Jeg er helt alene

[AnonymBruker]

Jeg vet om en person som er veldig ensom og sliter ifht det. Har gjentatte ganger forsøkt å få vedkommende med på noe, for dette er en person jeg ønsker å ha i mitt liv. Men jeg kommer ingen vei 😢 Noen tips til hva jeg kan gjøre? 

Anonymkode: 55164...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg vet om en person som er veldig ensom og sliter ifht det. Har gjentatte ganger forsøkt å få vedkommende med på noe, for dette er en person jeg ønsker å ha i mitt liv. Men jeg kommer ingen vei 😢 Noen tips til hva jeg kan gjøre? 

Anonymkode: 55164...32a

Hei! 

Jeg synes det er veldig trist at du prøver å hjelpe og vise initiativ men opplever å ikke komme noen vei😔 Oppnår du kontakt med vedkommende noe sted, via sms, telefon, sosiale medier? Vet du om vedkommende har noen interesser som du kunne tilbudt deg å delta i? 

Anonymkode: 7cac9...fc8

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å ha det slik. For single uten nær familie og nettverk så er det desv vanlig.

Anonymkode: 772c2...53e

[AnonymBruker]

Jeg er en til av de single uten familie. Føler då mye ensomhet og sorg. Har nettopp blitt dumpa og, av en jeg trodde likte meg for den jeg var. Var skngel i mange år før det, og ser for meg det kommer til å skje igjen. Det er så tungt å ikke ha noe nettverk og støtte, og jeg føler virkelig med dere andre.

Anonymkode: bc023...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en til av de single uten familie. Føler då mye ensomhet og sorg. Har nettopp blitt dumpa og, av en jeg trodde likte meg for den jeg var. Var skngel i mange år før det, og ser for meg det kommer til å skje igjen. Det er så tungt å ikke ha noe nettverk og støtte, og jeg føler virkelig med dere andre.

Anonymkode: bc023...b0f

Sender deg en klem❤️ Du er ikke alene❤️ 

Jeg kjenner meg så igjen i din situasjon. Jeg ble også singel nylig etter at han avsluttet. Jeg ble veldig overrasket av at han avsluttet da han alltid sa hvor heldig han var som fant meg. Måten han gjorde det på førte til at jeg mistet all respekt og orket ikke en videre dialog. 

Jeg har måttet være veldig ærlig med meg selv de siste dagene. Jeg savner mannen jeg var sammen med i fjor, det ble slutt like før jul. Hverken jeg eller han ville avsluttet men han hadde noen mentale utfordringer han må jobbe med. Jeg savner han så mye hver dag😭 Men, han må gå gjennom sin prosess for å få en bedre mental helse. 

Jeg forstår veldig godt hvordan det er å ikke ha nettverk eller støtte når livet et krevende. Jeg føler det også slik😥

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Sender deg en klem❤️ Du er ikke alene❤️ 

Jeg kjenner meg så igjen i din situasjon. Jeg ble også singel nylig etter at han avsluttet. Jeg ble veldig overrasket av at han avsluttet da han alltid sa hvor heldig han var som fant meg. Måten han gjorde det på førte til at jeg mistet all respekt og orket ikke en videre dialog. 

Jeg har måttet være veldig ærlig med meg selv de siste dagene. Jeg savner mannen jeg var sammen med i fjor, det ble slutt like før jul. Hverken jeg eller han ville avsluttet men han hadde noen mentale utfordringer han må jobbe med. Jeg savner han så mye hver dag😭 Men, han må gå gjennom sin prosess for å få en bedre mental helse. 

Jeg forstår veldig godt hvordan det er å ikke ha nettverk eller støtte når livet et krevende. Jeg føler det også slik😥

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8

Det er godt å høre at andre har det sånn som meg. Sitter alene, og ser for seg dagene fremover, og bakover helt alene. Selv om jeg ikke unner dere det i det hele tatt, så er det godt å lese at ikke bare jeg er den som opplever det. 

Anonymkode: 079ff...8fd

[AnonymBruker]

Hvilken aldergruppe er dere i her?

Jeg har 1 god venninne og vi ses kanskje 1 gang i året og det er kun jeg som tar kontakt, så det er litt så som så.

Jeg er selv 28 og klikker ikke bra med folk på jobb (alder eller interesse stemmer ikke overens), Men jeg har mannen min. Det er lite familie jeg vil ha kontakt med. 

Så shoot! Hvordan ligger dere an?

Anonymkode: 8a0bc...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvilken aldergruppe er dere i her?

Jeg har 1 god venninne og vi ses kanskje 1 gang i året og det er kun jeg som tar kontakt, så det er litt så som så.

Jeg er selv 28 og klikker ikke bra med folk på jobb (alder eller interesse stemmer ikke overens), Men jeg har mannen min. Det er lite familie jeg vil ha kontakt med. 

Så shoot! Hvordan ligger dere an?

Anonymkode: 8a0bc...196

Jeg er 40. Mistet bestevennen min nå i sommer, og sitter igjen uten nettverk eller familie. Har vært singel i et par år, og ikke funnet noen ny. Som deg har det ikke passet med vennskap utenom jobben. Så det er min livssituasjon..

Anonymkode: 079ff...8fd

[AnonymousBruker]

Dette er en helt naturlig reaksjon, men også vanskelig og tung! Det tror jeg de aller fleste forstår. Som jeg har skrevet tidligere til andre så mener jeg at man burde prøve å fokusere på de små detaljene i hverdagen som kan gjøre humøret overraskende bedre. Ikke tenk på ting som aldri vil kunne gi deg noe i gjengjeld, men prøv å tenke ut for eksempel hva du skal ha til middag, hva du skal ha på butikken neste handletur eller se en film. Det er ikke sikkert det hjelper i begynnelsen, men hvis du kan klare å jevnlig gjøre det, så vil du også etter hvert verdsette de små tingene på en helt annen måte enn før. Da jeg selv begynte å fokusere på at jeg lever her og nå idag (og ikke i går eller imorgen), så sakte men sikkert kom jeg meg ut av alvorlige depresjoner og tunge mørke tider. Jeg så livet med helt andre øyne, enn det jeg gjorde tidligere. Nå klarer jeg på en måte å komme meg opp av seng og glede meg til hva dagen bringer.

Vet det høres veldig rart ut, og jeg er langt i fra en poetiker, men jeg er en veldig tankefull person som tenker og tenker og tenker på veldig små og rare problemstillinger; hvorfor heter jeg det jeg heter, hvorfor har vi 12 måneder og hvorfor og hvordan kan et stort digert fly faktisk fly? Dette er bare eksempler, men bare det å tenke på veldig rare og tilfeldige greier gjør deg i hvert fall ikke trist, men i min mening bare mer meningsfylt. Det gir meg på en måte en liten mening i å leve, det å unngå smerte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er godt å høre at andre har det sånn som meg. Sitter alene, og ser for seg dagene fremover, og bakover helt alene. Selv om jeg ikke unner dere det i det hele tatt, så er det godt å lese at ikke bare jeg er den som opplever det. 

Anonymkode: 079ff...8fd

Du er ikke alene❤️ 

Føler dagene er litt håpløse for tiden og veldig lite som gir meg hverken mening eller glede.

Jeg sitter også alene. Har altfor mye tid til overs og tankene tar litt overhånd😢

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8

[AnonymBruker]

AnonymousBruker skrev (3 timer siden):

Dette er en helt naturlig reaksjon, men også vanskelig og tung! Det tror jeg de aller fleste forstår. Som jeg har skrevet tidligere til andre så mener jeg at man burde prøve å fokusere på de små detaljene i hverdagen som kan gjøre humøret overraskende bedre. Ikke tenk på ting som aldri vil kunne gi deg noe i gjengjeld, men prøv å tenke ut for eksempel hva du skal ha til middag, hva du skal ha på butikken neste handletur eller se en film. Det er ikke sikkert det hjelper i begynnelsen, men hvis du kan klare å jevnlig gjøre det, så vil du også etter hvert verdsette de små tingene på en helt annen måte enn før. Da jeg selv begynte å fokusere på at jeg lever her og nå idag (og ikke i går eller imorgen), så sakte men sikkert kom jeg meg ut av alvorlige depresjoner og tunge mørke tider. Jeg så livet med helt andre øyne, enn det jeg gjorde tidligere. Nå klarer jeg på en måte å komme meg opp av seng og glede meg til hva dagen bringer.

Vet det høres veldig rart ut, og jeg er langt i fra en poetiker, men jeg er en veldig tankefull person som tenker og tenker og tenker på veldig små og rare problemstillinger; hvorfor heter jeg det jeg heter, hvorfor har vi 12 måneder og hvorfor og hvordan kan et stort digert fly faktisk fly? Dette er bare eksempler, men bare det å tenke på veldig rare og tilfeldige greier gjør deg i hvert fall ikke trist, men i min mening bare mer meningsfylt. Det gir meg på en måte en liten mening i å leve, det å unngå smerte.

Takk for mange gode råd og refleksjoner ❤️ 

Jeg prøver å finne noen enkle gjøremål i løpet av dagen som jeg skal gjennomføre. Har også noen faste rutiner som jeg holder meg til. Det bidrar til å holde ting litt i balanse. Har blitt flink til å lage lister over ting som må gjøres. Det hjelper også. 

Min største utfordring er vel at tankene i perioder får litt for stort spillerom og da blir tankene og synet mitt på meg selv mørke. Må vel prøve å fylle tiden min med andre ting.

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8

[AnonymBruker]

Jeg har i perioder i livet også kjent på mye ensomhet. Omtrent hele min familie bor på andre siden av landet. Også etter at jeg ble gift og har fått barn har jeg kjent på ensomhet. De fleste av mine nærmeste venner bor spredt over Østlandet, da de har flyttet vekk etter valg av partner. Vennetreff med gamle venner må derfor planlegges nøye, og skjer ikke ofte. 

Å få nye nære venner som voksen er vanskelig, men ikke umulig! Jobben min har vært viktig, og jeg er glad for gode vennskap der. En jobbfest og tur på byen i ny og ne setter jeg pris på og sier alltid ja til 😉 Ta initiativ til det?! 

Det som har hjulpet meg mye er å være med i et kristent fellesskap, og gå på gudstjenester et sted hvor det er hjerterom. ❤️

Jesus har vært min redning for å bære min sorg, smerte og savn i livet.  ❤️🙏🏻

Det har også hjulpet meg mye å akseptere min situasjon, hvordan ting er, og sette pris på alt godt jeg har ellers i livet, selv om jeg ikke har gode naboer som stikker innom på kaffe. 

Har du overskudd til frivillig arbeid? Mange finner mening i det. Røde Kors eller Frivilligsentralen finnes kanskje i din kommune. 

😊❤️ Alt godt til deg! 

Anonymkode: 4c714...61a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har i perioder i livet også kjent på mye ensomhet. Omtrent hele min familie bor på andre siden av landet. Også etter at jeg ble gift og har fått barn har jeg kjent på ensomhet. De fleste av mine nærmeste venner bor spredt over Østlandet, da de har flyttet vekk etter valg av partner. Vennetreff med gamle venner må derfor planlegges nøye, og skjer ikke ofte. 

Å få nye nære venner som voksen er vanskelig, men ikke umulig! Jobben min har vært viktig, og jeg er glad for gode vennskap der. En jobbfest og tur på byen i ny og ne setter jeg pris på og sier alltid ja til 😉 Ta initiativ til det?! 

Det som har hjulpet meg mye er å være med i et kristent fellesskap, og gå på gudstjenester et sted hvor det er hjerterom. ❤️

Jesus har vært min redning for å bære min sorg, smerte og savn i livet.  ❤️🙏🏻

Det har også hjulpet meg mye å akseptere min situasjon, hvordan ting er, og sette pris på alt godt jeg har ellers i livet, selv om jeg ikke har gode naboer som stikker innom på kaffe. 

Har du overskudd til frivillig arbeid? Mange finner mening i det. Røde Kors eller Frivilligsentralen finnes kanskje i din kommune. 

😊❤️ Alt godt til deg! 

Anonymkode: 4c714...61a

Takk for din omtanke og gode råd❤️ 

Du er heldig som har så mye i livet ditt som du har. Du har mennesker rundt deg som er glad i deg og som du deler hverdagen med. Jeg kunne gitt nesten hva som helst for å dele hverdagen med noen som er oppriktig glad i meg. 

Venner som flytter bort og vennskap som glir fra hverandre er trist. Jeg har selv erfart at det å få nye venner i voksen alder kan være krevende. Da tenker jeg det er godt med fellesskapet du opplever gjennom troen. 

Sannheten er at jeg har vært to og en halv uke alene nå uten å snakke med noen. Om noe hadde skjedd meg med når ferien startet ville ingen etterlyst meg før etter tre uker når jeg skal møte på jobb.

Jeg vet jeg må ta ansvar selv og gjøre noe med min situasjon. Jeg bare vet ikke hvor mye mer avvisning jeg klarer å håndtere. Jeg vet ikke hvor jeg skal klare å finne styrken til å prøve igjen. 

Jeg er leder på min jobb. Dermed er det en konstant rollekonflikt i forhold til å omgås kolleger på fritiden og det å være leder på dagtid. 

Tusen takk for alle gode tanker❤️

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for din omtanke og gode råd❤️ 

Du er heldig som har så mye i livet ditt som du har. Du har mennesker rundt deg som er glad i deg og som du deler hverdagen med. Jeg kunne gitt nesten hva som helst for å dele hverdagen med noen som er oppriktig glad i meg. 

Venner som flytter bort og vennskap som glir fra hverandre er trist. Jeg har selv erfart at det å få nye venner i voksen alder kan være krevende. Da tenker jeg det er godt med fellesskapet du opplever gjennom troen. 

Sannheten er at jeg har vært to og en halv uke alene nå uten å snakke med noen. Om noe hadde skjedd meg med når ferien startet ville ingen etterlyst meg før etter tre uker når jeg skal møte på jobb.

Jeg vet jeg må ta ansvar selv og gjøre noe med min situasjon. Jeg bare vet ikke hvor mye mer avvisning jeg klarer å håndtere. Jeg vet ikke hvor jeg skal klare å finne styrken til å prøve igjen. 

Jeg er leder på min jobb. Dermed er det en konstant rollekonflikt i forhold til å omgås kolleger på fritiden og det å være leder på dagtid. 

Tusen takk for alle gode tanker❤️

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8

Jeg setter pris på at du startet denne tråden, fordi jeg også er så ensom og alene dag etter dag. Selv om jeg har akseptert at jeg er alene, så betyr ikke det at jeg har det bra. Har ikke det. Og når man lever så isolert, så er det lett å bare se alle de andre som lever sammen, finner på ting sammen og har samhold, venner og familie. De lever gode liv. Jeg bare eksisterer. Man ser ikke de som sitter alene. 

Anonymkode: 079ff...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg setter pris på at du startet denne tråden, fordi jeg også er så ensom og alene dag etter dag. Selv om jeg har akseptert at jeg er alene, så betyr ikke det at jeg har det bra. Har ikke det. Og når man lever så isolert, så er det lett å bare se alle de andre som lever sammen, finner på ting sammen og har samhold, venner og familie. De lever gode liv. Jeg bare eksisterer. Man ser ikke de som sitter alene. 

Anonymkode: 079ff...8fd

Takk for at du deler dine tanker❤️

Jeg strever med å akseptere at jeg er alene. Jeg strever med å akseptere og slå meg til ro med at ingen andre mennesker jeg har møtt så langt ønsker å ha meg i livet deres. Jeg skulle ønske jeg kunne akseptere det. Da ville jeg gjerne følt meg litt lettere. 

Jeg har det heller ikke bra. Som deg så føler jeg også at jeg bare eksisterer. Jeg lever ikke. Jeg ser på at andre finner kjærligheten, etablerer seg og får familie. Har et sosialt liv. Jeg sitter på sidelinjen og ser på. 

Når man har et fult liv og innholdsrikt liv så tror jeg mange glemmer de som sitter alene. Eller så kommer de ikke på at de kjenner noen som sitter alene. Jeg tror ikke det er med vilje, de har bare mye å tenke på i eget liv. 

Anonymkode: 7cac9...fc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for at du deler dine tanker❤️

Jeg strever med å akseptere at jeg er alene. Jeg strever med å akseptere og slå meg til ro med at ingen andre mennesker jeg har møtt så langt ønsker å ha meg i livet deres. Jeg skulle ønske jeg kunne akseptere det. Da ville jeg gjerne følt meg litt lettere. 

Jeg har det heller ikke bra. Som deg så føler jeg også at jeg bare eksisterer. Jeg lever ikke. Jeg ser på at andre finner kjærligheten, etablerer seg og får familie. Har et sosialt liv. Jeg sitter på sidelinjen og ser på. 

Når man har et fult liv og innholdsrikt liv så tror jeg mange glemmer de som sitter alene. Eller så kommer de ikke på at de kjenner noen som sitter alene. Jeg tror ikke det er med vilje, de har bare mye å tenke på i eget liv. 

Anonymkode: 7cac9...fc8

Ja, folk med familie, jobb og venner er jo ofte travle. Men så er det jo også det at kjemien må stemme, og at man får noe ut av vennskapet da. At det føles naturlig å bruke tid på hverandre. Jeg har hatt en del vennskap som har blitt faset ut, eller at det har vært andre omstendigheter som har gjort at vi ikke har kontakt lengre. Savner en del av de gamle vennene, men det føles unaturlig å kontakte de etter så lang tid. En del har flyttet også. Så jeg vet virkelig ikke hvordan jeg kan komme meg ut av ensomheten. Folk med familie har jo noen som er der, bryr seg og fyller tomheten. Jeg merker også at folk lever livene sine med sine personer, og jeg er helt utenfor det sosiale. 
 

Hvis jeg snakker med noen, så er det litt vanskelig å si at jeg er alene hele tiden, og snakke om ensomheten også. Har kjent på følelsen at jeg ikke betyr noe, og som du skriver, at ingen vil ha meg i livet sitt. Det er en vond følelse, som går utover selvtilliten. Så da har jeg mistet troen på at jeg kommer til å møte noen også.

Håper du får det bedre snart❤️

Anonymkode: 079ff...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2022 den 2.38):

Må bare lufte noen tanker. Får ikke sove og strever med følelsen av ensomhet. Har ingen kontakt med familie, har ei venninne som er opptatt med sitt og sine. Eks kjæresten gjorde det slutt forrige uke. Jeg er helt alene. Har hatt ferie halvannen uke nå og har vært alene gjennom ferien til nå. Man føler seg helt glemt. Alt jeg ønsker er at noen, trenger ikke å være mange, er glad i meg på ekte. En person ville vært mer enn nok. Har klart å kjempe mot tårene gjennom ferien frem til nå men nå klarte jeg ikke å holde tilbake😥 Jeg ble syk i juni, da lå jeg hjemme i fire dager - alene. Hadde ingen som var der for meg.

Alt føles bare helt håpløst😭

Anonymkode: 7cac9...fc8

Ingen god følelse. Du bør bryte ut av det vante og dra til et sted du aldri har vært. Eller ta toget til Stockholm. 

Anonymkode: d30a4...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ingen god følelse. Du bør bryte ut av det vante og dra til et sted du aldri har vært. Eller ta toget til Stockholm. 

Anonymkode: d30a4...b9e

Å dra på ferie helt alene, kan jo være ensomt det også da. Gå på cafe alene, sightsing alene osv. Se alle de som reiser og er sammen, også er man alene.

Anonymkode: 079ff...8fd

[frupetrell]

Vondt å høre at du har det sånn! Og tøft at deg å skrive det du føler. Som noen over skriver; bryt ut av det vante, dra på café aleine, gå tur i en par med mange folk, prøv å hoppe i det, ta kontakt med en/ei som også går aleine? Kanskje han/kun også føler det samme som deg, er ensom og trenger noen å prate med ❤️

[AnonymBruker]

Takk til alle dere som har skrevet❤️

Det har vært litt rolig fra meg den siste tiden her i tråden. Jeg har prøvd å ikke dyrke de negative tankene og prøve å gi de negative tankene mindre plass. Jeg hadde en emosjonelt veldig tøff ferie og jeg føler ikke jeg har hatt skikkelig ferie. Tankekjøret hang over meg hele tiden og jeg kjenner ikke meg selv igjen. 

Jeg jobber med mine egne tanker og prøve å snu det. Det er tungt, men jeg må prøve å få tilbake motet til å leve livet mitt. Ikke bare sitte å se på at andre har et innholdsrikt og meningsfylt liv. Jeg står jo litt i veien for meg selv om jeg bare dyrker de negative tankene.

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8