Ukomfortabel på minnestund.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men herregud da

Anonymkode: 5a472...484

Synes du det er rart?

TS

Anonymkode: f5498...a63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes du det er rart?

TS

Anonymkode: f5498...a63

Ingen er komfortabel med å prate i en sånn situasjon. Ihvertfall ikke når det ikke er planlagt eller avtalt på forhånd!

Alle i dag går rundt å tror de har angstlidelser å så er det bare helt vanlige følelser. 
Man kan ikke gå rundt på eggeskall fordi det KAN sitte noen i salen som får meltdown av tanken på å prate høyt. 

Og nå kommer sikkert "jeg går faktisk på angstdempende medikamenter og er ufør og har angstlidelse på papiret"-tiraden. Men det får så være. 
 

Det er ikke vanlig at ALLE taler i en minnestund. Ikke i Norge. Vedkommede var nok veldig langt nede og tenkte seg sikkert ikke om. ELLER har vært mye i andre kulturer hvor man har minnestund på en litt annen måte. 
 

Du skulle senket skuldrene og gitt faen i fyren

Anonymkode: 5a472...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg var nylig i begravelse en god venn var gått bort. Det var minnestund etterpå med veldig mange mennesker. En av de pårørende reiste seg og sa: Vi håper alle som er her i dag vil resie seg og si noen minneord om den avdøde. Hvor lenge har der kjent hverandre, hvordan ble dere kjent, hva slags relasjon hadde dere osv.

Jeg kjente jeg fikk klump i magen, er ikke komfortabel med å snakke i store forsamlinger i det hele tatt. De andre reiste seg i tur og orden, jeg og et par andre ble sittende. Satt og skalv og svettet og var livredd for at den pårørende skulle si: Skal ikke du også si noen ord "Kari"? Heldigvis skjedde det ikke.

Jeg har aldri opplevd noe sånt som dette i en minnestund før. Tar man det for gitt at dette er noe alle er komfortable med?

 

Anonymkode: f5498...a63

Hvis jeg hadde vært i minnestund til en venn hadde jeg tolket dette slik som ts gjorde. Konteksten jeg leser inn i dette, implisitt, mulig jeg overtolker, er at et familiemedlem (som kanskje ikke kjenner alle i minnestunden, spesielt ikke venner av avdøde) reiser seg med stort alvor og sier det jeg har uthevet i sitatet. For meg er ordet håper i dette i alle fall et veldig sterkt ønske om en ikke helt liten forventning om at alle vil gjøre dette, spesielt når det tilføyes hvilke opplysninger som ønskes. Da hadde jeg lest situasjonen slik at det var ønskelig om alle reiset seg og sa veldig kort hvor lenge, hvordan og hva slags relasjon og sikkert noe kort om at vedkommende vil bli dypt savnet. Og jeg ville følt et sosialt press om å gjøre det, som hadde blitt forsterket av alvoret i konteksten, nemlig begravelse/minnestund. Hvem nekter nærmeste pårørende noe i en sådan stund, liksom. 

 

Anonymkode: 27045...447

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Ingen er komfortabel med å prate i en sånn situasjon. Ihvertfall ikke når det ikke er planlagt eller avtalt på forhånd!

Alle i dag går rundt å tror de har angstlidelser å så er det bare helt vanlige følelser. 
Man kan ikke gå rundt på eggeskall fordi det KAN sitte noen i salen som får meltdown av tanken på å prate høyt. 

Og nå kommer sikkert "jeg går faktisk på angstdempende medikamenter og er ufør og har angstlidelse på papiret"-tiraden. Men det får så være. 
 

Det er ikke vanlig at ALLE taler i en minnestund. Ikke i Norge. Vedkommede var nok veldig langt nede og tenkte seg sikkert ikke om. ELLER har vært mye i andre kulturer hvor man har minnestund på en litt annen måte. 
 

Du skulle senket skuldrene og gitt faen i fyren

Anonymkode: 5a472...484

Hva er egentlig problemet ditt? Hakker i vei på folk som opplever frykt og stort ubehag ved å tale for forsamlinger, og sikkert et ekstra stort ubehag ved å skulle gjøre det på sparket, helt uforberedt, i en minnestund. Når det attpåtil formuleres som nærmest et krav, kan vel hvem som helst bli satt ut.

Hvis jeg hadde vært i ts' sted hadde jeg blitt temmelig svett selv, av følgende grunner: "Det er forventet at jeg skal si noe. Jeg har ikke forberedt noen ting. Hjelp, hjernteppe! Enn hvis jeg sier noe som andre blir såret av?"

Hadde oppfordringen fra pårørende blitt formulert litt annerledes, f.eks. "Alle som ønsker å si noen ord, er hjertelig velkomne til å gjøre det. Takk." så hadde det vært rom for å holde tale eller la vær.

Anonymkode: 4e313...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvis jeg hadde vært i minnestund til en venn hadde jeg tolket dette slik som ts gjorde. Konteksten jeg leser inn i dette, implisitt, mulig jeg overtolker, er at et familiemedlem (som kanskje ikke kjenner alle i minnestunden, spesielt ikke venner av avdøde) reiser seg med stort alvor og sier det jeg har uthevet i sitatet. For meg er ordet håper i dette i alle fall et veldig sterkt ønske om en ikke helt liten forventning om at alle vil gjøre dette, spesielt når det tilføyes hvilke opplysninger som ønskes. Da hadde jeg lest situasjonen slik at det var ønskelig om alle reiset seg og sa veldig kort hvor lenge, hvordan og hva slags relasjon og sikkert noe kort om at vedkommende vil bli dypt savnet. Og jeg ville følt et sosialt press om å gjøre det, som hadde blitt forsterket av alvoret i konteksten, nemlig begravelse/minnestund. Hvem nekter nærmeste pårørende noe i en sådan stund, liksom. 

 

Anonymkode: 27045...447

Takk for et veldig godt svar

TS

Anonymkode: f5498...a63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er egentlig problemet ditt? Hakker i vei på folk som opplever frykt og stort ubehag ved å tale for forsamlinger, og sikkert et ekstra stort ubehag ved å skulle gjøre det på sparket, helt uforberedt, i en minnestund. Når det attpåtil formuleres som nærmest et krav, kan vel hvem som helst bli satt ut.

Hvis jeg hadde vært i ts' sted hadde jeg blitt temmelig svett selv, av følgende grunner: "Det er forventet at jeg skal si noe. Jeg har ikke forberedt noen ting. Hjelp, hjernteppe! Enn hvis jeg sier noe som andre blir såret av?"

Hadde oppfordringen fra pårørende blitt formulert litt annerledes, f.eks. "Alle som ønsker å si noen ord, er hjertelig velkomne til å gjøre det. Takk." så hadde det vært rom for å holde tale eller la vær.

Anonymkode: 4e313...db3

Tusen takk for et veldig godt svar

TS

Anonymkode: f5498...a63

[AnonymBruker]

Var mer ukomfortabel da sjefen døde og presten snakket om hans og konas «varme kjærlighetsforhold der de skrev små søte kjærlighetsdikt til hverandre» når alle tilstede visste han var en fittsnik som prøvde seg på alle de unge jentene på kontoret (inkl. meg) og knullet alle som gikk med på det (ikke jeg). 
I ts’ tilfelle ville jeg bare reist meg og sagt «jeg synes som alle andre at dette er trist og jeg føler med de nærmeste.»
 

Anonymkode: 50e36...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Var mer ukomfortabel da sjefen døde og presten snakket om hans og konas «varme kjærlighetsforhold der de skrev små søte kjærlighetsdikt til hverandre» når alle tilstede visste han var en fittsnik som prøvde seg på alle de unge jentene på kontoret (inkl. meg) og knullet alle som gikk med på det (ikke jeg). 
I ts’ tilfelle ville jeg bare reist meg og sagt «jeg synes som alle andre at dette er trist og jeg føler med de nærmeste.»
 

Anonymkode: 50e36...f95

Det kunne jeg selvfølgelig ha sagt, men jeg var så nervøs at jeg tenkte ikke klart der og da.

TS

Anonymkode: f5498...a63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva er egentlig problemet ditt? Hakker i vei på folk som opplever frykt og stort ubehag ved å tale for forsamlinger, og sikkert et ekstra stort ubehag ved å skulle gjøre det på sparket, helt uforberedt, i en minnestund. Når det attpåtil formuleres som nærmest et krav, kan vel hvem som helst bli satt ut.

Hvis jeg hadde vært i ts' sted hadde jeg blitt temmelig svett selv, av følgende grunner: "Det er forventet at jeg skal si noe. Jeg har ikke forberedt noen ting. Hjelp, hjernteppe! Enn hvis jeg sier noe som andre blir såret av?"

Hadde oppfordringen fra pårørende blitt formulert litt annerledes, f.eks. "Alle som ønsker å si noen ord, er hjertelig velkomne til å gjøre det. Takk." så hadde det vært rom for å holde tale eller la vær.

Anonymkode: 4e313...db3

Å fortelle sannheten er ikke hakking

Anonymkode: 5a472...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Var mer ukomfortabel da sjefen døde og presten snakket om hans og konas «varme kjærlighetsforhold der de skrev små søte kjærlighetsdikt til hverandre» når alle tilstede visste han var en fittsnik som prøvde seg på alle de unge jentene på kontoret (inkl. meg) og knullet alle som gikk med på det (ikke jeg). 
I ts’ tilfelle ville jeg bare reist meg og sagt «jeg synes som alle andre at dette er trist og jeg føler med de nærmeste.»
 

Anonymkode: 50e36...f95

Men ts er jo ukomfortabel med å snakke i forsamlinger. Da er det ikke "bare å reise seg".  

Anonymkode: 27045...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men ts er jo ukomfortabel med å snakke i forsamlinger. Da er det ikke "bare å reise seg".  

Anonymkode: 27045...447

Tusen takk for at du forstår

TS

Anonymkode: f5498...a63

[Gjest theTitanic]

Ja det er kleint. Det blir et press. Ingen tid til forberedelse. Ikke bare skal en omhyggelig utvalgt god historie fortelles forran masse mennesker, men det blir i tillegg på sparket. 

Det er vanlig at de som vil si noen ord gir beskjed om det selv. 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (1 minutt siden):

Ja det er kleint. Det blir et press. Ingen tid til forberedelse. Ikke bare skal en omhyggelig utvalgt god historie fortelles forran masse mennesker, men det blir i tillegg på sparket. 

Det er vanlig at de som vil si noen ord gir beskjed om det selv. 

Veldig enig med deg

TS

Anonymkode: f5498...a63

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Å fortelle sannheten er ikke hakking

Anonymkode: 5a472...484

Jada jada, du bare "sier sannheten", men du er jo direkte spydig mot både ts og folk med angstlidelser:

Quote

Alle i dag går rundt å tror de har angstlidelser å så er det bare helt vanlige følelser. 
Man kan ikke gå rundt på eggeskall fordi det KAN sitte noen i salen som får meltdown av tanken på å prate høyt. 

Og nå kommer sikkert "jeg går faktisk på angstdempende medikamenter og er ufør og har angstlidelse på papiret"-tiraden. Men det får så være. 

Jeg minner om at dette underforumet - "Vi som sørger" - har følgende beskjed fra de forumsansvarlige:

Quote

Velkommen til Vi som sørger.

Her er det plass til alle typer sorg, og vi forventer at dette respekteres av rommets brukere. Vi sørger alle på ulike måter, og over ulike ting, og vi har derfor lav terskel her for hva som ryddes som latterliggjørende og krenkende, i henhold til forumets regelverk. 

Forumrommet Vi som sørger skal være et sted man kan finne trøst og omsorg, eller bare få lufte gode og vonde tanker. 

På vegne av moderatorteamet,
Yvonne (teamleder)

 

Anonymkode: 4e313...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ingen er komfortabel med å prate i en sånn situasjon. Ihvertfall ikke når det ikke er planlagt eller avtalt på forhånd!

Alle i dag går rundt å tror de har angstlidelser å så er det bare helt vanlige følelser. 
Man kan ikke gå rundt på eggeskall fordi det KAN sitte noen i salen som får meltdown av tanken på å prate høyt. 

Og nå kommer sikkert "jeg går faktisk på angstdempende medikamenter og er ufør og har angstlidelse på papiret"-tiraden. Men det får så være. 
 

Det er ikke vanlig at ALLE taler i en minnestund. Ikke i Norge. Vedkommede var nok veldig langt nede og tenkte seg sikkert ikke om. ELLER har vært mye i andre kulturer hvor man har minnestund på en litt annen måte. 
 

Du skulle senket skuldrene og gitt faen i fyren

Anonymkode: 5a472...484

Nei, nettopp. Du sier jo selv at det er mange som er ukomfortable, i sånne situasjoner..?

Synes at ts sin reaksjon er helt normal. Også er det ikke så lett for alle å holde tale heller, når man er i sorg. Så det ble jo litt dårlig formulert, av han som gav beskjeden..

Helt normalt å bli engstelig i sånne situasjoner. Og spesielt når man ikke vet om man blir den eneste, som ikke kommer til å delta. 
 

Du er en sånn som alltid klarer å senke skuldrene, du da? Aldri stresset eller engstelig? Så deilig! 

 Men det er ikke like lett for alle. Selv om at det ikke betyr at man har angst..

 Men så er det jo ikke det ts spør om, heller?

Anonymkode: 986a9...8d5

[AnonymBruker]

Koselig å bli gitt muligheten. Alle skjønner at ikke alle har samme behov. Rart å henge seg opp i. 

Anonymkode: 58743...96f

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke normalt. Hvis noen skal si noe i en minnestund må jo folk ønske det, og ikke minst forberede seg. 
de fleste ønsker ikke å si noe i en forsamling 

Anonymkode: 1d745...e5a