Stemor gjentar denne kommentaren

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slike kommentarer er ofte en omskriving av "Kanskje du skal se deg selv i speilet av og til? Du er ikke mer perfekt enn andre, fordi om du selv tror det".

Anonymkode: f2d5c...48c

En omskrivning, ja den var god. Det er jo ment å såre. Jeg tenker at som stemor skal man ikke snakke slik til mannen sine voksne barn. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er problemer med mine to søstre, de er sånn manipulerende, misunnelige og  såre damer. De plager meg mye i skjul/falskhet og mener nå at jeg må kutte ut en god venninn fordi hun ene ikke liker henne. Jeg sa nei og da sa min søster at hun ikke skal ga øyenkontakt eller snakke til meg i familie selskap.

jeg prøvde å få litt støtte her hjemme før familie selskap om få dager. Men de hører ikke på meg og sier at jeg må ordne opp med dem at vi er voksene.

jeg prøver å fortelle at jeg har gjort det og det for å ordne opp og hjelper de masse osv, men de vil bare stoppe meg for å ha det bra. Osv

det er sannheten, og det er trist. Det er kjipt å ikke bli forstått heller og bare få dritt kommentaren slengt imot meg itillegg til at mine søstre faktisk er slem mit meg og lager drama.

har heldigvis en god veninne som ser hva søstrene mine holder på med. Jeg ringte henne gråtende og hun forsto. Vi bli enig om at det beste er p ikke nevne søstrene mine flere ganger. Ingen forstår det. Det er skjult og skuespill de holder på mef

 

ts

Anonymkode: 367e3...4e4

Så det var dette diskusjonen handlet om i hi? Det forandrer jo alt. 

Du snakker stygt om dine søstre til din stemor. Kansje hun prøver å fortelle hva hun tenker til deg, om konflikten. Kansje hun vil at du skal se dine egne feiltagelser og alle sine feiltagelser. ( derav, ja du er jo perfekt ) kansje du ikke ser dine egne feiltagelser og handlinger eller ikke har et kritisk blikk på deg selv. Så er det en kamp for de voksne at de voksne barna ikke greier å løse konfliktene og drar de inn slik at de eldre voksne skal hjelpe å løse det.

Hun blir stresset, du blir lei deg. 

Jeg hadde sagt til din søster, forstår at du er såret over at jeg ikke kutter ut xx når hun har gjort noe som har såret deg. kan vi snakke om det? fortell hvorfor du synes det er vanskelig. Jeg lytter. og så må du lytte og da. Forstå hennes følelser. ikke kritiser henne. Si at forstår du føler det sånn og at du ble såret av veninna mi. ;Men du trenger ikke diskutere med henne hvorfor DU er veninne med henne. Det er ikke hennes bisnis.

[AnonymBruker]

Jeg blir oppgitt over folk som tror diskusjoner er til for å vinnes. Man starter ikke en boksekamp. Diskusjon er et verktøy for å utfordre seg selv og andre, lære mer og forstå andres synspunkt. Man skal ikke lukke ørene for andre, gjenta seg selv som en papegøye eller kaste ut hersketeknikk etter hersketeknikk til den andre ikke orker mer. Det eneste du har gjort da er å starte en krangel som gjør de som er uenige med deg MER steil og uenig.

Når det kommer til dine søstre så har jo far og stemor rett, du ER voksen og må takle det selv. Når noen er urimelig og barnslig slik som din søster så ignorerer du det. Du må være den voksne. "Synd at du velger å reagere sånn søster, du får si fra når du er klar til å se på meg igjen". Avvis alle forsøk på å starte en krangel, ikke argumenter for hvorfor du skal få ha de vennene du vil. Det er DITT liv, og ganske absurd om noen prøver å bestemme over det.

Du skjønner det ikke selv, men du er like delaktig i disse konfliktene som de andre er. 

Anonymkode: b8b66...739

[AnonymBruker]

Det er nok ironisk ment. Man får et dårlig inntrykk av deg jo mer du skriver her. Du virker umoden og nedlatene. Du burde flytte ut om du virkelig er voksen som du skriver. Ikke gå opp far og strmor og fursur livet dens med ditt drama.

Anonymkode: 14871...6d8

[AnonymBruker]

TS her.

Uansett hva jeg har prøvd, så er min søster bestemt på at hvis jeg er med denne venninnen, så skal hun ignorere meg i familie selskap.
 

Jeg kan ikke droppe familie selskap, da blir alle i familien skuffet og lei seg, spesielt pappa. Derfor må jeg møte opp i selskap.

Jeg løser dette med å møte opp i selskap og akseptere at hun skal være teit og ikke snakke til meg, jeg kommer til å bare være meg selv uansett.
 

Jeg bor midlertidig hos far og stemor pga en tøff situasjon i samlivsbruddet, og jeg er veldig takknemlig for å få en seng der.

Intensjonen min i denne tråden handler kun om hvordan jeg skal svare min stemor på sånne kommentarer og handlinger hun gjør.

Jeg tar mye riktige valg og jeg får det faktisk ganske bra til, har en kreativ sans og tilpasser meg lett andres behov. Alle rutinene hennes følger jeg helt riktig. Hun kan ikke finne noe feil, men gjør jeg en liten feil som alle andre, er hun der med en gang. 
 

Jeg er flink å rydde, forlater ett rom som om jeg ikke var der. En dag glemte jeg å rydde den svarte kodebrikken min som lå på kommoden i gangen. Da var hun der med en gang.

En liten stund etter jeg hadde flyttet inn, kjøpte jeg blomster og skjokolade som takk til å låne gjesterommet. Pappa ble glad, men hun mørknet av bitterhet.  Når jeg kjøper noe godt i butikken til meg og dem, blir hun også bitter. Hvis jeg støvsuger og gjør en bra innsats, pappa skryter, blir hun bitter. Så da gjør jeg husarbeid når hun ber meg om det, når hun ønsker det.

Jeg er derfor sjeldent hjemme, men når jeg er hjemme så går det ikke lang tid før hun kommenterer noe og prøver å stikke meg. Hun er veldig sensitiv og tror alt handler om henne. Pappa min er verdens mest tålmodige mann mot henne. Han kjefter kun på meg, fordi han vet hun ikke kan styre følelsene sine. Derfor må jeg tåle ting istedenfor.
 

Har stemor lagt på seg rundt magen og føler seg dårlig, mobber hun min far for den store magen han har fått. Ler av at det er smuler på magen hans fordi den er så stor. Slik føler hun at magen hennes blir mindre.

Jeg ønsker bare å finne måter å svare henne på for å unngå kjipe situasjoner. Jeg orker ikke at hun snakker slik til meg og føler seg bra etterpå.

Nå har hun sagt en ny kommentar og jeg er irritert, fordi jeg ikke svarte imot, jeg sa ingenting. Hun prøver å overføre sine negative følelser over på andre.

hva svarer man på sånne ting? Hvis jeg svarer henne litt frekt tilbake, da bruker hun humørsvingningene til å kontrollere situasjonen, hun tramper og skriker. Da kommer pappa løpende og kjefter på meg fordi jeg fikk hun i ubalanse. Jeg må ta ansvar for at hun skriker og tramper.

derfor vil jeg svare på en hyggelig måte som samtidig sender de negative følelsene hennes tilbake til henne, der de hører hjemme.
 

Sånn at hun ikke får en grunn til å skrike og trampe. Hvis jeg sier noe direkte frekt tilbake, får hun en grunn sant, da tenker hun at nå kan jeg skrike og bli gal fordi jeg sa noe frekt.

ja, hun er ikke helt frisk, vet ikke hva som feiler. Gleder meg til å få ett hjem, jeg bor egentlig mest i bilen.  TS

Anonymkode: 367e3...4e4

[AnonymBruker]

«Takk. Så hyggelig at du synes det» kan du svare.

Anonymkode: 7f901...652

[AnonymBruker]

Så forstår jeg det riktig ts så:

-er du i konflikt med både stemor og to søstre. Og muligens også noen venninner.

-du bor hjemme, selv om du er voksen

-du antar at grunnen til at din stemor sier «du er perfekt» er at du faktisk er perfekt, og at hun synes dette er bittert fordi hun ikke er perfekt.

Jeg antar ut fra dette at fastlege er riktig instans. Det er ikke normalt å være i konflikter med flere personer. Er man det må man starte me då anta at en selv er årsaken til konfliktene.

Anonymkode: 5a7c3...ab1

[lillevill]

Men TS..

En del av voksenlivet er å godta at folk har følelser og uttrykker de med varierende mestring. Noen er rolige og modererer seg selv og regulerer følelser, mens andre er helt  bananas. 

Noen med diagnoser, eller på autismespekteret, kan slite med disse tingene. Også de som aldri har lært seg å regulere ( enten pga dårlig foreldrestil eller diagnose, kan slite med å utrykke følelser, OG å takle at noen viser følelser, er sinte, stresset, osv. 

Det du kan si til stemor er, nå så jeg at du ble sint og stresset pga noe jeg sa. Det var trasig. Jeg beklager det. 

Du ble frustrert nå og sier at "jeg er perfekt" jeg er jo ikke det. Ingen er perfekt. Jeg setter pris på deg, men jeg blir litt lei meg når du kommenerer kroppen til pappa på den måten. Og jeg blir litt lei meg, når du ikke regulerer følelsene dine når du er sint og tar sinnet utover oss andre med kommentarer som sårer. Jeg har ikke lyst å ha det sånn, jeg har lyst at vi kommer overrens og ikke krangler så mye. Er det noe JEG kan gjøre for at vi ikke skal krangle så mye?

Du kan også si til din søster. Jeg forstår du synes det er vanskelig at jeg er venner med xx. Men mine venner er mitt valg. Du er min søster og jeg er glad i deg, og det sårer meg når du ignorerer meg. Jeg skulle ønske at vi kunne legge dette bak oss. Håper at du ihvertfall kan vurdere det. klem. 

 

[MacadamiaNut]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS her.

Uansett hva jeg har prøvd, så er min søster bestemt på at hvis jeg er med denne venninnen, så skal hun ignorere meg i familie selskap.
 

Jeg kan ikke droppe familie selskap, da blir alle i familien skuffet og lei seg, spesielt pappa. Derfor må jeg møte opp i selskap.

Jeg løser dette med å møte opp i selskap og akseptere at hun skal være teit og ikke snakke til meg, jeg kommer til å bare være meg selv uansett.
 

Jeg bor midlertidig hos far og stemor pga en tøff situasjon i samlivsbruddet, og jeg er veldig takknemlig for å få en seng der.

Intensjonen min i denne tråden handler kun om hvordan jeg skal svare min stemor på sånne kommentarer og handlinger hun gjør.

Jeg tar mye riktige valg og jeg får det faktisk ganske bra til, har en kreativ sans og tilpasser meg lett andres behov. Alle rutinene hennes følger jeg helt riktig. Hun kan ikke finne noe feil, men gjør jeg en liten feil som alle andre, er hun der med en gang. 
 

Jeg er flink å rydde, forlater ett rom som om jeg ikke var der. En dag glemte jeg å rydde den svarte kodebrikken min som lå på kommoden i gangen. Da var hun der med en gang.

En liten stund etter jeg hadde flyttet inn, kjøpte jeg blomster og skjokolade som takk til å låne gjesterommet. Pappa ble glad, men hun mørknet av bitterhet.  Når jeg kjøper noe godt i butikken til meg og dem, blir hun også bitter. Hvis jeg støvsuger og gjør en bra innsats, pappa skryter, blir hun bitter. Så da gjør jeg husarbeid når hun ber meg om det, når hun ønsker det.

Jeg er derfor sjeldent hjemme, men når jeg er hjemme så går det ikke lang tid før hun kommenterer noe og prøver å stikke meg. Hun er veldig sensitiv og tror alt handler om henne. Pappa min er verdens mest tålmodige mann mot henne. Han kjefter kun på meg, fordi han vet hun ikke kan styre følelsene sine. Derfor må jeg tåle ting istedenfor.
 

Har stemor lagt på seg rundt magen og føler seg dårlig, mobber hun min far for den store magen han har fått. Ler av at det er smuler på magen hans fordi den er så stor. Slik føler hun at magen hennes blir mindre.

Jeg ønsker bare å finne måter å svare henne på for å unngå kjipe situasjoner. Jeg orker ikke at hun snakker slik til meg og føler seg bra etterpå.

Nå har hun sagt en ny kommentar og jeg er irritert, fordi jeg ikke svarte imot, jeg sa ingenting. Hun prøver å overføre sine negative følelser over på andre.

hva svarer man på sånne ting? Hvis jeg svarer henne litt frekt tilbake, da bruker hun humørsvingningene til å kontrollere situasjonen, hun tramper og skriker. Da kommer pappa løpende og kjefter på meg fordi jeg fikk hun i ubalanse. Jeg må ta ansvar for at hun skriker og tramper.

derfor vil jeg svare på en hyggelig måte som samtidig sender de negative følelsene hennes tilbake til henne, der de hører hjemme.
 

Sånn at hun ikke får en grunn til å skrike og trampe. Hvis jeg sier noe direkte frekt tilbake, får hun en grunn sant, da tenker hun at nå kan jeg skrike og bli gal fordi jeg sa noe frekt.

ja, hun er ikke helt frisk, vet ikke hva som feiler. Gleder meg til å få ett hjem, jeg bor egentlig mest i bilen.  TS

Anonymkode: 367e3...4e4

Helt ærlig?

Stemoren din høres ut som en ustabil, umoden bitch.

[AnonymBruker]

Flytt ut ts, det er det eneste som funker her. Du må lære deg å ta ansvar for eget liv. Og få deg litt innsikt. 

Anonymkode: 897c8...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Flytt ut ts, det er det eneste som funker her. Du må lære deg å ta ansvar for eget liv. Og få deg litt innsikt. 

Anonymkode: 897c8...fff

TS har skrevet et par ganger i tråden at hun går gjennom et tøft og vanskelig samlivsbrudd, så det er forståelig at hun trenger litt tid til å komme seg ovenpå. For alt du vet så kan det hende hun sitter igjen med ingenting etter forholdet og må jobbe seg litt opp både økonomisk og følelsesmessig. 

Tror ikke hun bor der fordi hun ikke gidder eller vil ta ansvar for eget liv.

Forøvrig er jeg enig med deg i at hun bør flytte for seg selv. Gå i terapi og bo for seg selv tror jeg er bedre enn å bo hos faren og stemoren som er giftig. 

Anonymkode: a1232...492

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2022 den 0.51):

Jeg bor midlertidig hos stemor og min far, pga ett samlivsbrudd. Jeg er ikke ett barn, jeg er voksen.

Kansje jeg skal spørre om hennes definisjon på hva er perfekt?

 

Jeg tenker at hun faktisk ser på meg som en som en klok og sterk person som tar riktige valg og som klarer å få til ting og holde ut i vanskelige situasjoner.

Dette gjør at hun føler seg mindre og blir minnet på at hun er svakere og ikke kunne klart det samme som meg.
 

Det er når jeg vinner en diskusjon og hun ikke har noe mer å argumentere enn «Ja! Du er helt perfekt du»

 

hva tenker dere?

Anonymkode: 367e3...4e4

Det er en hersketeknikk. 

Men først og fremst ville jeg unngått å «vinne diskusjoner» ovenfor far/stemor som du bor hos i voksen alder. 

Du er gjest i deres hjem, show some respect. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

TS har skrevet et par ganger i tråden at hun går gjennom et tøft og vanskelig samlivsbrudd, så det er forståelig at hun trenger litt tid til å komme seg ovenpå. For alt du vet så kan det hende hun sitter igjen med ingenting etter forholdet og må jobbe seg litt opp både økonomisk og følelsesmessig. 

Tror ikke hun bor der fordi hun ikke gidder eller vil ta ansvar for eget liv.

Forøvrig er jeg enig med deg i at hun bør flytte for seg selv. Gå i terapi og bo for seg selv tror jeg er bedre enn å bo hos faren og stemoren som er giftig. 

Anonymkode: a1232...492

Jeg sitter i bilen nå fordi jeg ikke ville hjem og er lei meg. Men nå skal jeg kjøre hjem, for nå sover den giftige stemoren min, så da kan jeg gå hjem å sove. Uten å høre mer dritt fra henne. Den dagen jeg flytter ut, da skal jeg aldri besøke dem. Kun pappa, når hun ikke er der.

Jeg bor egentlig i en bil faktisk, men får en seng der. 
 

ts

 

Anonymkode: 367e3...4e4

[AnonymBruker]

TS her

 

hvordan få pappa til å støtte meg?

hun manipulerer han og sier at jeg er for sensitiv og at hun må være forsiktig og finpusse ordene før hun snakker til meg. Som om det er meg det er noe galt med.

ingen andre i mitt liv sier noe til meg som får meg til å reagere, det er kun henne. 
 

Hvordan få pappa til å forstå at det ikke er jeg som er for sensitiv, men at hun faktisk sier gale ting?

jeg er lei meg fordi pappa ikke støtter meg, kun derfor er jeg lei meg.

Anonymkode: 367e3...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her

 

hvordan få pappa til å støtte meg?

hun manipulerer han og sier at jeg er for sensitiv og at hun må være forsiktig og finpusse ordene før hun snakker til meg. Som om det er meg det er noe galt med.

ingen andre i mitt liv sier noe til meg som får meg til å reagere, det er kun henne. 
 

Hvordan få pappa til å forstå at det ikke er jeg som er for sensitiv, men at hun faktisk sier gale ting?

jeg er lei meg fordi pappa ikke støtter meg, kun derfor er jeg lei meg.

Anonymkode: 367e3...4e4

Det absolutt lureste og beste du kan gjøre, er å flytte ut derfra så fort som mulig. Dette her er ikke bra for noen av dere.

Jeg forstår det slik at du har vært igjennom et vanskelig brudd? Men uansett så tror jeg du bør flytte og bo for deg selv. Starte på nytt og lage ditt eget liv og hjem.

Anonymkode: 85bfc...2a3

[AnonymBruker]

Det er sånne ting jeg kan si til naive drittunger på 20 år. som snakker til meg på 49 år,som om de har levd et liv i 49 år. Og jeg bare 20 år.. bedre vitere som ikke har opplevd stort her i livet.

Anonymkode: 302cc...913

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (6 timer siden):

Det er en hersketeknikk. 

Men først og fremst ville jeg unngått å «vinne diskusjoner» ovenfor far/stemor som du bor hos i voksen alder. 

Du er gjest i deres hjem, show some respect. 

Jeg ordla meg helt feil, angrer på det når alle reagerer her. Jeg vinner ikke diskusjon… forstår det høres feil ut. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men det er ikke å vinne diskusjon, jeg vil bare ha fred, vil ikke diskutere.

Hun sier bare masse negativt om mine valg og meg, jeg forklarer at det er ikke slik jeg tenker, jeg tenker heller sånn. Hun prøver å vri på min virkelighet og jeg forklarer virkeligheten.

 Jeg må slutte med det, jeg vil lære andre måter å løse dette på, jeg er så lei og meg lei av dette nå.

vurderer å si til pappa at jeg ikke kommer hjem før seint hver dag hvis hun er hjemme.

Anonymkode: 367e3...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

vurderer å si til pappa at jeg ikke kommer hjem før seint hver dag hvis hun er hjemme.

Anonymkode: 367e3...4e4

Datteren min hadde (har) en stemor som minner om din. 

Hun har minimalt med kontakt med faren sin nå pga den stemoren. Hun føler at stemoren har ødelagt barndommen hennes hos faren, og da hun var 15 så valgte hun å flytte til meg 100%. 

Så kanskje fortelle faren din at det er en reell mulighet at du ikke ønsker å komme på besøk til dem noe mer når du finner noe for deg selv, fordi du er sliten av å krangle med stemoren din og sliten av at du aldri får støtte av faren din. 

Og så er det ikke sikkert det hjelper noenting, for sjansen er veldig stor for at faren igjen tar stemoren din sin side fordi det er han som må bo sammen med henne. Det er han som vil få den daglige giften, og han har muligens bare lært seg å være i et evt. dårlig forhold og går stille i dørene for å unngå mest mulig skrik og bråk. 

Anonymkode: a1232...492

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan få pappa til å forstå at det ikke er jeg som er for sensitiv, men at hun faktisk sier gale ting?

Anonymkode: 367e3...4e4

Ved å oppføre deg som en voksen person som ikke hele tiden kommer rennende til pappa fordi stemor sa ditten og datten og et anliggende mellom din søster og deg, osv., men som løser sine problemer selv. 

Du tåler ikke din stemors kommentarer. Løsning: Fjern deg fra situasjonen. Ikke snakk med henne. Ikke diskuter med henne. Ikke fortell henne noen verdens ting som du vil ha rett i. Ta på store hørebøffer og hør på lydbøker (tipp: Omgitt av idioter) mens du oppholder deg på fellesarealer (og gjør det minst mulig). Hun er en bitter bitch som feiler etellerannet, men det får være hennes problem. Hun jobber åpenbart på å ødelegge sin relasjon til deg fullstendig, så bare kom henne i forkjøpet og avskriv henne. 

Anonymkode: 92b97...d09

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2022 den 0.51):

Jeg bor midlertidig hos stemor og min far, pga ett samlivsbrudd. Jeg er ikke ett barn, jeg er voksen.

Kansje jeg skal spørre om hennes definisjon på hva er perfekt?

 

Jeg tenker at hun faktisk ser på meg som en som en klok og sterk person som tar riktige valg og som klarer å få til ting og holde ut i vanskelige situasjoner.

Dette gjør at hun føler seg mindre og blir minnet på at hun er svakere og ikke kunne klart det samme som meg.
 

Det er når jeg vinner en diskusjon og hun ikke har noe mer å argumentere enn «Ja! Du er helt perfekt du»

 

hva tenker dere?

Anonymkode: 367e3...4e4

Hvorfor i alle dager bor du hos din stemor og far - når du er en voksen kvinne? 😂

 

Du får heller spørre hun i situasjonen "du, hva mener du egentlig med det?" - det lønner seg mer enn den passiv-aggressive tilnærmingen du synser om her.