The Beck Diet Solution

[Amatariel]

Så bra du fikk en positiv overraskelse på veiedagen
Det er nok en god del av oss som ikke akkurat raser ned i vekt nei... jeg er der nå at jeg må akseptere å være fornøyd dersom jeg klarer å gå ned 1 kg pr. måned... Men sånn får det bare være da. Det er like viktig for meg å gå ned i vekt på en måte jeg kan leve med, ettersom jeg ikke orker å leve på diett, være sulten osv.

 

[Marcie]

Amatariel skrev (På 2.11.2023 den 9.19):

Så bra du fikk en positiv overraskelse på veiedagen
Det er nok en god del av oss som ikke akkurat raser ned i vekt nei... jeg er der nå at jeg må akseptere å være fornøyd dersom jeg klarer å gå ned 1 kg pr. måned... Men sånn får det bare være da. Det er like viktig for meg å gå ned i vekt på en måte jeg kan leve med, ettersom jeg ikke orker å leve på diett, være sulten osv.

 

hvis jeg bare hadde klart å slå meg til ro med at 1 kilo per måned var nok, istedet for å gi opp i frustrasjon, så ville jeg jo nådd målet mitt for mange år siden. Det ville tatt tre år å nå målet, og det har jeg ikke tolerert, så jeg har gått inn i en syklus med forsøk- gi opp - forsøk - gi opp istedet, og på den måten har jeg brukt langt flere år (enn tre)  på å stå og hakke på samme sted.

Jeg føler meg jo litt dum 🙈

Endret 1. januar av Marcie

[Amatariel]

Lucille skrev (8 minutter siden):

hvis jeg bare hadde klart å slå meg til ro med at 1 kilo per måned var nok, istedet for å gi opp i frustrasjon, så ville jeg jo nådd målet mitt for mange år siden. Det ville tatt tre år å nå målet, og det har jeg ikke tolerert, så jeg har gått inn i en syklus med forsøk- gi opp - forsøk - gi opp istedet, og på den måten har jeg brukt langt flere år (enn tre)  på å stå og hakke på samme sted.

Jeg føler meg jo litt dum 🙈

Jeg vet, akkurat samme her!! Jeg har "brukt 20 år på å slanke meg", og resultatet er at jeg veier 30 kg mer nå enn jeg gjorde for 20 år siden Sier seg selv at metoden har vært helt feil... derfor vi må finne nye veier og nye stier. Jeg hang meg opp på nyåret her at hvis jeg vil ha andre resultater enn jeg har fått før, så må jeg gjøre noe annet enn jeg har gjort før. Og det er nok helt klart derfor jeg fortsatt er her. Aldri noensinne har jeg sittet i november tidligere og følt at jeg "fortsatt henger med" på en god livsstil som jeg startet med i januar. Har alltid falt av til påske, maidagene, sommerferien osv... Men det å ikke knekke totalt sammen når resultatene ikke står til forventningene er en av de nye tingene jeg har gjort i år.

[Marcie]

For et par uker siden logget jeg årets laveste vekt, men etter det har den sneket seg opp og ligger ganske fast en kilo over.

Jeg er inne i årets travleste periode, med omtrent null fritid, og i helga var jeg på dugnad tre fulle dager. Det blir det mye tullespising og null trening av. Jeg følger fortsatt CERG-opplegget, og har ikke droppet en eneste økt ennå, bortsett fra et par ganger det de kaller "helgeutfordring", som er å å være i aktivitet en time i løpet av helgen.  Jeg har oppfattet disse helgeutfordringene som ekstra, som jeg kan flytte på uten å ødelegge programmet. Så denne helgens helgeutfordring ble det rett og slett ikke tid til, og jeg flytter den til neste helg.

I går startet jeg uke 10 i CERG-opplegget med intervalltrening og styrketrening, og er fornøyd med det.

Til helga er jeg ferdig med arrangementet jeg jobber med, så da blir livet normalt igjen. Planen da er å sette meg ned med Becks bok om Diet Traps, og lage en slagplan for desember. Det gjorde jeg ikke i fjor, og det har jeg angret mye på. I mellomtiden har jeg jo og lest the Hungry Brain, der forfatteren peker på hvor viktig det er å håndtere julekiloene, fordi det er de som gjør at vekta sniker seg oppover over tid, og gjør at kroppen venner seg til en høyere vekt. 

Jeg har alltid mistenkt at det er noe grunnleggende galt med leveregelen  " det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår, men det du spiser mellom nyttår og jul som betyr noe", og det bekrefter Guyenet i the Hungry Brain.

Så i år skal jeg ha en plan for desember, i tillegg til at det jeg eventuelt legger på meg i julen skal av før 1. februar.

 

[Amatariel]

Syns du er veldig flink som klarer å holde deg til de planlagte øktene, på tross av at det er en travel tid for deg! 👏 Og veldig lurt å ha en plan for desember altså. Skal suge til meg all tips jeg.... jeg tror også det er viktig å ikke la det skli helt ut, for det gjør så mye med hodet - i tillegg til litt ekstra på kroppen.

[Marcie]

og tilbake igjen....

Jeg var mye syk i slutten av november, og falt ut av treningsopplegget, og med advent og jul og ny runde med sykdom, kom jeg først i gang igjen for halvannen måned siden. I høst kom jeg til uke 10 eller 11 i CERG-opplegget, og fordi jeg falt ut så lenge, så begynte jeg helt på nytt med uke 8 for halvannen måned siden. Men nå er jeg syk igjen, så det er to uker siden forrige treningsøkt, så jeg står fremdeles og hakker på uke 11. SKulle begynt på uke 12 for et to uker siden, og fullført uke 14 akkurat i tide før påske. Så frustrerende.

Jeg har lagt på meg de samme gamle 3-4 kiloene i vinter, men er ihvertfall stabil, og gikk ikke fullstendig overbord i julen.

Jeg er tilbake i gode vaner, og fokuserer på kosthold.

Imorgen skal jeg av gårde og ta blodprøve, for å sjekke om jeg har klart å få ned kolesterolet de siste 5-6 månedene. Det har altså seilt opp som et mer interessant helsemål enn vektnedgang. Men jeg vet jo at vektnedgang i seg selv er positivt for kolesterolet.

Oppdatering: Kolesterolet var fint, tiltakene hadde virket.

Endret 16 timer siden av Marcie

[Amatariel]

Uff så fælt at du har vært så mye syk da  sånt tærer skikkelig på, og man har som oftest nok med å holde hodet over vannet med det man må gjøre da. Det er jo kjempebra at du ikke har gått opp veldig mye opp i vekt.

[Marcie]

jeg har kommet i gang med treningsprogrammet mitt igjen, og jeg har startet sykkelsesongen. Seks mil har det blitt på sykkel denne uken, så det var en bra start. 

Jeg regner med at dette hjelper i forhold til å få fokus tilbake igjen,

Jeg snublet over en tråd på Kosthold og livsstilsforumet, og det er et forum som jeg har et elsk-hatforhold til. Det er knapt grenser for hvor mye vås man må vasse gjennom der, før det kommer noe nyttig, men denne gangen var det verd det, for jeg ble oppmerksom på noen artikler som jeg ikke hadde lest før, om  sparebluss og hvordan en person som har gått ned i vekt har lavere forbrenning enn en person med samme vekt som ikke har veid mer før. Dette har jeg lest om før ifm artikler om the Biggest Loser-studien, men nå kom jeg over et par veldig fine artikler i Aftenposten, som lenket videre til en artikkel i Lancet. Der var og en kalkulator som beregner hvordan man mer realistisk responderer på forskjellige nivåer kaloriunderskudd. Dette var en giga a-haopplevelse. Dvs det forklarer det jeg erfart over en årrekke, uten at jeg har forstått hva som skjedde. Eller ikke skjedde.

Jeg poster lenkene her, så jeg kan finne tilbake til dem:

https://www.aftenposten.no/sprek/i/jd3vJq/slankemyten-stemmer-ikke-jeg-avkrefter-den-hver-dag?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR1T6y_fnlRDBFH89B3ZTDR2LOZSAfyaZs5srUjNGE7WfT6pBH6nNhefDxo_aem_AZfgd_CmqNrqXA4qFCehGzUaT6052Ckl5S0zGpcOsqX1X8lvNxxCjoXTvO-U6CFWULo2y9r_IAhXmlIQ7e-0Q6da

https://www.aftenposten.no/sprek/i/A3b6An/hvor-viktig-er-spareblusseffekten-etter-et-vekttap-eksperten-svarer?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR2qh_QzIZAoN0YDYEyY8j3JzEY8y-bCWXqdLIyTaNL2ksO36_q44WYREeY_aem_AZergk0Y-0C9EaDH4_RJTYW5fDxn9zvbnC6HL0vlVzADmJblBx5Hq2kkPsi1gxmSQHFfxuQg15mM4_4AUuimjDRw

[Amatariel]

Absolutt interessante artikler

Og så fint å se deg tilbake her igjen, i gang med trening og sykling og alt  Ting er litt lettere når man ikke er syk og våren banker på døra ja! 🌞

[Marcie]

Jeg har tenkt og lest og analysert og helt sikkert overtenkt, om vekt og vekttap i mange år. Det kommer vel av at det er så vanskelig å få resultater.

Uansett, det jeg har kommet til etter all grublingen, er at jeg har problemer med porsjonskontroll, som igjen kommer av at jeg har vanskelig for å bli - hva skal jeg si - fornøyd når jeg spiser. Det er nesten det samme som mett, men ikke helt det samme.

Diskuterte det med mannen idag. Han er, og har alltid vært, slank. Han spiser mye mer enn meg til frokost og kvelds, men til middag spiser vi enten helt likt, eller jeg spiser mer. To store forskjeller på oss, er at det er han som lager middagsmaten. En annen forskjell er at han passer veldig godt til beskrivelsene av en supersmaker, og jeg passer godt til beskrivelsen av en undersmaker.

Han mener det har med hva som fyrer opp belønningssenteret i hjernen, og han mener at han blir mer fornøyd enn meg av middagsmåltidet, fordi det er han som lager middagen, og da har han allerede stått i og kjent på matens lukt og tekstur, og kommer til bordet halvmett. Jeg husker og den ahaopplevelsen det var å lese om undersmakere og supersmakere for noen år siden, der det var en teori om at undersmakere spiser mer fordi de (vi!) trenger mer mat for å bli tilfreds.

Idag hadde jeg en interessant matopplevelse. Jeg kjøpte et stykke røkt villaks på REKO-ringen forleden, som vi hadde til lunsj idag. Vi spiser svært lite laks, for vi opplever oppdrettslaksen i butikkene som litt nasty. Det hender vi kjøper salmalaks, men ikke ofte.

Men idag var det altså villaks, og den var en åpenbaring, for den var jo helt uten synlig fett. Tror ikke jeg har hatt villaks mer enn et par ganger siden 80-tallet, og dette var virkelig noe helt annet enn selv den beste salmalaksen. 

Men det jeg skulle frem til, som altså var så interessant for meg, var at jeg ble så fort mett av den. Og fornøyd. Jeg trengte ikke å spise opp, og nå er det gått over en time og jeg er fremdeles mett og fornøyd. Den var mye dyrere enn vanlig laks, men hvis den virkelig er dobbelt så mettende, så er det jo verd pengene. 

Jeg forstår ikke hvorfor jeg opplever laks med mindre fett som mer mettende enn den fetere laksen, og det var da mannen kom med innspillet om hjernen og belønningssenteret. Jeg tror kanskje han er inne på noe, og det er jo et poeng vi har hørt i debatten om ultraprosessert mat.

 

Endret 1. januar av Marcie

[Marcie]

Nok en gang flyr månedene av gårde etter at jeg har bestemt meg for å starte på ny. Denne gangen gikk det trekvart år...

I mellomtiden har jeg skiftet brukernavn  til Marcie.

Det som har skjedd siden sist er på en måte ingenting.

Jeg klarte ikke å komme tilbake til de gode treningsrutinene jeg hadde med CERG-opplegget. Jeg har fortsatt ikke klart det, som jeg skal komme tilbake til i et annet innlegg.  

Arbeidet med vektnedgang stagnerte fullstendig etter mitt siste innlegg i april i fjor, og etter sommeren begynte vekten sakte men sikkert å bevege seg oppover igjen, til jeg nådde et et nå-eller-aldri-punkt på senhøsten.

Frem til november/desember klarte jeg å holde den siste forsvarslinjen, som er at jeg holder kostholdet sunt og jeg holder de fleste vanene jeg har trent opp gjennom Becks opplegg. Da klarer jeg å bremse vektoppgangen, selv om jeg er i en periode der jeg ikke klarer å jobbe meg nedover. Jeg er veldig oppmerksom på at bare det å holde vekten stabil er et mål i seg selv i min alder. 

Uansett, jeg nådde et punkt der jeg bare mistet troen på at jeg på noe tidspunkt kommer til å gå ned et eneste gram. Jeg begynte å tenke på den ulysesseskontrakten jeg inngikk med meg selv for et par år siden. Den gikk ut på at jeg ga meg selv en frist til høsten 2023 til å få det til, og hvis ikke var det slankemedisin. På det tidspunktet jeg skrev det, så var slankemedisin totalt og fullstendig uaktuelt og dritskummelt og i kategorien ting som aldri kommer til å skje. Jeg var i gang med gode rutiner og jeg var helt sikker på at denne gangen kommer jeg i mål på egen hånd.

Så, et år på overtid, måtte jeg erkjenne at det ikke var noen vei tilbake, Jeg har jobbet med vekten i 20 år, og det eneste jeg har oppnådd mens jeg har jobbet aktivt med vektnedgang, er å legge på meg ytterligere 30 kilo. I de to årene jeg testet lavkarbo gikk jeg ned 200 gram.

I de to årene siden jeg begynte på opplegget til Beck, som var det opprinnelige temaet for denne livstildagboken, hadde jeg gått ned seks kilo og opp åtte.

Jeg tror fremdeles det opplegget har mye for seg, men det var åpenbart at jeg måtte ta i bruk det aller siste verktøyet i kassa, og det er wegovy.

Så der er jeg nå. Jeg begynte for to og en halv uke siden, og har gått ned 3,5 kilo. Bivirkningene er plagsomme. Veldig plagsomme.

Jeg kommer til å skrive mye om dette i fortsettelsen, men den foreløpige vurderingen er at wegovy ikke gjør denne jobben spesielt mye enklere eller behageligere enn den var. Jeg gjør fremdeles de samme tingene - samme diett, samme kosthold, følger opplegget til Beck. Men jeg har fått den lille drahjelpen som gjør at jeg har beveget meg fra umulig til mulig, og det har gitt meg en fornyet tro på at jeg kan nå målet mitt om normal BMI en dag i 2025 eller 2026.  

Jeg føler at wegovy er litt som motoren på elsykkelen min. Jeg må fremdeles trø selv, men den gir meg det helt avgjørende dyttet jeg trenger i de bratteste kneikene og de lange motbakkene.

 

Endret 16 timer siden av Marcie

[Amatariel]

Velkommen tilbake og med nytt nick og alt
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Vet ikke om du har lest min dagbok, men jeg hadde akkurat samme tanker om slankemedisin som deg, men etter å virkelig ha forsøkt alt (i 20 år ja) og gitt det et hederlig forsøk på egen hånd (med litt resultater), så måtte jeg også ha hjelp. Jeg syns ikke det er en skam å få hjelp når helsen krever det  så jeg startet på wegovy i august. Blir spennende å følge deg videre nå ♥️

[Marcie]

Amatariel skrev (41 minutter siden):

Velkommen tilbake og med nytt nick og alt
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Vet ikke om du har lest min dagbok, men jeg hadde akkurat samme tanker om slankemedisin som deg, men etter å virkelig ha forsøkt alt (i 20 år ja) og gitt det et hederlig forsøk på egen hånd (med litt resultater), så måtte jeg også ha hjelp. Jeg syns ikke det er en skam å få hjelp når helsen krever det  så jeg startet på wegovy i august. Blir spennende å følge deg videre nå ♥️

Ja, jeg har lest dagboken din og ser at vi sliter med de samme utfordringene, og tenker ganske likt. Det er fint å følge noen som står i det samme 🤗

Jeg synes absolutt ikke det er verken skam eller juks med slankemedisin, men jeg har vært veldig engstelig for (sjeldne) bivirkninger som kan være farlige, og er lite motivert for mer hverdagslige bivirkninger, som hodeverk og kvalme, så det er i grunnen det som har holdt meg tilbake. Og prisen, så klart.

Det hjalp ikke å snakke med fastlegen heller, for hun var litt sånn "ja, du må jo velge mellom pest og kolera her - vil du ha garantert helseproblemer som følge av fedme, eller vil du ha bukspyttkjertelbetennelse som kan være fatalt. Som du sannsynligvis ikke får. Men likevel. Pest eller kolera!?"

Det er jo tidlig i løpet for meg, men så langt har jeg hatt noen dager der bivirkningene vært ganske plagsomme. Jeg har vanligvis ganske høy smerteterskel, med unntak for kvalme og hodeverk - akkurat det har jeg nærmest nulltoleranse for. Jeg lå strekk ut i to-tre dager etter den første dosen, men den andre gikk bra, men nå har jeg to dager på sofaen bak meg igjen. Nå har jeg 1 dose igjen på den første sprøyta, og jeg vet ihvertfall at jeg IKKE skal øke dosen om to uker, det er helt sikkert!

[Marcie]

Om trening.

Som jeg skrev sist jeg postet i dagboken (dvs i fjor), så var jeg i fjor vår godt i gang med del 2 av NTNUs CERG-opplegg, det som heter "De neste 7 ukene". 

Jeg hadde gjennomført 7-ukersprogrammet i del 1 og manglet bare et par uker på del 2, og var godt i gang med å lage mitt eget "for alltid"-program basert på øvelsene og øktene i CERG. Jeg hadde en fast avtale med en treningskamerat to ganger i uken, og jeg likte programmet godt. Det var overkommelig og passe krevende, og jeg merket at formen ble bedre.

Men jeg falt av. Helt av. Når jeg ser tilbake så vet jeg egentlig ikke hvorfor jeg falt av og ikke gjennomførte det.

Men det er snøen som falt i fjor, og et mer interessant spørsmål er hvorfor jeg ikke tok det opp igjen.

Svaret ligger vel delvis i hvordan jeg prioriterer trening vs andre ting, og delvis i vanebygging.

Trening er for meg et overskuddsfenomen. Ja, jeg vet at det er meningsløst, for trening burde gi overskudd. Men for meg er trening det jeg prioriterer etter jobb, familie, husarbeid, kultur og fritidsinteresser. Mannen er motsatt. Han prioriterer trening over både det andre og det tredje skiftet, og dette har vi mange meningsløse diskusjoner om, som ikke hjelper noen av oss.

CERG funket likevel så lenge jeg var i vanen, og det er et nokså overkommelig program. Men når jeg har falt av, må jeg bygge vanen på ny, og det krever større innsats og overskudd. På ettersommeren hadde jeg en svær sjau med hagearbeid som jeg prioriterte høyere, og utpå høsten har jeg det alltid travelt med planlegging av et arrangement i november, som pleier å ta det meste av fritiden i oktober/november. Så kommer advent og jul, og da er jeg mindre motivert enn noen gang.

Og sånn går månedene.

I januar snublet jeg over en artikkel og en bok om et nytt opplegg fra miljøet på NTNU, som de kaller mikrotrening. Det så veldig interessant ut for en person på mitt minusnivå, så jeg bestilte boken, og var i gang med å planlegge hvordan denne nye vanen skulle tilpasses hverdagslivet.

Jeg snublet litt i starten, for de anbefaler masse formtesting før man begynner. Det kjente jeg på en kraftig uvilje mot, og jeg brukte noen dager på å overbevise min indre perfeksjonist om at den testingen trenger jeg faktisk ikke å gjennomføre. Jeg vet jo at jeg trenger å trene, og jeg vet jo at det vil bedre formen, men jeg har faktisk ikke noe behov overhodet for å vite noen detaljer om forbedringen.

Jeg kom til at jeg kan ikke la den testingen bli et hinder for å starte på opplegget, så her er det best å gi beng og bare starte.

Så jeg skulle i gang med dette opplegget for et par-tre uker siden. Men først skulle jeg sette den første dosen med wegovy.

Det gikk jo ikke så bar, så jeg innså nokså raskt at mikrotreningen må vente noen uker. Jeg klarer ikke å bygge en ny vane så lenge jeg er nede for telling to dager i uken med kvalme og hodeverk og visne muskler og skjelvne ben. Jeg vet ikke hva som er bivirkninger, og hva som er symptomer på for lite mat, eller hva som kommer til å vare og hva som vil forsvinne.

Jeg må rett og slett bare ta tiden til hjelp for å bli mer kjent med hvordan medisinen påvirker meg, og ikke minst hvordan jeg skal spise for å ha krefter til trening. 

Så foreløpig er opplegget på vent et par uker til.

I mellomtiden trøster jeg meg med at jeg har vært flink og startet sykkelsesongen allerede i januar. Faktisk har jeg nesten ikke hatt et opphold, for jeg syklet til jobb et stykke ut i desember. Tidligere år har jeg startet i april og sluttet i oktober/november, så dette må jeg gi meg selv litt anerkjennelse for.

Jeg sykler nesten en mil hver vei, så det blir noen mil på en uke. Nå tror jeg ikke at en mil på elsykkel har noen særlig treningseffekt, men det finnes en del informasjon som viser at det har helseeffekt, og det er jo viktig.

Noen lenker om temaet elsykkel/helse, så jeg vet hvor jeg har dem:

https://www.forskning.no/hjerteinfarkt-norges-idrettshogskole-partner/a-sykle-til-jobben-er-sunt-selv-pa-el-sykkel/1983267?fbclid=IwY2xjawIMN4FleHRuA2FlbQIxMAABHV3BCbISlV-l1iYYRb9_HcqujBHievcvU7EJ9h6ljANd2kzsAxmeqUbC2w_aem_OypghIBsV0bwo53T7BHEAQ

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S259019821930017X?fbclid=IwY2xjawIMN2FleHRuA2FlbQIxMAABHcsEkwB-jETQ_gBsXaiojCCnMDuB6YssJ14EiZb6MZBd58BrQv4xIgNRbA_aem_DWJKIyWrGYYjOZ9PiBS3ag

https://www.fysioterapeuten.no/fysisk-aktivitet-sykling-trening/like-mye-trening-for-elsyklister/118883?fbclid=IwY2xjawIMN3NleHRuA2FlbQIxMAABHYWyztu_Y6PtjAOKNmhwImVco5LuA3D5Plgn-mY8SF9UUV-xqbivLw7Wrw_aem_oakLL0mZVAzzrP_aKmQmcg

https://www.kajakk-fritid.no/guider/oversikt/artikler-og-guider/7-myter-om-bruk-av-elsykkel/?fbclid=IwY2xjawIMN1RleHRuA2FlbQIxMAABHcsEkwB-jETQ_gBsXaiojCCnMDuB6YssJ14EiZb6MZBd58BrQv4xIgNRbA_aem_DWJKIyWrGYYjOZ9PiBS3ag

 

[Marcie]

Jeg sitter her og lurer på om jeg skal endre tittelen på dagboka mi.

Den begynte med at jeg skulle lære meg prinsippene i the Beck Diet Solution, men det er jo lenge siden jeg jobbet meg gjennom første del av det opplegget. Men jeg er redd for at en endring av tittelen til å inkludere "alt det andre jeg gjør + wegovy" vil fremstå som en falliterklæring! At opplegget til Beck ikke er bra. At det ikke virket.

Men det stemmer ikke helt.

Jeg følger fremdeles prinsippene til Beck, og jeg kommer til å fortsette å følge dem både mens jeg står på wegovy,og de blir jo helt kritiske når jeg en dag skal av medisinen.

Jeg er heller ikke ferdig med bøkene. For det første feilet jeg jo spektakulært da jeg kom til platåer. Jeg greidde rett og slett ikke å følge opplegget, men det betyr ikke at rådene hun gir ikke er gode. Og jeg kom aldri til den delen av boka som handler om vedlikehold. Bok nummer to om slankefellene har jeg lest, men ikke jobbet meg aktivt gjennom. Så det er en del arbeid som gjenstår også i forhold til Becks bøker.

Men det foreløpige resultatet av mitt forsøk på å gå ned i vekt med Becks metode er:

Ja, jeg gikk ned seks kilo de første ukene. Men så slakket jeg på trykket, og gikk inn i en jojo-fase der jeg var av og på opplegget i nesten to år. Men jeg er overbevist om at jeg kan takke prinsippene til Beck for at jeg likevel har klart  å holde vekta sånn noenlunde i sjakk i denne perioden, for jeg har ikke gått opp til nye høyder som man gjerne gjør etter en slankekur. Da jeg begynte på wegovy hadde jeg gått opp 2 kilo sammenlignet med starten på Beckopplegget. Det er irriterende, og det kjennes som et tap, men det er viktig å huske at det uten Beckopplegget like gjerne kunne vært 20 kilo opp.

Jeg tror problemet mitt enkelt og greitt er at jeg har såpass lav forbrenning at jeg ikke går ned i vekt før jeg ligger jevnt over tid på maks 12-1300 kcal til dagen, og selv da går det sent. Jeg klarer det fire-fem dager i uken, men jeg klarer det ikke hver dag, og jeg klarer ikke å holde det nivået over lang tid.

Selv ikke de gode verktøyene til Beck var kraftfulle nok til at jeg klarer å stå på 1300 kcal til dagen over måneder og år når resultatene ( typisk minus 2-300 gram per uke) ikke oppleves å stå i forhold til innsatsen. Det er og et poeng at jeg begynte på opplegget som en (nest)siste utvei, der jeg allerede gjennom nesten 20 år hadde skrellet vekk det aller meste av åpenbare dårlige vaner. Jeg fikk hjelp til å rydde opp en god del i det mentale knyttet til sult og myter og rare ideer, men i forhold til kosthold hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å gå ned til 1000 kcal til dagen. Og til det er ikke Becks opplegg nok for meg - jeg trenger drahjelp av medisiner.

Men hvis noen forviller seg inn i dagboken her på grunn av tittelen og lurer på om opplegget funker, så må jeg si at ja, for personer som har mye å rydde opp i mht mat, så er det et veldig bra opplegg. For personer som faktisk går ned i vekt på et noenlunde levelig kaloriunderskudd, så er det og et veldig bra opplegg. For alle som vil vedlikeholde vekten sin, er det et veldig bra opplegg. Men det er viktig å presisere at opplegget til Beck ikke er en kur i seg selv. Det bygger på at man velger en kur, og så skal opplegget til Beck hjelpe en å følge kuren. Så det at jeg ikke har lykkes, skyldes ikke Becks opplegg i seg selv, men at kuren jeg valgte ikke var god nok.

For min egen del, så er den foreløpige konklusjonen er at jeg har hatt stor nytte av opplegget selv om det ikke ga det resultatet på vekten som jeg håpet på, og jeg kommer til å fortsette og ha nytte av det, både gjennom behandlingen med wegovy og til det som forhåpentligvis kommer etterpå. 

 

Endret søndag kl 16:26 av Marcie

[Marcie]

Marcie skrev (På 2.8.2022 den 14.02):

Dag 5. Dagens oppgave er å øve på å spise langsomt med oppmerksomhet (mindfullness).

Dette blir det vanskeligste for meg hittil i programmet, og sannsynligvis en av de største utfordringene totalt sett på disse seks ukene.

Jeg spiser fort. Jeg spiser så fort at jeg ofte blir flau når jeg er ute med venner eller kolleger. Jeg må konsentrere meg for å sette ned tempoet, og ofte kommer jeg ikke på det før jeg ser at jeg har to biter igjen på tallerken, mens de andre knapt har begynt. Det er likevel ikke så farlig på restaurant, som hjemme. På restaurant er det verste som skjer at jeg spiser opp absolutt alt som er på tallerken. Men i hjemmet er det et problem, fordi den som spiser fort, rekker å spise mye og forsyne seg flere ganger.

Dagens øvelse er å setet ned tempoet,samtidig som man skal fokusere på hver bit. Helst ved hvert måltid, men minst ett. Jeg har familie, og innser umiddelbart at jeg ikke kan gjøre denne øvelsen når vi spiser middag sammen. Men jeg spiser lunsj alene hver dag, så denne uken skal jeg ta den øvelsen hver dag til lunsj.

Jeg gikk på et opplegg med kommunen i fjor, og da hadde vi en mindful eating-øvelse, som var tankevekkende. 

Dette med å spise langsomt og smake på maten med oppmerksomhet har jeg jo øvd litt på før, men jeg har ikke klart å omsette innsikten til en praktisk fordel i min hverdag. Det vil si - jeg kan klare å spise et måltid langsomt og oppmerksomt når jeg har fokus på det, men jeg spiser likevel ikke mindre, for det dukker uansett opp en liten djevel som visker meg i øret at den som spiser langsomt, får i seg for lite mat, og tenk om jeg skulle bli SULTEN!!! Jeg er unaturlig redd for å bli sulten, hvilket er absurd, for jeg er sulten akkurat nå mens jeg sitter og skriver dette, og det er jo helt uproblematisk. Jeg husker og at i årene før jeg ble overvektig pleide jeg å legge meg litt sulten, fordi jeg visste at det ikke plaget meg når jeg sov.

Tidligere forsøk på langsom, mindful spising har jeg altså ikke spesielt nyttige erfaringer med, så her dukker det opp alle slags saboterende tanker som jeg må håndtere. Jeg tror dette må settes ned på noen av disse kortene Beck snakker om.

Dagens oppgave: Spise lunsj  langsomt og oppmerksomt uten distraksjoner. Det er ikke lov å lese eller la seg underholde av telefon eller laptop mens jeg spiser.

Saboterende tanker:

1. Å spise alene uten å lese mens jeg spiser, er så kjedelig at det alene vil friste meg til å hive i meg maten så jeg kan komme tilbake til underholdning og aktivitet.

Svar: Dette er bare en øvelse. Jeg kan tåle den kjedsomheten i en periode, fordi jeg vet at når ferdigheten er innøvd, kan jeg spise langsomt MENS jeg leser. Det er viktigere for meg å bli tynn, enn å bruke de 10 minuttene på å lese en trolletråd på KG, eller scrolle gjennom Instagram eller lese fire sider i en bok.

2. Jeg har prøvd langsom, mindful eating før, og det virker ikke for meg,  fordi rotproblemet er at jeg er redd for sult. Jeg bruker bare dobbelt så lang tid på å spise like mye.

Svar: Langsom, mindful eating er ikke et mål i seg selv. Det er et verktøy i verktøykassen som skal hjelpe meg å endre min mentalitet i forhold til mat. Jeg har bladd fremover i boken,  og vet at rotproblemet "redd for sult" blir håndtert i oppgaver som kommer senere i programmet. Derfor skal jeg gi dette en sjanse. Om det ikke lykkes å spise mindre, så vil det uansett hjelpe meg å unngå de pinlige situasjonene jeg har opplevd når jeg spiser sammen med andre.

Hvordan det gikk:

Jeg hoppet over frokost som jeg skal, og tålte sult mens jeg gjorde meg ferdig med en oppgave
Jeg spiste ikke stående av ingrediensene mens jeg laget lunsj
Jeg spiste alene, sittende, uten distraksjoner. Jeg la ned bestikket for hver bit, og begynte ikke å skjære opp en ny bit før forrige bit var helt ferdigtygget.
Jeg var oppmerksom på maten og observerte at ruccola minner meg om syreblader og barndommens somre, balsamico er søtt og surt på en interessant måte, omeletten var litt tørr fordi jeg tok en dusj og satte på en vask mens den stekte, chiafrø gir tyggemotstand som jeg liker.
Jeg la merke til at jeg var mett da jeg hadde spist 2/3 av omeletten. Jeg spiste den opp likevel, fordi dagens øvelse handlet om noe annet, men jeg noterer meg dette til imorgen. Da kan jeg lage den mindre og spise hele.
Jeg husker, akkurat nå, å gi meg selv et klapp på skulderen for det jeg har fått til sålangt i dag. Jeg gir meg selv et ekstra klapp på skulderen for det at jeg husket å gi meg selv et klapp på skulderen, for det er en del av programmet (dag 4) 😂.

Oppdatert 29.8: Dette går veldig bra. Vanen er automatisert, og jeg glipper ikke på dette lenger. Nå har det blitt slik at familien sitter utålmodig og venter på å gå fra bordet fordi jeg bruker så lang tid!

Oppdatert 18.10: Dette har jeg glippet litt på de siste par ukene, som har vært preget av ferie og bursdager. Jeg må fokusere nå på å komme tilbake til å spise langsomt med oppmerksomhet.

Oppdatert 25.9.23: Dette har sklidd ut totalt og fullstendig. Jeg ofrer det ikke en tanke lenger, så her er det en jobb å gjøre

15.10.24 en episode sist lørdag, lørdagspizza på hytta, svigermor var med og hun spiser superlangsomt. Mannen hadde laget altfor mye pizza. Jeg var fast bestemt på å begrense meg, og det greidde jeg. Jeg spiste meg mett. Spiste raskere enn de andre, som er naturlig for meg. men så, fordi svigermor var der, og fordi hun fortsatt spiste, måtte jeg sitte der, ferdig spist, og se på pizzastykkene som lå og fristet, selv om jeg var mett nok. Det var en pine! Jeg var desperat etter å gå fra bordet! Og som ikke det var nok, så tok svigermor et stykke til, så jeg måtte sitte der enda lenger! Læringspunkt: Dette ville ikke skjedd hvis jeg hadde spist langsomt, og med mindfulness!!

Jeg bruker dagboken min til å komme inn i fokussonen igjen, og da jeg repeterte det første innlegget mitt, over her,  om mindful eating kom jeg på denne: 

Jeg fikk en slik boks med seks designerkarameller til jul. Den gikk ned på høykant en kveld i romjula, da alle regler var satt på pause. Jeg slukte alle seks, bare meg, helt alene, på noen få korte minutter, og kan dessverre ikke si noe om smaken, for den husker jeg ikke. Jeg husker bare den dårlige følelsen etterpå.

Så var det denne esken:

Dette er karamellene som min mann fikk til jul. Han har et normalt forhold til mat og søte saker, så han har per 2. februar fortsatt tre igjen av sine karameller. De tre som er spist, delte vi tre som er hjemme for et par uker siden. Dette var etter at jeg hadde begynt på wegovy, og jeg fikk en smak på normal tilnærming til en luksuskaramell: Vi så en film sammen, og jeg klarte å spise min ene karamell oppdelt i fem små biter fordelt ut på hele kvelden. Den smakte himmelsk, og jeg kan fremdeles gjenkalle smaken av de små "saltbombene" i den. Det var en interessant erfaring i mindful eating, og en vesentlig mer tilfredsstillende karamell enn den esken jeg slukte alene på 10 minutter.