Team Ingebrigtsen

[HSV50]

tvertimot skrev (3 timer siden):

Klart at Gjert har reflektert rundt situasjonen som er, annet ville vært helt unaturlig. Ikke sikkert at han i dag ville løst situasjoner slik han gjorde det tidligere, vi utvikler oss alle kontinuerlig som mennesker.
At denne situasjonen også har endret noe ved samt også preger han, klart det. Synes at han har taklet det hele bra i media jeg, etter at det sprakk, det vil si at han fortrinnsvis har holdt seg i bakgrunnen og ikke gått hardt ut i media (som ville vært naturlig men som ville gjort situasjonen enda verre).
Er fortrinnsvis motpartene som har kommet med angrep i media, som Gjert har forholdt seg rolig til (ikke enhver ville evnet det).

Tull. Gjert startet det hele med å «fortelle sin historie» i en podcast og hyre advokat for å fortelle hvor urettferdig det var at han mistet akkrediteringen. Som i lys av at man nå vet at han har truet med å gjøre de than kan for å ødelegge for dem, reist etter dem på treningsopphold etc, virker ganske rimelig. I tillegg poster han støtt og stadig kryptiske stikk på Instagram, som han sletter etter at en times tid. Søsteren har ikke sagt et ord, og de tre brødrene har skrevet EN kronikk og ellers sagt de ikke vil uttale seg. Kom gjerne med eksempler på angrep i media. 🤗

[Sveits35]

Hallepalle2 skrev (1 time siden):

Jeg syns ikke at man skal dikte opp saker her, eller har du bevis på at datter har uttalt dette?

Det er sitert i flere aviser. 

[Mintie]

42 minutter siden, Orly said:

Vel du kjenner en familie som fosterhjem , jeg vet mange som har god erfaring etter å ha bodd i fosterhjem. Tenker du det er bedre å bli boende i et hjem med vold enn fosterhjem? I såfall er det en skremmende uttalelse 

Overhodet ikke. Jeg håper virkelig ikke de jeg kjente var representative. Jeg baserer meg hovedsakelig på erfaringene til tidligere fosterhjemsbarn, at det er ikke bare enkelt, det heller.

Mitt poeng var vel heller at ... livet er ikke lett. Det er svært ofte ingen enkle løsninger. Jeg vet ikke. Jeg har dem ikke. 

Det er bare ...  så mye mas om at folk må bry seg om hverandre. Min erfaring er at det gjør de ikke.

Jeg er bare blitt litt sliten av vakre ord og en virkelighet som er helt anderledes.

[moroklompen]

tvertimot skrev (3 timer siden):

Et problem i dagens vellferdsnorge det, for mange uføretrygdes av psykiske årsaker (sykliggjøres). Blir slik når statskassa er overfylt og det blir enklere å enklere å få diagnoser.
Barneoppdragelsen var hardere tidligere, er det fortsatt også i mange andre kulturer, uten at mennesker ble sykeliggjort av den grunn. Snarere tvert imot så kan de være vellfungerende og klare seg bra i samfunnet som voksne.
Ser man på løperbrødrene så har det endt greit for dem, jeg er ikke bekymret på deres vegne i alle fall, hvilken liv de vil ha det er opp til dem selv.
Altså skal man ikke sykeliggjøre og stille diagnoser og lage storm i et vannglass i denne saken, som er overoppblåst og tatt ut av enhver dimensjon gitt hvor stor og alvorlig saken er blåst opp til å bli, i en verden hvor veldig mye mer alvorlig forekommer så blir det ganske så umusikalsk.
Ganske harmløst det barna i denne familien har stått og står i, de har kommet greit fra det og dere må slutte å hause dette mer opp enn hva godt er. Få klarer å etablere seg så mye som det de har gjort så tidlig i livet, så det åpenbare er at foreldrene som de har kuttet kontakten med helt, de har ikke vært så ille...
At det er så fastlåst som det er, er ikke vanskelig når man ser hvor dramatiserende løpergutta er, de har et dramatisk og anstrengt forhold ikke bare til egne foreldre men også konkurrenter også. Ikke uten grunn Gjert får såpass mye støtte i forum rundt omkring på nettet som han får, og gutta blir fordømt, vi som ser det slik ser hvor problematisk personlighetene til Henrik og Jakob er (Fillip er unntaket av de tre, som har den minst problematiske personligheten).

Uansett, poenget er at de har kommet godt ut av alt, fordi foreldrene har stilt opp i den grad de har gjort. Som er mer dedikert enn de aller fleste foreldre. Så det kommer til å gå bra med barna, ingen grunn til å blåse dette mer opp nå...

På tross av, ikke på grunn av.

[moroklompen]

tvertimot skrev (5 timer siden):

Klart at Gjert har reflektert rundt situasjonen som er, annet ville vært helt unaturlig. Ikke sikkert at han i dag ville løst situasjoner slik han gjorde det tidligere, vi utvikler oss alle kontinuerlig som mennesker.
At denne situasjonen også har endret noe ved samt også preger han, klart det. Synes at han har taklet det hele bra i media jeg, etter at det sprakk, det vil si at han fortrinnsvis har holdt seg i bakgrunnen og ikke gått hardt ut i media (som ville vært naturlig men som ville gjort situasjonen enda verre).
Er fortrinnsvis motpartene som har kommet med angrep i media, som Gjert har forholdt seg rolig til (ikke enhver ville evnet det).

Holdt seg i bakgrunnen? 
Det var jo han som gikk ut i en podcast å sutret.

Derav kronikken noen av brødrene skrev.

 

Vil gjerne legge til at det ikke virker som om Gjert har reflektert veldig mye over at 5/7 barn ikke ønsker å ha kontakt med han og hvordan hans oppførsel har påvirket dem.

Jeg tør å påstå at de aller fleste foreldre hadde vært helt ødelagte over en slik situasjon og hadde gjort alt de kunne for å reparere.

Stikk i strid med hva Gjert gjør, hans oppførsel i retten har bare understreket det inntrykket.

Endret 28. mars av moroklompen

[Måne Rampelyset]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Måne, admin.

[Soro123]

tvertimot skrev (9 timer siden):

Intet!

Jeg ser en far som har oppdratt sine barn til å bli selvstendig og klare seg bra, sine løperkarrierer kan de definitivt takke hans dedikasjon for da som trener er det åpenbart at Gjert er en av de største ressursene i verden.

Skjønner at Gjert er en belastning for barna over tid, all den tid Gjert er opptatt av den minste lille detalj. Men det er jo klart at han har vært slik nettopp grunnet resultatene og for barna sin skyld heller enn for sin egen skyld. At det har skjært seg mellom dem er således forståelig, slik blir for mye over tid...
Men altså, jeg må ta til motmæle mot hvordan han demoniseres, det blir helt uriktig overfor en som har gjort mer for sine barn enn nær sagt noen annen, er det noen som har stilt opp for og ofret mye for sine barn så er det nettopp Gjert.
Og det bildet er hva jeg mener bør nyanseres, at han har kjeftet mye og vært streng er ingen grunn til å demonisere han - som sagt burde han hatt utmerkelser og det er godt synlig i dag at han har hatt enorm suksess og har gjort veldig mye riktig som far. Hvordan han har vært streng og hatt fokus på de minste detaljer, det endrer ikke det faktum.

Hvorfor har ikke Gilje Nordås like gode prestasjoner, når det i følge deg er Gjert som er den store suksessfaktoren? Han har blitt trent av Gjert i mange år, mener det var Gilje Nordås som trente med gutta under Team Ingebrigtsen-tiden også.

[NiceOrNothing]

Jobbermedbarn skrev (3 timer siden):

🙏🙌👏 En utrolig klok dame som gikk mot mange når hun begynte å snakke om vold med foreldre på helsestasjonen for mange, mange år siden. Både hun og Kari Kilen er nå borte, men vi er mange som ønsker å videreformidle budskapene deres, som blant annet det du har sitert her. 

Enig 🫶! Å jeg syns spesielt denne uttalelsen , er noe de som forsvarer / forklarer og forstår Gjert ihjel,  burde ta til seg: 

[Soro123]

tvertimot skrev (10 timer siden):

Intet!

Jeg ser en far som har oppdratt sine barn til å bli selvstendig og klare seg bra, sine løperkarrierer kan de definitivt takke hans dedikasjon for da som trener er det åpenbart at Gjert er en av de største ressursene i verden.

Skjønner at Gjert er en belastning for barna over tid, all den tid Gjert er opptatt av den minste lille detalj. Men det er jo klart at han har vært slik nettopp grunnet resultatene og for barna sin skyld heller enn for sin egen skyld. At det har skjært seg mellom dem er således forståelig, slik blir for mye over tid...
Men altså, jeg må ta til motmæle mot hvordan han demoniseres, det blir helt uriktig overfor en som har gjort mer for sine barn enn nær sagt noen annen, er det noen som har stilt opp for og ofret mye for sine barn så er det nettopp Gjert.
Og det bildet er hva jeg mener bør nyanseres, at han har kjeftet mye og vært streng er ingen grunn til å demonisere han - som sagt burde han hatt utmerkelser og det er godt synlig i dag at han har hatt enorm suksess og har gjort veldig mye riktig som far. Hvordan han har vært streng og hatt fokus på de minste detaljer, det endrer ikke det faktum.

Og vis meg gjerne eksempler på andre trenere som har for vane å kjefte, være truende, skrike og være fysisk utøvende mot sine utøvere (bortsett fra visse russiske og kinesiske trenere vi allerede for mange tiår siden så med avsky til). 

Tror du trenerne til Karsten Warholm, Markus Rooth osv oppfører seg på samme måte som Gjert, og at det er derfor disse utøverne jevnlig gjør store prestasjoner på friidrettsbanen og tar medaljer på medaljer?

[NiceOrNothing]

Mintie skrev (1 time siden):

Overhodet ikke. Jeg håper virkelig ikke de jeg kjente var representative. Jeg baserer meg hovedsakelig på erfaringene til tidligere fosterhjemsbarn, at det er ikke bare enkelt, det heller.

Mitt poeng var vel heller at ... livet er ikke lett. Det er svært ofte ingen enkle løsninger. Jeg vet ikke. Jeg har dem ikke. 

Det er bare ...  så mye mas om at folk må bry seg om hverandre. Min erfaring er at det gjør de ikke.

Jeg er bare blitt litt sliten av vakre ord og en virkelighet som er helt anderledes.

Vel, denne jenta ønsker å bo i fosterhjem, da bør vi ikke sitte her å synse og mene om hva som er best for henne . Det ligger en stor personlig tragedie å frivillig ønske å bo i fosterhjem , ikke fordi fosterhjemmet er dårlig . Men fordi de aller fleste barn ønsker å bo med bio-familie , hvis det er godt og trygt .

[Mintie]

6 minutter siden, NiceOrNothing said:

Vel, denne jenta ønsker å bo i fosterhjem, da bør vi ikke sitte her å synse og mene om hva som er best for henne . Det ligger en stor personlig tragedie å frivillig ønske å bo i fosterhjem , ikke fordi fosterhjemmet er dårlig . Men fordi de aller fleste barn ønsker å bo med bio-familie , hvis det er godt og trygt .

Mitt innlegg hadde ingenting med denne jenta å gjøre. Ingenting med synsing om hennes valg eller mene hva som er best for henne. Det var en generell kommentar til det tre ganger-siterte innlegget til Inga Marte Thorkildsen.

Endret 28. mars av Mintie

[Soro123]

M.H85 skrev (7 timer siden):

Herregud...Kristoffer? Det er en som ikke løper dette. Hvor kan jeg lese hans historie.  Så det minste barnet (husker fra serien) ,under 18år må han være ...Han er den eneste som ikke har opplevd/uttalt seg? Vet ikke alderen på han,men har sett serien,han var baby.. 

Du kan lese ganske mye av historien gratis her: https://www.aftenposten.no/norge/i/dR73Xj/intervju-med-kristoffer-ingebrigtsen-nye-voldsanklager-mot-pappa-gjert-ingebrigtsen

[Orly]

Mintie skrev (2 timer siden):

Overhodet ikke. Jeg håper virkelig ikke de jeg kjente var representative. Jeg baserer meg hovedsakelig på erfaringene til tidligere fosterhjemsbarn, at det er ikke bare enkelt, det heller.

Mitt poeng var vel heller at ... livet er ikke lett. Det er svært ofte ingen enkle løsninger. Jeg vet ikke. Jeg har dem ikke. 

Det er bare ...  så mye mas om at folk må bry seg om hverandre. Min erfaring er at det gjør de ikke.

Jeg er bare blitt litt sliten av vakre ord og en virkelighet som er helt anderledes.

Jeg baserer meg også på hva tidligere fodterhjemdbsrn sier og vel for de aller fleste er det bedre å bo i fosterhjem , enn i hjem hvor man mishandles selv om det er vanskelig å flytte inn i ny familie og de fleste er lojale mot foreldre uansett hva som skjer.
Du mener at folk ikke bryr seg om hverandre? Jeg håper ikke det stemmer egentlig , for det høres trist ut. 

Endret 28. mars av Orly

[Orly]

NiceOrNothing skrev (16 minutter siden):

Vel, denne jenta ønsker å bo i fosterhjem, da bør vi ikke sitte her å synse og mene om hva som er best for henne . Det ligger en stor personlig tragedie å frivillig ønske å bo i fosterhjem , ikke fordi fosterhjemmet er dårlig . Men fordi de aller fleste barn ønsker å bo med bio-familie , hvis det er godt og trygt .

Viktig og riktig 👆

[Soro123]

tvertimot skrev (5 timer siden):

(...)

Uansett, poenget er at de har kommet godt ut av alt, fordi foreldrene har stilt opp i den grad de har gjort. Som er mer dedikert enn de aller fleste foreldre. Så det kommer til å gå bra med barna, ingen grunn til å blåse dette mer opp nå...

Men hvordan kan du si at de har kommet godt ut av alt, når han har barn som har fått PTSD på grunn av hva han har sett og opplevd (lenge før Gjert ble trener), 5 av 7 barn ønsker ikke å ha kontakt med han, ett av barnene har bedt om å få bo i fosterhjem (og samtidig forklart at hun hadde ønsket å bo sammen med mammaen sin dersom hun ikke hadde bodd med far), J har forklart at han unngår å kjøre forbi barndomshjemmet og at han sliter med relasjoner, osv osv..... Hvordan kan du si at barna har kommet godt ut av alt?!!

[Kardemommete]

Soro123 skrev (48 minutter siden):

Men hvordan kan du si at de har kommet godt ut av alt, når han har barn som har fått PTSD på grunn av hva han har sett og opplevd (lenge før Gjert ble trener), 5 av 7 barn ønsker ikke å ha kontakt med han, ett av barnene har bedt om å få bo i fosterhjem (og samtidig forklart at hun hadde ønsket å bo sammen med mammaen sin dersom hun ikke hadde bodd med far), J har forklart at han unngår å kjøre forbi barndomshjemmet og at han sliter med relasjoner, osv osv..... Hvordan kan du si at barna har kommet godt ut av alt?!!

Tvertimot har litt tungt for det, er nok litt opp i åra. Gått på livets harde skole og er pensjonist for NAV. Jeg antar barnløs.

Endret 28. mars av Kardemommete

[Mintie]

46 minutter siden, Orly said:

Jeg baserer meg også på hva tidligere fodterhjemdbsrn sier og vel for de aller fleste er det bedre å bo i fosterhjem , enn i hjem hvor man mishandles selv om det er vanskelig å flytte inn i ny familie.
Du mener at folk ikke bryr seg om hverandre? Jeg håper ikke det stemmer egentlig , for det høres trist ut. 

Ja, men det er fint. 

Mitt poeng var rett og slett at livet er ikke så enkelt, uansett hvor mange fine ord som skrives eller sies.

Det snakkes så mye om hvordan ting burde være, men verden er jo ikke sånn. Mennesker er jo ikke sånn.

Selv om man er enig i det Inga Marte Thorkildsen skriver ... (Og det er forhåpentligvis mange.) Så er jo bare ikke verden sånn. Mennesker er jo ikke sånn.

Denne jenta har seks brødre, hvorav fire uttrykt er på hennes side. Av disse fire er flere uvanlig suksessfulle.

Så jeg skrev ikke om henne i det hele tatt, fordi mange av de økonomiske og praktiske problemene jeg tenker på faller bort.

Jeg bare ... Kan man spørre fosterforeldre om å være kausjonister når man skal kjøpe seg leilighet? Eller komme å hente en på sykehuset hvis man faller og brekker benet når man er 23 år? 

Eller vanne planter og passe dyr hvis man skal være borte en måned når man 25 år?

Et fosterbarn hadde vært en del av familien helt frem til fosterfar døde. Da var vedkommende ikke en del av arveoppgjøret, fikk ikke være med å planlegge begravelsen og så videre.

Det viste seg at mannens biologiske barn slett ikke syns at det hadde vært greit at han hadde tatt seg så mye av et barn som ikke var dem.

Folk bryr seg—vel mange, gjør det—selvfølgelig. Men opp til en viss grense.

Kan du be en på hjelpetelefonen komme hjem til deg? Kan du be psykologen din invitere deg hjem til julemiddag? Kan du be kollegene dine om å hjelpe deg å pusse opp huset ditt? 

Selvfølgelig ikke.

Man har jo venner selvfølgelig, og kanskje treffer man noen og om tyve år har man kanskje sine egne små sjåfører som kan hente en om man er så uheldig å brekke foten. Men det er grenser for hvor mye man kan be vennene sine om. Et forhold kan ta slutt, og dette kan være et menneske man også trenger støtte mot. Og så lenge barn er små er det kjekt med hjelp til dem.

Selvfølgelig vil de fleste foretrekke en annen løsning enn å bli mishandlet, det skulle da virkelig bare mangle, og det er godt å høre om de dette har fungert for. Men livet byr på så mange problemer og utfordringer. Jeg argumenterer overhodet ikke for noe som helst, jeg sier bare at det er ikke lett.

Det vil også ofte ha vært gode ting (jeg vet ikke om det er tilfelle i denne saken). Og ... bånd fra barn til foreldre er rare og harde greier. En jeg kjente ble dement, og et av de mest hjerteskjærende øyeblikkene jeg kan huske er at han spurte etter faren sin. Faren var en drikksekk av rang, spesielt mot ham.

Og der satt han, forhåpningsfull, denne snille karen, og blunket tillitsfulgt med øyne som så utfra et hode som engang hadde kunnet så mye. Han husket at moren var borte, sa han, men han hadde et lite håp om at faren fortsatt var i live.

Så det er vanskelig å synse.

Som regel vil det også være så mye gode følelser vevd inn blant de vonde. Og som regel vil det ha vært mye godt også (om ikke alltid). Så selv om alt er sant av det Inga Marte Thorkildsen skriver, hva gjør man da, hvis noen ikke etterlever det? Kommer an på graden selvfølgelig, men som med så mye annet er det så mye som er i gråsonen ...

Og hva er det å gjøre med i de tilfellene? Jeg vet ikke.

Endret 28. mars av Mintie

[Pippi Lotta]

Mintie skrev (38 minutter siden):

Ja, men det er fint. 

Mitt poeng var rett og slett at livet er ikke så enkelt, uansett hvor mange fine ord som skrives eller sies.

Det snakkes så mye om hvordan ting burde være, men verden er jo ikke sånn. Mennesker er jo ikke sånn.

Selv om man er enig i det Inga Marte Thorkildsen skriver ... (Og det er forhåpentligvis mange.) Så er jo bare ikke verden sånn. Mennesker er jo ikke sånn.

Denne jenta har seks brødre, hvorav fire uttrykt er på hennes side. Av disse fire er flere uvanlig suksessfulle.

Så jeg skrev ikke om henne i det hele tatt, fordi mange av de økonomiske og praktiske problemene jeg tenker på faller bort.

Jeg bare ... Kan man spørre fosterforeldre om å være kausjonister når man skal kjøpe seg leilighet? Eller komme å hente en på sykehuset hvis man faller og brekker benet når man er 23 år? 

Eller vanne planter og passe dyr hvis man skal være borte en måned når man 25 år?

Et fosterbarn hadde vært en del av familien helt frem til fosterfar døde. Da var vedkommende ikke en del av arveoppgjøret, fikk ikke være med å planlegge begravelsen og så videre.

Det viste seg at mannens biologiske barn slett ikke syns at det hadde vært greit at han hadde tatt seg så mye av et barn som ikke var dem.

Folk bryr seg—vel mange, gjør det—selvfølgelig. Men opp til en viss grense.

Kan du be en på hjelpetelefonen komme hjem til deg? Kan du be psykologen din invitere deg hjem til julemiddag? Kan du be kollegene dine om å hjelpe deg å pusse opp huset ditt? 

Selvfølgelig ikke.

Man har jo venner selvfølgelig, og kanskje treffer man noen og om tyve år har man kanskje sine egne små sjåfører som kan hente en om man er så uheldig å brekke foten. Men det er grenser for hvor mye man kan be vennene sine om. Et forhold kan ta slutt, og dette kan være et menneske man også trenger støtte mot. Og så lenge barn er små er det kjekt med hjelp til dem.

Selvfølgelig vil de fleste foretrekke en annen løsning enn å bli mishandlet, det skulle da virkelig bare mangle, og det er godt å høre om de dette har fungert for. Men livet byr på så mange problemer og utfordringer. Jeg argumenterer overhodet ikke for noe som helst, jeg sier bare at det er ikke lett.

Det vil også ofte ha vært gode ting (jeg vet ikke om det er tilfelle i denne saken). Og ... bånd fra barn til foreldre er rare og harde greier. En jeg kjente ble dement, og et av de mest hjerteskjærende øyeblikkene jeg kan huske er at han spurte etter faren sin. Faren var en drikksekk av rang, spesielt mot ham.

Og der satt han, forhåpningsfull, denne snille karen, og blunket tillitsfulgt med øyne som så utfra et hode som engang hadde kunnet så mye. Han husket at moren var borte, sa han, men han hadde et lite håp om at faren fortsatt var i live.

Så det er vanskelig å synse.

Som regel vil det også være så mye gode følelser vevd inn blant de vonde. Og som regel vil det ha vært mye godt også (om ikke alltid). Så selv om alt er sant av det Inga Marte Thorkildsen skriver, hva gjør man da, hvis noen ikke etterlever det? Kommer an på graden selvfølgelig, men som med så mye annet er det så mye som er i gråsonen ...

Og hva er det å gjøre med i de tilfellene? Jeg vet 

Kan du slute å avspore tråden med tull? Dette er ikke relevant for Ingebritsen barna.

[Mintie]

1 hour ago, Pippi Lotta said:

Kan du slute å avspore tråden med tull? Dette er ikke relevant for Ingebritsen barna.

Dette er så mye folk bryr seg 😉 Sånn er folk.

[tvertimot]

Soro123 skrev (10 timer siden):

Hvorfor har ikke Gilje Nordås like gode prestasjoner, når det i følge deg er Gjert som er den store suksessfaktoren? Han har blitt trent av Gjert i mange år, mener det var Gilje Nordås som trente med gutta under Team Ingebrigtsen-tiden også.

Historisk er det ikke veldig mange løpere som har brutt drømmegrensa på 3.30 på 1500 meter, Nordås har klart det og har sågar en bronsemedalje fra VM, klart at Nordås er en meget god løper og har hatt imponerende resultater (spesielt etter at løperbrødrene brøt med Gjert og etter at han fikk tettere oppfølging fra Gjert har Nordås hatt en fantastisk utvikling som løper).

Altså blir det veldig feil å snakke ned prestasjonene til Nordås, som er bedre enn noen kan forvente fra en kar fra Jæren i møte med internasjonal motstand på aller høyeste nivå. Tidene Nordås har løpt på er svært imponerende, han har også løpt raskere enn Henrik og Fillip har gjort noen gang (og de også har hatt fantastiske resultater, spesielt i Europeisk sammenheng).

Så Gjert har absolutt vært flink, noe Nordås også har takket han for med rette. Gjerts trenergjerning er altså svært imponerende, det må sågar de som ikke liker han ha forståelse for...