Team Ingebrigtsen

[~ Ada ~]

tvertimot skrev (29 minutter siden):

Et problem i dagens vellferdsnorge det, for mange uføretrygdes av psykiske årsaker (sykliggjøres). Blir slik når statskassa er overfylt og det blir enklere å enklere å få diagnoser.
Barneoppdragelsen var hardere tidligere, er det fortsatt også i mange andre kulturer, uten at mennesker ble sykeliggjort av den grunn. Snarere tvert imot så kan de være vellfungerende og klare seg bra i samfunnet som voksne.
Ser man på løperbrødrene så har det endt greit for dem, jeg er ikke bekymret på deres vegne i alle fall, hvilken liv de vil ha det er opp til dem selv.
Altså skal man ikke sykeliggjøre og stille diagnoser og lage storm i et vannglass i denne saken, som er overoppblåst og tatt ut av enhver dimensjon gitt hvor stor og alvorlig saken er blåst opp til å bli, i en verden hvor veldig mye mer alvorlig forekommer så blir det ganske så umusikalsk.
Ganske harmløst det barna i denne familien har stått og står i, de har kommet greit fra det og dere må slutte å hause dette mer opp enn hva godt er. Få klarer å etablere seg så mye som det de har gjort så tidlig i livet, så det åpenbare er at foreldrene som de har kuttet kontakten med helt, de har ikke vært så ille...
At det er så fastlåst som det er, er ikke vanskelig når man ser hvor dramatiserende løpergutta er, de har et dramatisk og anstrengt forhold ikke bare til egne foreldre men også konkurrenter også. Ikke uten grunn Gjert får såpass mye støtte i forum rundt omkring på nettet som han får, og gutta blir fordømt, vi som ser det slik ser hvor problematisk personlighetene til Henrik og Jakob er (Fillip er unntaket av de tre, som har den minst problematiske personligheten).

Uansett, poenget er at de har kommet godt ut av alt, fordi foreldrene har stilt opp i den grad de har gjort. Som er mer dedikert enn de aller fleste foreldre. Så det kommer til å gå bra med barna, ingen grunn til å blåse dette mer opp nå...

Så da går vi for nr 2: Undervurderer. 

[mammams]

Lillemor_Meg skrev (2 timer siden):

Jeg er dessverre ikke så sikker på at du har rett.

Det vil nok komme mer etterhvert som vitnene blir spurt ut, men enn så lenge har det ikke kommet opp noen faktiske bevis på at noe straffbart har skjedd.

 

Jeg håper jeg tar feil, men hvis ikke søsknene kan bekrefte Jakob og søsterens sine historier ved at de selv har vært tilstede, eller at noe kommer frem under lydopptakene som er varslet fremlagt, er jeg redd for at så lenge mor velger å ikke forklare seg vil det være vanskelig å bevise utenfor rimelig tvil at noe straffbart har skjedd.

Det skal jo være "overveiende sannsynlig" at tiltalen stemmer, men uten at mor vitner til fordel for barna, og med veldig lite konkrete beviser, blir det vanskelig.  Forsvaret hans trenger jo ikke bevise at ingenting har skjedd, alt de trenger å gjøre er å sannsynliggjøre at det finnes tvil.

 

Og når det gjelder mor. 
Jeg tar sikkert feil, men jeg vil så gjerne tro at hun er redd, og ikke tenker helt rasjonelt. Hun kan ha en irrasjonell tanke om at hvis hun går i mot ektefellen, eller forlater ham, vil alt bli verre. 
Hun er kanskje redd for at hun blir fratatt omsorgen for sitt minste barn hvis hun bekrefter at mishandling har skjedd, eller hvis hun går fra ektefellen, at han får samvær med minstemann uten at hun er der for å beskytte ham.

Men det er jo egentlig tvert i mot. 
Hvis hun ønsker å beskytte seg selv og yngste barnet er nå den rette tiden å stå fram.

Hvis hun vitner mot sin ektefelle vil det mest sannsynlig føre til domsfellelse, og ektefellen vil miste retten til å ha samvær uten tilsyn.

 

Jeg må legge til at jeg tror 100 % på barna her, men jeg har dessverre sett litt for mange ganger at selv åpenbare saker har endt med frikjennelse for voldsutøver, til tross for at retten tror på de voldsutsatte, at jeg er litt farget av den erfaringen.

 

Juridisk sett ser jeg at det mulig vil kunne være tvil og derfor ikke en dom, håper også vi tar feil. 
 

Barna har uansett fått gitt sin side av opplevelsene og bekreftet den følelsen jeg hadde da jeg så tv-serien om at her er det ikke mye varme og kjærlighet. En tragedie uansett utfall er det jo. 💜

[NiceOrNothing]

VitaSana skrev (10 timer siden):

Etter å ha lest kommentarer til dette innlegget, så følte jeg også for å kommentere det utfra egne opplevelser i et usunt forhold. 

Så fort vi var sammen med andre, så ble det for meg et stort fokus på å ikke si eller gjøre noe "galt". Jeg vet i etterkant at ikke mange plukket opp at jeg på en måte spilte et spill. Forsøkte være blid og fornøyd, uten å gi ham inntrykk av at jeg likte noen bedre enn ham (det gikk ikke på kjønn, men vanlige samtaler med både kvinner og menn. Jeg sjekket reaksjonene hans ganske kontinuerlig, det var tegn jeg så som trolig ingen andre oppfattet.  Jeg justerte egen oppførsel utfra hva jeg så, selv om jeg visste det uansett kom til å bli en utskjelling eller flere i etterkant - så føltes det viktig å dempe den om mulig og i alle fall unngå fysiske reaksjoner. 

Lever man med usunne relasjoner hvor det også er stor maktubalanse, så er det ikke uvanlig å begynne å navigere etter hvordan man tror "hustyrannen" kan komme til å reagere. Det gjelder 24/7 og er ikke så avhengig av et kamerateam. Fokuset vil uansett være større på "hustyrannen" og hans/hennes reaksjoner. 
 

Nemlig . Man justerer seg etter hus-tyrannen . At noen tenker  at det som er vist på tv er formildende  for straff eller alvorlighet , er i beste fall naivt . 

[Kålrota]

tvertimot skrev (1 time siden):

At mange trekker frem personligheten til Henrik og Jakob er veldig forståelig, vi er mange som misliker hvordan de er (jeg er en av de), klart at når de er slik de er så ser vi mange problemstillinger.

Det er ikke forståelig, det er ufint og direkte sjokkerende. 

[Orly]

LivEinar skrev (6 timer siden):

Påminnelse:

Riktig 👆

[refill]

Jeg fikk litt lyst til å lime inn Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg fra fb jeg. Det er hennes åpne profil og det er offentlig, så håper det går greit. 

Sitat

Jeg klarer ikke slutte å tenke på alle de bagatelliserende kommentarene rundt rettssaken som nå pågår, så jeg må skrive litt til. 

For mange tiår siden ble det formulert en banebrytende setning fra noen av de fremste i verden innen barnepsykiatri. 

Den lyder sånn: 

Barn knytter seg til sine foreldre uansett hvordan de blir behandlet. Det må de for å overleve (Bowlby og Killén).

Hva betyr det? 

Jo, at barn vil gjøre alt hva de kan for å prøve å overleve i relasjonen til sine foreldre (eller andre omsorgsgivere). 

👉De vil tilpasse seg over tid, også det som er skadelig for dem. 

👉De vil underkaste seg, for å unngå kjeft eller for ikke å være til bry i en familie som allerede har nok. Kanskje vil de prøve alt de kan å være usynlige. 

👉Blir det ille nok, kan barn til og med «forsvinne» ut av sin egen kropp, det eneste du ser er et fjernt blikk, en kropp, men det er ingen «hjemme» (dissosiasjon). 

👉Noen vil ta igjen, det starter ofte i tenåra når de får nok etter mange år med underkastelse. 

👉Noen vil være så flinke de kan, i håp om at de en dag MÅ bli akseptert, sett, eller kanskje nettopp ikke sett. Er de bare flinke nok, så slipper de kanskje spørsmålene som gjør at fasaden faller. 

Dette er noen av barns mange overlevelsesstrategier, og det er langt fra ny kunnskap. 

Abid Raja skriver i sin sterke og såre bok «Min skam»: 

«Foreldre skal ikke eie barna sine, skal ikke påføre dem skyld og skam (…). 
Skyldfølelsen og skamfølelsen dekker hele hjernen og hjertet. Jeg hadde en endeløs dårlig samvittighet for alt jeg ikke maktet, alt jeg ikke klarte å bryte med». 

❓Hvorfor gikk du ikke bare❓
❓Hvorfor anmeldte du ikke❓

Vi spør og vi spør, uten å tenke oss videre om, uten en gang å ha reflektert over hva det vil si å være et barn. Hva det vil si ikke å være trygg, men å være redd, i sitt eget hjem. 

Når barn blir mye kjefta på, kontrollert, latterliggjort og truet, så krakelerer selvfølelsen. De får ikke den grunnmuren av trygghet som de skal møte livet med. 

Faktisk kan vedvarende stress og utrygghet påvirke fysiologiske prosesser og immunforsvaret, og bli til livslange konsekvenser. 

En ung gutt forklarte meg en gang hvordan kjeft og utskjelling føles. Han mente det var verre enn bank, og han visste nok forskjellen: 

Ord setter seg fast i hjertet ditt, vet du, sa han. 

Og jeg sier, nei, jeg roper det ut, i capslock:

BARN ER PRISGITT VOKSNE! 

❤️ Kan vi ta det inn over oss, hva det betyr? Kan vi lytte mer til barna?❤️

 

Endret 28. mars av refill

[Orly]

Capri skrev (3 timer siden):

Jeg er oppgitt.

Hvis saken hadde dreid seg om en eller flere voksne idrettsutøvere som gikk til sak mot sin trener, kunne man sikkert argumentert om en implisitt deal om et knusende regime, men saken dreier seg ikke om det. Den dreier om en far som ikke har opptrådt som fedre forventes eller har lov til. Det er beskrevet (ikke minst av eldstebror) at det har pågått utstrakt bruk av tvang, kontroll og fysisk avstraffelse siden barna var små. En av barna i denne saken ønsket ikke å bli eliteutøver heller, så Gjert har ingen trenersuksess å vise til der og ingen unnskyldning knyttet til trenerrollen. Man slår ikke barna gode til å løpe. 

Gjert har havnet her fordi han strakk strikken til den røk, ferdig snakka. Det har fremkommet i vitneforklaringen at i utgangspunktet var det kun I som ønsket å anmelde etter å ha blitt slått og fratatt bevegelsesfrihet tiden i forkant. Gutta fikk henne fra å gjøre det, men måtte få henne ut av barndomshjemmet, der mor heller ikke klarte å beskytte. Dermed havnet hun i fosterhjem, 15 år gammel. Men det var nok bare et tenåringsopprør. Klart det er Gjert som er offeret her. Stakkar, han som har vært en så god trener for tre av seks sønner og all ting.

Veldig godt skrevet , dette bør leses igjen og igjen 👏

[bullehurk]

Kardemommete skrev (1 time siden):

Uansett hvor uspiselige de fremstår for deg på TV skjermen, så forsvarer ikke det bruk av fysisk og psykisk vold fra forelder. 

De har vel noen trekk i fra sin far ?   Psykopatiske trekk i "hver sin ende"

[Mintie]

Det er tredje gangen noen har limt inn Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg.

Det er vakre ord, men det er bare ord.

For å sitere mitt forrige innlegg:

"Men hva skal man gjøre? Det er ikke akkurat som om verden ellers er full av snille mennesker som bare venter på å stille opp for en?

Hva med praktisk hjelp? Økonomisk?

Selvfølgelig er det vel ingen såkalte normale mennesker som ikke kan si seg enig i det som blir sitert her. Men hvor mange såkalte normale mennesker finnes det? Hva med virkeligheten? 

Det er ikke akkurat som om fosterbarn har så mange solskinnshistorier å komme med, heller. Jeg syns barnehagen var ille nok, så tanken på fosterhjem får det til å grøsse i meg. Jeg kjente et foreldrepar i omgangskretsen som var det, og det var de siste jeg ville ha hatt som foreldre, ihvertfall.

Så ... Hva gjør man? Når man vel er voksen? Og har mer enn nok med å holde hodet over vannet, som de fleste har i dag?

Verden og mennesker er så langt fra perfekte som det går an å bli."

Altså ... Det hjelper ikke å ha 100 % rett hvis noen 100 % ikke bryr seg. Se på verden. Den er full av folk i kommentarfeltene og nettroll.

Hva slags folk er det man egentlig har troen på at er der ute?

[refill]

Mintie skrev (4 minutter siden):

Det er tredje gangen noen har limt inn Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg.

Beklager, jeg trodde jeg hadde fulgt tråden men har visst hoppet over forrige side. 

[NiceOrNothing]

Mintie skrev (14 minutter siden):

Det er tredje gangen noen har limt inn Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg.

Det er vakre ord, men det er bare ord.

For å sitere mitt forrige innlegg:

"Men hva skal man gjøre? Det er ikke akkurat som om verden ellers er full av snille mennesker som bare venter på å stille opp for en?

Hva med praktisk hjelp? Økonomisk?

Selvfølgelig er det vel ingen såkalte normale mennesker som ikke kan si seg enig i det som blir sitert her. Men hvor mange såkalte normale mennesker finnes det? Hva med virkeligheten? 

Det er ikke akkurat som om fosterbarn har så mange solskinnshistorier å komme med, heller. Jeg syns barnehagen var ille nok, så tanken på fosterhjem får det til å grøsse i meg. Jeg kjente et foreldrepar i omgangskretsen som var det, og det var de siste jeg ville ha hatt som foreldre, ihvertfall.

Så ... Hva gjør man? Når man vel er voksen? Og har mer enn nok med å holde hodet over vannet, som de fleste har i dag?

Verden og mennesker er så langt fra perfekte som det går an å bli."

Altså ... Det hjelper ikke å ha 100 % rett hvis noen 100 % ikke bryr seg. Se på verden. Den er full av folk i kommentarfeltene og nettroll.

Hva slags folk er det man egentlig har troen på at er der ute?

Fjerde klipp og lim fra Thorkildsen, denne gangen om en oppegående dame ved navn Solveig . Meget  aktuell. 

[Hallepalle2]

Lineaaa skrev (6 timer siden):

Utrolig vondt at mammaen velger å stå ved mannens side, og med det miste kontakten med sine 5 barn. Ett barn i fosterhjem over år, hvor hun selv helst ville bodd med mammaen om hun gikk fra mannen/pappa. Utrolig vanskelig å forstå valgene som er tatt.  
 

Kan G virkelig bli dømt? Synes det er få saker om fysisk vold i rettssaken, mange om psykisk vold. Finnes andre dommer om psykisk vold? 

Jeg syns ikke at man skal dikte opp saker her, eller har du bevis på at datter har uttalt dette?

[Ulven]

tvertimot skrev (1 time siden):

Demon er han derimot ikke for det, og ikke har han gjort det av onde hensikter heller. Ikke at det forsvarer noe, det bare forklarer det hele... Ser man på hvordan mye har vært, klart at det er til å reagere på...

 

Hvordan kan du si det så bastant? Har du vært inne i hodet til Gjert og kan si noe om hva som foregår der?

[Hallepalle2]

tvertimot skrev (1 time siden):

Absolutt ikke! Har heller aldri hevdet at fysisk og psykisk vold er greit, klart det ikke er greit.

Og nå er det heller ikke slik at jeg er enig i hvordan Gjert har vært, klart at det er åpenbart at han burde ha taklet mye på en ganske så annerledes måte enn hva han har gjort. Eller sagt med andre ord, hvordan han har tedd seg det er feil...

Demon er han derimot ikke for det, og ikke har han gjort det av onde hensikter heller. Ikke at det forsvarer noe, det bare forklarer det hele... Ser man på hvordan mye har vært, klart at det er til å reagere på...

Men måten alt er fastlåst nå, det er også barna en del av og klart at de også fremstår sta og egosentriske. Er noen overoppblåste egoer som står i dette, og da blir egoet et problem i seg selv og fører også gjerne til en sterkere stahet i saken.

Ikke skjedd noe verre enn at de burde klart å ordne opp i denne saken, uten at de kompliserer det så mye man ser i denne saken.

Vold er uakseptabelt uansett hvordan du prøver å ufarliggjør det. Både fysisk og psykisk. 
 

[Jobbermedbarn]

NiceOrNothing skrev (21 minutter siden):

Fjerde klipp og lim fra Thorkildsen, denne gangen om en oppegående dame ved navn Solveig . Meget  aktuell. 

🙏🙌👏 En utrolig klok dame som gikk mot mange når hun begynte å snakke om vold med foreldre på helsestasjonen for mange, mange år siden. Både hun og Kari Kilen er nå borte, men vi er mange som ønsker å videreformidle budskapene deres, som blant annet det du har sitert her. 

[velociraptor]

Hallepalle2 skrev (4 minutter siden):

Jeg syns ikke at man skal dikte opp saker her, eller har du bevis på at datter har uttalt dette?

https://www.dagbladet.no/nyheter/datteren-forventer-ingenting/82889535

sier hun ikke mer eller mindre det her?

[Jobbermedbarn]

Mintie skrev (1 time siden):

Det er tredje gangen noen har limt inn Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg.

Det er vakre ord, men det er bare ord.

For å sitere mitt forrige innlegg:

"Men hva skal man gjøre? Det er ikke akkurat som om verden ellers er full av snille mennesker som bare venter på å stille opp for en?

Hva med praktisk hjelp? Økonomisk?

Selvfølgelig er det vel ingen såkalte normale mennesker som ikke kan si seg enig i det som blir sitert her. Men hvor mange såkalte normale mennesker finnes det? Hva med virkeligheten? 

Det er ikke akkurat som om fosterbarn har så mange solskinnshistorier å komme med, heller. Jeg syns barnehagen var ille nok, så tanken på fosterhjem får det til å grøsse i meg. Jeg kjente et foreldrepar i omgangskretsen som var det, og det var de siste jeg ville ha hatt som foreldre, ihvertfall.

Så ... Hva gjør man? Når man vel er voksen? Og har mer enn nok med å holde hodet over vannet, som de fleste har i dag?

Verden og mennesker er så langt fra perfekte som det går an å bli."

Altså ... Det hjelper ikke å ha 100 % rett hvis noen 100 % ikke bryr seg. Se på verden. Den er full av folk i kommentarfeltene og nettroll.

Hva slags folk er det man egentlig har troen på at er der ute?

Jeg tenker at det ikke er så galt som det kan virke i kommentarfeltene. Det er blitt veldig mye mer vanlig og akseptert å snakke om vold og mishandling; med barn og med foreldre. Kunnskap må formidles; om hvordan dette påvirker barna, også i egen foreldrerolle etterhvert. Kurs og veiledning, åpenhet og spre kunnskap. Det er en lang vei å gå, men det er blitt bedre. De som jobber med barnefamilier må spørre, være nysgjerrige og tilby veiledning, og selvfølgelig sende bekymring hvis det er nødvendig. Enkelte foreldre er ikke veiledbare, men de aller fleste er jo det. Som voksen må man søke hjelp for å bearbeide det man selv har opplevd og få veiledning ifht egen foreldrerolle. 

Inga Marte som flere har sitert her jobber jo nå selv i Stine Sofies Stiftelse som gjør en fantastisk jobb innenfor dette feltet, og der kan man også komme som barn å få opphold gratis og snakke om det som er vanskelig og samtidig møte andre barn. Rett og slett få en pause fra en vanskelig hjemmesituasjon. 

Endret 28. mars av Jobbermedbarn

[miss spjåk]

velociraptor skrev (23 minutter siden):

https://www.dagbladet.no/nyheter/datteren-forventer-ingenting/82889535

sier hun ikke mer eller mindre det her?

Fra artikkelen du linket til

"Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen spør om hun på noe tidspunkt har snakket med Tone om å gå fra Gjert, hvorpå hun svarer at de har hatt en lang samtale om dette. I denne samtalen skal hun ha presisert at alle søsknene - som i dag ikke har kontakt med henne - ville stå «med åpne armer» om hun valgte å gå fra ham.

- Det var det vi ventet og håpet på -  for vår del og for hennes del, sier datteren."

Skinner veldig igjennom hvor manipulert moren er. Også tankevekkende at av av 7 barn er det bare Martin som har kontakt med foreldrene,foruten minste barnet som ikke har noe valg da h*n bor hjemme.

[Orly]

Mintie skrev (1 time siden):

Det er tredje gangen noen har limt inn Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg.

Det er vakre ord, men det er bare ord.

For å sitere mitt forrige innlegg:

"Men hva skal man gjøre? Det er ikke akkurat som om verden ellers er full av snille mennesker som bare venter på å stille opp for en?

Hva med praktisk hjelp? Økonomisk?

Selvfølgelig er det vel ingen såkalte normale mennesker som ikke kan si seg enig i det som blir sitert her. Men hvor mange såkalte normale mennesker finnes det? Hva med virkeligheten? 

Det er ikke akkurat som om fosterbarn har så mange solskinnshistorier å komme med, heller. Jeg syns barnehagen var ille nok, så tanken på fosterhjem får det til å grøsse i meg. Jeg kjente et foreldrepar i omgangskretsen som var det, og det var de siste jeg ville ha hatt som foreldre, ihvertfall.

Så ... Hva gjør man? Når man vel er voksen? Og har mer enn nok med å holde hodet over vannet, som de fleste har i dag?

Verden og mennesker er så langt fra perfekte som det går an å bli."

Altså ... Det hjelper ikke å ha 100 % rett hvis noen 100 % ikke bryr seg. Se på verden. Den er full av folk i kommentarfeltene og nettroll.

Hva slags folk er det man egentlig har troen på at er der ute?

Vel du kjenner en familie som fosterhjem , jeg vet mange som har god erfaring etter å ha bodd i fosterhjem. Tenker du det er bedre å bli boende i et hjem med vold enn fosterhjem? I såfall er det en skremmende uttalelse 

Endret 28. mars av Orly

[pep]

tvertimot skrev (2 timer siden):

At mange trekker frem personligheten til Henrik og Jakob er veldig forståelig, vi er mange som misliker hvordan de er (jeg er en av de), klart at når de er slik de er så ser vi mange problemstillinger.

Så du mener personligheten til H da han var 3 år forsvarer at faren tråkket på hodet hans??