Hvorfor er menn ensomme egentlig

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Trolltunge said:

Hvordan klarer enkelte å opprettholde illusjonen om vanvittige krav, når annet er så synlig, det har jeg derimot litt problemer med å forstå. 

Jeg tror det handler mye om hvordan man ser seg selv. Hvis man har et elendig selvbilde, sliter man med å se normale, gode kvaliteter hos både seg selv og andre: man blir blind for det faktum at de fleste par er ganske vanlige og ordinære mennesker.

I stedet lever man i en boble der man anser seg utestengt fra forhold og kjærlighet, fordi "alle damer vil bare ha menn med stor kuk og masse penger" eller "alle menn vil bare ha søte blondiner med store pupper".

Det kan være litt av en jobb å skulle komme seg ut av en slik boble: Helst vil man at en snill og flott drømmekjæreste skal komme og redde en, og når det (selvfølgelig) ikke skjer, har man liksom fått bekreftet at "ingen vil ha meg" - men sannheten er at man må klore seg ut av bobla selv.

Anonymkode: dd418...e23

[Gjest Muffin man]

Trolltunge skrev (15 minutter siden):

Du er inne på mye klokt her. Å bli avvist er vondt, men å takle det er helt nødvendig i livet generelt. Den som intet våger intet vinner. Det er heller ikke slik at vi kvinner kan trippe lett gjennom livet uten erfaringer med å bli avvist. Fra vennskap, til jobb, til menn er avvisninger også noe vi kvinner må takle, og en del kvinner også sliter med å takle, med samme redsel som du beskriver hos menn som resultatet. Samme bitterhet også veldig ofte. 

Disse veisperringene du nevner... altså jeg forstår psykologien bak at det er enklere å skylde på noe enn å ta tak i egne utfordringer, men det er jo bare å se seg rundt litt, så ser man FLEST helt normale/ordinære mennesker som har både venner og partner, og det er absolutt synlig i samfunnet at det ikke er kun statusmennesker som finner sin partner. Hvordan klarer enkelte å opprettholde illusjonen om vanvittige krav, når annet er så synlig, det har jeg derimot litt problemer med å forstå. 

Grunnen til at jeg refererer til "vi menn" er fordi jeg ikke er noen talsmann for kvinner. Jeg leser her gladelig for å se deres perspektiver og det er plenty å ta innover seg, men å snakke på vegne av dere ville være arrogant av meg. Derfor klør jeg meg litt i hodet over beskyldningene som slenges i disse trådene av menn som preker rundt hva kvinner ser etter i en partner.

Er enig med det du skriver om psykologien bak veisperringene og at ikke overfladiske faktorer trenger å være en avgjørende faktor for valg av partner.. For noen veier disse tingene mer enn andre, men personlig tror jeg vi mennesker søker etter en klaff på det emosjonelle plan foran det rent overfladiske. Selv om vi selvfølgelig luker ut røde flagg som kan påvirke oss negativt når velger partner så vi slipper en ekstra byrde i livet.

 

 

 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det handler mye om hvordan man ser seg selv. Hvis man har et elendig selvbilde, sliter man med å se normale, gode kvaliteter hos både seg selv og andre: man blir blind for det faktum at de fleste par er ganske vanlige og ordinære mennesker.

I stedet lever man i en boble der man anser seg utestengt fra forhold og kjærlighet, fordi "alle damer vil bare ha menn med stor kuk og masse penger" eller "alle menn vil bare ha søte blondiner med store pupper".

Det kan være litt av en jobb å skulle komme seg ut av en slik boble: Helst vil man at en snill og flott drømmekjæreste skal komme og redde en, og når det (selvfølgelig) ikke skjer, har man liksom fått bekreftet at "ingen vil ha meg" - men sannheten er at man må klore seg ut av bobla selv.

Anonymkode: dd418...e23

Du har nok mye rett i det. 

Utrolig trist når mennesker velger å krasje livet sitt, istedenfor å innse at ved å jobbe med sine utfordringer, sitt selvbilde og sine sosiale evner og arenaer er det mulighet for å få det bedre med seg selv og andre. 

Virker som noen tror at livet er så enkelt for andre, helt av seg selv, men det stemmer særdeles sjelden. Jeg tror ikke jeg kjenner en person som har "danset på roser" gjennom livet. Ikke med mindre det er rosetornene man mener. 

Man ser vel fort det andre har og klarer, ikke det de har strevd, tapt, sørget over og jobbet hardt for. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Trolltunge said:

Du har nok mye rett i det. 

Utrolig trist når mennesker velger å krasje livet sitt, istedenfor å innse at ved å jobbe med sine utfordringer, sitt selvbilde og sine sosiale evner og arenaer er det mulighet for å få det bedre med seg selv og andre. 

Virker som noen tror at livet er så enkelt for andre, helt av seg selv, men det stemmer særdeles sjelden. Jeg tror ikke jeg kjenner en person som har "danset på roser" gjennom livet. Ikke med mindre det er rosetornene man mener. 

Man ser vel fort det andre har og klarer, ikke det de har strevd, tapt, sørget over og jobbet hardt for. 

Nettopp. Og ja, det er trist hvordan noen krasjer livet sitt, men jeg vet at det ofte er snakk om å ha lært helt feil ting, hatt vonde erfaringer, mye avvisning og fått for lite bekreftelse. Mange bærer med seg tunge bagasjer fra tidlig i livet og har fått et helt fordreid syn på mye, spesielt sin egen verdi som menneske. Da trengs det ofte noe hjelp for å komme seg opp av grøfta og begynne å leve på ordentlig, for det kan være svært vanskelig å gjøre det helt alene. Men det er der mange gir opp uten å prøve, og da kommer de ingen vei.

Anonymkode: dd418...e23

[Perle]

Leste her inne forrihge uke, en fjortenåring som ikke klarer å betale selv på butikken (🤯), og hvis mor ber om «råd». 
 

Det sitter nok desverre en hel del haug med gutter og mannebarn fast i kjellerene som har gamet i hele ungdomstiden og har NULL sosial kompetanse eller fremtidsmål. Selvfølgelig blir det da vanskelig å finne seg noen når andre på deres egen alder begynner å etablere seg:

Endret 15. august 2022 av Perle

[Trolltunge]

Muffin man skrev (4 minutter siden):

Grunnen til at jeg refererer til "vi menn" er fordi jeg ikke er noen talsmann for kvinner. Jeg leser her gladelig for å se deres perspektiver og det er plenty å ta innover seg, men å snakke på vegne av dere ville være arrogant av meg. Derfor klør jeg meg litt i hodet over beskyldningene som slenges i disse trådene av menn som preker rundt hva kvinner ser etter i en partner.

Er enig med det du skriver om psykologien bak veisperringene og at ikke overfladiske faktorer trenger å være en avgjørende faktor for valg av partner.. For noen veier disse tingene mer enn andre, men personlig tror jeg vi mennesker søker etter en klaff på det emosjonelle plan foran det rent overfladiske. Selv om vi selvfølgelig luker ut røde flagg som kan påvirke oss negativt når velger partner så vi slipper en ekstra byrde i livet.

 

 

 

Igjen helt enig. 

For min egen del må jeg si at jeg ikke engang visste hva jeg søkte og trengte, til jeg fant det. Som mange tenkte jeg nok at jeg ønsket en partner som var lik meg selv, men for min del var en som utfordret meg "i bredden av mitt potensiale" og var ulik/utfyllende det rette, samt som du skriver at det var klaff på det emosjonelle planet. Selvinnsikt er litt vanskelig for alle, inkludert meg, så jeg bommet veldig på å forutse hvilken type partner som var riktig for meg. 😁

Dette mystiske forelskelse og kjærlighet oppstår også gjerne der og når det er minst ventet, og ikke der man "bestilte" det. Uansett, det skjer ikke at den store kjærligheten plutselig bryter seg inn, som du skrev. Man må møte mennesker, ta sjanser og være "der ute " for at det overhodet skal kunne skje. 

Jeg liker også å få menns perspektiver på ting, bare de lar være å fortelle meg som kvinne hvordan jeg er, og hvorfor. Slikt bommer bare så fryktelig mye, og på veldig irriterende måter. 😄

[nisselue]

4 hours ago, Trolltunge said:

Menn er bra på mye, men må man alltid skrive en liste over hva vi setter pris på med menn før vi har rett til å påpeke hva som er utfordrende med menn? 

Tråden handler om hvorfor menn er ensomme, og årsaker til det handler nok mye om det samme som er årsakene til mye vi kvinner synes er utfordrende med menn. Altså hvorfor vi velger bort menn, går fra menn, og tidvis sliter med menn. Det er ikke de jippijahey- positive sider ved menn som fører til at menn blir ensomme.

Vi kan selvfølgelig nevne slike sider også, men er de relevante for tråden?

Ja... Jo... Men jeg tror at for mange så er det at de i praksis er litt følelsesmessig umodne som igjen gjør at de ikke klarer å få brukbare forhold av forskjellige grunner. Enten at de ikke vet hvordan oppføre seg emosjonelt i et partnerskap eller at de aldri kommer så langt da det lyser mannebarn av dem lang vei.

Dette er da noe jeg tilskriver oppdragelse, som jeg da igjen mener kommer fra morsroller og farsroller eller mangel av sådanne, opp igjennom oppveksten. Slik umodenhet er ikke noe som begynner når man er voksen, tross alt. Det er noe de aldri sluttet med. Jeg er inneforstått med at mange ikke er enige med meg i så stor grad at de tror jeg avsporer med å nevne det, men det er altså hva jeg mener er de underliggende grunnene. Når "dere" peker på hva man skal gjøre med selve mannen så mener jeg altså at det er noe som burde vært gjort før de ble voksne.

Litt på samme måte som et uoppdragent barn ikke er barnets feil og man kan nesten alltid gå på foreldrene dersom man kan uteslutte at noe traumatisk har skjedd.

Så når tråden snakker om hvorfor menn er ensomme så er dette grunnene jeg peker på. Deri ligger morsroller og farsroller relativt sentralt, men selvfølgelig ikke eksklusivt.

[nisselue]

4 hours ago, Trolltunge said:

Vi kvinner bruker ofte urimelig mye av vårt liv på å lytte til menn som vrenger sin sjel ovenfor oss. Det er rent bullshit at menn ikke snakker om følelser. Dere snakker kanskje ikke med hverandre om det, men du verden som dere øser slikt over oss kvinner. 

Ble det ikke påstått at menn ikke hadde kontakt med følelsene sine?

[Gjest Muffin man]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Jeg liker også å få menns perspektiver på ting, bare de lar være å fortelle meg som kvinne hvordan jeg er, og hvorfor. Slikt bommer bare så fryktelig mye, og på veldig irriterende måter. 😄

Skulle jeg skrevet om min erfaring i forhold til dere kvinner ville det vært en selvbiografisk novelle-roman med de største oppturene til de vondeste hjertesorgene og det største kaoset til de lykkeligste stundene.. Hvor vær erfaring representerte et helt unikt individ fra den andre. ( Nå skal jeg ikke hevde at jeg er noen Casanova eller noe😅)

Innlegget jeg skrev var mer et lite knips på ørene til de som sitter hjemme og bygger barrierer i forhold forhåndsdømming til kvinner og måten de veger partner på. Som jeg har lest på denne delen av forumet. Man kommer en god del på veien med et vennlig smil og en sunn nysgjerrighet.. Alt ansvaret vil alltid ligge på den enkelte for at ting vil skje og det er alltid rom for utvikling om ikke ting går den veien man håper på. Er holdningen låst mot det andre kjønnet kommer man aldri noen vei.

 

[Trolltunge]

Muffin man skrev (16 minutter siden):

Skulle jeg skrevet om min erfaring i forhold til dere kvinner ville det vært en selvbiografisk novelle-roman med de største oppturene til de vondeste hjertesorgene og det største kaoset til de lykkeligste stundene.. Hvor vær erfaring representerte et helt unikt individ fra den andre. ( Nå skal jeg ikke hevde at jeg er noen Casanova eller noe😅)

Innlegget jeg skrev var mer et lite knips på ørene til de som sitter hjemme og bygger barrierer i forhold forhåndsdømming til kvinner og måten de veger partner på. Som jeg har lest på denne delen av forumet. Man kommer en god del på veien med et vennlig smil og en sunn nysgjerrighet.. Alt ansvaret vil alltid ligge på den enkelte for at ting vil skje og det er alltid rom for utvikling om ikke ting går den veien man håper på. Er holdningen låst mot det andre kjønnet kommer man aldri noen vei.

 

👍

Det hadde min historie angående menn også vært, helt fra grusomme overgrep til største lykke, og jeg tror egentlig de fleste mennesker bærer en slik spennende "roman" i seg. Om de har våget å leve. Kunsten er kanskje å se erfaringer hver for seg, istedenfor å mølje ting sammen, med vekt på det negative og vår største frykt. 

Ja man kommer langt med et vennlig smil, vilje og nysgjerrighet. Man blir stående fast om man lukker døra for mulighetene. 

[Gjest Muffin man]

Trolltunge skrev (20 minutter siden):

Det hadde min historie angående menn også vært, helt fra grusomme overgrep til største lykke, og jeg tror egentlig de fleste mennesker bærer en slik spennende "roman" i seg. Om de har våget å leve. Kunsten er kanskje å se erfaringer hver for seg, istedenfor å mølje ting sammen, med vekt på det negative og vår største frykt. 

Beklagelig å lese at du har hatt slike erfaringer. Erfaringer vil jo prege blant annet i form av lærdom selv om åpenhet for noe nytt er en fin ting.

Som et klapp på skulderen så har jeg lagt merke til at du er utrolig informativ, hjelpsom og reflektert i disse trådene. Virker som har vokst deg igjennom disse erfaringene på en god måte fra det jeg ser.

Du får ha en fin kveld videre. Takk for alle innspillene til det jeg har skrevet selv om jeg siterte først  

Endret 15. august 2022 av Muffin man

[Nevian]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

De låser seg vel litt fast i at eneste kuren er sex. Men ensomhet kan også behandles med vennskap, et kjæledyr, familie, etc.

Anonymkode: c1033...170

Klarer ikke være enig. Jeg kan finne på ting med venner og familie flere ganger i uka, men å ha noen hjemme som man har et spesielt forhold til er en helt egen greie. Å erstatte det med venner og familie blir som å ha en skiftenøkkel når du egentlig trenger en hammer. Du kan hamre litt med skiftenøkkelen også, men det blir aldri det samme likevel.

[Trolltunge]

nisselue skrev (39 minutter siden):

Ble det ikke påstått at menn ikke hadde kontakt med følelsene sine?

Som nevnt, ikke min erfaring, men jeg forstår likevel hva som menes. En del menn har frykt for å vise sine "umanndige" følelser, og krøller gjerne ting til ved å lyve og bortforklare, til andres irritasjon, frustrasjonen og til og med sinne over å bli løyet for. Som for eksempel at det tok min mann over 10 år av vårt forhold å vedkjenne seg å være sjalu, selv om jeg har visst at han er det siden vi møttes. 

Det er faktisk ikke vi kvinner som nekter menn å ha "svake" øyeblikk og følelser, men det er ganske frustrerende når slikt benektes, og i verste fall kastes tilbake, som at det er partner/andre det er noe galt med, istedenfor å vedkjenne seg sannheten. Kanskje ikke ovenfor seg selv engang. 

Det er et mannekrav ovenfor seg selv og andre menn å benekte "svakhet ". Vi kvinner er veldig klare over våre menns svakheter, og elsker dem likevel. 😉 (Bare benektelse ikke dras for langt, utover i å bli så ufint at det tærer i stykker kjærlighet. Da kan det å ikke være "i kontakt med"/innrømme følelser bli destruktivt for person og forhold. )

Så det er benektelsen menn surrer seg inn i, i tro på at å vedkjenne seg ting er for lite MANN, som er problemet. Samt kommunikasjon/løgn rundt det. Ikke at de ikke kjenner på følelsene sine, for det gjør de selvfølgelig alle mennesker. Poppe ut til omgivelsene gjør de jo til og med. Spesielt vonde/"svake" følelser har det med å sive ut gjennom sprekkene uansett hvilken strategi man velger seg for å skjule/benekte. 

For all del, også vi kvinner kan finne det vanskelig å sette ord på vonde/"svake" følelser, men vi får en sosial opplæring angående at vi bør det, vs at en del menn forstår det slik at de ikke skal vedkjenne seg slikt. 

[nisselue]

8 minutter siden, Trolltunge said:

Som nevnt, ikke min erfaring, men jeg forstår likevel hva som menes. En del menn har frykt for å vise sine "umanndige" følelser, og krøller gjerne ting til ved å lyve og bortforklare, til andres irritasjon, frustrasjonen og til og med sinne over å bli løyet for. Som for eksempel at det tok min mann over 10 år av vårt forhold å vedkjenne seg å være sjalu, selv om jeg har visst at han er det siden vi møttes.

Joda, jeg skjønner hva du mener. Får jeg uansett legge til at jeg selv datet en dame for kort tid siden som var så sikker på at jeg var sjalu at det ødela forholdet. Dersom hun skulle noe uten meg, da kunne jeg knapt spørre hva hun skulle ut på før beskyldningene begynte. Det ble rett og slett for mye og jeg ble lei av å bli uglesett hele tiden for noe som ikke var tilfellet en gang. Men spør du henne i dag vil hun nok si tilsvarende som deg at hun visste jeg var sjalu selv om jeg sa jeg ikke var det.

Jeg forstår godt hvorfor mange menn er meget forsiktige med å dele følelser (og tanker om slikt) for ens egne meninger om slikt er sjeldent sett på som gyldige.

Quote

Det er faktisk ikke vi kvinner som nekter menn å ha "svake" øyeblikk og følelser, men det er ganske frustrerende når slikt benektes, og i verste fall kastes tilbake, som at det er partner/andre det er noe galt med, istedenfor å vedkjenne seg sannheten. Kanskje ikke ovenfor seg selv engang.

Jeg sier ikke at det ikke er slik med mange, men jeg vet om egne tilfeller som over hvor det definitivt ikke er slik, så...

Quote

Det er et mannekrav ovenfor seg selv og andre menn å benekte "svakhet ". Vi kvinner er veldig klare over våre menns svakheter, og elsker dem likevel. 😉 (Bare benektelse ikke dras for langt, utover i å bli så ufint at det tærer i stykker kjærlighet. Da kan det å ikke være "i kontakt med"/innrømme følelser bli destruktivt for person og forhold. )

Så det er benektelsen menn surrer seg inn i, i tro på at å vedkjenne seg ting er for lite MANN, som er problemet. Samt kommunikasjon/løgn rundt det. Ikke at de ikke kjenner på følelsene sine, for det gjør de selvfølgelig alle mennesker. Poppe ut til omgivelsene gjør de jo til og med. Spesielt vonde/"svake" følelser har det med å sive ut gjennom sprekkene uansett hvilken strategi man velger seg for å skjule/benekte. 

For all del, også vi kvinner kan finne det vanskelig å sette ord på vonde/"svake" følelser, men vi får en sosial opplæring angående at vi bør det, vs at en del menn forstår det slik at de ikke skal vedkjenne seg slikt. 

Jeg hører hva du sier. Jeg har bare litt andre erfaringer med det enn du tydeligvis har.

Endret 15. august 2022 av nisselue

[Trolltunge]

Muffin man skrev (10 minutter siden):

Beklagelig å lese at du har hatt slike erfaringer. Erfaringer vil jo prege blant annet i form av lærdom selv om åpenhet for noe nytt er en fin ting.

Som et klapp på skulderen så har jeg lagt merke til at du er utrolig informativ, hjelpsom og reflektert i disse trådene. Virker som har vokst deg igjennom disse erfaringene på en god måte fra det jeg ser.

Du får ha en fin kveld videre. Takk for alle innspillene til det jeg har skrevet selv om jeg siterte først  

Takk selv for innlegg med god bakkekontakt, vidsyn og sunn refleksjon! ❤

[AnonymBruker]

nisselue skrev (11 minutter siden):

Joda, jeg skjønner hva du mener. Får jeg uansett legge til at jeg selv datet en dame for kort tid siden som var så sikker på at jeg var sjalu at det ødela forholdet. Dersom hun skulle noe uten meg, da kunne jeg knapt spørre hva hun skulle ut på før beskyldningene begynte. Det ble rett og slett for mye og jeg ble lei av å bli uglesett hele tiden for noe som ikke var tilfellet en gang. Men spør du henne i dag vil hun nok si tilsvarende som deg at hun visste jeg var sjalu selv om jeg sa jeg ikke var det.

Jeg forstår godt hvorfor mange menn er meget forsiktige med å dele følelser (og tanker om slikt) for ens egne meninger om slikt er sjeldent sett på som gyldige.

Dette er jo ikke bare noe hun driver med. Jeg har en venninne som dessverre er sammen med en fyr som er likedan. Han gjør mye rart i tillegg, og spør hun ham hva han har drevet med eller gjort på en fest en kveld, så kaller han henne kontrollerende. Ingen er så ettergivelse og setter så lite grenser som henne. Han kan gjøre nesten hva han vil, men presenterer henne fremdeles som en sjalu kjerring.

Anonymkode: 673d3...4f8

[Trolltunge]

nisselue skrev (1 minutt siden):

Joda, jeg skjønner hva du mener. Får jeg uansett legge til at jeg selv datet en dame for kort tid siden som var så sikker på at jeg var sjalu at det ødela forholdet. Dersom hun skulle noe uten meg, da kunne jeg knapt spørre hva hun skulle ut på før beskyldningene begynte. Det ble rett og slett for mye og jeg ble lei av å bli uglesett hele tiden for noe som ikke var tilfellet en gang. Men spør du henne i dag vil hun nok si tilsvarende som deg at hun visste jeg var sjalu selv om jeg sa jeg ikke var det.

Jeg forstår godt hvorfor mange menn er meget forsiktige med å dele følelser (og tanker om slikt) for ens egne meninger om slikt er sjeldent sett på som gyldige.

Jeg sier ikke at det ikke er slik med mange, men jeg vet om egne tilfeller som over hvor det definitivt ikke er slik, så...

Jeg hører hva du sier. Jeg har bare litt andre erfaringer med det enn du tydeligvis har.

Ja jeg skal aldri påstå at vi kvinner er feilfrie gudinner. Det finnes mange kvinner med ulike issues også. Jeg er ikke uten selv. 😄

Til en viss grad er det klokt å ikke alltid buse ut med alle sine følelser. Iallefall ikke ovenfor hvem som helst. I et etablert forhold over tid tror jeg likevel at ærlighet varer lengst angående følelser som påvirker relasjon og tillit. Trist å høre at du har den erfaringen, men det er erfaringer fra et forhold som ikke fungerte skjønner jeg. Da er det jo mer en erfaring angående hva som ikke fungerer godt, eller hva?

Jeg kjenner heldigvis også mange som ikke er slik. 😄 De fleste menn jeg kjenner er ikke slik. Til og med min mann, som er vokst opp med en far som fordømte "svakhet" er ikke slik. Ikke nå lenger, og da er det plutselig mulig å virkelig prate om ting, og forstå hverandre bedre enn da ting ble benektet, og i veste fall kastet tilbake. 🥰 

Det er naturlig at du har andre erfaringer. Jeg har litt lite erfaringer med å ha forhold til kvinner. Mer enn kvinner flest, men jeg har mest erfaringer med forhold til menn. Mine kvinnelige erfaringer er mest fra vennskap, og de er ikke bare gode de heller. Kvinner kan så definitivt også være vrange og vanskelige ja. 😅

(Jeg også.)

[nisselue]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette er jo ikke bare noe hun driver med. Jeg har en venninne som dessverre er sammen med en fyr som er likedan. Han gjør mye rart i tillegg, og spør hun ham hva han har drevet med eller gjort på en fest en kveld, så kaller han henne kontrollerende. Ingen er så ettergivelse og setter så lite grenser som henne. Han kan gjøre nesten hva han vil, men presenterer henne fremdeles som en sjalu kjerring.

Anonymkode: 673d3...4f8

Ja der har man en uheldig blanding av to personligheter. En ettergivende og en konfronterende. Får bare håpe de begge er såpass unge at når de har lært noe av dette så har de begge fortsatt masse tid til å gjøre det riktigere med noen andre.

[Flintis]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det å hevde at menn og kvinner er veldig forskjellige er ikke en del av noens følelsesliv. Det er rimelig frekt å innlede et nytt bekjentskap ved å påstå noe om motparten, du ser det?

Anonymkode: 3d73e...c13

Å det er kanskje det jeg er utsatt for i denne tråden???

[nisselue]

1 hour ago, Trolltunge said:

Ja jeg skal aldri påstå at vi kvinner er feilfrie gudinner. Det finnes mange kvinner med ulike issues også. Jeg er ikke uten selv. 😄

Til en viss grad er det klokt å ikke alltid buse ut med alle sine følelser. Iallefall ikke ovenfor hvem som helst. I et etablert forhold over tid tror jeg likevel at ærlighet varer lengst angående følelser som påvirker relasjon og tillit. Trist å høre at du har den erfaringen, men det er erfaringer fra et forhold som ikke fungerte skjønner jeg. Da er det jo mer en erfaring angående hva som ikke fungerer godt, eller hva?

Jeg kjenner heldigvis også mange som ikke er slik. 😄 De fleste menn jeg kjenner er ikke slik. Til og med min mann, som er vokst opp med en far som fordømte "svakhet" er ikke slik. Ikke nå lenger, og da er det plutselig mulig å virkelig prate om ting, og forstå hverandre bedre enn da ting ble benektet, og i veste fall kastet tilbake. 🥰 

Det er naturlig at du har andre erfaringer. Jeg har litt lite erfaringer med å ha forhold til kvinner. Mer enn kvinner flest, men jeg har mest erfaringer med forhold til menn. Mine kvinnelige erfaringer er mest fra vennskap, og de er ikke bare gode de heller. Kvinner kan så definitivt også være vrange og vanskelige ja. 😅

(Jeg også.)

Ja vi kan (og vil) alle være vanskelige av og til. Det er vel kanskje sågar en kilde til mye ensomhet dersom man krever at slikt aldri skal forekomme. For min del ser jeg på det som en mulighet til å lære noe og å vokse. Man kommer ut av det i andre enden litt klokere.

Det er forsåvidt også der jeg mener ens barne- og ungdoms-tid opp mot voksen alder er avgjørende. Foreldre kan gjøre mye for å løfte barna så høyt opp de kan i instinkter og kunnskap, og derfra har barna mye eller lite igjen som må læres i voksen alder. Det er alltid noe, men jo bedre fundament jo bedre mulighet for et tilstrekkelig resultat før det er for sent.
Og om "forarbeidet" gjort av foreldre er dårlig nok vil man ende opp med voksne som rett og slett ikke har verken tid eller muligheter eller nok forståelse av omstendighetene til å komme seg dit de burde være for å kunne dra nytte av det å være en partner på en god måte.

Heldigvis kommer de fleste ut av det på en tilstrekkelig måte, men at det blir flere og flere ensomme menn er et sykdomstegn ved noe. Selv lener jeg litt mot at menn ikke får være menn lengre. Det er litt min egen erfaring at for menn blir det litt galt uansett hva man gjør. Mange ender opp med å rett og slett bare velge det minste av ondene, hva det nå enn er for det enkelte. Uten at jeg har en smørbrødliste over ting som må rettes i samfunnet så heller jeg litt i den retningen fordi jeg tror det liigger mye frustrasjon der og frustrasjon kommer typisk når ens tanker om virkeligheten ikke stemmer med virkeligheten. En fryktelig bred pensel å male med, men likevel...

Det kan jo passe på så mangt. Som at dersom man blir opplært til å være mann på den og den måten, og så blir man en voksen selv og så får man ikke livet til å fungere på den måten. Frustrerende, i beste fall. Man får beskjed om hvordan kvinner liker ting og hva slags menn de liker og alt det der, og så finner man ikke slike kvinner noe sted. Frustrerende, i beste fall.

Det skal nok ikke så mange slike til før man setter seg ned i godstolen og blir der. Det er tryggere, sikrere, og man kan lettere skape sin egen virkelighet rundt en slik tilværelse. Og for mange er nok det det eneste reélle alternativet gitt hvordan deres tillærte kunnskap bryter med den virkeligheten de møter ute.

Men nok om det nå.

Uansett, jeg tror dette fokus på at menn må ditt og menn må datt blir litt feil. De menn man da snakker om er de hvor skaden allerede er skjedd og de trenger nødhjelp og ikke den skoleringen de skulle hatt for 10-20 år siden.

Endret 15. august 2022 av nisselue