåret "mishandler" innebærer at bestemmelsen bare omfatter mer kvalifiserte forhold. (Fotnote 13)

Eksempelet fra fotnote 13 gjelder den gamle loven a 1902 og §219 som omhandlet samme område (mishandling i nære relasjoner) og ble erstattet av 2005 §282 og §283.

Fotnote 13 viser altså til et minstekrav/nedre grensetilfelle for straffbar mishandling i nære relasjoner. 

Det finnes mer info om overgang mellom gammel og ny paragraf(er) hvis du leser rundskrivet. 

[Jentainord]

HSV50 skrev (2 minutter siden):

Tror man må ha pro-versjon av lovdata for å finne den type dommer? 

Det kan hende ☺️ Antakelig det avisene har når de skriver om denne typen dommer. Og de som legger ut dommer som bevis på at Gjert ikke vil bli dømt her, har tydeligvis ikke denne tilgangen 😅

[Zenhouse]

timbar skrev (41 minutter siden):

Vet du jeg kjenner meg så igjen fra et lengre forhold jeg var i med en sosiopat, han var villig til å gjøre det meste for meg, og hadde glatt solgt alt han eide og hadde for å beholde meg, heldigvis var jeg ikke 16 år og naiv da dette skjedde, men jeg ble såklart imponert og følte meg veldig betydningsfull siden han var villig til å ofre så mye for meg, heldigvis var jeg godt voksen og oppdaget etterhvert at det var mange baksider ved dette. Eiesyke som det heter. Kan bare tenke meg hvordan dette hadde endt om jeg var 16 år og ensom. Historien om Gjert er ikke ukjent for meg, men jeg var voksen og fikk heldigvis aldri barn med mannen.

Men tårer var ikke uvanlig for å si det slik, ikke fordi han hadde empati med meg oppdaget jeg etterhvert men fordi han synes synd på seg selv. Og manglet selvinnsikt, heldigvis ligger dette mange år tilbake i tid, men kom til å tenke på det da jeg leste at Gjert forlot rettsalem i tårer. Sosiopater gråter skjelden fordi de har såret andre, men fordi de føler seg urettferdig behandlet.

 

 

 

Alder og erfaring har helt klart mye å si. Godt du kom deg bort fra den mannen. 
 

Tone og Gjert virker å leve i en svært sterk symbiose. 

Tone om Gjert da de traff hverandre: 

«Gjert var den voksne. Han føltes bare trygg. Det er en egenskap jeg så hos ham tidlig. Uansett hva andre sier er han trygg på det han gjør. Det er det jeg liker aller best med ham selv om det kan være veldig irriterende. Når du ikke har andre som taler din sak, er det godt å ha en ved sin side som er så selvsikker» 

[GeanJenie]

HSV50 skrev (13 minutter siden):

Tror man må ha pro-versjon av lovdata for å finne den type dommer? 

Ja, jeg har Lovdata pro igjennom jobben

[Istapp]

Jentainord skrev (24 minutter siden):

Dette handler jo ikke om barn. Det kan ikke sammenlignes, det skjønner jo du også. Såvidt jeg vet er det ingen dommer som gjengis i lovdata når det handler om mindreårig og vold i nær relasjon. 

Om fornærmede er barn eller voksne betyr ikke noe i forhold til paragrafen det skal vurderes etter, det skjønner jo du også. Vi har et lovverk med lover som gjelder for voksne og mindreårige. Dommer og meddommere skal vurdere sannsynligsvurdere opp mot strl. paragraf 282 e) sannsynligvis siden G har hatt et omsorgsansvar for de fornærmede.

[Istapp]

HSV50 skrev (18 minutter siden):

Tror man må ha pro-versjon av lovdata for å finne den type dommer? 

Nei, noen dommer (bl.a. de jeg linket til) er offentlige og ligger på Lovdata under rettsavgjørelser. Jeg linker aldri offentlig til domsavsigelser som ligger i Lovdata pro, da disse dommene ligger mer skjermet at en vesentlig grunn - de er ikke allment offentlige, du skal kunne dokumentere et vesentlig behov for å ha innsikten og derfor innlogging via pro-utgaven av Lovdata.

I Lovdata ser man under rettsavgjørelser tydelig hvilke avgjørelser som krever Lovdata pro tilgang. De foreligger med kun overskrift og henviser til lovgrunnlaget det er dømt etter. Forsøker du å gå nærmere inn i saken, mangler informasjonen. Da har noen yrkesgrupper og arbeidsplasser tilgang til Lovdata pro og vi får hele den foreliggende domsavsigelsen.

[Istapp]

Jentainord skrev (23 minutter siden):

Det kan hende ☺️ Antakelig det avisene har når de skriver om denne typen dommer. Og de som legger ut dommer som bevis på at Gjert ikke vil bli dømt her, har tydeligvis ikke denne tilgangen 😅

Jeg har full tilgang til Lovdata pro hvis jeg var en av de du siktet til. Men det kan ikke/bør ikke/skal ikke linkes til dommer fra Lovdata pro, da disse sakene er unntatt offentlighet i større grad, enn rettsavgjørelser som alle har tilgang til på Lovdata. Jeg har linket i tråden her til rettsavgjørelser som ligger offentlig tilgjengelig på Lovdata, som muligens ikke alle vet at de kan lese seg opp på og har tilgjengelig.

[Greno]

Sveits35 skrev (På 28.4.2025 den 21.53):

Jeg likte Tone helt til jeg såg henne alene sammen med datteren på et løp i serien Team Ingebrigtsen. Jeg har også sett henne på sosiale ting i Sandnes siste året, så jeg vet med sikkerhet at Gjert løy i retten da han påstod at de ikke kunne gå ut blant folk pga forhåndsdømming og folkesnakket. Finnes ikke et snev av sympati igjen her i alle fall. Fysj.

Hvorfor akkurat det løpet hun var alene med datteren? Husker jeg så den episoden, men ikke eksakt hva som skjedde rundt løpet

[Hulderen]

GeanJenie skrev (6 timer siden):

Fant denne:

2.5. Passiv medvirkning

Den som har omsorgsansvar for barn, kan etter omstendighetene holdes strafferettslig ansvarlig som passiv medvirker til en gjerningspersons mishandling av barnet dersom vedkommende ikke griper inn. Det kreves ikke at det lykkes å avverge lovbruddet, men når det gjelder alvorlige krenkelser mot barn, må omsorgspersonen – innenfor det som er rimelig å kreve – i alle fall gjøre noe som er egnet til å motvirke lovbruddet.

Dersom det foreligger opplysninger som gir rimelig grunn til å undersøke om det foreligger medvirkning på grunnlag av utilstrekkelig motvirkning, må etterforskingen innrettes for å belyse

- om omsorgspersonen hadde kjennskap til krenkelsene og hvordan de påvirket barnet

- hvor utsatt eller sårbart barnet var

- styrkeforholdet og relasjonen mellom gjerningspersonen og den mulige medvirkeren

- hva vedkommende eventuelt har gjort for å avverge mishandlingen

- hvilke handlingsalternativer som forelå

- om det foreligger omstendigheter som tilsier at medvirkeren har støttet, stilt seg bak eller på annen måte solidarisert seg med gjerningspersonens handlinger.

Kilde: https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2024/12/Rundskriv-2-2023-vold-i-naere-relasjoner.pdf

Takk for svar. Så hun både kan og ikke kan siktes, avhengig av omstendighetene.

[Pippi Lotta]

Odel68 skrev (9 timer siden):

Fint om du kan underbygge påstandene dine med henvisning til sitater fra forskning og rettspraksis. Jeg tar utgangspunkt i ordlyden "regime". En må ha etablert kontroll for at regimet skal sies å eksistere. I en familiesituasjon vil det si at en må ha etablert kontroll over barna.

Det er jo du som kommer med (mekelig) påstand her.... Så da er det vel du som bør komme med sitatene!