Team Ingebrigtsen

[OconMissy]

Istapp skrev (36 minutter siden):

Så nå forbeholder du deg retten til å mene at du har kunnskapen om vold i nære relasjoner og de som ikke er enige i det du fremmer, de skal ikke ha nok kunnskap om vold i nære relasjoner? Du vet absolutt ikke noe om kunnskapsnivået til oss andre i tråden her. 

Du, det er ekstremt vanlig at ofre for vold i nære relasjoner handler annerledes enn de burde og skulle gjort.

Kvinner blir med menn som er voldelige i mange år. Noen blir drept i det de drar/kommer seg bort.

Barn får et utrolig komplisert forhold til sine foresatte og verden rundt for øvrig. Mange blir avhengig av personen som er voldelig. Man blir forvirret, da det ofte er både ros og ris i slike forhold. Alt i den voldelige Manipulative situasjonen de er i.

Jeg tror Gjert har følt en slags kontroll (og han har hatt kontrollen) over sønnene i lang tid, og hadde all hensikt i å beholde den. Han er den som har trent de opp. Det er han som har sittet med ansvaret og bestemmelsen over sønnene. Hvorfor godtok han ikke at han fikk sparken som trener? Nei, fordi han ikke ville det. Han trodde nok ikke det skulle komme til dette, og regnet med de skulle la han komme inn i sin vanlige rolle igjen med tiden. Det er jo det han er vant til.

Det er også en grunn til at han ikke har blitt sparket før. Og det er ikke fordi disse guttene har hatt det så koselig med han på treninger osv. De har ikke «turt». Det vil skape et hel#*^. Og det visste de. Det krever mye av en person å lage et slikt oppstyr som dette ville bli, spesielt når man har vokst opp i galskapen. For da går man på tå hev og håper det ikke blir eksplosjon. Når eksplosjonen er uunngåelig går man kanskje til angrep, men først da. Ja, dette er min mening, men jeg vet litt om saken. Men vær så snill og ikke unnskyld Gjert med at de har bosatt seg nærme han, eller hatt de som barnevakt. Det betyr ikke at han ikke har brukt psykisk og fysisk vold mot barna.

[Lillemor_Meg]

Callisto83 skrev (9 minutter siden):

Jeg har til gode å møte noen som har vokst opp med hustyranner, som frivillig tar med seg partneren sin hjem på noe annet enn en kort visitt.. 

Og jeg kan fortelle om flere, inkludert meg selv.

[HSV50]

Callisto83 skrev (22 minutter siden):

Jeg har til gode å møte noen som har vokst opp med hustyranner, som frivillig tar med seg partneren sin hjem på noe annet enn en kort visitt.. En ting er hva man selv kan holde ut, håpe på, eller tåle i en slik familiedynamikk, men stort sett inviterer man ikke de man er forelsket i, som man kanskje vil imponere, til å bo i kjellerleilighet til fryktregimet. 

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne fortelle deg min historie her inne, men jeg kan ikke utlevere mennesker som står nær meg og de valg de har tatt i livet sitt. Men tro meg, familie er vanskelig og vondt. Jeg skulle virkelig håpe det var så enkelt som at man bare brøt med «hustyranner» og kom seg ut av vanskelige familieforhold, og at ingen trengte å involveres i disse. Det hadde gjort livet til veldig mange, veldig mye enklere. 

[Bacteria]

Hm. Den ene svigerdatteren sier i retten at «håndkle-episoden» var «hell i uhell» for da øynet brødrene en sjanse for å komme seg unna Gjert som trener. Altså at episoden med datter ble sett på som et middel til å komme seg unna Gjert som trener. 

Det er her vi begynner å komme bort i noen gråsoner, mener jeg. Virker som dette har eskalert til noe de involverte ikke greide å håndtere i det hele tatt.

[Jobbermedbarn]

HSV50 skrev (7 minutter siden):

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne fortelle deg min historie her inne, men jeg kan ikke utlevere mennesker som står nær meg og de valg de har tatt i livet sitt. Men tro meg, familie er vanskelig og vondt. Jeg skulle virkelig håpe det var så enkelt som at man bare brøt med «hustyranner» og kom seg ut av vanskelige familieforhold, og at ingen trengte å involveres i disse. Det hadde gjort livet til veldig mange, veldig mye enklere. 

Helt enig, da hadde vi hatt mindre av arvesynden og ting hadde vært bedre for alle, men det er jo ikke sånn det funker i disse destruktive familiene. Og akkurat derfor er det jo så viktig at det snakkes om, at man gjør det lettere for mennesker å åpne seg og at man gjør det minst mulig skamfullt å ha opplevd vanskelige situasjoner i nære relasjoner. Man løser ikke utfordringer i destruktive relasjoner som man gjør i de . normale, det er helt andre mekanismer som slår inn. 

[Fantorangen-Oslo]

VitaSana skrev (2 timer siden):

Jeg tror mange ofre kan kjenne seg igjen. Mange ønsker bare fred og avstand. Det er en stor belastning å forholde seg til alt som har skjedd. Samtidig så er vold i nære relasjoner så sammensatt. Det er ikke bare vonde minner, det er også et ønske eller en tanke om at minnene er overdrevet eller at man selv har gjor noe galt. Skammen mange bærer på er lettere å skyve vekk. Kanskje skulle man gjort eller sagt noe annerledes. Tviler på at mange ofre føler de aldri har gjort noe galt selv, eller at de ikke tok feil valg som kanskje medførte konsekvenser de ikke forutså. Mange føler også omsorg eller synes synd på de som har gått over streken. De kjenner gjerne til en del av historien til voldsutøvere(n) som gjør at de har en form for forståelse for at de ikke har gode måter å håndtere livet på.

Og der sprakk jeg: Din kommentar er så spot on! Skulle skrevet mye mere, men lar det være. Men, mange gode kommentarer her på begge sider, men denne var spot on fordi slik er det bare. Også gga alderspekteret og at mange av de ikke har bodd sammen under samme tak samtidig vil det være forskj historier også, og man kan vri på de som er "til felles" pga alder, mens de eldre barna husker bedre enn de små. Vet av erfaring.  

[Krimskrans]

Bacteria skrev (4 minutter siden):

Hm. Den ene svigerdatteren sier i retten at «håndkle-episoden» var «hell i uhell» for da øynet brødrene en sjanse for å komme seg unna Gjert som trener. Altså at episoden med datter ble sett på som et middel til å komme seg unna Gjert som trener. 

Det er her vi begynner å komme bort i noen gråsoner, mener jeg. Virker som dette har eskalert til noe de involverte ikke greide å håndtere i det hele tatt.

🎯

[Lupiner]

Det er svært mye psykologi i dette. Å forstå hvordan barn forholder seg i voldelige (både psykisk og fysisk) relasjoner er vanskelig hvis man ikke har erfart det selv - og om man har erfart det selv så har man fortsatt bare ens egen erfaring. Alle er ulike. Tåler ulike ting, reagerer ulikt osv. Foreldre er de nærmeste omsorgspersonene, de man skal kunne stole på mer enn noen andre. Når far eller mor mishandler er det en ekstrem påkjenning. Det er vanskelig å sette grenser også som voksen. Det er ikke unormalt med dårlig selvbilde, til og med selvbebreidelse, på grunn av mishandling man har vært utsatt for. "Jeg sa noe, derfor ble mor/far sint", "hvis jeg bare var sånn eller sånn så ville ikke dette skjedd". Episoden med søsteren og håndkleet  trenger ikke å være det verste som har skjedd mellom Gjert og noen av barna, men det kan ha en sterk utløsende effekt på storebrødre når lillesøster opplever vold. Det brøt nok en barriere. Man kan tåle mye på egne vegne, men en forsvarsløs jente blir langt verre å "svelge".

[Tartufo]

Bacteria skrev (21 minutter siden):

Hm. Den ene svigerdatteren sier i retten at «håndkle-episoden» var «hell i uhell» for da øynet brødrene en sjanse for å komme seg unna Gjert som trener. Altså at episoden med datter ble sett på som et middel til å komme seg unna Gjert som trener. 

Det er her vi begynner å komme bort i noen gråsoner, mener jeg. Virker som dette har eskalert til noe de involverte ikke greide å håndtere i det hele tatt.

For mange er det mindre ting eller tilfeldigheter som får dem til å innse at det beste er å bryte med voldsutøveren. Dette er det beste på lang sikt for de fleste, så derfor kaller hun det «hell i uhell». Selv om dette ikke hadde skjedd, kunne en annen episode senere utløst et liknende brudd. Forstår ikke hva du mener med gråsoner her?

Endret tirsdag kl 15:26 av Tartufo

[Jentainord]

HSV50 skrev (36 minutter siden):

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne fortelle deg min historie her inne, men jeg kan ikke utlevere mennesker som står nær meg og de valg de har tatt i livet sitt. Men tro meg, familie er vanskelig og vondt. Jeg skulle virkelig håpe det var så enkelt som at man bare brøt med «hustyranner» og kom seg ut av vanskelige familieforhold, og at ingen trengte å involveres i disse. Det hadde gjort livet til veldig mange, veldig mye enklere. 

Ja sant! Og i denne saken er det ikke bare familiære relasjoner, men en profesjonell også. Og for 3 av brødrene er det profesjonelt toppnivå i idrett. 
Den som vil kan jo prøve å gjøre det bruddet de har bak seg og forsåvidt står i, med dritt opp til haka. 

[Jentainord]

Lupiner skrev (11 minutter siden):

Det er svært mye psykologi i dette. Å forstå hvordan barn forholder seg i voldelige (både psykisk og fysisk) relasjoner er vanskelig hvis man ikke har erfart det selv - og om man har erfart det selv så har man fortsatt bare ens egen erfaring. Alle er ulike. Tåler ulike ting, reagerer ulikt osv. Foreldre er de nærmeste omsorgspersonene, de man skal kunne stole på mer enn noen andre. Når far eller mor mishandler er det en ekstrem påkjenning. Det er vanskelig å sette grenser også som voksen. Det er ikke unormalt med dårlig selvbilde, til og med selvbebreidelse, på grunn av mishandling man har vært utsatt for. "Jeg sa noe, derfor ble mor/far sint", "hvis jeg bare var sånn eller sånn så ville ikke dette skjedd". Episoden med søsteren og håndkleet  trenger ikke å være det verste som har skjedd mellom Gjert og noen av barna, men det kan ha en sterk utløsende effekt på storebrødre når lillesøster opplever vold. Det brøt nok en barriere. Man kan tåle mye på egne vegne, men en forsvarsløs jente blir langt verre å "svelge".

De damene som har storebrødre eller har sønner med yngre søstre bør skjønne dette veldig godt. 
Min storebror og min sønn ville også reagert mye, mye hardere på det som gikk utover småsøstrene. 

Endret tirsdag kl 15:36 av Jentainord

[Eloise12345]

Tartufo skrev (3 timer siden):

De ønsket å avslutte treningsforholdet fordi det var kommet til et punkt da det ikke gikk lenger. Det med lillesøsteren utløste også noe. Når og om voksne barn forteller om en vond barndom varierer veldig.

Tror du seriøst fem søsken går sammen og kan ha motiver for å lyve om dette? Hva tjener de på et brudd med sine foreldre dersom de var gode omsorgspersoner? 

Jeg synes det er viktig å huske på at dette fortsatt er en pågående sak – likevel blir Gjert allerede omtalt og behandlet som en voldsutøver i offentligheten. Det er en svært alvorlig anklage, og det er alvorlig for alle involverte. Derfor burde det være ekstra viktig å bevare prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

At fem søsken forteller lignende historier, er selvsagt noe man skal ta på alvor. Men samtidig finnes det også andre familiemedlemmer som støtter faren, og de fortjener også å bli hørt. 

Å etterlyse balanse og rettssikkerhet er ikke det samme som å forsvare vold.

Hva barna ville tjene på brudd med foreldrene om de var gode omsorgspersoner:  Det er et godt spørsmål, men jeg tror det finnes mange mulige svar – og det trenger ikke handle om at noen “tjener” på noe. Familier er komplekse, og det kan ha bygd seg opp konflikter, sår eller lojalitetsbrudd over tid. Kanskje noen opplever at foreldrene har utøvd for mye kontroll, eller ikke akseptert valgene deres. Kanskje det handler mer om følelsesmessig avstand enn konkrete overgrep. Samtidig er det viktig å huske at det også er mulig at foreldrene faktisk har gjort så godt de kunne, og at det fortsatt kan ha oppstått brudd. Det er derfor jeg mener vi må være åpne for nyanser – og ikke se det som svart-hvitt.
 

Endret tirsdag kl 15:43 av Eloise12345

[Japp]

Eloise12345 skrev (8 minutter siden):

Jeg synes det er viktig å huske på at dette fortsatt er en pågående sak – likevel blir Gjert allerede omtalt og behandlet som en voldsutøver i offentligheten. Det er en alvorlig anklage, og det er alvorlig for alle involverte. Derfor burde det være ekstra viktig å bevare prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

At fem søsken forteller lignende historier, er selvsagt noe man skal ta på alvor. Men samtidig finnes det også andre familiemedlemmer som støtter faren, og de fortjener også å bli hørt. Det betyr ikke at noen nødvendigvis lyver, men at virkeligheten i familier ofte er mer kompleks enn én enkelt fortelling.

Å etterlyse balanse og rettssikkerhet er ikke det samme som å forsvare vold – det handler om å ta ansvar for hvordan vi omtaler andre før vi kjenner hele sannheten.

Hva barna ville tjene på brudd med foreldrene om de var gode omsorgspersoner:  Det er et godt spørsmål, men jeg tror det finnes mange mulige svar – og det trenger ikke handle om at noen “tjener” på noe. Familier er komplekse, og det kan ha bygd seg opp konflikter, sår eller lojalitetsbrudd over tid. Kanskje noen opplever at foreldrene har utøvd for mye kontroll, eller ikke akseptert valgene deres. Kanskje det handler mer om følelsesmessig avstand enn konkrete overgrep. Samtidig er det viktig å huske at det også er mulig at foreldrene faktisk har gjort så godt de kunne, og at det fortsatt kan ha oppstått brudd. Det er derfor jeg mener vi må være åpne for nyanser – og ikke se det som svart-hvitt.
 

Men om man har gjort så godt man kunne, og barna likevel i voksen alder kommer å forteller at de har hatt en dårlig barndom så burde man som forelder gjøre det man kan for å rette opp i relasjonen. G har valgt å "gå til krig" og snakke i nedlatende ordlag om mange av barna sine.

Endret tirsdag kl 15:44 av Japp
Tillegg

[Tartufo]

Eloise12345 skrev (11 minutter siden):

Jeg synes det er viktig å huske på at dette fortsatt er en pågående sak – likevel blir Gjert allerede omtalt og behandlet som en voldsutøver i offentligheten. Det er en alvorlig anklage, og det er alvorlig for alle involverte. Derfor burde det være ekstra viktig å bevare prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

At fem søsken forteller lignende historier, er selvsagt noe man skal ta på alvor. Men samtidig finnes det også andre familiemedlemmer som støtter faren, og de fortjener også å bli hørt. Det betyr ikke at noen nødvendigvis lyver, men at virkeligheten i familier ofte er mer kompleks enn én enkelt fortelling.

Å etterlyse balanse og rettssikkerhet er ikke det samme som å forsvare vold – det handler om å ta ansvar for hvordan vi omtaler andre før vi kjenner hele sannheten.

Dette er kanskje ikke saken der man skal etterspørre balanse. Gjert skal ikke forhåndsdømmes, men å tro på fem vitner er ikke å forhåndsdømme. Det mest sannsynlige er selvsagt at fem vitner snakker sant om dette.

Jeg synes det er mye verre med de som forhåndsdømmer søsknene som løgnere og heier på en voldstiltalt. Det får så negative konsekvenser for de som lever med vold, og ikke tør fortelle, nettopp fordi de er redde for å ikke bli trodd.

Uansett dom eller ikke, er det sjeldent at noen lyver om vold i nære relasjoner. Saken til Kristoffer f.eks. ble henlagt pga foreldelse, ikke fordi han ikke ble trodd. Etter å ha lest/hørt hans historie, synes jeg det er utrolig at du ikke kaller han et offer (ref. et tidligere innlegg). Han kan selvsagt være et offer selv om ikke saken hans endte i domfellelse. Hva har han og de andre å tjene på å lyve om dette dersom foreldrene er uskyldige?

Endret tirsdag kl 15:47 av Tartufo

[Eloise12345]

Japp skrev (3 timer siden):

For barn som er utsatt for vold og mishandling vil det alltid være et lite håp om å være "god nok" til å bli behandlet på riktig måte av voldsutøver. Så at de ville kutte med G som trener og ikke som far (i utgangspunktet) skurrer ikke i det hele tatt.

Jeg forstår hva du mener, og det perspektivet gir mening i mange tilfeller – spesielt der det har vært tydelig vold. Men samtidig vet vi fortsatt ikke sikkert hva som faktisk har skjedd i denne saken. Vi har ikke sett bevisene, og det finnes familiemedlemmer som støtter Gjert. Det betyr ikke at de har rett, men det betyr at det kan finnes flere opplevelser og versjoner av virkeligheten.

At barna først ønsket å avslutte treningssamarbeidet, men ikke den private relasjonen med faren, kan også tolkes på flere måter. Det kan handle om  uenighet eller at relasjonen utviklet seg i feil retning over tid – uten at det nødvendigvis er vold involvert.

Derfor mener jeg fortsatt at vi som ser saken utenfra må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner før saken er avgjort rettslig.

[Japp]

Eloise12345 skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår hva du mener, og det perspektivet gir mening i mange tilfeller – spesielt der det har vært tydelig vold. Men samtidig vet vi fortsatt ikke sikkert hva som faktisk har skjedd i denne saken. Vi har ikke sett bevisene, og det finnes familiemedlemmer som støtter Gjert. Det betyr ikke at de har rett, men det betyr at det kan finnes flere opplevelser og versjoner av virkeligheten.

At barna først ønsket å avslutte treningssamarbeidet, men ikke den private relasjonen med faren, kan også tolkes på flere måter. Det kan handle om  uenighet eller at relasjonen utviklet seg i feil retning over tid – uten at det nødvendigvis er vold involvert.

Derfor mener jeg fortsatt at vi som ser saken utenfra må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner før saken er avgjort rettslig.

Om mine barn kommer å forteller at de har opplevd noe i barndommen som de tenker og sliter med i voksen alder, så vil jeg gjøre alt i min makt for å reparere i det. Det skal mot til av barna å fortelle, så jeg ville gjort det jeg kunne.

[Eloise12345]

Tartufo skrev (4 minutter siden):

Dette er kanskje ikke saken der man skal etterspørre balanse. Gjert skal ikke forhåndsdømmes, men å tro på fem vitner er ikke å forhåndsdømme. Det mest sannsynlige er selvsagt at fem vitner snakker sant om dette.

Jeg synes det er mye verre med de som forhåndsdømmer søsknene som løgnere og heier på en voldstiltalt. Det får så negative konsekvenser for de som lever med vold, og ikke tør fortelle, nettopp fordi de er redde for å ikke bli trodd.

Uansett dom eller ikke, er det sjeldent at noen lyver om vold i nære relasjoner. Saken til Kristoffer f.eks. ble henlagt pga foreldelse, ikke fordi han ikke ble trodd. Etter å ha lest/hørt hans historie, synes jeg det er utrolig at du ikke kaller han et offer (ref. et tidligere innlegg). Han kan selvsagt være et offer selv om ikke saken hans endte i domfellelse. Hva har han og de andre å tjene på å lyve om dette dersom foreldrene er uskyldige?

Jeg forstår veldig godt det du skriver om konsekvensene for dem som faktisk lever med vold – og jeg ønsker på ingen måte å bidra til at noen blir tiet eller ikke blir trodd. Men det må også være mulig å stille spørsmål uten at man automatisk blir plassert i “heiagjengen” til en voldsanklaget.

Jeg har aldri sagt at søsknene lyver, og jeg har aldri hevdet at noen “tjener på” å finne på noe. Det jeg har etterlyst, er nettopp balanse: Å kunne si at dette er en ekstremt alvorlig sak – både for barna og for faren – og at vi som ser dette utenfra ikke kan vite alt. Derfor mener jeg det er riktig å avvente og lytte til flere perspektiver før vi danner bastante konklusjoner.

Kristoffers historie kan være helt reell – og han kan godt være et offer selv uten dom. Det å stille spørsmål rundt når og hvordan ting kommer frem, er ikke det samme som å fornekte noens opplevelser. Det er bare å anerkjenne at familiære konflikter ofte er komplekse.

 

[Tartufo]

Eloise12345 skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår hva du mener, og det perspektivet gir mening i mange tilfeller – spesielt der det har vært tydelig vold. Men samtidig vet vi fortsatt ikke sikkert hva som faktisk har skjedd i denne saken. Vi har ikke sett bevisene, og det finnes familiemedlemmer som støtter Gjert. Det betyr ikke at de har rett, men det betyr at det kan finnes flere opplevelser og versjoner av virkeligheten.

At barna først ønsket å avslutte treningssamarbeidet, men ikke den private relasjonen med faren, kan også tolkes på flere måter. Det kan handle om  uenighet eller at relasjonen utviklet seg i feil retning over tid – uten at det nødvendigvis er vold involvert.

Derfor mener jeg fortsatt at vi som ser saken utenfra må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner før saken er avgjort rettslig.

Å tro på fem vitner er ikke å være bastant. Hvorfor fortsetter du å sette spørsmål ved deres troverdighet? Tror du virkelig det er sannsynlig at fem av seks barn lyver om dette?

Andre enn de mishandlede barna har selvsagt ikke vært til stede når mye av dette skal ha skjedd, så å likestille deres meninger med ofrenes blir ikke riktig. 

[Eloise12345]

Japp skrev (3 minutter siden):

Om mine barn kommer å forteller at de har opplevd noe i barndommen som de tenker og sliter med i voksen alder, så vil jeg gjøre alt i min makt for å reparere i det. Det skal mot til av barna å fortelle, så jeg ville gjort det jeg kunne.

Jeg syns det er veldig fint at du sier det – og jeg tror det er akkurat slik mange foreldre ønsker å reagere hvis barna deres kommer med noe vondt. Det krever mye mot å fortelle, og det fortjener å bli møtt med åpenhet og respekt.

Samtidig vet vi også at slike situasjoner kan bli vanskelige og sårbare fra flere sider – noen foreldre får kanskje aldri muligheten til å “reparere”, eller får ikke høre barnas opplevelser før det allerede er gått veldig langt. Det betyr ikke at barna ikke skal bli tatt på alvor, men kanskje at vi må prøve å forstå hele bildet før vi dømmer.

Jeg tror vi trenger både empati for dem som står frem, og rom for at den anklagede også skal få forklare seg. 

 

[Eloise12345]

Tartufo skrev (3 minutter siden):

Å tro på fem vitner er ikke å være bastant. Hvorfor fortsetter du å sette spørsmål ved deres troverdighet? Tror du virkelig det er sannsynlig at fem av seks barn lyver om dette?

Andre enn de mishandlede barna har selvsagt ikke vært til stede når mye av dette skal ha skjedd, så å likestille deres meninger med ofrenes blir ikke riktig. 

Jeg skjønner at du reagerer, og jeg forstår at det for mange føles helt naturlig å tro på fem søsken som sier det samme. Det er menneskelig. Men det jeg forsøker å si, er ikke at de lyver – men at det må være lov å stille spørsmål uten at det betyr at man angriper noen.

For hva om det var motsatt? Hva om alle tok Gjerts parti uten å høre barna? Det ville også vært feil. Jeg prøver å holde hodet litt kaldt og hjertet åpent for at dette er en veldig komplisert og smertefull situasjon – og at det finnes mer enn én mulig opplevelse.

Å tro på ofrene og samtidig anerkjenne at ikke alt nødvendigvis er svart-hvitt, er mulig. Det betyr ikke å likestille meninger, men å holde rom for at vi utenfor ikke vet alt – og at det er retten som må vurdere skyld, ikke vi som diskuterer på sosiale medier.