Team Ingebrigtsen

[Kardemommete]

Istapp skrev (5 minutter siden):

Det blir subjektive påstander. Det jeg tok med er objektive forhold de fleste familier praktiserer, og som anses som normalt. Da blir det i en sak som her banalt og fremføre i et vitnemål som noe negativt.

Jeg er glad jeg ikke vokste opp i ditt hjem for å si det sånn... Det som beskrives er forøvrig langt utenfor det som regnes som normal oppdragelse i den "strenge" enden av skalaen..

[Zenhouse]

Istapp skrev (9 minutter siden):

K oppgir i retten: "- Det var veldig strengt med innetider og hvordan vi skulle oppføre oss og ikke svare tilbake mot voksne." Altså, her vil mange foreldre måtte stå i retten og forsvare en streng og konservativ barneoppdragelse. Hvilken mor eller far har ikke i barnets oppvekst vært verdens teiteste, strengeste og dummeste - alle andre får lov, bare ikke meg o.l. 

Spør man mine avkom tror jeg faktisk de vil si at de også hadde strenge, faste innetider, for tidlige leggetider, forventninger om hvordan de snakket og skulle vise respekt for andre og spesielt eldre og oppføre seg ute blant folk og mot oss som familiemedlemmer. Har ikke sju avkom, men at det har gått en kule varmt i "kampens hete" og ordvekslingen har vært høylytt i krangel og diskusjoner joda, det innrømmes. Men at mine avkom vil betegne dette som tvang, terririsering og urimelig nå i voksen alder - nei, det ville dem nok ikke.

Men tror du dine barn også fryktet deg? At de følte en klump i magen, isende trykk i brystet, ble skjelvne, ikke bare når du var streng, men også når du kom hjem og de hørte døra gå opp? Eller du ringte dem? Eller bare at du dukket opp i rommet? Jeg håper ikke det. 
Men dette er forskjellen på streng oppdragelse og en fryktkultur som barna her beskriver. 

[Mlk301]

Istapp skrev (5 minutter siden):

K oppgir i retten: "- Det var veldig strengt med innetider og hvordan vi skulle oppføre oss og ikke svare tilbake mot voksne." Altså, her vil mange foreldre måtte stå i retten og forsvare en streng og konservativ barneoppdragelse. Hvilken mor eller far har ikke i barnets oppvekst vært verdens teiteste, strengeste og dummeste - alle andre får lov, bare ikke meg o.l. 

Spør man mine avkom tror jeg faktisk de vil si at de også hadde strenge, faste innetider, for tidlige leggetider, forventninger om hvordan de snakket og skulle vise respekt for andre og spesielt eldre og oppføre seg ute blant folk og mot oss som familiemedlemmer. Har ikke sju avkom, men at det har gått en kule varmt i "kampens hete" og ordvekslingen har vært høylytt i krangel og diskusjoner joda, det innrømmes. Men at mine avkom vil betegne dette som tvang, terririsering og urimelig nå i voksen alder - nei, det ville dem nok ikke.

Mine foreldre fikk meg sent, og var eldre enn flere av mine venners foreldre. Jeg opplevde de som litt "strenge og gammeldagse" i blant, men så fikk vi mye frihet under ansvar også. Alt i alt vil jeg ikke anse oppveksten min som veldig streng.

Faren min har et kraftfullt temperament, noe jeg til tider kan kjenne på at har gått i arv. Hvis vi var uenige, diskuterte eller kranglet så var det høylytt. På mange måter var han svært tålmodig, men det gikk veldig fort fra "ok" til "nok er nok" og at alle pluggene tente. Siden jeg er ganske lik så raste det i meg også, det smalt tidvis i dører osv., men jeg følte meg jo alltid trygg. Trygg på at pappa ikke skulle dytte meg, slå meg og true meg. Det hadde blitt noe helt annet.

Barn tar ikke nødvendigvis skade av foreldre som blir sinte hvis de i bunn og grunn føler seg trygge. 

[Frømiks]

Istapp skrev (7 minutter siden):

Det blir subjektive påstander. Det jeg tok med er objektive forhold de fleste familier praktiserer, og som anses som normalt. Da blir det i en sak som her banalt og fremføre i et vitnemål som noe negativt.

Du kan ikke dra denne lille biten av forklaringen hans ut av sammenhengen. Det sier seg vel selv. I tillegg til det du siterer handler det blant annet om kvelertak, slag, spyling med kaldt vann midt på natten, tvangsforing, utskjelling, drittslenging og en helt uforutsigbar hverdag. At noen ikke klarer å forstå at dette er veldig belastende for barn å oppleve - og i aller høyeste grad straffbare forhold som må tas på alvor av samfunnet - skremmer meg.

[Zenhouse]

Merker meg at Kristoffer sier at alle de 5 eldste skrev under brevet de sendte til barnevernet da søsteren ble tatt ut av huset. 
Blir interresant da å høre vitnemålet til Martin, som idag sier at han ikke kjenner seg igjen i søsknenes beskrivelse. Har han skrevet under brevet til BV, må han ha stått inne for begrunnelsen da. 

[Lucille]

JustAsking skrev (27 minutter siden):

Hun blir vel mer fordømt om hun støtter mannen enn om hun støtter ungene sine? Jeg vet hva jeg ville valgt, iallfall. På den annen side, hun er medansvarlig her som ikke har grepet inn. Jeg lurer på hvordan hun ser for seg fremtiden og alderdommen. Alene med Gjert?

Fæl sak uansett, men viktig. Håper dette gir flere i liknende situasjoner mot og håp nok til å søke hjelp. 

Utfra det som har blitt sagt hittil i retten, så er inntrykket at hun har visst mye, og at forsøkene hennes på å beskytte barna har vært litt tafatte. "Du lovet å ikke gjøre dette mer" eller "ikke så hardt" når han tok kvelertak på Kristoffer. Kristoffer har sagt i intervju at han mener hun også burde vært tiltalt, og jeg er spent på hva han sier om det når han vitner nå. Datteren hadde vel og noen veldig kritiske kommentarer om moren.

Hvis hun velger å ikke vitne, så tror jeg du har helt rett i at hun/de vil få en ensom alderdom, for barna fremstår som uforsonlige og sinte på henne og. Mulig det er litt forskjellig holdning mellom barna her. Jakob virket mindre sint på henne enn det de to andre har uttalt.

[lurker]

Istapp skrev (13 minutter siden):

K oppgir i retten: "- Det var veldig strengt med innetider og hvordan vi skulle oppføre oss og ikke svare tilbake mot voksne." Altså, her vil mange foreldre måtte stå i retten og forsvare en streng og konservativ barneoppdragelse. Hvilken mor eller far har ikke i barnets oppvekst vært verdens teiteste, strengeste og dummeste - alle andre får lov, bare ikke meg o.l. 

Spør man mine avkom tror jeg faktisk de vil si at de også hadde strenge, faste innetider, for tidlige leggetider, forventninger om hvordan de snakket og skulle vise respekt for andre og spesielt eldre og oppføre seg ute blant folk og mot oss som familiemedlemmer. Har ikke sju avkom, men at det har gått en kule varmt i "kampens hete" og ordvekslingen har vært høylytt i krangel og diskusjoner joda, det innrømmes. Men at mine avkom vil betegne dette som tvang, terririsering og urimelig nå i voksen alder - nei, det ville dem nok ikke.

Men det er vel det som er hele poenget her. Dette har ikke vært et normalt strent regime. Hadde disse barna hatt det som dine barn, hadde de ikke beskrevet det som de gjør i dag.

Du kan ikke ta ut noen setninger han sier, men hoppe over det andre.

Tok du kvelertak på barnet ditt? Dyttet du barnet ditt ut i veien når du ikke var fornøyd med noe det sa? Var barna dine faktisk redde for deg, på en måte som i dag hindrer dem i å være nær sin egen familie?

[Istapp]

Frømiks skrev (1 minutt siden):

Du kan ikke dra denne lille biten av forklaringen hans ut av sammenhengen. Det sier seg vel selv. I tillegg til det du siterer handler det blant annet om kvelertak, slag, spyling med kaldt vann midt på natten, tvangsforing, utskjelling, drittslenging og en helt uforutsigbar hverdag. At noen ikke klarer å forstå at dette er veldig belastende for barn å oppleve - og i aller høyeste grad straffbare forhold som må tas på alvor av samfunnet - skremmer meg.

Alt dette er ikke vitneført i retten enda. Jeg forholder meg til vitneførselen som pågår. 

[lurker]

Istapp skrev (1 minutt siden):

Alt dette er ikke vitneført i retten enda. Jeg forholder meg til vitneførselen som pågår. 

Er du i rettssalen eller ser på streamen? Om det ikke er tilfelle;busk at det er mye som ikke blir referert.

[LivEinar]

Zenhouse skrev (Akkurat nå):

Merker meg at Kristoffer sier at alle de 5 eldste skrev under brevet de sendte til barnevernet da søsteren ble tatt ut av huset. 
Blir interresant da å høre vitnemålet til Martin, som idag sier at han ikke kjenner seg igjen i søsknenes beskrivelse. Har han skrevet under brevet til BV, må han ha stått inne for begrunnelsen da. 

Enig i at det er interessant at også Martin skreiv under på brevet til barnevernet. 
Ellers er det nytt for meg at mor TI også reagerte på merket på datteras kinn, sitat fra Stavanger Aftenblad:

«Han [Kristoffer] forteller mer om praten mellom dem. At han sa til faren at han skulle anmelde ham. Gjert Ingebrigtsen gjentok da at han ikke hadde gjort noe. Deretter gikk eldstesønn ut og bort til Liva, Henriks kone, hvor søsteren var. 

– Jeg så merket på kinnet hennes. Og så kom moren min, som da hadde fått høre en historie fra min far. Hun var litt sjokkert, hun og. «Dette går ikke an», sa hun. Vi var usikre på hva vi skulle gjøre. Vi ble enige om at søsteren min kunne overnatte hos meg og min familie.»

[Lucille]

Istapp skrev (46 minutter siden):

K oppgir i retten: "- Det var veldig strengt med innetider og hvordan vi skulle oppføre oss og ikke svare tilbake mot voksne." Altså, her vil mange foreldre måtte stå i retten og forsvare en streng og konservativ barneoppdragelse. Hvilken mor eller far har ikke i barnets oppvekst vært verdens teiteste, strengeste og dummeste - alle andre får lov, bare ikke meg o.l. 

Spør man mine avkom tror jeg faktisk de vil si at de også hadde strenge, faste innetider, for tidlige leggetider, forventninger om hvordan de snakket og skulle vise respekt for andre og spesielt eldre og oppføre seg ute blant folk og mot oss som familiemedlemmer. Har ikke sju avkom, men at det har gått en kule varmt i "kampens hete" og ordvekslingen har vært høylytt i krangel og diskusjoner joda, det innrømmes. Men at mine avkom vil betegne dette som tvang, terririsering og urimelig nå i voksen alder - nei, det ville dem nok ikke.

Du utelater jo hele poenget, som er fryktregimet og uforutsigbarheten som blir beskrevet.

Poenget er at dette handler jo ikke om innetider. Det med de strenge innetidene er jo bare ett element han trakk fram som var del av et større bilde av en oppdragerstil som streng og uforutsigbar, der alle elementene spilte sammen og laget et fryktregime.

For å ta et eksempel som viser hvilken forskjell konteksten kan gjøre:

Jeg ble fysisk straffet et par ganger i min barndom (det var ikke straffbart den gangen), men det skjedde ikke i et uforutsigbart fryktregime. Det skjedde etter en tydelig advarsel, som presist beskrev konsekvensen hvis jeg brøt en lettfattelig og presis regel som alltid hadde vært der og som jeg ikke var i tvil om. Jeg ble gitt muligheten til å korrigere min oppførsel og avverge straffen. Da jeg ikke gjorde det, ble straffen gitt en time senere, da vi var kommet hjem, så det var ikke i raseri i øyeblikkets hete. Det er en stor forskjell, og konteksten rundt gjorde det hele så lite traumatisk at jeg som voksen ikke har noen problemer knyttet til det overhodet.

Men jeg er glad fysisk avstraffelse ikke er lov i dag, for det er et farlig virkemiddel i hendene til mindre ansvarlige foreldre enn mine.

 

Endret torsdag kl 09:45 av Lucille

[LivEinar]

Også dette vitneutsagnet fra eldstebror Kristoffer er viktig (min utheving):

«Han [Kristoffer] ønsker på dette tidspunktet å varsle politiet. Han sier søsknene snakket sammen, og at det ble besluttet å ikke varsle politiet. Kristoffer sier de i stedet blir enige om han skriver en melding til barnevernet, som Filip, Henrik, Jakob og Martin også signerer. I skrivet ble en rekke forhold gjennom en årrekke beskrevet.»

(Fra Stavanger Aftenblad)

Endret torsdag kl 09:30 av LivEinar

[Lucille]

Zenhouse skrev (15 minutter siden):

Men tror du dine barn også fryktet deg? At de følte en klump i magen, isende trykk i brystet, ble skjelvne, ikke bare når du var streng, men også når du kom hjem og de hørte døra gå opp? Eller du ringte dem? Eller bare at du dukket opp i rommet? Jeg håper ikke det. 
Men dette er forskjellen på streng oppdragelse og en fryktkultur som barna her beskriver. 

Det eksemplet som datteren nevnte, da hun beskrev at hun alltid hadde vinduet åpent slik at hun kunne høre når han kom hjem, håper jeg gjør like stort inntrykk på dommeren som det gjorde på meg. Det er en detalj som i et kort øyeblikksbilde klarer å gi en levende innsikt i hvordan de har hatt det. Det gikk kaldt nedover ryggen min da jeg leste det.

[HSV50]

Zenhouse skrev (17 minutter siden):

Merker meg at Kristoffer sier at alle de 5 eldste skrev under brevet de sendte til barnevernet da søsteren ble tatt ut av huset. 
Blir interresant da å høre vitnemålet til Martin, som idag sier at han ikke kjenner seg igjen i søsknenes beskrivelse. Har han skrevet under brevet til BV, må han ha stått inne for begrunnelsen da. 

Ja der merket jeg har blitt sagt før også. At også Martin stod bak bekymringsmeldinger til BV. 

[Orly]

Kardemommete skrev (32 minutter siden):

Jeg er glad jeg ikke vokste opp i ditt hjem for å si det sånn... Det som beskrives er forøvrig langt utenfor det som regnes som normal oppdragelse i den "strenge" enden av skalaen..

Ikke sant , selv er jeg også oppvokst med strenge regler men jeg frykter ikke mine foreldre og var ikke utsatt for vold og forøvrig de reglene som har kommet ut er ikke bare strenge , de er helt på trynet rett og slett 

[Tartufo]

Istapp skrev (40 minutter siden):

Alt dette er ikke vitneført i retten enda. Jeg forholder meg til vitneførselen som pågår. 

Forstår du at det virker som om du bagatelliserer når du tar med mindre alvorlige ting som at Gjert var streng med f.eks. innetider, men ikke tar med den fysiske og psykiske mishandlingen ofrene forteller om? Selv om ikke alt har kommet fram i retten enda, har vitnene fortalt om sin barndom i flere artikler og intervjuer.

Gjert kan ikke dømmes juridisk uten bevis, og slik må det være. Tross alt er det bedre at mange skyldige ikke dømmes, enn at en uskyldig dømmes. Det handler om rettssikkerhet. I tillegg kan dessverre ting være foreldet, det gjelder de eldste barna her. Saker som gjelder barn burde ikke ha foreldeldelsesfrist, siden barn ofte ikke tør fortelle før de er godt voksne. Det de eldste barna i denne saken har fortalt, ble ikke henlagt pga av at de ikke ble trodd, men pga foreldelse. Derfor er det utrolig viktig å ikke insinuere at ofrene lyver, dersom tiltalte ikke blir dømt. I denne saken tror jeg det finnes nok bevis, pga mange vitner, men det finnes mange saker som dette som ikke ender med dom. Det er vanligvis IKKE fordi ofrene lyver. Pga av at det er vanskelig å ha nok bevis i slike saker, er mange ofre redde for å anmelde vold i nære relasjoner. De er redde for at folk skal tro de lyver. Derfor reagerer jeg sterkt på kommentarfelt der utenforstående mobber eller anklager ofrene. Det fører til at enda færre tør å anmelde, og er derfor mye verre enn å forhåndsdømme en tiltalt.

Du må også forstå forskjellen på en streng og trygg voksen, og en streng og voldelig voksen. Det vitnene forteller om, er alvorlig mishandling fra de var to år gamle. Vold kan føre til alvorlige skader, og i verste fall død. Voksne har drept barn tidligere, når de har vært aggressive, selv om de aldri mente at det skulle gå så galt. En dytt kan bli mer alvorlig enn tenkt, dersom barnet faller feil, eller det dyttes ut i trafikkert vei. Slag i hodet, og spark i magen kan også ende galt. Er man uheldig, er det ikke store krefter som skal til. Derfor er det viktig med nulltoleranse for vold mot barn. Iskald spyling om natten når barn er redde, setter også spor. De psykiske skadene er kanskje usynlige, men de er der allikevel. Barn som opplever vold eller ser vold, blir ekstremt påvirket av dette i deres hverdag, og kan derfor reagere med frykt, også på bagateller, som andre med en trygg barndom ikke ville reagert på. Derfor er det viktig å ikke bagatellisere deres opplevelse av noe.

Håper denne saken setter lys på noe viktig, og at vold i nære relasjoner blir tatt alvorlig. Dessverre fører bagatellisering og anklaging og mobbing av ofrene til det motsatte.

Endret torsdag kl 09:57 av Tartufo

[Jobbermedbarn]

Tartufo skrev (16 minutter siden):

Forstår du at det virker som om du bagatelliserer når du tar med mindre alvorlige ting som at Gjert var streng med f.eks. innetider, men ikke tar med den fysiske og psykiske mishandlingen ofrene forteller om? Selv om ikke alt har kommet fram i retten enda, har vitnene fortalt om sin barndom i flere artikler og intervjuer.

Gjert kan ikke dømmes juridisk uten bevis, og slik må det være. Tross alt er det bedre at mange skyldige ikke dømmes, enn at en uskyldig dømmes. Det handler om rettssikkerhet. I tillegg kan dessverre ting være foreldet, det gjelder de eldste barna her. Saker som gjelder barn burde ikke ha foreldeldelsesfrist, siden barn ofte ikke tør fortelle før de er godt voksne. Det de eldste barna i denne saken har fortalt, ble ikke henlagt pga av at de ikke ble trodd, men pga foreldelse. Derfor er det utrolig viktig å ikke insinuere at ofrene lyver, dersom tiltalte ikke blir dømt. I denne saken tror jeg det finnes nok bevis, pga mange vitner, men det finnes mange saker som dette som ikke ender med dom. Det er vanligvis IKKE fordi ofrene lyver. Pga av at det er vanskelig å ha nok bevis i slike saker, er mange ofre redde for å anmelde vold i nære relasjoner. De er redde for at folk skal tro de lyver. Derfor reagerer jeg sterkt på kommentarfelt der utenforstående mobber eller anklager ofrene. Det fører til at enda færre tør å anmelde, og er derfor mye verre enn å forhåndsdømme en tiltalt.

Du må også forstå forskjellen på en streng og trygg voksen, og en streng og voldelig voksen. Det vitnene forteller om, er alvorlig mishandling fra de var to år gamle. Vold kan føre til alvorlige skader, og i verste fall død. Voksne har drept barn tidligere, når de har vært aggressive, selv om de aldri mente at det skulle gå så galt. En dytt kan bli mer alvorlig enn tenkt, dersom barnet faller feil, eller det dyttes ut i trafikkert vei. Slag i hodet, og spark i magen kan også ende galt. Er man uheldig, er det ikke store krefter som skal til. Derfor er det viktig med nulltoleranse for vold mot barn. Iskald spyling om natten når barn er redde, setter også spor. De psykiske skadene er kanskje usynlige, men der er der allikevel. Barn som opplever vold eller ser vold, blir ekstremt påvirket av dette i deres hverdag, og kan derfor reagere med frykt, også på bagateller, som andre med en trygg barndom ikke ville reagert på. Derfor er det viktig å ikke bagatellisere deres opplevelse av noe.

Håper denne saken setter lys på noe viktig, og at vold i nære relasjoner blir tatt alvorlig. Dessverre fører bagatellisering og anklaging og mobbing av ofrene til det motsatte.

Takk🙏

Jeg kan på en måte forstå at når man ikke har kjent det på kroppen selv er det lettere å stille spørsmål ved noe av det som kommer frem, men hvis man virkelig er interessert så finnes det enormt mye forskning og litteratur på dette med psykisk vold og hvor skadelig det er. Jeg håper virkelig de som bagatelliserer dette lytter ekstra godt når den sakkyndige kommer i retten. 
Også forstår jeg ikke at måten Gjert snakket om barna sine på får noen til å virkelig tenke; ville du under noen omstendigheter snakket om barna dine på denne måten? 

Endret torsdag kl 10:10 av Jobbermedbarn

[refill]

Sitat

Mens Kristoffer snakket, stirret faren på ham med morskt blikk.

– Ikke sitt og gjør deg til, avbrøt Kristoffer seg selv og så bort på faren.

Så ikke dette nevnt hos noen andre. Fra en artikkel på BT. 

https://www.bt.no/innenriks/i/yErarA/kristoffer-ingebrigtsen-advarte-produsenten-av-team-ingebrigtsen-naa-brukes-serien-som-bevis-i-retten

Kristoffer sitt vitnemål blir vel veldig viktig for saken. Han er eldst, og har heller (tilsynelatende) ikke noe økonomiske interesser (siden mange har vært opptatt av det mener jeg). 

[HSV50]

Kontrakten som han måtte signere for å disponere bil 😳 Jauda. Jeg kan forstå hvorfor Kristoffer mente at det at han fikk bil var en måte å kontrollere ham på. Hjelpes! Skriftlig kontrakt for å disponere bil. Mellom han og foreldrene. Inkludert mengde alkohol og hvor ofte han som 18 åring kunne drikke. 

[Pippi Lotta]

Zenhouse skrev (2 timer siden):

Hun blir jo fordømt uansett. Nå kan hun «gjemme» seg hvertfall.  Ved å sitte i retten vil hun også  møte fordømmelse, men tror det blir hardest å erkjenne det som også blir hennes egne skamfulle valg. 
Jeg er ikke enig i at vi som sitter utenfor lett vet hva vi hadde valgt. Vi kan tro vi vet, men når en har vært på innsiden av slik psykisk terror, så handler en ofte ut fra det en tror er mest rett der og da. Vi aner ikke hva Tone tror kan bli konsekvensene. 

Nei, hun var 17 år når de fik sit første barn og Gjert var 22 år (en voksen mann). Så hun har jo vært med Gjert helle sit voksne liv og en del av ungdomen også. Må være ekstremt vanskelig å bryte ut fra et destruktivt forhold som har vart så lenge! Sier ikke at det er riktig å bli, men jeg synes det er veldig forståelig at det er vanskelig.

Endret torsdag kl 11:44 av Pippi Lotta