Miss_Pancake og IVF reisen

[Miss_pancake]

For å holde følge med egen reise trur eg det er like greit å skrive ned her enn å google alle symptomer. Har tross alt vore gjennom mye av det selv, bare husker det ikkje fra syklus til syklus. Så no blir det dagbok!

Vi har vært prøvere siden 2020, begge er i starten av 30 årene, med 1 exu bak oss der eg mistet ene egglederen. Dette, kombinert med lav AMH har gjort at sjansene mine for å bli gravid naturlig nå er ytterst små. Han er det heldigvis ingenting i veien med.

Vi har hatt 1 runde IVF på Hausken i mai som endte med innsett av embryo på dag 3, som er en liten seier i seg sjølv, men som ikkje festet seg dessverre. Vi har og fått time i det offentlige i november.

Neste forsøk privat blir i august/september, og vi prøver den naturlige veien fram til da. Man veit aldri!

 

Mai/juni 2021: Exu i veke 7

Mai 2022: IVF runde 1, 5+2 egg ut, 4 befrukta, 1 innsett dag 3 = negativt

September 2022: IVF runde 2

 

Endret 29. august 2022 av Miss_pancake

[Elise93]

Følger deg gjerne på reisen mot baby og ivf-karusellen da jeg er der selv også ☺️ Så utrolig leit med exu.. ønsker deg masse lykke til på neste forsøk nå snart 🤞🤞

[Miss_pancake]

Da er vi i gang! Skulle gå på Progynova ein veke før mens og sprøytestart, men rakk bare 4 dager. Syklusen min er tilbake til normalen (25-27 dager) så krysser bare fingrene at Progynovaen har fått gjort det den skulle likevel.

Blir første Menopur 375 ikveld, og kjenner at eg gleder meg veldig. Det er kanskje en rar ting å si, men eg trives i IVF prosessen, da er det plutselig håp igjen! Er spent på om eg får andre bivirkninger av Menopur enn av Gonal F fra forrige runde. Da var det bare positive ting å si, følte meg i balanse og full av energi. Vi får bare sjå! 

Har bestilt UL 6. september, og fram til da er det nok lite å vite.

[Miss_pancake]

Ultralyden viste 7 follikler til sammen, noe som ga meg en ganske heftig knekk. Vi fant 14 follikler sist runde, og det resulterte i 7 egg ved uttak, så var veldig bekymra for at dette ikkje skulle gå veien med bare 7 som utgangspunkt. Noen kunne jo og vere tomme... Fordelen vår denne gangen var at folliklene var nærmere hverandre i størrelse, med dei fleste mellom 9-12mm. Sist hadde vi 7 veldig store, og 7 veldig små. Klinikken satt oss no på 2 dager lenger med medisiner enn sist, også satt eg eggløsningssprøyta lørdagskveld.

I går var vi til uttak, og til vår store forbauselse fekk vi altså ut 8!!! egg. For en produksjon altså, vi var bare så glade. I dag fikk vi vite at hele 5 er befrukta, mot 4 stk fra sist runde, der eg fekk satt inn 1 og 0 på frys. Drømmen er jo å sette inn 1 og ha 1 på frys, men prøver å holde realismen oppe, man veit jo aldri kor dette går. Om vi får til å sette inn på dag 3 er jo vi egentlig fornøyd uansett!

No må vi holde ut 2 hele dager til før vi får mer informasjon, og da er vi på vei til klinikken. Vi har over 4 timer en vei så klinikken ringer oss så fort dei kjem på jobb om morgenen, og dersom det da ikkje er noe å sette inn rekker vi å snu.

[Miss_pancake]

Til min store overraskelse fikk vi en ny melding fra klinikken i dag, bare for å meddele at vi har 4 embryo som deler seg videre. Det er jo helt fantastisk og mer enn eg turte å håpe på. Er fortsatt litt var på at det ikkje betyr at vi har 4 som klarer seg til 3 eller 5 dagers, men det er et skritt i rett retning.

Forrige runde såg dei allerede på dag 2 at 3 av 4 utvikla seg litt treigere enn dei ønska. Men hadde håp om at 2 skulle bli bra nok. Det endte med 1 god nok som ble satt inn. Tror eg må spør om kvaliteten denne runden, har en følelse av at klinikken er mer positive og håpefull enn dei viste sist.

[Miss_pancake]

Det viste seg at alle 4 egg klarte seg fint til dag 3, så vi har no 3 på frys! Både sykepleiere og legene var overraska over det resultatet, så noe som begynte litt halvveis viste seg å vere vår beste runde hittil.

Det allerbeste er nok at... Eg er faktisk gravid! Det er så sjukt å skrive. Venta helt til testdag men hadde lenge en mistanke på grunn av en del symptomer. I dag er eg 4+4 og storkosa meg med det lille frøet i magen min. ❤️ At denne dagen skulle komme, etter så mange nedturer, er bare så nydelig, og vi skal nyte kvart minutt. Om eg så blir kjempekvalm eller får andre svangerskapsplager, vettuka, det skal eg tåle så fint, for no vokser det et barn i magen min 🥰 og så lenge hen har det bra, har eg det bra!

 

[Ruskemor]

Gratulerer så mye ❤️

[Elise93]

Miss_pancake skrev (20 timer siden):

Det viste seg at alle 4 egg klarte seg fint til dag 3, så vi har no 3 på frys! Både sykepleiere og legene var overraska over det resultatet, så noe som begynte litt halvveis viste seg å vere vår beste runde hittil.

Det allerbeste er nok at... Eg er faktisk gravid! Det er så sjukt å skrive. Venta helt til testdag men hadde lenge en mistanke på grunn av en del symptomer. I dag er eg 4+4 og storkosa meg med det lille frøet i magen min. ❤️ At denne dagen skulle komme, etter så mange nedturer, er bare så nydelig, og vi skal nyte kvart minutt. Om eg så blir kjempekvalm eller får andre svangerskapsplager, vettuka, det skal eg tåle så fint, for no vokser det et barn i magen min 🥰 og så lenge hen har det bra, har eg det bra!

 

Ååhh, gratulerer så mye 😭😭❤️❤️

[Tessiekd]

Miss_pancake skrev (På 29.9.2022 den 14.41):

Det viste seg at alle 4 egg klarte seg fint til dag 3, så vi har no 3 på frys! Både sykepleiere og legene var overraska over det resultatet, så noe som begynte litt halvveis viste seg å vere vår beste runde hittil.

Det allerbeste er nok at... Eg er faktisk gravid! Det er så sjukt å skrive. Venta helt til testdag men hadde lenge en mistanke på grunn av en del symptomer. I dag er eg 4+4 og storkosa meg med det lille frøet i magen min. ❤️ At denne dagen skulle komme, etter så mange nedturer, er bare så nydelig, og vi skal nyte kvart minutt. Om eg så blir kjempekvalm eller får andre svangerskapsplager, vettuka, det skal eg tåle så fint, for no vokser det et barn i magen min 🥰 og så lenge hen har det bra, har eg det bra!

 

Gratulerer sååå masse 🥰😍❤️

[Pillowtalk]

Åå, så herlig🥰 Gratulerer, og velkommen i gravid-klubben😄

[Miss_pancake]

Åå tusen takk alle sammen🥰 Det er fortsatt så utrulig rart å innse at endelig så er eg en del av klubben. Som har lov å tenke på ammeputer, på bleieskift, på henting i bhg, som lenge var en fjern drøm alle andre rundt meg fikk ta del i.

Har hatt mye murringer/kramper siden fredag så det bekymrer meg, men så langt er dei milde. Ifølge google/nhi skal det komme og gå, men det er mer en konstant during hos meg,, Jaja får ikkje gjort noe med det og har trua! 

Blodprøver mandag & onsdag, så får vi sjå😊

[Elise93]

Hvordan går det @Miss_pancake?🥰

[Miss_pancake]

Elise93 skrev (På 19.10.2022 den 10.38):

Hvordan går det @Miss_pancake?🥰

Hei, alt såg bra ut til 6+6, såg hjerte og alt, men fikk fryktelige smerter og dagen etterpå var det ingen hjerte å sjå på ultralyd lenger. Holder på å spontanabortere nå. Vi er knuste og vil bare prøve på nytt så snart som mulig..

[Pillowtalk]

Åå💔sender en god klem!!

[Elise93]

Miss_pancake skrev (15 timer siden):

Hei, alt såg bra ut til 6+6, såg hjerte og alt, men fikk fryktelige smerter og dagen etterpå var det ingen hjerte å sjå på ultralyd lenger. Holder på å spontanabortere nå. Vi er knuste og vil bare prøve på nytt så snart som mulig..

Ånei 😭😭 det var veldig trist å lese! 💔😭 håper dere tar vare på dere oppi alt dette, sender en god klem ❤️❤️ 

[Elise93]

Lenge siden jeg har hørt noe her nå ❤️ Hvordan går det med dere? 🥰

[Miss_pancake]

Hei,

Da er det på tide med ein oppdatering, om så bare for å gi håp til andre.

Da eg skreiv sist innlegg hadde eg nettopp gått gjennom ein spontanabort. Eg ser at eg ikkje engang har nevnt at eg ble operert for blindtarmbetennelse til samme tid. Blei innlagt på grunn av store smerter i mage og underliv og uten at dei kunne vere heilt sikker blei det blindtarmsoperasjon. Embryoet banka fint på ultralyden før operasjonen. Eg blødde derimot natta etter operasjon og krangla meg til en ny ultralyd som v iste at hjertet hadde slutta å slå. Ifølge sjukehuset skal operasjonen ikkje ha noen sammenheng med spontanaborten, men eg tror det kan ha vore ein trigger. Kanskje embryoet ikkje hadde klart seg uansett men at dette gjorde at det gikk fortere? Det blir bare spekulasjon. Hadde nok ikkje gjort på anna måte uansett for hadde blindtarmen sprukket kunne fosteret ha gått med uansett.

 

Hausken var fantastiske i prosessen og svarte på alt vi lurte på om vegen videre, som var det einaste som holdt oss oppe. Vi bvlei enige om eit nytt innsett så snart eg hadde fått ein normal menstruasjon igjen. Det tok 6 veker å bli helt ferdig med spontanaborten og 20. desember fikk vi innsett av eit fryst embryo i naturlig syklus. Eg hadde då vore til ultralyd 2x for å sjekke at alt såg bra ut men ikkje gått på noen medisiner eller hormoner.

Eg testa positivt 10dpo men ein strek som bare ei med streksyn kan sjå. Streken blei dog sterkere og sterkere til den på 14dpo  blei svak igjen. 15 dpo var den sterkere igjen men ikkje mykje. Eg fikk testet HCG i tillegg som viste fin dobling men veldig lave verdier om ein ser på skalaen for kva hcg skal ligge på. Fastlegen min var ikkje bekymra og sa at det er doblingen som er viktig, og den var heilt perfekt. Likevel klarte eg ikkje å ha trua og lata som om ingenting var på gang (sjølv om eg googla meg gul og grønn på alt av symptomer).

Eg fekk avslag på tidlig ultralyd på grunn av kapasitetsmangel på lokalsjukehuset og eg ville ikkje ta enda meir fri for å dra til Hausken når eg uansett levde i fornektelse. I veke 12 fikk vi sjå ein heilt perfekt liten skapning i magen min og eg blir fortsatt rørt når eg tenker tilbake på den dagen. Då fikk eg lov å tenke at dette kanskje kunne gå bra. Kvalmen hadde vore intens i fleire veker allerede og fungerte som ein konstant påminning om at kroppen jobba med å holde fosteret i live. Eg kan derfor ærlig si at eg koste meg med kvalmen, sjølv om det var skikkelig irriterende og fæl og eg ikkje fikk i meg så mykje mat.

Heretter var heile svangerskapet fullstendig gjennomsnittlig og "kjedelig" på ein god måte. August 24 vart lille jenta vår født 5 veker for tidlig etter ein rask men enkel fødsel. Heilt perfekt og på tross av å vere prematur trengte ho kun litt solbehandling i eit par timer så var ho klar for å bli med heim. 

Sjølv om kroppen min ikkje blir gravid lett så føler eg at kroppen er lagd for å gå gravid og føde barn. Det gikk så normalt for seg uten noen komplikasjoner. Ingen sting, ingen inngrep, ingen svangerskapsforgiftning. Melkeproduksjonen var på plass lenge før ho klarte å amme og kroppen fungerte igjen samme dag.

Eg elska å vere mor, elska den lille skapningen enda meir, og elska å sjå mannen min vere far. Samtidig er eg veldig glad for å kunne gå på jobb igjen på dagtid, og no som ting er stabilisert heime kan vi begynne å tenke på nr 2 uten at det skal ta opp heile kvardagen vår. Går det så går det, går det ikkje, skal det også gå fint.

Det er på ingen måte lett i barseltiden, og eg har hatt øyeblikk der eg ikkje klarer å forstå korleis eg skal holde ut eller korleis folk noensinne får meir enn 1 barn. Men det har alltid vore ein slags trøst å tenke på kor mykje denne lille skapningen var ønska, kor hardt vi jobba, drømte og stod på. At sjølv i dei uendelig lange nettene med lite søvn, med mykje skriking, så kunne eg så på ho og tenke at dette her er jo piece of cake i forhold til å vere ufrivillig barnløs eller gå gjennom ein spontanabort eller exu. Dette skal vi klare heilt fint. 

Endret 1. oktober av Miss_pancake

[Elise93]

Miss_pancake skrev (2 timer siden):

Hei,

Da er det på tide med ein oppdatering, om så bare for å gi håp til andre.

Da eg skreiv sist innlegg hadde eg nettopp gått gjennom ein spontanabort. Eg ser at eg ikkje engang har nevnt at eg ble operert for blindtarmbetennelse til samme tid. Blei innlagt på grunn av store smerter i mage og underliv og uten at dei kunne vere heilt sikker blei det blindtarmsoperasjon. Embryoet banka fint på ultralyden før operasjonen. Eg blødde derimot natta etter operasjon og krangla meg til en ny ultralyd som v iste at hjertet hadde slutta å slå. Ifølge sjukehuset skal operasjonen ikkje ha noen sammenheng med spontanaborten, men eg tror det kan ha vore ein trigger. Kanskje embryoet ikkje hadde klart seg uansett men at dette gjorde at det gikk fortere? Det blir bare spekulasjon. Hadde nok ikkje gjort på anna måte uansett for hadde blindtarmen sprukket kunne fosteret ha gått med uansett.

 

Hausken var fantastiske i prosessen og svarte på alt vi lurte på om vegen videre, som var det einaste som holdt oss oppe. Vi bvlei enige om eit nytt innsett så snart eg hadde fått ein normal menstruasjon igjen. Det tok 6 veker å bli helt ferdig med spontanaborten og 20. desember fikk vi innsett av eit fryst embryo i naturlig syklus. Eg hadde då vore til ultralyd 2x for å sjekke at alt såg bra ut men ikkje gått på noen medisiner eller hormoner.

Eg testa positivt 10dpo men ein strek som bare ei med streksyn kan sjå. Streken blei dog sterkere og sterkere til den på 14dpo  blei svak igjen. 15 dpo var den sterkere igjen men ikkje mykje. Eg fikk testet HCG i tillegg som viste fin dobling men veldig lave verdier om ein ser på skalaen for kva hcg skal ligge på. Fastlegen min var ikkje bekymra og sa at det er doblingen som er viktig, og den var heilt perfekt. Likevel klarte eg ikkje å ha trua og lata som om ingenting var på gang (sjølv om eg googla meg gul og grønn på alt av symptomer).

Eg fekk avslag på tidlig ultralyd på grunn av kapasitetsmangel på lokalsjukehuset og eg ville ikkje ta enda meir fri for å dra til Hausken når eg uansett levde i fornektelse. I veke 12 fikk vi sjå ein heilt perfekt liten skapning i magen min og eg blir fortsatt rørt når eg tenker tilbake på den dagen. Då fikk eg lov å tenke at dette kanskje kunne gå bra. Kvalmen hadde vore intens i fleire veker allerede og fungerte som ein konstant påminning om at kroppen jobba med å holde fosteret i live. Eg kan derfor ærlig si at eg koste meg med kvalmen, sjølv om det var skikkelig irriterende og fæl og eg ikkje fikk i meg så mykje mat.

Heretter var heile svangerskapet fullstendig gjennomsnittlig og "kjedelig" på ein god måte. 10. august 24 vart lille jenta vår født 5 veker for tidlig etter ein rask men enkel fødsel. Heilt perfekt og på tross av å vere prematur trengte ho kun litt solbehandling i eit par timer så var ho klar for å bli med heim. 

Sjølv om kroppen min ikkje blir gravid lett så føler eg at kroppen er lagd for å gå gravid og føde barn. Det gikk så normalt for seg uten noen komplikasjoner. Ingen sting, ingen inngrep, ingen svangerskapsforgiftning. Melkeproduksjonen var på plass lenge før ho klarte å amme og kroppen fungerte igjen samme dag.

Eg elska å vere mor, elska den lille skapningen enda meir, og elska å sjå mannen min vere far. Samtidig er eg veldig glad for å kunne gå på jobb igjen på dagtid, og no som ting er stabilisert heime kan vi begynne å tenke på nr 2 uten at det skal ta opp heile kvardagen vår. Går det så går det, går det ikkje, skal det også gå fint.

Det er på ingen måte lett i barseltiden, og eg har hatt øyeblikk der eg ikkje klarer å forstå korleis eg skal holde ut eller korleis folk noensinne får meir enn 1 barn. Men det har alltid vore ein slags trøst å tenke på kor mykje denne lille skapningen var ønska, kor hardt vi jobba, drømte og stod på. At sjølv i dei uendelig lange nettene med lite søvn, med mykje skriking, så kunne eg så på ho og tenke at dette her er jo piece of cake i forhold til å vere ufrivillig barnløs eller gå gjennom ein spontanabort eller exu. Dette skal vi klare heilt fint. 

Så fantastisk å lese at neste graviditet gikk bra og at dere fikk en frisk liten jente! Gratulerer ❤️❤️ Jeg er helt enig. Selv om det tok lang tid å bli gravid så er kroppen på en måte skapt til det, den vet jo hva den skal gjøre når den blir gravid! 🥰🥰🥰 Lykke til med prøving på nr 2 etterhvert 😍