Team Ingebrigtsen

[Ninaen]

Pilleville skrev (16 minutter siden):

Syntest det var mangen uker som var satt av til saken men det er jo bare fire dager i uken. Kunne no kortet ned saken en uke om de brukte 5 dager i uken som andre må. Sikkert mer effektivt og med tanke på køen av saker som sikkert venter. Bare tanker eg hadde

 

Retten har fri fredager i saker som går over tid. Var der samme i Frosta-saken. Det går nok på belastningen. 

[Indiavolata]

NiceOrNothing skrev (På 25.3.2025 den 19.51):

Det er hverken de fornærmede eller den tiltaltes bestemmelse at retten er åpen . 

Det er det ikke, normalen er at den er åpen. Så kan man be om å få stengt den av spesielle årsaker, slik Gjert prøvde å få gjort, men dommeren gikk ikke med på det. Hadde barna ønsket lukkede dører så hadde det nok blitt det. 

[Indiavolata]

Sveits35 skrev (13 timer siden):

Søsteren ville anmelde i januar men ble «presset» av brødrene til å ikke gjøre dette, sannsynlig for å beskytte Gjert som de mener er syk. Hun forstod dette men følte det forferdelig urettferdig og hun følte på et veldig sinne. Denne jenta er en ekte heltinne som tilslutt gikk og anmeldt alene! Og må si at brødrene falt litt i mine øyne nå… De utleverte ikke Gjert før DE ble presset fra alle kanter. Det var ikke søsteren som betydde noe til syvende og sist, men det ubehaget de måtte stå i med presse og Narve og alle skriveriene og beskyldningene de fikk mot seg. 

Dette stemmer jo ikke. Gjert ble anmeldt av politiet etter brødrenes kronikk stod på trykk. Det var ingen av barna som anmeldte han.

[Frøken Ludvig]

Indiavolata skrev (11 minutter siden):

Dette stemmer jo ikke. Gjert ble anmeldt av politiet etter brødrenes kronikk stod på trykk. Det var ingen av barna som anmeldte han.

Politiet åpnet etterforskning etter kronikken, men mener søster anmeldte. Politiet valgte å ta ut tiltale etter etterforskning og avhør var gjort

[Indiavolata]

Istapp skrev (På 26.3.2025 den 8.25):

Brødre og søsters advokater hevder at TV-serien ikke er bilder av virkeligheten, noe tiltaltes advokater mener er feil og at TV-serien gjenspeiler godt et bilde av familiens virke der og da. Hva er det vi seere får høre fra realityserier når tvfolk og kameraer følger tett opp deltakere? Jo, at dess hyppigere kamera er tilgjengelig og hverdagslivet utspilles, så glemmer deltakerne at det foregår en filming. Hverdagslivet, aktiviteter, samtaler, livet det foregår der og da uten tanke for at det faktisk tapes og gjøres opptak. Denne familien har levd med kamerafolk innpå seg over år, hvorfor tror vi da at de greier til enhver tid å ha livet foran kamera og et totalt annet bakenfor kamera uten at noe har kommet til synet av det "virkelige livet i familien"?

Er du voldsmann selv, eller? 

[Pippi Lotta]

Istapp skrev (På 26.3.2025 den 8.25):

Brødre og søsters advokater hevder at TV-serien ikke er bilder av virkeligheten, noe tiltaltes advokater mener er feil og at TV-serien gjenspeiler godt et bilde av familiens virke der og da. Hva er det vi seere får høre fra realityserier når tvfolk og kameraer følger tett opp deltakere? Jo, at dess hyppigere kamera er tilgjengelig og hverdagslivet utspilles, så glemmer deltakerne at det foregår en filming. Hverdagslivet, aktiviteter, samtaler, livet det foregår der og da uten tanke for at det faktisk tapes og gjøres opptak. Denne familien har levd med kamerafolk innpå seg over år, hvorfor tror vi da at de greier til enhver tid å ha livet foran kamera og et totalt annet bakenfor kamera uten at noe har kommet til synet av det "virkelige livet i familien"?

Kamera folkene har åpenbart klipet dette til for å skape "koselig underholdning", og de har heller ikke tatt med allt som at et av barnene sente de varsel... På tros av at de som laget serien har fremstilt det så "snilt" de kunne, er vi mange som reagerte på serien med en gang vi så den. Gjert sier og gjør veldig mye som ikke er greit, og man trenger ikke så mye kunskaper om barn for å reagere på barnas oppførsel heller. Så jeg synes ikke det at serien viser hverdagen taller til Gjert sinn fordel her. I tilleg så tror jeg ikke det er noen almen sanhet at alle som blir filmet glemer kameraene, husk på at denne familien har opperert med mye skam og kultur for å aldri snake om slikt foran andre. Så det er ikke slik at dette forsvinner bare fordi noen folk holder et kamera. Familier som opplever vold går jo på skole og jobb som alle andre, kolegaene og lærerne deres ser jo også "hverdagen" men de ser ikke den voldelige delen, fordi menesker desvere kan være ekstremt gode på å skjule slikt. Nå er ikke den psykiske volden skjult så veldig bra i denne serien (på tros av alle mulige virkemidler), men jeg ser ingen grun til å tro at Gjert ikke er mye være når han er allene med barna!

[VitaSana]

Istapp skrev (På 26.3.2025 den 8.25):

Brødre og søsters advokater hevder at TV-serien ikke er bilder av virkeligheten, noe tiltaltes advokater mener er feil og at TV-serien gjenspeiler godt et bilde av familiens virke der og da. Hva er det vi seere får høre fra realityserier når tvfolk og kameraer følger tett opp deltakere? Jo, at dess hyppigere kamera er tilgjengelig og hverdagslivet utspilles, så glemmer deltakerne at det foregår en filming. Hverdagslivet, aktiviteter, samtaler, livet det foregår der og da uten tanke for at det faktisk tapes og gjøres opptak. Denne familien har levd med kamerafolk innpå seg over år, hvorfor tror vi da at de greier til enhver tid å ha livet foran kamera og et totalt annet bakenfor kamera uten at noe har kommet til synet av det "virkelige livet i familien"?

Etter å ha lest kommentarer til dette innlegget, så følte jeg også for å kommentere det utfra egne opplevelser i et usunt forhold. 

Så fort vi var sammen med andre, så ble det for meg et stort fokus på å ikke si eller gjøre noe "galt". Jeg vet i etterkant at ikke mange plukket opp at jeg på en måte spilte et spill. Forsøkte være blid og fornøyd, uten å gi ham inntrykk av at jeg likte noen bedre enn ham (det gikk ikke på kjønn, men vanlige samtaler med både kvinner og menn. Jeg sjekket reaksjonene hans ganske kontinuerlig, det var tegn jeg så som trolig ingen andre oppfattet.  Jeg justerte egen oppførsel utfra hva jeg så, selv om jeg visste det uansett kom til å bli en utskjelling eller flere i etterkant - så føltes det viktig å dempe den om mulig og i alle fall unngå fysiske reaksjoner. 

Lever man med usunne relasjoner hvor det også er stor maktubalanse, så er det ikke uvanlig å begynne å navigere etter hvordan man tror "hustyrannen" kan komme til å reagere. Det gjelder 24/7 og er ikke så avhengig av et kamerateam. Fokuset vil uansett være større på "hustyrannen" og hans/hennes reaksjoner. 
 

[Malum]

Føler for å sitere Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg på Facebook i går:

 

"Jeg klarer ikke slutte å tenke på alle de bagatelliserende kommentarene rundt rettssaken som nå pågår, så jeg må skrive litt til. 

For mange tiår siden ble det formulert en banebrytende setning fra noen av de fremste i verden innen barnepsykiatri. 

Den lyder sånn: 

Barn knytter seg til sine foreldre uansett hvordan de blir behandlet. Det må de for å overleve (Bowlby og Killén).

Hva betyr det? 

Jo, at barn vil gjøre alt hva de kan for å prøve å overleve i relasjonen til sine foreldre (eller andre omsorgsgivere). 

👉De vil tilpasse seg over tid, også det som er skadelig for dem. 

👉De vil underkaste seg, for å unngå kjeft eller for ikke å være til bry i en familie som allerede har nok. Kanskje vil de prøve alt de kan å være usynlige. 

👉Blir det ille nok, kan barn til og med «forsvinne» ut av sin egen kropp, det eneste du ser er et fjernt blikk, en kropp, men det er ingen «hjemme» (dissosiasjon). 

👉Noen vil ta igjen, det starter ofte i tenåra når de får nok etter mange år med underkastelse. 

👉Noen vil være så flinke de kan, i håp om at de en dag MÅ bli akseptert, sett, eller kanskje nettopp ikke sett. Er de bare flinke nok, så slipper de kanskje spørsmålene som gjør at fasaden faller. 

Dette er noen av barns mange overlevelsesstrategier, og det er langt fra ny kunnskap. 

Abid Raja skriver i sin sterke og såre bok «Min skam»: 

«Foreldre skal ikke eie barna sine, skal ikke påføre dem skyld og skam (…). 
Skyldfølelsen og skamfølelsen dekker hele hjernen og hjertet. Jeg hadde en endeløs dårlig samvittighet for alt jeg ikke maktet, alt jeg ikke klarte å bryte med». 

❓Hvorfor gikk du ikke bare❓
❓Hvorfor anmeldte du ikke❓

Vi spør og vi spør, uten å tenke oss videre om, uten en gang å ha reflektert over hva det vil si å være et barn. Hva det vil si ikke å være trygg, men å være redd, i sitt eget hjem. 

Når barn blir mye kjefta på, kontrollert, latterliggjort og truet, så krakelerer selvfølelsen. De får ikke den grunnmuren av trygghet som de skal møte livet med. 

Faktisk kan vedvarende stress og utrygghet påvirke fysiologiske prosesser og immunforsvaret, og bli til livslange konsekvenser. 

En ung gutt forklarte meg en gang hvordan kjeft og utskjelling føles. Han mente det var verre enn bank, og han visste nok forskjellen: 

Ord setter seg fast i hjertet ditt, vet du, sa han. 

Og jeg sier, nei, jeg roper det ut, i capslock:

BARN ER PRISGITT VOKSNE! 

❤️ Kan vi ta det inn over oss, hva det betyr? Kan vi lytte mer til barna?❤️"

Kilde: https://www.facebook.com/share/p/1A1MX6HmBn/

[HSV50]

Malum skrev (8 minutter siden):

Føler for å sitere Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg på Facebook i går:

 

"Jeg klarer ikke slutte å tenke på alle de bagatelliserende kommentarene rundt rettssaken som nå pågår, så jeg må skrive litt til. 

For mange tiår siden ble det formulert en banebrytende setning fra noen av de fremste i verden innen barnepsykiatri. 

Den lyder sånn: 

Barn knytter seg til sine foreldre uansett hvordan de blir behandlet. Det må de for å overleve (Bowlby og Killén).

Hva betyr det? 

Jo, at barn vil gjøre alt hva de kan for å prøve å overleve i relasjonen til sine foreldre (eller andre omsorgsgivere). 

👉De vil tilpasse seg over tid, også det som er skadelig for dem. 

👉De vil underkaste seg, for å unngå kjeft eller for ikke å være til bry i en familie som allerede har nok. Kanskje vil de prøve alt de kan å være usynlige. 

👉Blir det ille nok, kan barn til og med «forsvinne» ut av sin egen kropp, det eneste du ser er et fjernt blikk, en kropp, men det er ingen «hjemme» (dissosiasjon). 

👉Noen vil ta igjen, det starter ofte i tenåra når de får nok etter mange år med underkastelse. 

👉Noen vil være så flinke de kan, i håp om at de en dag MÅ bli akseptert, sett, eller kanskje nettopp ikke sett. Er de bare flinke nok, så slipper de kanskje spørsmålene som gjør at fasaden faller. 

Dette er noen av barns mange overlevelsesstrategier, og det er langt fra ny kunnskap. 

Abid Raja skriver i sin sterke og såre bok «Min skam»: 

«Foreldre skal ikke eie barna sine, skal ikke påføre dem skyld og skam (…). 
Skyldfølelsen og skamfølelsen dekker hele hjernen og hjertet. Jeg hadde en endeløs dårlig samvittighet for alt jeg ikke maktet, alt jeg ikke klarte å bryte med». 

❓Hvorfor gikk du ikke bare❓
❓Hvorfor anmeldte du ikke❓

Vi spør og vi spør, uten å tenke oss videre om, uten en gang å ha reflektert over hva det vil si å være et barn. Hva det vil si ikke å være trygg, men å være redd, i sitt eget hjem. 

Når barn blir mye kjefta på, kontrollert, latterliggjort og truet, så krakelerer selvfølelsen. De får ikke den grunnmuren av trygghet som de skal møte livet med. 

Faktisk kan vedvarende stress og utrygghet påvirke fysiologiske prosesser og immunforsvaret, og bli til livslange konsekvenser. 

En ung gutt forklarte meg en gang hvordan kjeft og utskjelling føles. Han mente det var verre enn bank, og han visste nok forskjellen: 

Ord setter seg fast i hjertet ditt, vet du, sa han. 

Og jeg sier, nei, jeg roper det ut, i capslock:

BARN ER PRISGITT VOKSNE! 

❤️ Kan vi ta det inn over oss, hva det betyr? Kan vi lytte mer til barna?❤️"

Kilde: https://www.facebook.com/share/p/1A1MX6HmBn/

Utrolig gode ord! Og ikke minst det at psykisk vold er minst like skadelig som fysisk vold. Den angsten som setter seg i kroppen og skaper en følelse man ikke har kontroll på. Som kan trigges av ting som egentlig ikke er farlig, men som vekker minner og kan gi fysiske symptomer. Som barn som blir sviktet og forlatt av foreldre, som i voksenlivet aldri helt klarer å binde seg til noen og stole på dem. For om mamma/pappa kan svikte meg, da kan alle gjøre det. 

[LillaGorilla<3]

Malum skrev (12 minutter siden):

Føler for å sitere Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg på Facebook i går:

 

"Jeg klarer ikke slutte å tenke på alle de bagatelliserende kommentarene rundt rettssaken som nå pågår, så jeg må skrive litt til. 

For mange tiår siden ble det formulert en banebrytende setning fra noen av de fremste i verden innen barnepsykiatri. 

Den lyder sånn: 

Barn knytter seg til sine foreldre uansett hvordan de blir behandlet. Det må de for å overleve (Bowlby og Killén).

Hva betyr det? 

Jo, at barn vil gjøre alt hva de kan for å prøve å overleve i relasjonen til sine foreldre (eller andre omsorgsgivere). 

👉De vil tilpasse seg over tid, også det som er skadelig for dem. 

👉De vil underkaste seg, for å unngå kjeft eller for ikke å være til bry i en familie som allerede har nok. Kanskje vil de prøve alt de kan å være usynlige. 

👉Blir det ille nok, kan barn til og med «forsvinne» ut av sin egen kropp, det eneste du ser er et fjernt blikk, en kropp, men det er ingen «hjemme» (dissosiasjon). 

👉Noen vil ta igjen, det starter ofte i tenåra når de får nok etter mange år med underkastelse. 

👉Noen vil være så flinke de kan, i håp om at de en dag MÅ bli akseptert, sett, eller kanskje nettopp ikke sett. Er de bare flinke nok, så slipper de kanskje spørsmålene som gjør at fasaden faller. 

Dette er noen av barns mange overlevelsesstrategier, og det er langt fra ny kunnskap. 

Abid Raja skriver i sin sterke og såre bok «Min skam»: 

«Foreldre skal ikke eie barna sine, skal ikke påføre dem skyld og skam (…). 
Skyldfølelsen og skamfølelsen dekker hele hjernen og hjertet. Jeg hadde en endeløs dårlig samvittighet for alt jeg ikke maktet, alt jeg ikke klarte å bryte med». 

❓Hvorfor gikk du ikke bare❓
❓Hvorfor anmeldte du ikke❓

Vi spør og vi spør, uten å tenke oss videre om, uten en gang å ha reflektert over hva det vil si å være et barn. Hva det vil si ikke å være trygg, men å være redd, i sitt eget hjem. 

Når barn blir mye kjefta på, kontrollert, latterliggjort og truet, så krakelerer selvfølelsen. De får ikke den grunnmuren av trygghet som de skal møte livet med. 

Faktisk kan vedvarende stress og utrygghet påvirke fysiologiske prosesser og immunforsvaret, og bli til livslange konsekvenser. 

En ung gutt forklarte meg en gang hvordan kjeft og utskjelling føles. Han mente det var verre enn bank, og han visste nok forskjellen: 

Ord setter seg fast i hjertet ditt, vet du, sa han. 

Og jeg sier, nei, jeg roper det ut, i capslock:

BARN ER PRISGITT VOKSNE! 

❤️ Kan vi ta det inn over oss, hva det betyr? Kan vi lytte mer til barna?❤️"

Kilde: https://www.facebook.com/share/p/1A1MX6HmBn/

Dette burde plastres på alle artikler, diskusjonsforum, kommentarer og alt annet som omhandler denne saken og andre saker som gjelder vold mot barn. Og alle som stiller spørsmål ved barns reaksjonsmønster i slike situasjoner og bagatelliserer slikt bør pepres med denne.

[Jobbermedbarn]

LillaGorilla&lt;3 skrev (6 minutter siden):

Dette burde plastres på alle artikler, diskusjonsforum, kommentarer og alt annet som omhandler denne saken og andre saker som gjelder vold mot barn. Og alle som stiller spørsmål ved barns reaksjonsmønster i slike situasjoner og bagatelliserer slikt bør pepres med denne.

Amen! 

[Malum]

Personlig vet jeg litt om hvordan "ugrei behandling" fra foreldre i oppveksten setter spor, uten at jeg ønsker å gå nærmere inn på detaljer, annet enn at i min store søskenflokk er det ulike opplevelser av oppveksten og forholdene rundt, avhengig av hvilket nummer i søskenflokken vi har, ulike forhold som har ført til foreldres endring av adferd, osv. Dette er langt fra svart/hvitt.

[tvertimot]

Pippi Lotta skrev (3 timer siden):

Kamera folkene har åpenbart klipet dette til for å skape "koselig underholdning", og de har heller ikke tatt med allt som at et av barnene sente de varsel... På tros av at de som laget serien har fremstilt det så "snilt" de kunne, er vi mange som reagerte på serien med en gang vi så den. Gjert sier og gjør veldig mye som ikke er greit, og man trenger ikke så mye kunskaper om barn for å reagere på barnas oppførsel heller. Så jeg synes ikke det at serien viser hverdagen taller til Gjert sinn fordel her. I tilleg så tror jeg ikke det er noen almen sanhet at alle som blir filmet glemer kameraene, husk på at denne familien har opperert med mye skam og kultur for å aldri snake om slikt foran andre. Så det er ikke slik at dette forsvinner bare fordi noen folk holder et kamera. Familier som opplever vold går jo på skole og jobb som alle andre, kolegaene og lærerne deres ser jo også "hverdagen" men de ser ikke den voldelige delen, fordi menesker desvere kan være ekstremt gode på å skjule slikt. Nå er ikke den psykiske volden skjult så veldig bra i denne serien (på tros av alle mulige virkemidler), men jeg ser ingen grun til å tro at Gjert ikke er mye være når han er allene med barna!

I serien er det helt klart Gjert som kom best ut av det, løperbrødrene fremstod mest som bortskjemte drittunger (noe de fortsatt er), de må ansees heldige som har hatt Gjert rundt seg i flere år som har strammet dem opp noe...

[Malum]

tvertimot skrev (20 minutter siden):

I serien er det helt klart Gjert som kom best ut av det, løperbrødrene fremstod mest som bortskjemte drittunger (noe de fortsatt er), de må ansees heldige som har hatt Gjert rundt seg i flere år som har strammet dem opp noe...

Det er en nokså sjokkerende holdning, tatt i betraktning alt som har kommet fram, både før, og nå under rettssaken. 

[tvertimot]

Malum skrev (14 minutter siden):

Det er en nokså sjokkerende holdning, tatt i betraktning alt som har kommet fram, både før, og nå under rettssaken. 

Det som kommer frem nå er ikke, om det verste er at Gjert har slappet til datteren litt med et håndkle så er det ressursmissbruk av dimensjoner å etterforske så mye som gjort her og en så lang rettsak... Jeg både håper på og forventer at Gjert frifinnes.

Ser man på Jakob og Henrik så er de sta og egosentriske trassunger, de trenger så avgjort å bli strammet opp (untaket er Fillip, synes Fillip fremstår annerledes og vesentlig bedre på alle måter).

Synes ikke denne saken er ille jeg, Gjert fortjener utmerkelser og ikke straff, at han har orket å stå i det så trassalderaktig Henrik og Jakob er... Måten barna fremstiller saken er svært skjevt og feilaktig slik jeg ser det, få har stilt opp like mye for sine barn som det Gjert har og at han av dem demoniseres er veldig urettferdig og noe barna skulle vært irettesatt for.

Om det verste er at Gjert har slappet til datteren med et håndkle, og det virker mest slik, noe som i så måte neppe var gjort med hensikt å skade - ja da er denne saken med all etterforskning etterfulgt av en veldig kostbar og lang rettsak, det er ressursmissbruk uten like.

---

Hva gjelder trassalder-oppførsel gutta, altså Henrik og Jakob, så ser man i alt at de er sterkt dramatiserende (også sitt forhold til konkurrenter), de blåser det meste opp og ut av dimensjoner (så også saken mot Gjert)...
De har brutt flere familære relasjoner, både til foreldre og bror de er uenig med. Sågar tidligere trengingskamerater, og alle ser jo hvordan de er overfor konkurrenter (altså overdramatiserende).

Mer ufyslige trassaldergutter skal man leite lenge etter. Jeg støtter virkelig ikke dem og heier Gjert frem i denne saken.

Endret 28. mars av tvertimot

[Mintie]

1 hour ago, Malum said:

Føler for å sitere Inga Marte Thorkildsen sitt innlegg på Facebook i går:

 

"Jeg klarer ikke slutte å tenke på alle de bagatelliserende kommentarene rundt rettssaken som nå pågår, så jeg må skrive litt til. 

For mange tiår siden ble det formulert en banebrytende setning fra noen av de fremste i verden innen barnepsykiatri. 

Den lyder sånn: 

Barn knytter seg til sine foreldre uansett hvordan de blir behandlet. Det må de for å overleve (Bowlby og Killén).

Hva betyr det? 

Jo, at barn vil gjøre alt hva de kan for å prøve å overleve i relasjonen til sine foreldre (eller andre omsorgsgivere). 

👉De vil tilpasse seg over tid, også det som er skadelig for dem. 

👉De vil underkaste seg, for å unngå kjeft eller for ikke å være til bry i en familie som allerede har nok. Kanskje vil de prøve alt de kan å være usynlige. 

👉Blir det ille nok, kan barn til og med «forsvinne» ut av sin egen kropp, det eneste du ser er et fjernt blikk, en kropp, men det er ingen «hjemme» (dissosiasjon). 

👉Noen vil ta igjen, det starter ofte i tenåra når de får nok etter mange år med underkastelse. 

👉Noen vil være så flinke de kan, i håp om at de en dag MÅ bli akseptert, sett, eller kanskje nettopp ikke sett. Er de bare flinke nok, så slipper de kanskje spørsmålene som gjør at fasaden faller. 

Dette er noen av barns mange overlevelsesstrategier, og det er langt fra ny kunnskap. 

Abid Raja skriver i sin sterke og såre bok «Min skam»: 

«Foreldre skal ikke eie barna sine, skal ikke påføre dem skyld og skam (…). 
Skyldfølelsen og skamfølelsen dekker hele hjernen og hjertet. Jeg hadde en endeløs dårlig samvittighet for alt jeg ikke maktet, alt jeg ikke klarte å bryte med». 

❓Hvorfor gikk du ikke bare❓
❓Hvorfor anmeldte du ikke❓

Vi spør og vi spør, uten å tenke oss videre om, uten en gang å ha reflektert over hva det vil si å være et barn. Hva det vil si ikke å være trygg, men å være redd, i sitt eget hjem. 

Når barn blir mye kjefta på, kontrollert, latterliggjort og truet, så krakelerer selvfølelsen. De får ikke den grunnmuren av trygghet som de skal møte livet med. 

Faktisk kan vedvarende stress og utrygghet påvirke fysiologiske prosesser og immunforsvaret, og bli til livslange konsekvenser. 

En ung gutt forklarte meg en gang hvordan kjeft og utskjelling føles. Han mente det var verre enn bank, og han visste nok forskjellen: 

Ord setter seg fast i hjertet ditt, vet du, sa han. 

Og jeg sier, nei, jeg roper det ut, i capslock:

BARN ER PRISGITT VOKSNE! 

❤️ Kan vi ta det inn over oss, hva det betyr? Kan vi lytte mer til barna?❤️"

Kilde: https://www.facebook.com/share/p/1A1MX6HmBn/

Men hva skal man gjøre? Det er ikke akkurat som om verden ellers er full av snille mennesker som bare venter på å stille opp for en?

Hva med praktisk hjelp? Økonomisk?

Selvfølgelig er det vel ingen såkalte normale mennesker som ikke kan si seg enig i det som blir sitert her. Men hvor mange såkalte normale mennesker finnes det? Hva med virkeligheten? 

Det er ikke akkurat som om fosterbarn har så mange solskinnshistorier å komme med, heller. Jeg syns barnehagen var ille nok, så tanken på fosterhjem får det til å grøsse i meg. Jeg kjente et foreldrepar i omgangskretsen som var det, og det var de siste jeg ville ha hatt som foreldre, ihvertfall.

Så ... Hva gjør man? Når man vel er voksen? Og har mer enn nok med å holde hodet over vannet, som de fleste har i dag?

Verden og mennesker er så langt fra perfekte som det går an å bli.

Endret 28. mars av Mintie

[Istapp]

tvertimot skrev (3 minutter siden):

Det som kommer frem nå er ikke, om det verste er at Gjert har slappet til datteren litt med et håndkle så er det ressursmissbruk av dimensjoner å etterforske så mye som gjort her og en så lang rettsak... Jeg både håper på og forventer at Gjert frifinnes.

Ser man på Jakob og Henrik så er de sta og egosentriske trassunger, de trenger så avgjort å bli strammet opp (untaket er Fillip, synes Fillip fremstår annerledes og vesentlig bedre på alle måter).

Synes ikke denne saken er ille jeg, Gjert fortjener utmerkelser og ikke straff, at han har orket å stå i det så trassalderaktig Henrik og Jakob er... Måten barna fremstiller saken er svært skjevt og feilaktig slik jeg ser det, få har stilt opp like mye for sine barn som det Gjert har og at han av dem demoniseres er veldig urettferdig og noe barna skulle vært irettesatt for.

Sett i forhold til voldsakene som har pågått parallelt i tingretten denne uken, så ser man tydelig hvordan ressursskjevheten foreligger. De to andre sakene har lik tematikk, men hvor voldsgraden er enorm sett i forhold til hva J og I har vitneført denne uken. Her er det graverende voldsutøvelse, men sakene og vitneførselen er langt dårligere fremmet ressursmessig. Sakene har også blitt avsett med normalt oppsetning av dager i retten. Særdeles få saker får slik ressursbruk som den rettet mot G.

[tvertimot]

Istapp skrev (1 minutt siden):

Sett i forhold til voldsakene som har pågått parallelt i tingretten denne uken, så ser man tydelig hvordan ressursskjevheten foreligger. De to andre sakene har lik tematikk, men hvor voldsgraden er enorm sett i forhold til hva J og I har vitneført denne uken. Her er det graverende voldsutøvelse, men sakene og vitneførselen er langt dårligere fremmet ressursmessig. Sakene har også blitt avsett med normalt oppsetning av dager i retten. Særdeles få saker får slik ressursbruk som den rettet mot G.

Det er det galneste vannvidd ja...

Men når man ser på hvor dramatiserende Henrik og Jakob er, så er det ikke overraskende at frontene er steile og uoverstiglige, makan til egosentriske drittunger skal man se langt etter. Jeg blir rett og slett kvalm av å se de to...

At politiet og rettsvesenet har lagt så mye i dette, det er åpenbart en prestisjesak for dem dette!!

Få foreldre har ofret mer for sine barn enn Gjert, som har stilt opp mer enn noen kan forvente. 

[Malum]

tvertimot skrev (25 minutter siden):

Det som kommer frem nå er ikke, om det verste er at Gjert har slappet til datteren litt med et håndkle så er det ressursmissbruk av dimensjoner å etterforske så mye som gjort her og en så lang rettsak... Jeg både håper på og forventer at Gjert frifinnes.

Ser man på Jakob og Henrik så er de sta og egosentriske trassunger, de trenger så avgjort å bli strammet opp (untaket er Fillip, synes Fillip fremstår annerledes og vesentlig bedre på alle måter).

Synes ikke denne saken er ille jeg, Gjert fortjener utmerkelser og ikke straff, at han har orket å stå i det så trassalderaktig Henrik og Jakob er... Måten barna fremstiller saken er svært skjevt og feilaktig slik jeg ser det, få har stilt opp like mye for sine barn som det Gjert har og at han av dem demoniseres er veldig urettferdig og noe barna skulle vært irettesatt for.

Om det verste er at Gjert har slappet til datteren med et håndkle, og det virker mest slik, noe som i så måte neppe var gjort med hensikt å skade - ja da er denne saken med all etterforskning etterfulgt av en veldig kostbar og lang rettsak, det er ressursmissbruk uten like.

---

Hva gjelder trassalder-oppførsel gutta, altså Henrik og Jakob, så ser man i alt at de er sterkt dramatiserende (også sitt forhold til konkurrenter), de blåser det meste opp og ut av dimensjoner (så også saken mot Gjert)...
De har brutt flere familære relasjoner, både til foreldre og bror de er uenig med. Sågar tidligere trengingskamerater, og alle ser jo hvordan de er overfor konkurrenter (altså overdramatiserende).

Mer ufyslige trassaldergutter skal man leite lenge etter. Jeg støtter virkelig ikke dem og heier Gjert frem i denne saken.

Hun har jo selv sagt at det fysiske ikke er det verste i det hele tatt - det er det psykiske, gjennom år. Det er nokså åpenbart at du ikke har satt deg skikkelig inn i denne saken - eller at du har en nokså spesiell oppfatning av mishandling som ikke er fysisk.

[Jobbermedbarn]

Malum skrev (1 time siden):

Personlig vet jeg litt om hvordan "ugrei behandling" fra foreldre i oppveksten setter spor, uten at jeg ønsker å gå nærmere inn på detaljer, annet enn at i min store søskenflokk er det ulike opplevelser av oppveksten og forholdene rundt, avhengig av hvilket nummer i søskenflokken vi har, ulike forhold som har ført til foreldres endring av adferd, osv. Dette er langt fra svart/hvitt.

Dette er min erfaring også. En søskenflokk får ofte ulike roller, også ifht foreldrene, også er barna også ulike. Min erfaring er at den som utøver vold kan ha en alliert i søskenflokken som opplever ting annerledes, men som også etterhvert når hen vokser til og forstår hva som har skjedd også kan få store utfordringer i eget liv.