AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #161 Skrevet 25. juli 2022 Her risikerer dere faktisk å miste omsorgen til barnet TS. Du har en pågående svangerskapsdepresjon som ikke kommer til å forsvinne med et knips, og med en far som prioriterer alt annet enn omsorg til mor og barn så har han ikke omsorgsevne. Jeg hadde sendt bekymringsmelding til hans fastlege, fått akuttime på FVK og pratet med jordmor og tatt opp problemstillingen med dem - FORAN han. Ham har det tydeligvis ikke greit når han prioriterer sånn. Anonymkode: ce61c...93b 9
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #162 Skrevet 25. juli 2022 Jeg forstår så inderlig godt at du ikke har overskudd til å ta den kampen nå, ts. Jeg har slitt med svangerskapsdepresjon i begge mine svangerskap, og var mye fysisk dårlig i tillegg. Hadde min samboer kommet med et slikt forslag rett før fødsel, hadde jeg også vært såpass sliten at det ville være lett å gi etter. Men jeg snakker av erfaring - en svangerskapsdepresjon trenger ikke nødvendigvis å gå over når babyen er ute. For min del, utviklet det seg til en barseldepresjon, og jeg var av den grunn ganske så avhengig av samboeren min den første tiden for å i det hele tatt orke å stå opp av senga. Du skal i tillegg ha en ganske stor operasjon og vil også derfor være fysisk avhengig av mannen din - jeg anbefaler deg derfor på det sterkeste; ta denne kampen. Still hardt mot hardt. Ta deg en god prat med moren hans, er moren hans oppegående, så sier hun nok det hun mener til sønnen sin. Fortell han at hans avlastning og pause får komme på et senere tidspunkt, når formen din er bra igjen. Snakk med kompisene hans, forklar dem hvorfor det er viktig at han er hjemme denne tiden. Med mindre samtlige av hans kompiser er evneveike idioter, så kan det være også de prater litt fornuft til mannen din. Tiden rett etter fødsel, er ikke et tidspunkt pappaen bør planlegge guttetur på, helt uavhengig av keisersnitt eller ikke - men spesielt ikke etter et keisersnitt. Kroppen trenger tid til å restituere seg etter en fødsel, og sannsynligheten for at du er i fin form etter et keisersnitt før de to ukene er ferdig, den er liten. Dette er en kamp du bør ta, ts, for din egen del, men også for babyens. Anonymkode: e8f21...78b 9 2 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #163 Skrevet 25. juli 2022 Du har et sår på magen og trenger hjelp hjemme. Er han helt dust? Jeg og mannen bestemmer selv hva vi gjør og når. Men der hadde jeg også sagt nei, overhode ikke aktuelt. Anonymkode: 903d3...7d0 5
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #164 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Forstår hva dere mener og hvor dere kommer i fra, jeg har bare slitt med alvorlig svangerskapsdepresjon siden uke 11 så jeg har ikke så mye energi til å ta denne kampen per nå. Jeg har nok med meg selv. Han vet godt hva jeg mener, jeg har gitt tydelig beskjed samt grått flere timer i strekk foran han. Hele svangerskapet var uplanlagt, jeg er som nevnt god del år yngre og jeg ønsket delvis abort til å begynne med- men han ønsket barnet veldig sterkt. Så etter mye frem og tilbake, så føltes det riktig for meg å beholde. Derfor hans oppførsel nå er svært uventet for meg, og vanskelig da jeg alltid har vært redd for å ende opp alene med baby, noe min mor dessverre gjorde med meg i ung alder. Jeg skjønner jeg ikke skal finne meg i alt, men jeg sliter mye om dagen og dette hjalp naturligvis ikke på. Så jeg må nesten nå ta dag for dag og håpe det endrer seg. Og at jeg ikke minst blir bedre psykisk etter fødsel. -TS Anonymkode: 4a0c1...577 Enig i at det at du har svangerskapsdepresjon gjør ting enda verre, og tiden etter fødsel er ofte knalltøff selv om man ikke har hatt depresjon i svangerskapet. Store hormonendringer, smerter etter keisersnitt og alvorlig søvnmangel kombinert med arbeid 24/7 gjør ikke akkurat underverker for psyken. Du trenger støtte, ikke en slik stressfaktor. At du har grått i flere timer foran ham og at han fremdeles (!!) tenker å dra på hyttetur, er bare hårreisende. Det vitner om en bekymringsverdig mangel på empati og gangsyn. Helt ærlig tenker jeg at denne fyren bør du egentlig droppe like gjerne først som sist. Hvordan skal han kunne ta seg av en baby i pappaperm?? Sette noen andres behov foran sine egne? Det er bedre å være alenemor enn å være sammen med en drittsekk. Anonymkode: 42beb...083 10 3
AnnePåLande Skrevet 25. juli 2022 #165 Skrevet 25. juli 2022 Har du snakket med foreldrene dine og hans foreldre, ts?
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #166 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Noe sier meg at han er umoden. Når jeg var singel styrte jeg unna gutter som gamet for de er nettopp gutter og ikke menn. De ikke forstår oppgave og ansvar som følger av det å være voksen. Her må du sette foten ned, TS. Nei, han kan ikke reise i omsorgspermisjonen fordi han har en partner som har hatt en alvorlig operasjon og må ha både fysisk hjelp og omsorg i den første tiden med ny baby. Anonymkode: 9cadf...2cb Hva har gaming med saken å gjøre? Har ikke sett at ts har nevnt noe sted at fyren gamer? Min samboer er gamer av rang, men det mest omsorgsfulle vesnet jeg vet. Vi venter barn om noen få uker og han gleder seg stort, engasjerer seg, er med på kontroller, koser med magen og gleder seg til fremtiden sammen med sønnen sin. Det betyr ikke at han er en idiot av en hensynsløs fyr om han velger å game når barnet sover og det som må gjøres for dagen er gjort 🙄 Til ts, håper du greier å samle sammen krefter og mot til å komme deg på helsestasjonen og fortelle alt du har fortalt i denne tråden! De er der for å hjelpe og i deres situasjon trengs det hjelp, omsorg og gode samtaler ❤️ Anonymkode: c427c...d4c 7
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #167 Skrevet 25. juli 2022 12 minutter siden, AnonymBruker said: Hva har gaming med saken å gjøre? Har ikke sett at ts har nevnt noe sted at fyren gamer? Min samboer er gamer av rang, men det mest omsorgsfulle vesnet jeg vet. Vi venter barn om noen få uker og han gleder seg stort, engasjerer seg, er med på kontroller, koser med magen og gleder seg til fremtiden sammen med sønnen sin. Det betyr ikke at han er en idiot av en hensynsløs fyr om han velger å game når barnet sover og det som må gjøres for dagen er gjort 🙄 Til ts, håper du greier å samle sammen krefter og mot til å komme deg på helsestasjonen og fortelle alt du har fortalt i denne tråden! De er der for å hjelpe og i deres situasjon trengs det hjelp, omsorg og gode samtaler ❤️ Anonymkode: c427c...d4c Word. Her er det jeg som gamer og ikke mannen, det kommer til å skje etter baby er født i vinter også, så snart alt annet som må gjøres er gjort. Vi har alle forskjellige måter å koble av på. 🤷🏼♀️ Anonymkode: b53b1...455 5
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #169 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Forstår hva dere mener og hvor dere kommer i fra, jeg har bare slitt med alvorlig svangerskapsdepresjon siden uke 11 så jeg har ikke så mye energi til å ta denne kampen per nå. Jeg har nok med meg selv. Han vet godt hva jeg mener, jeg har gitt tydelig beskjed samt grått flere timer i strekk foran han. Hele svangerskapet var uplanlagt, jeg er som nevnt god del år yngre og jeg ønsket delvis abort til å begynne med- men han ønsket barnet veldig sterkt. Så etter mye frem og tilbake, så føltes det riktig for meg å beholde. Derfor hans oppførsel nå er svært uventet for meg, og vanskelig da jeg alltid har vært redd for å ende opp alene med baby, noe min mor dessverre gjorde med meg i ung alder. Jeg skjønner jeg ikke skal finne meg i alt, men jeg sliter mye om dagen og dette hjalp naturligvis ikke på. Så jeg må nesten nå ta dag for dag og håpe det endrer seg. Og at jeg ikke minst blir bedre psykisk etter fødsel. -TS Anonymkode: 4a0c1...577 Litt lignende historie her, og jeg vil bare si at livet mitt allikevel ble tusen ganger bedre. Jeg hadde vel en slags fødselsdepresjon også, men ikke på den måten at jeg manglet tilknytning til barnet. Den første tiden var allikevel tøff, men da jeg kom litt ut av ammetåka, så dumpet jeg drittsekken av en barnefar og har det veldig fint som alenemor til et fantastisk barn. Barnet mitt var verdt det.❤ Jeg håper og tror det samme gjelder for deg.❤ Det er vanskelig å se det for seg før du har møtt barnet, for det er virkelig nie helt annet med et barn utenfor magen enn inni. Anonymkode: ef80d...064 3 2
Prikkhild Skrevet 25. juli 2022 #170 Skrevet 25. juli 2022 (endret) Jeg tror at når man får svangerskaps-/barseldepresjon er det ofte noe som ligger bak. Det gjelder all slags depresjon egentlig. Noe i fortiden som gnager eller noe med tilværelsen nå som er vanskelig eller feil. Peder Kjøs pratet om at depresjon er noe man får etter mye motgang, at man mentalt resignerer på en måte. (Husker ikke hvor, men tror det var God Bedring-podcasten) Og da tenker jeg at det kan godt være at det er mannen din og det at dere skal ha barn som skurrer for deg og gir deg depresjon. Det er en kjent sak at man som gravid har alle følerne på ift hvor skikket partneren er som forelder, dette er urinstinkt. Kanskje du innerst inne føler at han ikke er pappa-materiale, og at han nå truer med å overlate deg og babyen til dere selv på det mest sårbare forsterker disse tankene og følelsene. Kanskje vil du faktisk få det bedre dersom du kommer deg ut, eller ordner deg så du ikke er avhengig av hans hjelp. Jeg vil bare nevne det. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å samle kreftene på å benytte deg av nettverket ditt slik at du har nære og gode folk i ryggen framover, som du kan støtte deg på og som vil hjelpe deg. Snakk med de du har rundt deg! Strekk ut en hånd! Endret 25. juli 2022 av Prikkhild 4 3
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #171 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Hvor lenge var dere sammen før du ble gravid? Visste kjæresten din at du er redd for å bli alene med barnet? For meg virker det som om mannen din kan ha kontrollerende trekk og vet at om dere får barn så er du mer knyttet til han. Han ville ha dette barnet for å "fange" deg. Dersom de han skal på hyttetur med vet at han skal få barn så er det ikke sunne relasjoner han har i livet sitt. Hadde kameratene hans vært oppegående og empatiske typer hadde de aldri dratt på tur sammen med kjæresten din i denne tiden. Hvordan er kjæresten din ellers? Har han vist såpass dårlige vurderinger tidligere? Anonymkode: 35db8...7cb Vi har vært sammen i 4 år, og bodd sammen 2,5 år. Jeg har ikke sett lignende oppførsel før, så alt er litt uventet og uvirkelig. Har snakket en del med min mor om situasjonen, hun synes jo det er hårreisende men veldig tydelig på at hun er der for meg og vil stille opp. Han visste veldig godt jeg var redd for å ende opp alene med barnet, det er nok en intens frykt i meg ettersom min far forlot meg og mamma. Men han lovet meg at det aldri skulle skje. Nå skal jeg har KS i morgen tidlig, og aner ikke hvordan ting blir. Anonymkode: 4a0c1...577 9
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #172 Skrevet 25. juli 2022 Vil bare si takk for alle svar. Nå skal jeg ha KS imorgen tidlig, og aner ikke hvordan ting blir de neste dagene/ukene men håper det går bedre. Jeg er under behandling, har hatt tett oppfølgning med lege, jordmor og psykolog gjennom svangerskapet pga depresjonen og angst. Vil få oppfølgning i ettertid også for å evt se om medisiner kan hjelpe- jeg har ikke tatt noe ila svangerskapet pga frykt for det skal skade barnet på noe måte. Blir jeg ikke bedre ila 2-4 ukene etter fødsel, så vil de jeg skal ta medisiner som forhåpentligvis vil hjelpe meg. Ang samboeren min så har jeg snakket med min mor, og flere i min familie. Jeg har ikke et spesielt nært forhold til hans mor så finner det litt rart å kontakte hun, da jeg mistenker hun likevel ville støttet sønnen sin her med at «egentid» er viktig som hun har nevnt x-antall ganger til ham igjennom svangerskapet. Tror bare jeg må ta dag for dag og håpe på det beste, skal selvfølgelig snakke med han igjen etter fødsel. Det er ikke noe jeg kommer til å glemme dersom han faktisk reiser fra meg, eller ikke besøker på sykehuset. -ts Anonymkode: 4a0c1...577 2 18
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #173 Skrevet 25. juli 2022 Lykke til i morgen 🍀 Anonymkode: 79c06...f00 3
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2022 #174 Skrevet 26. juli 2022 Si meg, er ikke han der sammen med deg nå? Mulig jeg har gått glipp av noe i tråden...Men om han bare er "borte" og du skal ha ks i morgen, du vet ikke en gang om han besøker deg på sykehuset(?), da hadde jeg bare droppet hele fyren. Du trenger at det er stabilt rundt deg nå, både for deg selv og babyen, og spesielt siden du har andre ting i tillegg! Hva er planen for i morgen? Skal du ha noen med deg? Bare nysgjerrig: Klarer du å stole på han? Jeg hadde ikke klart det, eller hatt noe respekt for han. Du må ha masse lykke til i morgen! Da får du endelig hilse på babyen❤️ Anonymkode: 93c63...0cf 3
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2022 #175 Skrevet 26. juli 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Vil bare si takk for alle svar. Nå skal jeg ha KS imorgen tidlig, og aner ikke hvordan ting blir de neste dagene/ukene men håper det går bedre. Jeg er under behandling, har hatt tett oppfølgning med lege, jordmor og psykolog gjennom svangerskapet pga depresjonen og angst. Vil få oppfølgning i ettertid også for å evt se om medisiner kan hjelpe- jeg har ikke tatt noe ila svangerskapet pga frykt for det skal skade barnet på noe måte. Blir jeg ikke bedre ila 2-4 ukene etter fødsel, så vil de jeg skal ta medisiner som forhåpentligvis vil hjelpe meg. Ang samboeren min så har jeg snakket med min mor, og flere i min familie. Jeg har ikke et spesielt nært forhold til hans mor så finner det litt rart å kontakte hun, da jeg mistenker hun likevel ville støttet sønnen sin her med at «egentid» er viktig som hun har nevnt x-antall ganger til ham igjennom svangerskapet. Tror bare jeg må ta dag for dag og håpe på det beste, skal selvfølgelig snakke med han igjen etter fødsel. Det er ikke noe jeg kommer til å glemme dersom han faktisk reiser fra meg, eller ikke besøker på sykehuset. -ts Anonymkode: 4a0c1...577 Du tuller nå? Er det en reel risiko at han ikke besøker dere på sylehuset? Jeg hadde pakket sammen sakene og flyttet når han var bortreist på hytta. Stiller han ikke opp på sykehuset så kommer han aldri til å stille opp noensinne. Anonymkode: ce61c...93b 7
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2022 #176 Skrevet 26. juli 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Vil bare si takk for alle svar. Nå skal jeg ha KS imorgen tidlig, og aner ikke hvordan ting blir de neste dagene/ukene men håper det går bedre. Jeg er under behandling, har hatt tett oppfølgning med lege, jordmor og psykolog gjennom svangerskapet pga depresjonen og angst. Vil få oppfølgning i ettertid også for å evt se om medisiner kan hjelpe- jeg har ikke tatt noe ila svangerskapet pga frykt for det skal skade barnet på noe måte. Blir jeg ikke bedre ila 2-4 ukene etter fødsel, så vil de jeg skal ta medisiner som forhåpentligvis vil hjelpe meg. Ang samboeren min så har jeg snakket med min mor, og flere i min familie. Jeg har ikke et spesielt nært forhold til hans mor så finner det litt rart å kontakte hun, da jeg mistenker hun likevel ville støttet sønnen sin her med at «egentid» er viktig som hun har nevnt x-antall ganger til ham igjennom svangerskapet. Tror bare jeg må ta dag for dag og håpe på det beste, skal selvfølgelig snakke med han igjen etter fødsel. Det er ikke noe jeg kommer til å glemme dersom han faktisk reiser fra meg, eller ikke besøker på sykehuset. -ts Anonymkode: 4a0c1...577 Medisiner?! De skal proppe en alenemor full av piller uten oppfølging av psykolog eller veiledning fra lege om hvordan du kan komme deg ut av depresjon uten medikamentbruk? Jeg er faktisk dypt sjokkert. Anonymkode: b79ec...d8e 2 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2022 #177 Skrevet 26. juli 2022 Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. Håper du klarer å fokusere på babyen. Gi oss et hint her om du behøver hjelp. Tror mange ville være villige, om avstanden ikke er for stor. (Spør gjerne amg. prosent) Anonymkode: 40310...b50 2 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2022 #178 Skrevet 26. juli 2022 AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Medisiner?! De skal proppe en alenemor full av piller uten oppfølging av psykolog eller veiledning fra lege om hvordan du kan komme deg ut av depresjon uten medikamentbruk? Jeg er faktisk dypt sjokkert. Anonymkode: b79ec...d8e Hva snakker du om?!? Hun sier jo at hun har fått tett oppfølging gjennom svangerskapet! Og hva vet du om hva slags medisiner det er snakk om?? Det er dette som er galt med kg, folk dikter og lager de villeste historiene, og tråkker på en som allerede er i en sårbar situasjon i samme slengen! Jeg blir dypt sjokkert over hva enkelte kan vrenge utav seg!! Anonymkode: 93c63...0cf 10
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2022 #179 Skrevet 26. juli 2022 Kjære deg. Først og fremst: Masse lykke til i morgen! Dernest: Jeg hadde tenkt til å skrive et grundig svar til deg i morgen, men siden du får hendene fulle da, så skriver jeg et litt kortere til deg nå isteden. Budskapet er: Ikke godta det her! Du skriver at det kommer overraskende på, men har han pleid å reise mye, prioritere kamerater etc.? Hvis ja: Dette viser tydelig at han vil fortsette med det, på bekostning av familien sin. Når man bare er to så er det lett for en partner som setter pris på litt egentid å godta sånt. Fremover blir alle hans «egoprioriteringer» tid der du blir alene med barnet deres - og jeg kan love deg at den typen familietid ikke ligner på egentiden du har pleid å ha mens det har vært bare dere to. Jeg er veldig for at man skal få være seg selv og gjøre litt selv om man har fått barn, men i noen måneder nå så bør alle andre planer være på familiens premisser. At han kjører egostil så tett opptil fødsel er så hårreisende og et helt vilt dårlig signal om hvordan de neste årene blir. Ikke la ham bli en av dem som seiler sin egen sjø og gjør hva f han vil bare fordi «du må være hjemme uansett» uten konsekvenser. Og så til det som fikk meg til å engasjere meg i tråden. Du skriver at du har svangerskapsdepresjon. Da trenger du virkelig all støtte du kan få etter KS for å prøve å demme opp for at det utvikler seg til fødselsdepresjon. At han ikke fatter og prioriterer det er så ubegripelig som det kan få blitt for meg. Ha i bakhodet at du har en partner som er villig til å kjøre din mentale helse i grøfta, og med viten og vilje gjøre moren til barnet dårligere i stand til å ivareta barnets behov både fysisk og psykisk. Det er helt absurd hvis du skal settes på medisiner uten at hans støtte har kommet før i rekka som et hjelpetiltak. Jeg hadde svangerskapsdepresjon som ble til fødselsdepresjon, og det har vært helt jævlig. Mannen min har også vært veldig fraværende det første halvåret, og det har nesten knekt meg fullstendig å stå alene med all omsorgen og depresjonen på toppen. Heldigvis og dessverre så har fraværet hans i vår familie vært et nødvendig onde som kommer familiefellesskapet til gode på sikt, men herregud så mange runder vi har hatt på om det er verdt det. For dere handler det ikke engang om nødvendighet, men om at han gir faen og setter seg selv først i ditt livs mest sårbare tid, og i de svært få dagene han har fått utdelt for å bli kjent med det fine lille barnet sitt. Hvis dette ikke bare er en midlertidig blackout fordi han ikke skjønner hva han går til selv om han får det fortalt, men noe han har tenkt til å fortsette med, så gå. Han er voksen nok til å se hva det gjør med deg at han ikke vil være der, men han velger å ignorerer at du gråter foran ham og gruer deg som en hund. Jeg har nesten ikke ord. Hvis du har et halvår som mitt i vente så er det nesten så jeg tilbyr meg å flytte inn og hjelpe til selv, for det er det ingen som fortjener å stå i alene. Du trenger ikke å tåle «så lite» som denne ene gangen, men du må ikke finne på å tåle at denne oppførselen er det nivået han legger seg på som far. I så fall må du ikke finne på å tro at det er deg det er noe galt med, at du krever for mye, at du burde få det til osv. Skaper han de følelsene i deg, så er det på tide å gå for å redde din egen psyke. Ikke la det at du og mammaen din ble alene være en barriere for deg: Du KAN klare det helt alene. Heller alene enn sammen med en som bryter deg ned og ignorerer dine og barnets behov. Det er ikke en god støttespiller eller en god pappa. Din fremste oppgave i permisjon er å sørge for at du har det så bra som mulig innenfor rammene babyen setter, det vil kunne knekke opp depresjonen og det st du har det bra er viktig for å være en god mamma. Han skal være en som bidrar til at du har det bra. Gir han deg flere bekymringer og sorger enn gleder, da er mitt tydelige råd til deg å gå, selv om det føles helt unaturlig å gjøre når man nettopp har skapt et barn sammen. Du skal ikke tåle at han kjører deg i grøfta med viten og vilje. Jeg håper av hele mitt hjerte at han skjønner bedre i det han får møte nurket. Jeg håper av hele mitt hjerte at denne turen er den eneste idiotideen han gjennomfører før du er ved bedre helse og selv tenker at det er helt oppriktig greit at han finner på noe. Jeg er skikkelig redd for at det ikke er det. Da skal du huske at du ikke er urimelig, og at han rett og slett ikke er en god partner og far hvis han kjører sine egoistiske behov i første rekke. Det må i det minste vente til psyken din er stabilisert og du føler deg ivaretatt og trygg på å være alene med baby. Aller helst bør det vente til du er så komfortabel i situasjonen at du til og med oppfordrer til alenetid. Heia deg! Vær sterk. Ta vare på deg selv. Støtt deg til mammaen din for alt det er verdt. Aldri legg ansvaret for denne håpløse situasjonen på deg selv, og husk at her svikter mannen din totalt - blir det et mønster så har du det oppriktig bedre uten, selv med barn og selv om du er deprimert. Nyt tiden med den lille! Fortsetter depresjonen så kommer det i blant til å føles tilnærmet umulig å gjøre det, men vit at det blir bedre, går over og at de positive følelsene vil snike seg inn etter hvert. Fortsett å bruke hjelpeapparatet, vær ærlig med dem om mannen din og prioriter deg selv og dine behov hardt også i barseltiden. Spis for å få i deg næring, krev at mannen stiller opp hvis søvn blir en utfordring, ta deg tid til å dusje og å gå på do, og husk at barnet ditt trenger at også dine grunnleggende behov er dekket. Lykke til! Jeg skulle virkelig ønske at det gikk an å gjøre noe for deg her vi sitter bak skjermene våre, for det er så lett å se at du og barnet trenger støtten som mannen din av en eller annen absurd grunn har bestemt seg for å ikke gi. Anonymkode: bd8cf...534 4 6
baldrian Skrevet 26. juli 2022 #180 Skrevet 26. juli 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg har ikke et spesielt nært forhold til hans mor så finner det litt rart å kontakte hun, da jeg mistenker hun likevel ville støttet sønnen sin her med at «egentid» er viktig som hun har nevnt x-antall ganger til ham igjennom svangerskapet. Ingen har i utgangspunktet noe særlig egentid akkurat de første ukene etter at de har blitt foreldre. Man kan være heldig og få det etter hvert, når man har blitt kjent med babyen. Håper alt er bra med deg og den lille 💕 6
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå