Har du mistet noen i ei ulykke?

[AnonymBruker]

Et nært familiemedlem døde etter en brutal bilulykke i sommer. Han var våken helt til han ankom sykehuset og ble lagt i narkose. De indre skadene var for store og han våknet aldri igjen, tross at legene gjorde alt de kunne. 
Sitter igjen med voldsom sorg, sjokk og grusomme tanker om hvor vondt han hadde det, og hvor redd han måtte ha vært💔 

Det er så vondt å bære på disse tankene og følelsene. 

Er det noen andre her som har vært i samme situasjon som meg? Hvordan klarte du å gå videre?

 

Anonymkode: 699d8...117

[AnonymBruker]

Ja, mistet mannen min i ulykke da barnet vårt var baby. Det var veldig tungt og vanskelig selvsagt, men hadde god støtte av familie og venner. Pga barnet var jeg jo NØDT til å gå videre.

Anonymkode: cf7a3...09e

[AnonymBruker]

Ja. Moren min falt ned fra en veranda.

 

Anonymkode: 0333a...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2022 den 23.46):

Et nært familiemedlem døde etter en brutal bilulykke i sommer. Han var våken helt til han ankom sykehuset og ble lagt i narkose. De indre skadene var for store og han våknet aldri igjen, tross at legene gjorde alt de kunne. 
Sitter igjen med voldsom sorg, sjokk og grusomme tanker om hvor vondt han hadde det, og hvor redd han måtte ha vært💔 

Det er så vondt å bære på disse tankene og følelsene. 

Er det noen andre her som har vært i samme situasjon som meg? Hvordan klarte du å gå videre?

 

Anonymkode: 699d8...117

Du er fortsatt i sjokk og sorg. Jeg har mistet to venninner i brutale bilulykker. Det var et sjokk. Jeg klarte ikke tro det var sant. 
livet går videre om man vil eller ei. Sakte men sikkert blir det bedre. Viktig å holde seg opptatt og være sammen med andre. Gi deg tid til sorgen, men ikke for mye tid. Sett av tid til sorgen, og når tiden er over skal du gjøre hverdags ting. På den måten tvinger du deg tilbake til livet. Men ikke ignorer sorgen, for du skal gjennom ulike sorgfaser, og det er en del av bearbeidelsen som er viktig og nødvendig for å komme videre 

Anonymkode: 21d62...c5b

[emilie123]

Jeg har ikke mistet noen i ulykke, men på andre måter. Var på tur med min beste venninne og under en middag satte hun mat i halsen. Det var ingen rundt som greide å hjelpe henne (flere prøvde), så hun døde dessverre.   Nå, flere år senere har jeg fortsatt dager hvor jeg ser for meg den tragiske hendelsen. Det er som en film som går i hode. 

[AnonymBruker]

Vi mistet et nært familiemedlem i bilulykke for to år siden. Hun var bare 19 år. Hun døde momentant, og det sjokket og de dagene der vil jeg aldri glemme. Det var i mange måneder vanskelig og fryktelig vondt å skulle akseptere at livet skulle gå videre uten at hun skulle være med oss. Jeg slet med dårlig samvittighet ( for at jeg levde og ikke hun, selv om jeg ikke var tilstede ved ulykken) Hadde store problemer med å glede meg over livet, og klarte ikke gjøre noe som var bra for meg. Etter et år gikk det litt bedre og jeg kan nå både le og ha det gøy uten å ha dårlig samvittighet. Hun vil alltid være med oss, og jeg gråter enda rett som det er💔 Jeg tenkte som deg, hvordan klarer en å gå videre etter noe sånt. Tankene spiser en opp. Det er viktig at du tillater deg å sørge, og så er det sånn at tiden jobber for deg. Det vil bli bedre etterhvert, selv om det er vanskelig å forstå nå. God klem til deg❤️

Anonymkode: c8b26...3ef

[Gjest Suzanne]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2022 den 20.23):

Vi mistet et nært familiemedlem i bilulykke for to år siden. Hun var bare 19 år. Hun døde momentant, og det sjokket og de dagene der vil jeg aldri glemme. Det var i mange måneder vanskelig og fryktelig vondt å skulle akseptere at livet skulle gå videre uten at hun skulle være med oss. Jeg slet med dårlig samvittighet ( for at jeg levde og ikke hun, selv om jeg ikke var tilstede ved ulykken) Hadde store problemer med å glede meg over livet, og klarte ikke gjøre noe som var bra for meg. Etter et år gikk det litt bedre og jeg kan nå både le og ha det gøy uten å ha dårlig samvittighet. Hun vil alltid være med oss, og jeg gråter enda rett som det er💔 Jeg tenkte som deg, hvordan klarer en å gå videre etter noe sånt. Tankene spiser en opp. Det er viktig at du tillater deg å sørge, og så er det sånn at tiden jobber for deg. Det vil bli bedre etterhvert, selv om det er vanskelig å forstå nå. God klem til deg❤️

Anonymkode: c8b26...3ef

Samme her. Mistet min eldre søster i en bilulykke for flere år siden. Hun ble bare 19 år. Jeg husker ikke stort fra de første årene etter ulykken. Alt var bare kaos og sorg, så jeg har nok blokkert disse årene i hukommelsen. 

Dødsfallet fikk enorme konsekvenser i familien min. Foreldrene mine skilte seg. Jeg ble sent bort for å bo hos en slektning. Hunden min ble sendt til en gård. Tre år senere flyttet hunden og jeg tilbake til min mor og søsken. Det var fortsatt et sorgens hus. Min mor kom seg aldri videre. Vi resterende barna måtte passe på henne så hun ikke tok livet sitt. Da hun ble noenlunde stabil, "flyktet" jeg til utlandet og studerte litt her og der. Beste årene i livet mitt.

Jeg fikk ikke sørget over storesøster før jeg fikk barn selv. Det var da jeg skjønte hvor forferdelig det må være å miste et barn. 

 

[Enkefrue]

Mistet min kjære mann i fallulykke for 4 år siden. Da var barnet vår 2 år. Værste jeg har opplevd såklart ❤️ Trodde aldri jeg skulle overleve sorgen, men man får en utrolig styrke som man ikke tror man har. Vet ikke hvor den kom fra, men jeg hadde jo barnet vårt det hjalp mye. Bodde hos mine foreldre i et par mnd etter han døde. Klarte ikke å bo der alene med det første. 
 

Var mye sint i starten. På han, på meg selv og de som var sammen med han da ulykken skjedde. Det hjalp litt, men ble oppspist av sinnet. Måtte søke hjelp av sorgterapeut og det hjalp ❤️
 

Gjorde valg da som kanskje ikke var bra, men der og da var det det rette. Begynte å jobbe igjen etter bare 2 mnd. Etter 1 år gikk jeg på en «sorgsmell» og ble sykemeldt i noen måneder. Solgte huset og kjøpte et rekkehus nære mine foreldre. Beste valget jeg har tatt oppi alt sammen. 
 
Tok en opprensking i meg selv, gikk ned 20 kg og forandret meg. Fikk meg ny hobby og nå skal jeg ta førerkort 20 år forseint 🙈

Nå begynner livet å bli ganske greit. Jeg vil ikke ha en ny mann! Det er jeg like bestemt på nå som for 4 år siden. 
 

Av og til ser jeg gjennom begravelsesalbumet med kondolanser og da kommer tårene. Godt i blant og slitsomt andre ganger. Heldigvis gåavstand til graven ❤️

[Maskinfører]

En lærer på ungdomsskolen ble klemt i hjel i lesseapparatet på traktoren sin i 2003  det var trist en snill mann med ett stort hjerte for de svakere elevene sånn som  meg og andre  også en tolker av Evert Taube  

[AnonymBruker]

Mistet min lillebror i en tragisk ulykke hjemme på gården, og han var bare 11 år da det skjedde.

Etter dette ble familien min dysfunksjonell, og det har vært mye krangling mellom mine foreldre og oss søsken som er igjen.

Anonymkode: 272d5...daa

[Maskinfører]

Kusina mi mistet mannen sin han ble noen og 40 trivelig kar 

Endret 22. september 2022 av Maskinfører

[Alveenia]

Ja, jeg mistet min far når jeg var 17,5 år i en ATV-ulykke. 

[loppekasse]

Mistet min far da jeg var liten. Like jævlig fremdeles, men man lærer seg å leve med det.