Team Ingebrigtsen

[Sveits35]

Eloise12345 skrev (18 minutter siden):

Jeg synes det er viktig å huske på at dette fortsatt er en pågående sak – likevel blir Gjert allerede omtalt og behandlet som en voldsutøver i offentligheten. Det er en svært alvorlig anklage, og det er alvorlig for alle involverte. Derfor burde det være ekstra viktig å bevare prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

At fem søsken forteller lignende historier, er selvsagt noe man skal ta på alvor. Men samtidig finnes det også andre familiemedlemmer som støtter faren, og de fortjener også å bli hørt. 

Å etterlyse balanse og rettssikkerhet er ikke det samme som å forsvare vold.

Hva barna ville tjene på brudd med foreldrene om de var gode omsorgspersoner:  Det er et godt spørsmål, men jeg tror det finnes mange mulige svar – og det trenger ikke handle om at noen “tjener” på noe. Familier er komplekse, og det kan ha bygd seg opp konflikter, sår eller lojalitetsbrudd over tid. Kanskje noen opplever at foreldrene har utøvd for mye kontroll, eller ikke akseptert valgene deres. Kanskje det handler mer om følelsesmessig avstand enn konkrete overgrep. Samtidig er det viktig å huske at det også er mulig at foreldrene faktisk har gjort så godt de kunne, og at det fortsatt kan ha oppstått brudd. Det er derfor jeg mener vi må være åpne for nyanser – og ikke se det som svart-hvitt.
 

En «nyanse» er jo at det «barnet» som støtter foreldrene i retten er et av to som vil arve foreldrene. En formue skapt på løperbrødrene. 

[HSV50]

Eloise12345 skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår hva du mener, og det perspektivet gir mening i mange tilfeller – spesielt der det har vært tydelig vold. Men samtidig vet vi fortsatt ikke sikkert hva som faktisk har skjedd i denne saken. Vi har ikke sett bevisene, og det finnes familiemedlemmer som støtter Gjert. Det betyr ikke at de har rett, men det betyr at det kan finnes flere opplevelser og versjoner av virkeligheten.

At barna først ønsket å avslutte treningssamarbeidet, men ikke den private relasjonen med faren, kan også tolkes på flere måter. Det kan handle om  uenighet eller at relasjonen utviklet seg i feil retning over tid – uten at det nødvendigvis er vold involvert.

Derfor mener jeg fortsatt at vi som ser saken utenfra må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner før saken er avgjort rettslig.

Selvfølgelig vil det foreligge flere opplevelser av dette. Det betyr ikke at noen av virkelighetene nødvendigvis er feil, bare at man rett og slett har opplevd forskjellige ting. Eller takler den ulikt. Helt uten å relatere det til ingebrigtsen-familien, bare så ingen tror jeg snakker om dem, men det finnes familier hvor «bare» et av flere barn er seksuelt misbrukt. Det finnes familier som behandler barn veldig ulikt. Det finnes også barn med helt forskjellig terskel for hva de tåler. Det ser man jo også i andre situasjoner. Jeg er for eksempel en person med veldig høy terskel for hva jeg tar meg nær av. Jeg er flink til å «lukke øyne og øre» og til å tolke alt mest mulig positivt. Det er for meg en strategi for å bevare vettet. Jeg hadde sannsynligvis smelt i veggen for lenge siden om jeg skulle tatt inn over meg og reagert på alt. Samtidig vet jeg jo at selv jeg har et breaking point. Og de gangene det har smelt så har omgivelsene mine ofte tenkt at jeg har overreagert kraftig. At reaksjonen min overhode ikke står i sammenheng med det som utløste min (over)reaksjon. Men det man ikke har fått med seg er jo at det er lagt på stein på stein helt til det ble haugen på nok. Små tuer kan velte store lass er det vel noe som heter. Og som for min del stemmer godt. 
 

Så det at det kommer fram at brødrene lenge har tenkt på å si opp Gjert som trener kan jo stemme, og så blir det som skjedde med søsteren det utløsende. Det at de ser at søsteren utsettes for det de også har opplevd, og at hun står opp og gir beskjed. Den unnskyldningen de kan bruke for å si at dette må ta slutt. 

[Eloise12345]

Sveits35 skrev (3 minutter siden):

En «nyanse» er jo at det «barnet» som støtter foreldrene i retten er et av to som vil arve foreldrene. En formue skapt på løperbrødrene. 

Det er mulig at arv spiller en rolle – men det er også en spekulasjon, på lik linje med det noen mener om motivene til de andre barna. Hvis vi skal begynne å måle troverdighet ut fra hvem som kan tjene hva, så mister vi fort respekten for at folk kan mene noe ut fra egne opplevelser – ikke bare interesser.

Jeg mener det er viktig at alle perspektivene får komme frem, også fra dem som står med foreldrene. Det betyr ikke at de har mer rett, men heller ikke automatisk mindre rett. Hvis vi bare hører én side, mister vi noe vesentlig: helhetsbildet.

 

Endret 29. april av Eloise12345

[Sveits35]

Eloise12345 skrev (1 minutt siden):

Det er mulig at arv spiller en rolle – men det er også en spekulasjon, på lik linje med det noen mener om motivene til de andre barna. Hvis vi skal begynne å måle troverdighet ut fra hvem som kan tjene hva, så mister vi fort respekten for at folk kan mene noe ut fra egne opplevelser – ikke bare interesser.

Jeg mener det er viktig at alle perspektivene får komme frem, også fra dem som står med foreldrene. Det betyr ikke at de har mer rett, men heller ikke automatisk mindre rett. Hvis vi bare hører én side, mister vi noe vesentlig: helhetsbildet.

 

Tenkte mitt innlegg kunne være en motvekt til alle de innleggene som mener de fem andre barna gjennomgår dette fordi de har noe å tjene på det.

[Eloise12345]

HSV50 skrev (5 minutter siden):

Selvfølgelig vil det foreligge flere opplevelser av dette. Det betyr ikke at noen av virkelighetene nødvendigvis er feil, bare at man rett og slett har opplevd forskjellige ting. Eller takler den ulikt. Helt uten å relatere det til ingebrigtsen-familien, bare så ingen tror jeg snakker om dem, men det finnes familier hvor «bare» et av flere barn er seksuelt misbrukt. Det finnes familier som behandler barn veldig ulikt. Det finnes også barn med helt forskjellig terskel for hva de tåler. Det ser man jo også i andre situasjoner. Jeg er for eksempel en person med veldig høy terskel for hva jeg tar meg nær av. Jeg er flink til å «lukke øyne og øre» og til å tolke alt mest mulig positivt. Det er for meg en strategi for å bevare vettet. Jeg hadde sannsynligvis smelt i veggen for lenge siden om jeg skulle tatt inn over meg og reagert på alt. Samtidig vet jeg jo at selv jeg har et breaking point. Og de gangene det har smelt så har omgivelsene mine ofte tenkt at jeg har overreagert kraftig. At reaksjonen min overhode ikke står i sammenheng med det som utløste min (over)reaksjon. Men det man ikke har fått med seg er jo at det er lagt på stein på stein helt til det ble haugen på nok. Små tuer kan velte store lass er det vel noe som heter. Og som for min del stemmer godt. 
 

Så det at det kommer fram at brødrene lenge har tenkt på å si opp Gjert som trener kan jo stemme, og så blir det som skjedde med søsteren det utløsende. Det at de ser at søsteren utsettes for det de også har opplevd, og at hun står opp og gir beskjed. Den unnskyldningen de kan bruke for å si at dette må ta slutt. 

Dette var et veldig fint og nyansert svar. Jeg setter stor pris på at du tar opp akkurat dette – at mennesker har ulik tålegrense, og at samme miljø kan oppleves ulikt av søsken. Det er nettopp dette jeg prøver å sette ord på også: at det kan finnes flere virkeligheter samtidig, uten at noen nødvendigvis lyver eller overdriver.

Og kanskje er det slik at noen har båret på vonde erfaringer lenge – og det skal det være rom for å fortelle om, uten å bli stilt til veggs. Samtidig tenker jeg også på at det må være rom for å stille spørsmål og prøve å forstå hele bildet, uten at det tolkes som at man mistenkeliggjør noen.

Vi som står på utsiden, vet jo egentlig ganske lite. Og derfor er det så viktig å holde fast på respekt – både for dem som sier fra, og for dem som anklages – inntil alt er belyst.

 

Endret 29. april av Eloise12345

[HSV50]

Eloise12345 skrev (7 minutter siden):

Jeg syns det er veldig fint at du sier det – og jeg tror det er akkurat slik mange foreldre ønsker å reagere hvis barna deres kommer med noe vondt. Det krever mye mot å fortelle, og det fortjener å bli møtt med åpenhet og respekt.

Samtidig vet vi også at slike situasjoner kan bli vanskelige og sårbare fra flere sider – noen foreldre får kanskje aldri muligheten til å “reparere”, eller får ikke høre barnas opplevelser før det allerede er gått veldig langt. Det betyr ikke at barna ikke skal bli tatt på alvor, men kanskje at vi må prøve å forstå hele bildet før vi dømmer.

Jeg tror vi trenger både empati for dem som står frem, og rom for at den anklagede også skal få forklare seg. 

 

Jeg er enig i det. Og Gjert fikk det. Vi har hørt lydopptak der Henrik gir Gjert denne muligheten. Og det er vel halvannet år mellom det at de brøt med Gjert som trener og kronikken? Brudd januar 22, kronikk september 23? Det hadde selvfølgelig vært noe helt annet om bruddet skjedde ved at brødrene publiserte den kronikken. Både Henrik og Gjert har fortalt at de hadde kontakt etterpå. At barnebarn fikk treffe besteforeldre. Før det tok slutt et års tid etter at de sa ham opp som trener. At Jakob og søsteren er de som er mest kompromissløse er vel fordi det er de som har opplevd det nærmest i tid og sterkest. De var nok mest alene i det også, iom at storebrødrene er såpass mye eldre at de hadde flyttet hjemme fra. 

[TigerK]

Japp skrev (10 minutter siden):

Om mine barn kommer å forteller at de har opplevd noe i barndommen som de tenker og sliter med i voksen alder, så vil jeg gjøre alt i min makt for å reparere i det. Det skal mot til av barna å fortelle, så jeg ville gjort det jeg kunne.

Og det tror jeg de fleste foreldre ville gjort. Det er noen helt spesielle foreldre som «trasher» barna sine offentlig på denne måten. Ikke engang foreldre til drapsmenn, voldsmenn eller andre «kjente» kriminelle har jeg sett gått ut offentlig å omtalt barna sine i så slette ordelag. Og da har vi alt fra han på Utøya, han i Baneheia, han fra NOKAS eller ikke minst, han på Skaugum. Foreldre vil sjeldent kaste barna sine under bussen, selv om de kan ta sterk avstand fra ting de har gjort. Det er en meget merkelig måte å reagere på, i min mening, og grunn til å stille en del spørsmålstegn. 

[Eloise12345]

HSV50 skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig i det. Og Gjert fikk det. Vi har hørt lydopptak der Henrik gir Gjert denne muligheten. Og det er vel halvannet år mellom det at de brøt med Gjert som trener og kronikken? Brudd januar 22, kronikk september 23? Det hadde selvfølgelig vært noe helt annet om bruddet skjedde ved at brødrene publiserte den kronikken. Både Henrik og Gjert har fortalt at de hadde kontakt etterpå. At barnebarn fikk treffe besteforeldre. Før det tok slutt et års tid etter at de sa ham opp som trener. At Jakob og søsteren er de som er mest kompromissløse er vel fordi det er de som har opplevd det nærmest i tid og sterkest. De var nok mest alene i det også, iom at storebrødrene er såpass mye eldre at de hadde flyttet hjemme fra. 

Ja, det er en god påminnelse – og det gir jo et mer utfyllende bilde av hvordan ting utviklet seg. Det virker som det faktisk har vært forsøk på å holde kontakt og finne ut av ting før alt brøt sammen, og det er viktig å ta med i vurderingen.

Samtidig tenker jeg fortsatt at det er vanskelig å vite nøyaktig hva som har skjedd – selv når vi kjenner tidslinjen. Følelser, familiehistorie og personlige erfaringer spiller så sterkt inn i slike saker, at vi som står utenfor må være varsomme med å konkludere for raskt.

At søsknene har reagert ulikt er også helt naturlig, og noe du beskriver godt. Det jeg fortsatt håper på i denne debatten, er at vi klarer å bevare rom for spørsmål og undring – uten at det blir tolket som å “ta side” i en sak som er vond for alle involverte.

[HSV50]

Sveits35 skrev (9 minutter siden):

En «nyanse» er jo at det «barnet» som støtter foreldrene i retten er et av to som vil arve foreldrene. En formue skapt på løperbrødrene. 

Jeg tviler på arv er en issue her. Man har uansett pliktdelsarv og kan ikke gjøre barn arveløse (man kan gi bort hva man vil mens man lever). Ting som nok heller kan spille inn er å få etterlengtet kjærlighet og omsorg, gitt at det stemmer at Martin var en hakkekylling, der både større brødre og faren hakket på ham. Men det blir strengt tatt feil å spekulere i det. Som jeg har sagt kan barn reagere på måter som virker fullstendig rare for folk rundt dem. Og hva som er Martin sin virkelighet vet bare Martin. 

[lurker]

Slik jeg har forstått det ønsket de å stoppe samarbeidet med faren på bakgrunn av hvordan han har behandlet dem i oppveksten og hvordan han nå "nektet" søsteren å slutte med løping.

Så skjedde denne hendelsen med søsteren, som da ble et "hell i uhell", "spark i rompa", "en gylden mulighet", "dråpen som fikk begeret til å renne over", "nok er nok" eller hva man skulle kalle det.

Jeg synes det er en helt naturlig progresjon jeg, på bakgrunn av det vi har hørt fra oppveksten deres. Forstår ikke at det "må" være andre motiver her?

Vi har vel alle hatt noe vi burde gjort, men som vi har utsatt fordi det har vært skummelt?  Så skjedde det kanskje noe som gjorde at vi endelig fikk gjort det, eller kanskje fikk vi aldri gjort det.

 

 

[Sveits35]

HSV50 skrev (3 minutter siden):

Jeg tviler på arv er en issue her. Man har uansett pliktdelsarv og kan ikke gjøre barn arveløse (man kan gi bort hva man vil mens man lever). Ting som nok heller kan spille inn er å få etterlengtet kjærlighet og omsorg, gitt at det stemmer at Martin var en hakkekylling, der både større brødre og faren hakket på ham. Men det blir strengt tatt feil å spekulere i det. Som jeg har sagt kan barn reagere på måter som virker fullstendig rare for folk rundt dem. Og hva som er Martin sin virkelighet vet bare Martin. 

Jeg er enig med deg. Jeg tror det handler om å endelig få bekreftelse. Men det er mange måter å tolke og synse på. Synes de fem barna blir mye mistrodd i innlegg her på KG, men ser lite mistro til Martin sin støtte. 

Endret 29. april av Sveits35

[Eloise12345]

HSV50 skrev (4 minutter siden):

Jeg tviler på arv er en issue her. Man har uansett pliktdelsarv og kan ikke gjøre barn arveløse (man kan gi bort hva man vil mens man lever). Ting som nok heller kan spille inn er å få etterlengtet kjærlighet og omsorg, gitt at det stemmer at Martin var en hakkekylling, der både større brødre og faren hakket på ham. Men det blir strengt tatt feil å spekulere i det. Som jeg har sagt kan barn reagere på måter som virker fullstendig rare for folk rundt dem. Og hva som er Martin sin virkelighet vet bare Martin. 

Veldig godt sagt, og jeg er helt enig i at det blir vanskelig – og egentlig ganske urettferdig – å spekulere for mye i motivene til enkeltpersoner, enten det handler om arv, behov for kjærlighet, eller andre personlige ting. Vi kjenner ikke den enkeltes virkelighet, og det gjør alt dette så sårt og komplisert.

Det er nettopp derfor jeg mener vi må være åpne for flere perspektiver og være forsiktige med å konkludere for hardt, enten det gjelder barna eller faren. Når det handler om familie og nære relasjoner, finnes det sjelden én sannhet som gjelder for alle.

 

[lurker]

Eloise12345 skrev (5 minutter siden):

Vi som står på utsiden, vet jo egentlig ganske lite. Og derfor er det så viktig å holde fast på respekt – både for dem som sier fra, og for dem som anklages – inntil alt er belyst.

Jeg er enig med deg i at vi skal ha respekt.

Problemet med å skulle vente med å ha meninger, er at vi da egentlig aldri kan ha en mening om dette noen gang. For slike saker vil aldri kunne bli 100 % belyst. Ikke 1 % engang.

Vi får bare høre det hver enkelt ønsker å si, og det de har evne til selv å vite om seg selv og sine egne handlinger. Og det er sjelden nok til at vi får se mer enn deler av et bilde.

Så sannheten er jo at selv de som står på innsiden vet veldig lite. Den enkelte person involvert kan til og med vite lite om sin egen rolle og sine egne motiver og handlinger, dersom selvinnsikten og empatien ikke er høy.

 

 

[Eloise12345]

lurker skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig med deg i at vi skal ha respekt.

Problemet med å skulle vente med å ha meninger, er at vi da egentlig aldri kan ha en mening om dette noen gang. For slike saker vil aldri kunne bli 100 % belyst. Ikke 1 % engang.

Vi får bare høre det hver enkelt ønsker å si, og det de har evne til selv å vite om seg selv og sine egne handlinger. Og det er sjelden nok til at vi får se mer enn deler av et bilde.

Så sannheten er jo at selv de som står på innsiden vet veldig lite. Den enkelte person involvert kan til og med vite lite om sin egen rolle og sine egne motiver og handlinger, dersom selvinnsikten og empatien ikke er høy.

 

 

Veldig godt poeng du kommer med. Jeg er helt enig i at vi sjelden får hele bildet, og at selv de som er tett på, kan ha begrenset innsikt i egne eller andres opplevelser.

Og nettopp derfor tror jeg det er så viktig å ha respekt og varsomhet i møte med sånne saker. For vi vet at det finnes mennesker som er blitt urettmessig dømt – og vi vet også at det finnes voldsofre som aldri blir hørt. Begge deler er like alvorlig, og det er det jeg prøver å formidle: at vi må klare å romme kompleksiteten, uten å stille oss steilt på én side for tidlig.

 

[HSV50]

TigerK skrev (7 minutter siden):

Og det tror jeg de fleste foreldre ville gjort. Det er noen helt spesielle foreldre som «trasher» barna sine offentlig på denne måten. Ikke engang foreldre til drapsmenn, voldsmenn eller andre «kjente» kriminelle har jeg sett gått ut offentlig å omtalt barna sine i så slette ordelag. Og da har vi alt fra han på Utøya, han i Baneheia, han fra NOKAS eller ikke minst, han på Skaugum. Foreldre vil sjeldent kaste barna sine under bussen, selv om de kan ta sterk avstand fra ting de har gjort. Det er en meget merkelig måte å reagere på, i min mening, og grunn til å stille en del spørsmålstegn. 

For meg er det største røde flagget av alle folk som snakker stygt om ungene sine. Man må vel være rivende uenige i valg og handlinger, men man elsker ungene sine alltid og uansett. Jeg droppet faktisk ei omgangsvenninne etter at hun fortalte meg at den knapt myndige datteren var psykopat, og kastet tingene hennes ut av vinduet mens jeg var på besøk. Det har i ettertid vist seg at det var hun selv som er psykisk syk, men det er en annen historie. Poenget mitt er at man tåler ufattelig mye av barna sine, om man er et normalt menneske, og at det er svært, svært sjelden man offentlig disser dem. 

[OconMissy]

Eloise12345 skrev (34 minutter siden):

Jeg synes det er viktig å huske på at dette fortsatt er en pågående sak – likevel blir Gjert allerede omtalt og behandlet som en voldsutøver i offentligheten. Det er en svært alvorlig anklage, og det er alvorlig for alle involverte. Derfor burde det være ekstra viktig å bevare prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

At fem søsken forteller lignende historier, er selvsagt noe man skal ta på alvor. Men samtidig finnes det også andre familiemedlemmer som støtter faren, og de fortjener også å bli hørt. 

Å etterlyse balanse og rettssikkerhet er ikke det samme som å forsvare vold.

Hva barna ville tjene på brudd med foreldrene om de var gode omsorgspersoner:  Det er et godt spørsmål, men jeg tror det finnes mange mulige svar – og det trenger ikke handle om at noen “tjener” på noe. Familier er komplekse, og det kan ha bygd seg opp konflikter, sår eller lojalitetsbrudd over tid. Kanskje noen opplever at foreldrene har utøvd for mye kontroll, eller ikke akseptert valgene deres. Kanskje det handler mer om følelsesmessig avstand enn konkrete overgrep. Samtidig er det viktig å huske at det også er mulig at foreldrene faktisk har gjort så godt de kunne, og at det fortsatt kan ha oppstått brudd. Det er derfor jeg mener vi må være åpne for nyanser – og ikke se det som svart-hvitt.
 

Kontroll er det samme som manipulasjon. Manipulasjon er ofte forbundet med psykisk vold. Vil bare minne om at psykisk vold også er ulovlig, og oftest er det nemlig her de fleste arrene sitter igjen.

Når datteren uttrykker at hun ikke ønsker å fortsette med løpingen, da pisker Gjert etter henne med et lite håndkle . Dette innrømmer Gjert selv. Hva slags kontroll er dette egt? Skal sånt være lov? Å tvinge barna inn i et treningsregime, som man kan spørre seg om er barnemishandling i seg selv egentlig. For ikke mange i dette landet forstår hva noe sånt innebærer. Det er ikke for svake sjeler, såpass kan jeg si.

Tilbake til håndkle episoden, han pisket etter henne. Han sier han traff fingrene og at hun bare bestemte seg for å lyve da (antar jeg?). For hun mener det traff ansiktet og at det kom et rødt merke. Er dette lov og greit? Om det kun traff fingrene, er det ikke ulovlig da? Kan jeg kaste ting etter barna mine, så lenge jeg akkurat ikke treffer, eller treffer en plass som ikke gjør så vondt? 
 

Veldig få barn går imot sine egne foreldre. Og uansett dom i denne saken, så er dette en offentlig mann, og jeg har rett til mine meninger om hvordan han har behandlet sine barn. 

[Tartufo]

Eloise12345 skrev (10 minutter siden):

Veldig godt poeng du kommer med. Jeg er helt enig i at vi sjelden får hele bildet, og at selv de som er tett på, kan ha begrenset innsikt i egne eller andres opplevelser.

Og nettopp derfor tror jeg det er så viktig å ha respekt og varsomhet i møte med sånne saker. For vi vet at det finnes mennesker som er blitt urettmessig dømt – og vi vet også at det finnes voldsofre som aldri blir hørt. Begge deler er like alvorlig, og det er det jeg prøver å formidle: at vi må klare å romme kompleksiteten, uten å stille oss steilt på én side for tidlig.

 

Justismord skjer i saker dømt på indisier, uten bevis. F.eks. Baneheia, der det ble dømt på grunnlag av ett vitne, som selv tjente på å legge skylden på VK.

Saker som gjelder vold i nære relasjoner ender ofte med at skyldige går fri, pga foreldelse eller mangel på bevis (som er vanskelig i slike saker), men jeg har aldri hørt om saker med opptil fem ofre/vitner der en uskyldig dømmes. 

Endret 29. april av Tartufo

[Doris Becker]

OconMissy skrev (7 minutter siden):

Kontroll er det samme som manipulasjon. Manipulasjon er ofte forbundet med psykisk vold. Vil bare minne om at psykisk vold også er ulovlig, og oftest er det nemlig her de fleste arrene sitter igjen.

Når datteren uttrykker at hun ikke ønsker å fortsette med løpingen, da pisker Gjert etter henne med et lite håndkle . Dette innrømmer Gjert selv. Hva slags kontroll er dette egt? Skal sånt være lov? Å tvinge barna inn i et treningsregime, som man kan spørre seg om er barnemishandling i seg selv egentlig. For ikke mange i dette landet forstår hva noe sånt innebærer. Det er ikke for svake sjeler, såpass kan jeg si.

Tilbake til håndkle episoden, han pisket etter henne. Han sier han traff fingrene og at hun bare bestemte seg for å lyve da (antar jeg?). For hun mener det traff ansiktet og at det kom et rødt merke. Er dette lov og greit? Om det kun traff fingrene, er det ikke ulovlig da? Kan jeg kaste ting etter barna mine, så lenge jeg akkurat ikke treffer, eller treffer en plass som ikke gjør så vondt? 
 

Veldig få barn går imot sine egne foreldre. Og uansett dom i denne saken, så er dette en offentlig mann, og jeg har rett til mine meninger om hvordan han har behandlet sine barn. 

Viktig å se helheten også. De snakker om at de aldri visste hva som var lov og ikke, at humøret til faren bestemte stemningen hjemme, daglig kontroll, der søsken settes opp mot hverandre, splitt og hersk, kjeft og vold, for så å være redningsmann, pisk og gulrot. Dette er manipulasjon, og når det er daglig, så er det utrolig effektivt! Ble brukt som avhørsmetode før, noe som førte til masse falske tilståelser. Og det etter bare et par dager!  Just saying.

Endret 29. april av Doris Becker

[HSV50]

lurker skrev (7 minutter siden):

Jeg er enig med deg i at vi skal ha respekt.

Problemet med å skulle vente med å ha meninger, er at vi da egentlig aldri kan ha en mening om dette noen gang. For slike saker vil aldri kunne bli 100 % belyst. Ikke 1 % engang.

Vi får bare høre det hver enkelt ønsker å si, og det de har evne til selv å vite om seg selv og sine egne handlinger. Og det er sjelden nok til at vi får se mer enn deler av et bilde.

Så sannheten er jo at selv de som står på innsiden vet veldig lite. Den enkelte person involvert kan til og med vite lite om sin egen rolle og sine egne motiver og handlinger, dersom selvinnsikten og empatien ikke er høy.

 

 

Og det å snakke med andre om ting man har opplevd eller barna har opplevd eller går gjennom kan være veldig vanskelig. Jeg har delt en pekyrende liten del av hva mine barn har opplevd og deres reaksjoner på dette, fordi dette er så privat, og også stigmatiserende på mange måter. Ergo er jeg sikker på at mange hadde fått paddesjokk og sagt «dette kan umulig stemme», om ting kom ut. For ungene er jo så velfungerende. Vel… det er jo fordi de ser glansbildet og fasaden. Så man må være så ufattelig forsiktig med å dømme basert på «hva man ser/har sett». Jeg møtte igjen ei barndomsvenninne i godt voksen alder som fortalte hun ble misbrukt av stefaren gjennom hele oppveksten. Det var jo ikke noe noen kunne gjette, for å si det mildt. Vellykket familie med god økonomi, enebolig, gode jobber og vellykket på alle vis. Bortsett fra at han forgrep seg på stedatteren da. 

[lurker]

Eloise12345 skrev (1 minutt siden):

Når det handler om familie og nære relasjoner, finnes det sjelden én sannhet som gjelder for alle.

Nei, alle har sin sannhet, sånn er det jo alltid. Jeg tror ingen i denne saken lyver.

Det er derfor det har vært bra å få referert så mye av vitnemålene, slik at man får dannet seg et bilde av de ulike personlighetstypene og evnen til selvinnsikt og empati. På den måten danner vi oss alle et bilde av hvordan vi tror ting har skjedd.

Men rettsvesenet skal jo ikke dømme menneskets moral eller motivasjon. De skal se etter handlinger som kan være brudd på straffeloven.

Det jeg har vært interessert i, og som har vært motivasjonen for å følge saken, har vært å få vite mer om hvorvidt foreldrene her har oppført seg på en måte som har vært skadelig for barna. Og det føler jeg at jeg har fått bekreftet, ut fra mitt syn på psykisk vold.

Om han skal straffes for det, aner jeg ikke og jeg  har ikke noen mening om det heller. Jeg har ikke nok innsikt i den juridiske delen av dette.

Hvorvidt han dømmes eller frikjennes tror jeg ikke vil endre mitt syn, med mindre dommen skulle inneholde helt ny informasjon jeg føler snur opp ned på hele bildet.