Gå til innhold

The Beck Diet Solution


Lucille

Anbefalte innlegg

Har lest igjennom fra start. Tusen takk for at du deler. Håper at du fortsetter å skrive, selv om du har kommet til dag 42.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Zenobia skrev (39 minutter siden):

Har lest igjennom fra start. Tusen takk for at du deler. Håper at du fortsetter å skrive, selv om du har kommet til dag 42.

takk for hyggelig tilbakemelding! jeg kommer til å fortsette å skrive. Jeg har en til bok av Beck, som går litt mer i dybden, og den kommer jeg nok til å skrive om. Og så går jeg jo på kurs. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lest tråden med stor interesse, og jeg har virkelig tro på opplegget du følger. Vil gjerne følge deg videre i prosessen.

Heier på deg og ønsker deg lykke til i fortsettelsen 😄

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alenvers skrev (2 timer siden):

Jeg har også lest tråden med stor interesse, og jeg har virkelig tro på opplegget du følger. Vil gjerne følge deg videre i prosessen.

Heier på deg og ønsker deg lykke til i fortsettelsen 😄

tusen takk for det 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, første dag på egenhånd! jeg har veid meg og vekta viser 400 g ned fra forrige uke, men jeg står fremdeles fast på minus 4 kg, så det var jo litt sånn meh. 

Jeg merker at det at jeg er ferdig med boka, påvirker meg litt ubevisst, for jeg går rundt med en sånn "nå er jeg ferdig"-følelse, og det er jeg jo ikke! 

I går hadde vi middagsgjester, og jeg tok meg selv i to feil. Det ene var å spise til stappmett, og det andre var, etter at jeg var stappmett, så satt jeg og plukket fra serveringsfatet mens vi satt og pratet, istedet for å reise meg og avslutte måltidet. Det jeg spiste for mye av var ovnsbakte rødbeter og pastinakk, så det gjør jo ikke noe ift vekt, men jeg ble litt bekymret for at jeg lar reglene begynne å skli. Dagen før laget jeg ostesmørbrød til kvelds.Forsåvidt ikke noe krise det heller, men det er ikke kveldsmatvariant som står på planen, og igjen en følelse av at jeg begynner å bli litt uoppmerksom.

Det er utrolig viktig at jeg holder trykket oppe nå. Det er livecoaching på kurset ikveld, som jeg hadde tenkt å droppe fordi jeg har så mye å gjøre inn mot helgen, men jeg ser at med det jeg strever med idag så er det er viktigere å møte opp der enn å vaske huset før helgen.

Jeg har noen utfordringer som jeg må planlegge for den neste uken:

- imorgen trenger jeg av forskjellige grunner å ta bilen på jobb, så jeg får ikke syklet.
- lørdag er det bursdagsfest med tapas og en veldig stor kake
- søndag er det 6 timer i bil og ferjer, med tilhørende matrutinekaos
- så blir det 2-3 døgn på konferansehotell med tilhørende utfordringer ift hotellfrokost, dessert til middag og lunsj, hundre mellommåltider, ikke kvelds, vin, masse stillesitting. Huff det blir vanskelig
- bil/ferje hjem igjen - reprise på søndagens utfordringer
- torsdag er det treretters på restaurant, en god restaurant
- fredag ut med venninner - det blir fort en bra restaurant av det og
- restaurant- og hotellmåltider er mye vanskeligere å logge i myfitnesspal, enn standard hverdagsmåltider

Hm når jeg skriver det ned, ser jeg at dette blir utfordrende. Jeg må lage en plan for hver dag tror jeg. En av disse restaurantmiddagene skal jeg uansett bruke som øvelse ift en oppgave fra dag 30, om å spise ute, som jeg ikke har gjort ennå. Jeg vet og at reise, fest og spise ute er egne temaer i den andre boken av Beck (the Diet Trap Solution), som jeg begynte på i sommer, så jeg tror jeg skal ta den frem og gå gjennom de kapitlene de neste par dagene.

All erfaring tilsier at den uken jeg har foran meg, i kombinasjon med den følelsen jeg allerede har av at det glipper, har i seg alle elementene som får meg til å falle ut av opplegget og gi faen.

Det skal ikke skje denne gangen.

Jeg må stramme til med loggingen i myfitnesspal allerede idag. Så må jeg lese i the Diet Trap Solution og lage en plan for hver dag. Og gjøre ferdig responskortene mine. Fikk en pakke med kule kort fra Etsy i posten i går, som jeg skal bruke:

16 Printed Journal cards: 8 with penguin book theme  8 Random image 1

Endret av Lucille
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plan for en utfordrende uke

Dag

Utfordring

Plan

Fredag

Eldste kommer hjem i helgen og har bestilt hjemmelagt pizza og eple crumble. Travel dag uten tid til trening.

Plan: Ha salat til pizzaen. Maks 3 biter. Eple crumble er sesongmat som jeg har lov til 1 gang etter min regelbok. Rekker ikke trening, men får en del hverdagsbevegelse denne dagen

Hvordan det gikk: Klarte å begrense meg til tre pizzastykker, glemte salaten. Ble ikke tid til eplecrumble, men barna ville ha filmkveld med godteri, så da ble det en uplanlagt toblerone istedet for crumble. Brøt chips-forbudt-regelen da jeg skulle rydde vekk, men klarte å stoppe, og klarte og å ikke piske meg selv for glippen.

Lørdag

Bursdagsfest med tapas og kake

Plan: Gå en tur på formiddagen. Fyll tallerken en – 1 – gang, eller 2 små. Gjør gode valg. Ikke spis forbi mett. Ett stykke kake.

Hvordan det gikk: Det gikk etter planen i selskapet, men da jeg kom hjem ble det nok en gang noen biter uplanlagt lørdagsgodt. Det var andre dag på rad med en slik glipp, og det er ikke ok. Ble ikke tid til tur på dagen.

Søndag

Bil/ferjereise + hotell

Plan: Spis solid middag før jeg reiser. Lov med pepsi max på bilturen. Ha med matpakke til kvelds, evt en wasa sandwich. Gå en rask tur når jeg har sjekket inn

Hvordan det gikk: Vi dro fire timer tidligere enn planlagt, så jeg spiste min vanlige omelett til lunsj før vi dro, og så spiste vi en ordentlig middag underveis. Jeg spiste en grov sandwich med egg til kvelds på hotellet, og da er det ikke nødvendig med frokost neste dag. Ble ikke tid til å gå tur før vi gikk, og ikke da jeg kom frem heller.

Mandag hotell

Konferansehotellsituasjon. Ikke tid til trening.

Plan: Jeg trenger ikke frokost bare fordi det er hotell. Ikke rør mellommåltidene. Fyll tallerken en – 1 – gang hvis det er buffet. Gjør gode valg. Dessert er lov hvis jeg har vært flink så langt. Ikke rør marsipankaken som kommer for å feire en kollega som fyller 40. Middag – spis til mett, ikke mer. Kvelds – ha en wasa sandwich i vesken hvis behov. Masse farris på rommet. Husk at dette hotellet er ikke kjent for maten sin, så det er ikke verd å fravike planen for

Hvordan det gikk:  det gikk 100 prosent etter planen. Droppet frokost, og rørte ikke det ganske utfordrende kakebordet. Det var ikke buffet til lunsj, men mat som var anrettet på tallerken. Minatyrporsjoner både til lunsj og sen middag, så jeg tillot meg wraps som ble servert klokka fire. Et uplanlagt vinglass før middag, men jeg kompenserte med å droppe vin til maten. På den positive siden, så fikk jeg gått en liten tur som ikke var planlagt, og det ble ikke servert bursdagskake heldigvis.

Tirsdag

Konferansehotell + reise, ikke tid til trening

Plan: Denne dagen tar jeg frokost pga lang dag og ikke kvelds dagen før. Mellommåltider og lunsj  -som i går. Velg solid mat til lunsj pga sen middag. På reisen – wasa sandwich. Lov med pepsi max på turen + svele på 1 ferje. Sen middag hjemme.

Hvordan det gikk: Bedre enn planlagt. Droppet frokost og mellommåltidene, miniporsjon til lunsj igjen, spiste middag på veien. Kvelds som vanlig. 

onsdag

Travel dag

Plan: Sykle til jobb og foreldremøte – non-negotiable. Ikke røre kake eler twist på foreldremøtet.

Hvordan det gikk: Fulgte planen 100 prosent

Torsdag

3-retters på god restaurant etter foredrag. Sen middag - det vil bli servert brødmat - sannsynligvis baguetter - til vanlig middagstid.

Plan: Ha hjemmekontor og spis en sen og solid lunsj. Prøv å rekke en tur på dagen.  Ikke rør baguettene klokka fem. På restauranten: Følg oppgaven fra dag 30 om strategier for  å spise ute. Men ellers, så er dette blant byens beste restauranter, og da trer sjelden anledning/”don’t-be-a-dick-to-yourself-regelen” inn

Hvordan det gikk: Helt etter planen, bortsett fra at jeg ikke rakk å gå tur.

fredag

Ut med venninner

Plan: Gå en tur på dagen. Forøvrig uforutsigbar situasjon – følg de vanlige reglene om å spise ute

Hvordan det gikk:  Avlyst

Endret av Lucille
  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt jobba med planen!

Lucille skrev (3 timer siden):

Jeg vet og at reise, fest og spise ute er egne temaer i den andre boken av Beck (the Diet Trap Solution), som jeg begynte på i sommer, så jeg tror jeg skal ta den frem og gå gjennom de kapitlene de neste par dagene.

Tror dette er en svært god idé. Mentalt påfyll. Om det så hadde vært den første boken du "snudde bunken" på og begynte på nytt – repetisjon er nødvendig og virkningsfullt for at man skal skifte innstilling fra et sted man har vært til et sted man vil være.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zenobia skrev (2 minutter siden):

Godt jobba med planen!

Tror dette er en svært god idé. Mentalt påfyll. Om det så hadde vært den første boken du "snudde bunken" på og begynte på nytt – repetisjon er nødvendig og virkningsfullt for at man skal skifte innstilling fra et sted man har vært til et sted man vil være.

ja, det er sant, og slik repetisjon er jo og grunnideen som hele programmet bygger på. Det er derfor man skal lage responskort og lese listen sin over fordeler to ganger til dagen. Uff, det er jeg ikke så flink til!!

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucille skrev (7 timer siden):

ja, det er sant, og slik repetisjon er jo og grunnideen som hele programmet bygger på. Det er derfor man skal lage responskort og lese listen sin over fordeler to ganger til dagen. Uff, det er jeg ikke så flink til!!

 

Hehe, jeg har ikke fått somlet meg til å skrive noe på kortene i det hele tatt. Har satt sammen med liste med fordeler da. Synes du har vært veldig flink og dedikert som har gjort nesten hele programmet!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag er jeg stolt av meg selv!! jeg er ferdig med fire veldig utfordrende dager, med bursdagsfest, reisedager og konferanse på hotell, og det har stort sett gått over all forventning. Jeg laget en plan som står i en tabell i et innlegg lenger oppe, og har lagt inn et avsnitt per dag om hvordan det gikk. Jeg hadde et par småglipper før jeg reiste, med noen sjokoladebiter og chipsskåler som ungene bare hadde satt fra seg. Hater sånne bakholdsangrep! men fra søndag av var jeg tilbake på sporet.

Konferanse på hotell har jeg alltid hatt problemer med. For det første fordi jeg ikke liker å ikke ha kontroll over når og hva ift mat, for det andre er jo hotellfrokost og lunsjbuffet utfordrende i seg selv, og ikke minst sliter jeg med mellommat som dukker opp uten at jeg er forberedt.

Jeg bevæpnet meg med et lager farris og wasa sandwicher som jeg hadde på rommet, slik at jeg ikke skulle bli redd for sult. Jeg greidde å droppe frokosten begge dagene, akkurat som jeg ville gjort hjemme.

Til lunsj var det heldigvis ikke buffet, men ferdig anrettet mat. Men porsjonene var veldig små, og det er sånt som typisk trigger angsten for hotellsulting hos meg, og sender meg rett til mellommåltidene. Typisk hotellproblem - enten overspiser man på buffet, ELLER så får man servert en ferdig anrettet dukkeporsjon. Det er liksom ikke noen mellomting! Men jeg greidde å stå i det, og spiste en wasa sandwich på hotellrommet om kvelden,  istedet for å rote meg inn i en mellommåltidsstorm.

Mellommåltidene var ekstremt utfordrende. Det var en stor oppdekning med kaker og croissanter og kanelboller og yoghurt og frukt og gulrøtter og fuckings SMÅGODT!! som sto dekket fra før vi begynte på første økt om morgenen, og den ble stående tilgjengelig i hver pause hele dagen, begge dager. Tror aldri jeg har møtt et verre opplegg, så det passet jo fint. Not. Jeg holdt meg på fem meters avstand, og sto stort sett med ryggen til. Tok ikke en gulrot en gang, for jeg var redd for at gulroten ville blitt en inngangsdrug til croissantene og smågodtet. Holdt meg til NO CHOICE-regelen, og det funket utrolig godt at jeg aldri vurderte å røre noe av det. Det var rett og slett ikke aktuelt.

Imorgen er det foreldremøte, og jeg har fått nyss i at det vil bli servert kake. Greitt å vite, slik at jeg kan forberede meg mentalt på å si nei. NO CHOICE.

Skulle begynt på en ny modul i WW-kurset, men det har jeg rett og slett ikke hatt tid til.

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

dagens veiing var nok engang litt sånn verken-eller. Jeg hadde ikke regnet med å gå noe ned ved dagens veiing pga den siste uken som har vært helt utenfor hverdagsrutinen, men vekten er i det minste stabil og det viktigste akkurat i dag er at jeg ikke har gått opp selv om det har vært en utfordrende uke. Derfor gir jeg det en uke til før jeg vurderer om jeg skal stramme inn på noe.

Men uansett hva vekta viser, så merker jeg at favorittbuksa sitter løsere i livet, så jeg må ta noen nye mål med målebåndet snart.

Jeg klarte å skvise inn litt tid til å se videoene fra WW-kurset, og jobbe litt med arbeidsboken der. Jeg kjenner igjen elementer fra Beck, men de har noen ting i tillegg. Det ene er det jeg skal jobbe med den uken, som er å velge en av de fem levevanene de jobber med (mat, vann, søvn, aktivitet og egenomsorg), og så velge en eller to å fokusere på.

Jeg velger søvn, fordi jeg trenger mer søvn for å fungere godt i hverdagen og fordi jeg vet det er en viktig faktor når man skal ned i vekt, men jeg har likevel ikke greidd å jobbe systematisk med det før. Oppgaven er å innføre minivaner som skal hjelpe mot bygging av nye vaner. Noen av de minivanene de foreslår har jeg allerede innført selv for lenge siden, som å kutte kaffe etter lunsj, og velge tetyper med mindre, eller uten, koffein. F.eks grønne og hvite tetyper, og oolongteer. Har også sluttet med pepsi max om kvelden pga koffeininnholdet.

Jeg begynte i går med en ny regel om at jeg skal i seng senest 23:59. Jeg greidde det i går, men det spørs hvordan det går i helgen. 

En annen god regel å innføre,  er å bytte ut skjerm med bok den siste timen før leggetid. Det kommer jeg til å slite med...

Oppdatert: Jeg skal spise på en bedre restaurant idag, med en god vinpakke, som jeg etter mye tvil og frem og tilbake har kommet til at jeg dropper. Vinpakken altså, det er den jeg dropper, ikke selve middagen.

Det er det flere grunner til: Jeg vil ikke tulle med søvnen den første dagen jeg begynner å jobbe nettopp med søvn. Jeg tror det er viktig å begynne med en gang, når man bestemmer seg for noe, og ikke begynne å finne grunner til at det er best å ta det en annen dag. Jeg vet at søvn er viktig for å gå ned i vekt, og jeg vet at alkohol tuller til søvnen,  så jeg velger å prioritere søvn over den vinpakken. Den andre grunnen er kaloriene i seg selv, men det er mindre viktig. Det tredje er at når jeg går i meg selv, så kjenner jeg veldig at en viktig grunn til å ha vinpakke til den middagen, er den sosiale forventningen som ligger der. Det blir jo egentlig samme situasjon som det er når jeg spiser noe fordi jeg føler at det er høflig å gjøre det, og det er jo nettopp en utfordring jeg har fokus på å jobbe med. Derfor dropper jeg vinen også for å øve meg på å drite i hva andre tenker.

Endret av Lucille
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg er ferdig med Becks bok (the Beck Diet SOlution), har jeg tatt frem igjen den andre boka til Beck (the Diet Trap Solution), som jeg begynte på tidligere, men la vekk fordi det ble for mange bøker og opplegg å holde styr på samtidig. Jeg har jo også lest Marit Kolbys bok underveis + begynt på kurs med Weight Wellness.

Jeg begynte på ny fra side 1 idag, og ser nå at det var lurt at jeg begynte med den andre, og at jeg la denne vekk mens jeg jobbet meg gjennom bok 1. Denne bok 2 går mer i dybden, og bygger forsåvidt på prinsippene fra den boka jeg har lest. Skal skrive mer om den senere, men her er bilde av begge, og lenker:

Dette er den jeg har jobbet meg gjennom de siste par månedene, og som jeg anbefaler som bok 1:

https://www.adlibris.com/no/bok/beck-diet-solution-9781845298265?gclid=Cj0KCQjwj7CZBhDHARIsAPPWv3e3q-ggL3zOaXne47-NCTCWDx6bBXeGD8Zt4ezrngUf6Rhttn7vHFMaAj_5EALw_wcB

Beck Diet Solution, Beck, Judith s., Ph.D.

Det finnes også en arbeidsbok man kan bruke sammen med denne:

 https://www.adlibris.com/no/bok/the-beck-diet-weight-loss-workbook-the-6-week-plan-to-train-your-brain-to-think-like-a-thin-person-9780848731915

 

Og dette er den boka jeg tar frem igjen idag, som går mer i dybden på ti forskjellige slankefeller:

https://www.norli.no/the-diet-trap-solution?gclid=Cj0KCQjwj7CZBhDHARIsAPPWv3cDFBkG2wdZHS_b1HDaIZb6O0cXNFsXxPvYkbheGntH_szkLKZ69dgaAvygEALw_wcB

The Diet Trap Solution

Endret av Lucille
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekten har stupt 900 gram fra i går til idag, og dermed går jeg fra å være bak denne ukens mål, til å være foran både denne og neste ukes mål. Nå vet jeg jo at jeg skal gjennom ukesvis med stabilisering og opp og ned, men det er nå en liten seier jeg tar med meg. For en måneds tid siden hadde jeg slike dropp med en kilo ned over natten to dager på rad, før jeg ble stående og hakke på stedet hvil i fire uker. Jeg fikk en video med personlig tilbakemelding fra WW-kurset igår, der hun pekte på akkurat det - at selv om vekta tilsynelatende ikke beveger seg, så er det viktig å stole på at prosessen vil gi resultater. Det er nettopp det jeg ikke har orlet å stå i tidligere, så jeg er nysgjerrig på hvordan dette kommer til å utvikle seg.

I går var jeg ihvertfall kjempeflink. Spiste bare en liten bit av brødet på restauranten, og droppet vinpakken. Den fristet jo ganske mye, men jeg hadde tatt med bilen for å gjøre det umulig å falle for fristelsen. Dermed kunne jeg spise alt som ble servert med den beste samvittighet, uten å la noe ligge igjen på tallerken. Det var ikke overdådig store porsjoner, så det var ikke nødvendig med sånne grep.

Jeg har lagt meg før midnatt to kvelder på rad, og som sagt droppet vinpakken i går for å sove godt, så jeg er fornøyd med innsatsen for søvnen. Det slo meg at kanskje søvnen er den faktoren som gjorde at jeg endelig fikk se litt fremgang på vekten?? Uansett - jeg skal fortsette med å legge meg før midnatt når det er hverdag dagen etter. På sikt håper jeg å klare det i helgene og, men ikke med en gang - det blir å gape over for mye for en som liker å sitte opp både til 2 og 3. Babysteps! Idag og i morgen skal jeg legge meg senest ett, og så er det tilbake til midnatt fra søndag. Jeg må etablere vanen, før jeg begynner på neste jobb, som er å droppe skjermbruk den siste timen før jeg legger meg. Det må jeg nok ta trinnvis, et kvarter av gangen.

Endret av Lucille
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg har slurvet veldig med å krysse av på en daglig sjekkliste. I Beck 1 står det en sjekkliste i slutten av hvert kapittel, og de har blitt lengre for hvert nye element man har lagt til i prosessen. Men de har ikke fungert så godt for meg, så jeg har ikke vært flink til å bruke dem konsekvent. Gjennom WW har jeg fått en veldig fin arbeidsbok, som bygger på prinsippet om å planlegge det neste døgnet, og så sitte ned litt om kvelden og reflektere over hvordan det gikk. Men den har ikke akkurat de samme spørsmålene som Beck1.

Beck 2 innleder med en slags kjapp recap av hele Beck 1, og har laget en daglig sjekkliste som jeg faktisk tror kan funke for meg. De første 9 punktene er de samme som man gikk gjennom i Beck 1, men det tiende er nytt for meg. Jeg må få laget meg en kopi og skrive ut.

Den ser sånn ut, og man skal altså svare på spørsmålene hver kveld:

Grunnleggende strategier

Uke 39

Man

Tirs

Ons

Tors

Fre

Lør

søn

Leste motiva-sjons-listen

j

j

j

 

 

 

 

Spiste sittende, langsomt og oppmerksomt

ja

j

j

 

 

 

 

Ga meg selv anerkjennelse gjennom dagen

ja

j

j

 

 

 

 

Leste på-minnings-kortene

j

j

j

 

 

 

 

Veide meg

ja

j

j

 

 

 

 

Håndtert sult og sug

ja

j

j

 

 

 

 

Spiste til faste måltider

ja

j

j

 

 

 

 

Fulgte mat-planen

ja

n

j

 

 

 

 

Laget eller leste verd-det-minner

ja

n

j

 

 

 

 

 

Legger til et spørsmål: Har jeg gjennomført planlagt mosjon?

man - ja
tirs - ja
ons - nei, fikk skjørtet i sykkelbremsene
tors -
fre - 
lør - 
søn

Endret av Lucille
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekten var litt lavere i dag og. Nå mangler jeg bare 100 gram på å nå minus 5 kg siden 1. august.

Jeg har lest de innledende kapitlene i the Diet Trap Solution, og svart på noen spørsmål som skal identifisere det som for meg er de vanskeligste slankefellene, og så er oppgaven å lese de åtte kapitlene i prioritert rekkefølge, og når man har lest skal man lage en slagplan (escape plan) for situasjonen). 

Resultatet av quizen var at mine største feller er (og jeg gidder ikke oversette fra engelsk idag...):

1. Food pusher traps/ Folk som nøder (i kategorien interpersonal traps aka. how others trap me)
1. Holiday Traps / Høytid og selskapssesont (i kategorien external traps aka how special circumstances trap me)
1. Psychological Traps (i kategorien Universal traps aka How we all get trapped)
4. Reise og spise ut (i kategorien external traps aka how special circumstances trap me)
5. Family traps (i kategorien interpersonal traps aka. how others trap me)
6. Getting Off Track Traps (i kategorien Universal traps aka How we all get trapped)
7. Stress traps (i kategorien Internal Traps aka. How I trap myself)
7. Emotional eating traps (i kategorien Internal Traps aka. How I trap myself)
 

Jeg begynte med min aller største felle, den Beck kaller Food Pusher Traps, og holder på å jobbe meg gjennom kapitlet. Jeg har lest det før, men det er mye å ta tak i der, og det treffer meg veldig. Beck deler Food Pusher-fellene inn i seks underkategorier, der noen treffer ekstra hardt:

1. The Chronic Hard Sell Trap - eller insisterende nødere - dette er situasjoner der folk nøder deg til å spise selv om du takker nei. Jeg treffer ikke sånne folk spesielt ofte. Det var vel helst bestemødrene mine som holdt på sånn, men de har gått ut av tiden begge to.

Men her er ihvertfall hovedrådet til Beck at man bruker det hun kaller hakk-i-plata-teknikken - dvs at man bare takker nei om igjen og om igjen, uten å begrunne det noe særlig. Og så skriver hun en del om det at man må være bevisst på å sammenligne det milde, forbigående ubehaget man må stå i mens man gjør dette, med det mye større og langvarige ubehaget som vil følge når man lar seg presse, i form av at man faller ut av den gode prosessen, svekker sin egen motstandsmuskel, opprettholder jojoslankesyklusen, saboterer prosessen og føler seg mislykket og uten kontroll.

2. The Passive Pushee Trap - passivt offerfellen - at du venter passivt på at den som nøder skal slutte med det, istedet for å ta ansvar for å takke nei. Dette poenget handler om å slutte å vente på at andre skal forandre seg (dvs slutte å nøde), men ta ansvar selv for å si nei. Hvis man stadig gir etter, vil den andre lære at det nytter å nøde. Hvis man viser at man mener det når man takker nei, vil den andre lære at det nytter ikke å nøde.

3. The Buzz Kill Trap - gledesdreperfellen - at du føler ansvar for at andre ikke skal føle at de spiser usunt. Denne kjenner jeg treffer. Man vil ikke være en gledesdreper som får de andre til å føle at de spiser for mye eller spiser dårlig. Her må man jobbe med å akseptere at man ikke har ansvar for andre menneskers matvalg, og at man ikke er forpliktet til å spise og drikke for at andre skal ha det bra. Vi må ta ansvar for det vi spiser selv, og det innebærer og at man ikke lar seg pushe i disse situasjonene.

4. The People Pleaser Trap - at du er redd for å skuffe den som tilbyr mat. Denne er den vanskeligste av alle for meg. Her gjentar Beck teknikken med å gjøre en kostanalyse som sammenligner kostnaden for den andre (mild, forbigående skuffelse, kanskje litt fornærmet) med kostnaden for en selv i form av at man faller ut av den gode prosessen, svekker sin egen motstandsmuskel, opprettholder jojoslankesyklusen, saboterer prosessen og føler seg mislykket og uten kontroll. Det gjelder å huske at å stå i mot er verd det.

5. The Illegitimate to Say No Trap - ugyldig grunnfellen - at du føler at du mangler gyldig grunn til å takke nei. Poenget her er at ingen stusser over at en allergiker sier nei takk til nøtter, eller en cøliaker nei takk til gluten eller en vegetarianer nei takk til kjøtt. Det handler om å anerkjenne at vektkontroll er en gyldig grunn til å takke nei til mat. 

6. The Willing Accomplice Trap - medløperfellen - at du ikke protesterer hardt, fordi du innerst inne har lyst å spise og ser etter en unnskyldning. Her må man bestemme seg for hva man skal spise eller ikke, å så være standhaftig og ikke bruke den andre som en unnskyldning.

Det var mye gjenkjennbart og mye klokt i det hun sier, så jeg skal jobbe litt mer med dette kapitlet og skrive noen responskort. Beck har og laget en mal for en slagplan. Jeg har gjort et forsøk:

 

Slagplan for: Food Pusher Trap

Beskriv situasjonen: Jentekveld hos R. Hun anstrenger seg alltid, og lager god mat fra bunnen, og så serverer hun et overdådig utvalg av dessert, snacks og drinker etter måltidet.

Sabotasjetanker

Reminders

Strategier

Hun vil bli skuffet hvis jeg ikke spiser og forsyner meg mye

 

Hun vil føle at jeg er dømmende hvis jeg ikke drikker

 

Jeg vil ikke være en festbrems

Jeg kan ikke ta ansvar for andres matvalg.

 

Jeg må ta ansvar for mine egne matvalg.

 

Jeg kommer til å angre hvis jeg slipper opp og spiser alt,

 

Det er ikke alt eller ingenting. Jeg kan lage en plan

 

Hvis hun blir skuffet, så er det en mild skuffelse i forhold til konsekvensene for meg. Ikke bruk R. som en unnskyldning for å fråtse

 

Spis en passe porsjon av hovedretten som er hjemmelaget, langsomt og med oppmerksomhet. Ikke forsyne meg to ganger. Ikke ris eller brød til.

 

Hvis det er både is og kake, så kan jeg ta et lite stykke av det hun har bakt selv.

 

Det er ikke nødvendig å røre snacksen. Da kan jeg ta 1 drink.

 

Det går an å forklare hvorfor. Hun vet jo at jeg sliter med vekten.

Endret av Lucille
  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Zenobia skrev (1 time siden):

Takk for en interessant og utfyllende oversikt :kghjerte:

takk for tilbakemelding! Hyggelig at det kan være interessant for andre. Det hjelper meg veldig å skrive såpass grundig om dette, for da jobber jeg mer aktivt med innholdet i det jeg leser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndagsveiing: 200 g ned fra i går til i dag, til tross for MYE smågodt i går, og med det har jeg nådd minimålet mitt om minus 5 kg siden den første gangen jeg åpnet boka til Beck. Minus 1,3 kilo fra forrige søndag, og er med det et godt stykke foran planen om et halvt kilo ned pr uke. Det har tatt 8 uker å gå ned fem kilo, istedet for 10 uker.  Kjennes utrolig bra etter flere uker med opp og ned de samme 100 grammene. Måtte det fortsette slik.

Men det vet jeg jo at det ikke gjør!! Jeg stålsetter meg for noen uker med hakking opp og ned igjen! Det skal bli så interessant å se hva som skjer når jeg velger å fortsette med det jeg gjør, uke etter uke,  uansett hva vekta sier. 

Nå mangler jeg bare 1,8 kilo på det neste målet, som er ned ett BMI-poeng (totalt 2 siden start). Når jeg når det målet, venter det en premie som jeg har lovet meg selv, og det blir en ny parfyme. Så denne uka må jeg sette av litt tid til parfymetesting. Det blir og en sten i motivasjonsmuren som jeg bygger sten for sten.

Endret av Lucille
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg jobber videre med slankefellene, og har kommet til min nemesis nummer 2: Høytid, selskaper og selskapssesonger. 

Boken er jo amerikansk, og amerikanerne har jo en selskapssesong som begynner ved Thanksgiving i slutten av november og sklir rett inn jula.

For meg er det litt annerledes. Jeg har en konservativ holdning til jul og er opptatt av at vi feirer jul, ikke advent. Og så er jeg ikke så veldig glad i julebord. Så jeg har ikke veldig store utfordringer i adventstiden, men fra lillejulaften og til og med 1. nyttårsdag er det en del selskaper. Andre anledninger jeg setter i denne kategorien er en liten stim av bursdager i familien i mars/april, en ny stim i august/september og en i oktober. Påske på hytta med familietreff. 17. mai.

Situasjoner som kan oppstå er at det blir mange selskaper og julebord å gå i, problemstillinger som oppstår som følge av at man inviterer til juleselskap selv, det at man er omgitt av mat på alle kanter, både på jobb og hjemme i ukesvis, at man får mat og godteri i gave, at man har tradisjoner knyttet til mat.

Becks underkategorier av Holiday Traps:

1. The YOLO trap (You Only Live Once) Trap - at vi bruker jul og påske som en unnskyldning til å spise hva vi vil. Eller som det heter på godt norsk: Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som betyr noe, men det du spiser mellom nyttår og jul. Det er jo mye sant i det, men det er også feil. For det kan gjøre stor skade på prosessen om man går helt av skinnene i jula, ikke bare i antall kalorier og vekt opp, men det mentale når man kaster vekk mange måneders hardt arbeid på en uke. Det skal være lov å unne seg noe ekstra i disse situasjonen, men det er viktig å lage en plan, og bruke teknikkene vi har lært til å følge den. Ikke falle for tanker om at "jeg har fortjent å spise uten å tenke på gode vaner hele tiden" FORDI den tankevirksomheten slipper vi ikke unna: Hvis vi velger å ikke tenke på det før og underveis i situasjonen, så kommer vi til å tenke masse på det etterpå, men da blir det i form av negative tanker om at man er mislykket og har ødelagt planen osv. Poenget til Beck er at man kommer til å tenke på den maten uansett, og da står valget mellom før og underveis, mens man har kontroll og får en positiv opplevelse, eller etterpå i form av selvpisking og negative tanker. Beck anbefaler også å lage en egen motivasjonsliste til å møte julen med, i tillegg til den man laget i starten av programmet, slik at man har fokus på fordelenen med å holde på kontrollen og opplegget gjennom høytiden.


2. The Wall to Wall Treats Trap - når man ikke kan unngå godsaker på kaffestasjonen. En personlig undervariant av denne, er at jeg er oppvokst med at vi har julekaker og julegodter til kaffen hver dag i romjula, også når det ikke er selskap. Eller når jeg får en sjokoladekalender av god kvalitet i gave på jobben. Beck understreker igjen NO CHOICE regelen, som betyr at vi aldri skal gi etter for fristelsen til å spise noe spontant. Det som derimot går an når man møter en fristelse, er å ta den med hjem og spise den etter middag, som en kvelds-treat, eller man kan legge den bestemte tingen inn i planen for en annen dag. Poenget er å fastholde selve vanen med å aldri falle for fristelsen til å stappe noe uplanlagt i munnen, og dessuten huske at man svekker motstandsmuskelen og setter seg selv i en posisjon der man kan få et problem med cravings hvis man ikke holder på den regelen. Det går fint an å planlegge at det er lov å spise ekstra i julen, og akseptere at man går opp en kilo eller to. Men stikkordet er planlegging og evaluering. For meg betyr dette at jeg må ha en plan for den sjokoladekalenderen jeg risikerer å få, og jeg må ha en plan for hvor mye julekaker og godter vi skal ha i huset, og hvordan jeg skal forholde meg til dem - dvs hvor mye, hvor ofte, når og hvor.

3. The Fit In Foodie Trap - når vi tenker at det er ok å fråtse fordi alle andre gjør det. Her er det viktig å huske at det er irrelevant for min vekt hva andre spiser, og det er irrelevant at det er jul. Julekalorier er ikke annerledes enn andre kalorier. Spørre seg selv hva man vil tenke når man står på vekten senere: Angrer jeg på det jeg ikke spiste, eller angrer jeg på det jeg spiste? Hvis jeg vil ned i vekt, så kan jeg faktisk ikke spise på samme måte som andre. Har jeg noengang angret på mat jeg ikke spiste? Jeg har jo ikke det, tvertimot er det jo nettopp det man ikke spiser som gir den gode følelsen av kontroll.

4. The Before the Big Day Trap - når vi begynner å løsne på matvanene dagen før høytiden eller selskapet starter. Det kan være fordi vi har mye mat i huset, som ikke er der til vanlig, eller at vi spiser mens vi lager selskapsmaten. Viktig at denne maten går inn i planen for dagen, og ikke kommer i tillegg. Viktig å tenke på den positive langtidseffekten for en selv av å lage en plan for julens utfordringer, og så faktisk holde den. Da blir neste jul mye lettere.

5. The Perfectionista Trap - når vi legger så mye arbeid i forberedelsene at det blir for travelt til å opprettholde mat- og treningsrutinen under forberedelsene. Denne kjenner jeg meg igjen i. Planlegging er nøkkel også her, og så be om hjelp fra andre. Eks pusse sølvtøyet lenge i forveien, ikke dagen før. Ifjor hadde svigermor med seg en nystrøket juleduk. Det sparte meg for endel arbeid. Be noen bidra med desserten. Den type ting.

6. The Big Day Trap - overspising på selve dagen. Her gjelder det å lage en plan, og så bruke teknikkene man har lært til å følge den. 

7. The Post-Holiday Trap - problemer med å komme tilbake på rett spor. Her er det spesielt viktig å ha en plan for restene. Enten inkorporere dem i de vanlige måltidene, sende dem med gjestene (og passe på at man har bokser og poser å putte maten i), eller kaste dem. Og det er bedre å kaste overflødig mat i søpla enn i egen kropp.

Jeg må velge noen situasjoner, og lage konkrete slagplaner. De vanskeligste situasjonene jeg kommer til å møte:

- tradisjonen med å spise julekaker og marsipan hver dag i romjula. Det at de er i huset.
- 1 juledagslunsj hos svigermor pleier å være en overdådig affære, både selve koldtbordet mens også dessertene og kakene.
- travelhet i forkant
- sjokoladekalender som noen overrasker meg med
 

Mindre krevende situasjoner:
- lutefisklag med venner på restaurant
- selve julemiddagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

møtte en ny problemstilling i dag. Jeg er opptatt av at maten jeg spiser skal ha god kvalitet, og at det ikke finnes ja-mat og nei-mat, dvs all mat er i prinsippet lov, men i begrenset mengde og med begrenset hyppighet. Jeg spiser ikke lettprodukter eller snacks som er magre, men dårlige, erstatninger for noe godt, men har en regel om at det jeg unner meg skal være noe jeg liker veldig, veldig godt. Akkurat nå er jeg i en periode der jeg unner meg svært lite, og det handler mye om å etablere nye vaner. Men jeg har to regelmessige unntak. Det ene er godteri til lørdagsfilmen med familien, og det andre er mandagsisen. Hver mandag har vi is til dessert, for å ha noe å glede oss til når jobbuka starter, og for  begrense isspisingen for alle i familien. Og da unner vi oss den aller beste isen vi kan finne. Noen ganger håndlaget is fra lokale produsenter, og andre ganger Møvenpick is. Men aldri is med karragenan, og det begrenser utvalget ganske kraftig.

Akkurat det med at det skal være en skikkelig god is er alltid viktig, men akkurat nå som jeg lever så strengt og unner meg så lite, så er det enda viktigere. Det er helt avgjørende at det er veldig høy kvalitet på den isen. Den skal være verd ventingen og avståelsen fra annen snacks.

Det som skjedde i dag var at mannen hadde glemt å kjøpe is, og jeg kjente at jeg ble så skuffet som et barn. Jeg spiste under 1200 kalorier i går, og ligger an til å komme under 1200 i dag og på de tre vanlige måltidene mine, og jeg hadde gledet meg skikkelig til den isen. Og på et mer rasjonelt plan, så var den viktig for meg for å unngå å gå inn i en mental tilstand der jeg føler at jeg går og sulter meg og ikke kan unne meg noe, og så ender med en gigasprekk. Den mentaliteten er et rødt flagg.

Mannen skjønte at han måtte ut og skaffe is umiddelbart etter middag, men så presterte han altså å komme tilbake med en gelato av dårlig kvalitet (men uten karragenan, det skal han ha...), som hadde null smak og dessuten var det stracciatella (aka. sjokoladesmuler i vanilje), som er den smaken jeg liker minst av alle. Hadde vi vært alene ville jeg hatt null problemer med å la være å spise den (og det er forsåvidt nytt for meg og et interessant resultat av de siste ukenes mentale prosess).

Men - sønnen vår på 10 var jo tilstede og fikk jo med seg hele situasjonen, og det er ganske viktig for meg at han ikke blir del av min slankekur, eller blir vitne til snakk om neimat og jamat og mat knyttet til rare regler. Det var rett og slett ikke mulig for meg å la være å sette meg ned med dem, og kaste bort ukas kosekalorier på et skikkelig dårlig produkt 😡

Og nå sitter jeg her og 1) er ikke fornøyd, 2) føler nettopp at jeg sulter meg og ikke unner meg noe 3) synes synd på meg selv (ja, jeg vet, det er helt latterlig og barnslig og urimelig!!!!!) 4) har har brutt regelen om at jeg bare skal spise den isen jeg liker aller best 5) er på nippet til å bryte enda en regel, nemlig den om å ikke spise noe som ikke er planlagt, for å reparere.

Jeg vet hva Beck ville sagt: Alle daglige valg betyr noe. Kroppen skiller ikke mellom kalorier som var verd det, og kalorier som ikke var verd det. Eller kalorier som var bevisste planlagt, og kalorier som var mannens skyld. Planlegg å spise en treat i morgen. Kardemommebolle kanskje.

Jeg skal gå en tur og kjenne på det når jeg kommer tilbake. Forhåpentligvis klarer tur-endorfinene å få humøret opp. Hvis jeg klarer å løse saken på den måten, så er jeg dødsflink.

Og hvis jeg likevel går og skaffer meg noe snacks som ikke var planlagt, så får jeg bare tåle at jeg gikk på en minismell. Bedre det enn en kjempesmell.

Oppdatert:

Det hjalp å gå en tur. Jeg hadde planlagt to grove skiver med ost til kvelds. Jeg legger på litt ekstra ost og en skinkebit, og lager ostesmørbrød istedet. Da kompenserer jeg litt for følelsen av å ha gått glipp av noe, samtidig som jeg følger et av Becks forslag om å inkorporere fristelser i maten som likevel var planlagt. Og så unner jeg meg en halv time alene på kaffebar imorgen, og da er det lov med gjærbakst. Og jeg frister ikke skjebnen med å gå i butikken nå, selv om jeg trenger vaskepulver. Jeg går gjennom den siste modulen fra WW-kurset som kom på mail nettopp istedet.

Jeg føler meg ganske flink nå. Var det verd det?

Ja

Endret av Lucille
  • Liker 1
  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...