AnonymBruker Skrevet 23. juli 2022 #141 Skrevet 23. juli 2022 AnonymBruker skrev (På 20.7.2022 den 9.32): Dersom min mann hadde så mye som foreslått noe slik så hadde jeg faktisk umiddelbart forlatt han. En mann som ytrer noe så idiotisk er ikke moden nok til å bli far, og det beste er da altså å forlate han med en gang slik at mor får overta permisjonen hans. Han har ikke fri for å dra på guttetur, han har fri for å avlaste mor etter fødsel, og knytte bånd med sitt nyfødte barn. Anonymkode: 89c3c...1c9 "... forlate han med en gang slik at mor får overta permisjonen hans" Husk også å melde flytting før barnet kommer, sånn at far ikke får foreldrerett automatisk. Ser nemlig for meg at en sånn type mann er vanskelig å samarbeide med. Anonymkode: 79c06...f00 8
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2022 #142 Skrevet 23. juli 2022 kraftwerk skrev (På 20.7.2022 den 14.39): Nok en gang, en tråd på KG som handler om en gravid kvinne (eller med barn), hvor mannen viser seg å ikke bry seg om verken fødsel, svangerskap, baby eller familien. Så jeg lurer virkelig på hva som får kvinner til å bli gravid, med menn som dette? Dette er så uattraktivt som det får blitt. 🙈🚩 Over til spørsmålet ditt, nei du er ikke urimelig. Har han vært med på kontroller hos jordmor og ultralyder? Har han alltid vært egoistisk og uempatisk? 😊🧐 Svar til første avsnitt her: Det er ikke lett å vite på forhånd.... Jeg opplevde ca en uke etter fødsel at barnefar kom med forslag: "Kan vi ikke ringe til moren din og be henne ta baby en natt eller to, sånn at vi får slappet av og kost oss". Ble mildt sagt sjokkert, og etterpå fly forbanna på hele fyren! Vel, etterhvert valgte han å svikte både barnet og meg, og vi har ikke sett han eller hørt fra han på 5-6 år..... At han var sånn, kunne jeg ikke under noen omstendigheter mistenke eller tro. Så da har du kanskje fått svar på "hvorfor kvinner blir gravide med sånne menn?" Anonymkode: 79c06...f00 12 6
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2022 #143 Skrevet 23. juli 2022 On 7/19/2022 at 11:51 PM, AnonymBruker said: Jeg skal ha keisersnitt nå om en uke, og samboer (barnefar) sa nettopp han vil reise på tur med noen kompiser i omsorgspermisjonen han får to uker etter KS/fødsel. Er jeg urimelig som tenker dette ikke er ok? Har ikke hørt snakk om dette før nå i dag, ble ikke god stemning når jeg sa nei og han har prøvd å overtale meg i hele kveld om at han skal få lov. Til slutt sa jeg at jeg har sagt hva jeg mener og han får nesten gjør som han vil da. Han er jo voksen og jeg er ikke moren hans så vet ikke hva mer jeg kan gjør. Anonymkode: 4a0c1...577 Du kan gi mannen beskjed om at du skifter adresse før fødsel og at en annen dermed vil ha rett til å ta over hans omsorgspermisjon, siden han uansett ikke har tenkt å gi den omsorgen permisjonen er ment for Quote Overtaking av permisjon for foreldre som ikkje bur saman Dersom foreldra ikkje bur saman, kan retten til permisjon takast ut av nokon andre som hjelper mora. https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permisjoner/foreldrepermisjon/omsorgspermisjon/ Anonymkode: 85991...257 12
Havspeil Skrevet 24. juli 2022 #144 Skrevet 24. juli 2022 (endret) Uff. Ble fysisk uvel av utviklingen her.😢 Vi som har hatt keisersnitt TS VET hva det innebærer og vil nødig stresse deg ytterligere ❤ Dette vil du forstå når du har gjennomført det. Og du vil angre på at du lot deg overkjøre. Det er NÅ du har muligheten til å sikre deg. For dette går ikke! Jeg vet hva det vil si å IKKE ha hjelp ,som tidligere nevnt . Vær så snill , - du aner ikke konsekvensene dette kan få. Du kan bli traumatisert og få fysiske men. Jeg fikk delte magemuskler og en urinblære som vokste fast på feil sted pga belastningen tiden etter .Det med urinblæren ble oppdaget under 2.keisersnitt og korrigert. For å fikse de delte magemusklene trenger jeg omfattende bukplastikk. Det er 10 år siden jeg fikk nr.2. Kan ikke gjøre det, da jeg fortsatt står alene med ungene. Og den eldste er handikappet. Så kan ikke operere meg, da jeg løfter tungt daglig. SLIKE MENN FORANDRER SEG IKKE , - skjønner du : om mor trenger 2 ekstra hender. Jeg brakk foten for 4 år siden. Tror du min eksmann kom for å tilby hjelp? Nei! Og jeg har ikke nettverk ellers som kan ta på seg mitt barns behov.Utenom skolen og avlastning en helg i mnd. Den foten er ennå ikke bra.... Ikke gjør som meg. Jeg var redd for min eksmann. Er du redd for din ? Du skal ikke føle skam over at du har en barnefar som setter seg selv foran deg og ungen. Det får bli på hans kappe. Men du må si ifra til helsevesenet og be om hjelp .❤ Endret 24. juli 2022 av Havspeil 14 7
BobbySocks Skrevet 24. juli 2022 #145 Skrevet 24. juli 2022 Det er jo fordi du er en ettergivelse tøffel han behandler deg slik. Sett ned begge beina og si klart i fra! Kan ikke gjøre annet?! Ehh, jo! 12
Deseo Skrevet 24. juli 2022 #146 Skrevet 24. juli 2022 Fortalte mannen min om denne tråden og han ble rett og slett fly forbanna! Han kunne ikke forstå hvordan noen kan i det hele tatt vurdere å forlate mor og baby rett etter fødsel og spesielt etter KS. Jeg var helt ødelagt etter KS i flere uker selv om det ikke var noen komplikasjoner og såret grodde fint. Sleit noe så sinnsykt med både ryggen og bekkenet og hadde ikke klart med uten mannen. At mannen din er så bestemt på å dra på fylletur under fødselspermisjonen klarer jeg ikke å begripe. Hadde jeg vært deg så hadde jeg sagt ifra til arbeidsgiveren hans om han uansett valgte å dra. Og jeg hadde tatt meg noen uker hos mor eller en annen som var villig til å hjelpe. For et rasshøl.. 12 3
Gjest mariama Skrevet 24. juli 2022 #147 Skrevet 24. juli 2022 Det meste er sagt, men jeg må få legge til at det ikke burde ha noe å si at du skal ta keisersnitt eller har annen avlastning. Det er uansett slik at det for de aller fleste oppegående fedre og medmødre er det én ting som teller de første to ukene etter fødsel: Å bli kjent med det nye barnet sitt og tilbringe tid sammen med det og mor som har båret det frem. Dette er tidspunktet dere går fra planlegging til avspark for prosjekt familie - og det er helt hårreisende at han melder seg ut av teamet allerede nå. Jeg kan knapt forestille meg hvor sårende det er, og om han ikke forstår det er jeg redd han aldri blir en du kan stole på å tøffe tider.
Brunello Skrevet 24. juli 2022 #148 Skrevet 24. juli 2022 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Svar til første avsnitt her: Det er ikke lett å vite på forhånd.... Jeg opplevde ca en uke etter fødsel at barnefar kom med forslag: "Kan vi ikke ringe til moren din og be henne ta baby en natt eller to, sånn at vi får slappet av og kost oss". Ble mildt sagt sjokkert, og etterpå fly forbanna på hele fyren! Vel, etterhvert valgte han å svikte både barnet og meg, og vi har ikke sett han eller hørt fra han på 5-6 år..... At han var sånn, kunne jeg ikke under noen omstendigheter mistenke eller tro. Så da har du kanskje fått svar på "hvorfor kvinner blir gravide med sånne menn?" Anonymkode: 79c06...f00 Man hører til stadighet om menn som gjennomgår total personlighetsendring etter å ha fått barn. Jeg påstår ikke at det ikke skjer. Men i alle de tilfellene jeg har hørt om slike endringer der jeg vet hvem mannen er, er det ingen andre som er spesielt overrasket eller ser på det som en endring. 5
Trolltunge Skrevet 24. juli 2022 #149 Skrevet 24. juli 2022 Brunello skrev (15 minutter siden): Man hører til stadighet om menn som gjennomgår total personlighetsendring etter å ha fått barn. Jeg påstår ikke at det ikke skjer. Men i alle de tilfellene jeg har hørt om slike endringer der jeg vet hvem mannen er, er det ingen andre som er spesielt overrasket eller ser på det som en endring. Jeg vil heller si at det er absolutt vanlig at det er en endring hos både far og mor når det kommer barn. Noe annet ville være unaturlig, for de fleste er ikke foreldre til fingerspissene innen de får barn, og om barnet sover lite og skriker mye er det også en påkjenning som påvirker mennesker mye. Mangel på søvn gjør ikke mennesker godt, men de fleste vet likevel at det er en unntakstilstand hvor man må stå det ut sammen. Det er imidlertid en del menn som da ikke har det i seg å skjønne at mor er like sliten, gjerne mer på grunn av nylig fødsel, og istedenfor å steppe opp og ta sin del da melder seg ut. Da begynner gjerne en negativ spiral angående at mor føler seg sviktet, gir beskjed om det, og slike menn trekker seg enda mer bort. Ikke bare er barnet en påkjenning, men samboer/kone er "ikke hyggelig lenger". De tar imidlertid ikke selvkritikk, eller har forståelse for at det er eget svik som partner og pappa som belaster mor så mye at hun ikke har kapasitet til å være hyggelig kjæreste for ham, og dessuten er så ekstremt skuffet over ham at lysten til å være det heller ikke er der. Det er få par som har opplevd tilsvarende utfordringer som det å få barn er innen de får barn, og det er når ting er svært tøft man virkelig ser hvilken styrke det er i partner, eller det motsatte. Jeg må si at jeg har blitt svært overrasket over hvilke menn som svikter i denne situasjonen mange ganger, så jeg er veldig uenig med deg i at slikt burde samboer/kone ha visst på forhånd. Jeg må dessuten si at jeg også har blitt svært positivt overrasket flere ganger, der jeg har tenkt at mannen er for egoistisk, for opptatt av å være MANN, eller for umoden til oppgaven, og så har det vist seg at det å bli pappa har hentet frem godhet og egenskaper jeg trodde manglet. For eksempel en mann i slekten som var veldig tøff i trynet og "menn er menn, kvinner er kvinner ". Der var jeg veldig redd for at kona ville få svi for de innstillingene når det kom barn til, men han fikk barnet sitt i armene og ble PAPPA i ett og alt han er. Ikke mindre enn fire barn ble det der, for han elsker å være pappa, og den tøffe i trynet egosentriske fyren han var er fullstendig historie. Han er pappa og partner til fingerspissene. Hans mer stillferdige og virket å være et godt pappa- emne bror er derimot en motsatt historie. Han ble plutselig veldig opptatt av at han hadde rett til å stikke av da han fikk barn. At kona ikke kunne kreve at han justerte noe angående tidsbruk og interesser. Han er forøvrig skilt i dag. Forståelig nok. Så jeg er veldig uenig i at man kan vite slikt på forhånd. Det med hvem som takler pappa- rollen godt er ofte en overraskelse, på både godt og vondt. 15 1 3
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2022 #150 Skrevet 24. juli 2022 Jeg hadde vært ærlig. At forslaget alene er nok til å tørke opp vaginaen min for evig tid til et så ryggløst egovesen. Jeg hadde sagt at han kan dra om han vil at jeg skal miste all respekt, tillit og varme følelser for ham - som aldri vil leges. Han er verken mann eller gutt. Gutter kan være veldig omsorgsfulle de. Anonymkode: e7b8d...405 14 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2022 #151 Skrevet 24. juli 2022 AnonymBruker skrev (På 23.7.2022 den 13.09): Vi har snakket sammen igjen, og kom frem til å ta dag for dag. Han var med til jordmor og fikk samme beskjed som før, altså hva KS innebærer og hva som forventes tiden etterpå. Men han mener bestemt det ikke er sikkert det blir så ille, og fint noen andre kan passe på hvis han vil finne på noe annet. Er jeg i kjempe dårlig form så blir han hjemme eller i nærområdet. Jeg har mye familie som kan stille opp, selv om dette er en kjip situasjon så må jeg nok bare gjør det beste ut av det. Føler ikke jeg kan gjør så mye annet -TS Anonymkode: 4a0c1...577 Vet han at nybakte mødre pleier å ligge med puppene ute mesteparten av dagen, sånn at du kanskje ikke har noe særlig lyst å ha hvem som helst andre der? Anonymkode: ba4fd...a44 11
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2022 #152 Skrevet 24. juli 2022 Ts, jeg føler du synes det er vanskelig å stå opp for deg selv, så prøv å se det fra et annet perspektiv: Hvilken rollemodell er denne fyren for deres kommende barn? Om dere får gutt så er han den viktigste personen av samme kjønn i barnets liv, og han vil da vokse opp med holdninger som kommer til å koste MYE. Får dere jente så vil hun vokse opp og tro det er normalt at menn behandler kvinner på den måten,og plutselig sitter hun i et forhold med noen som behandler henne på samme måte. Det er en sang som går "if you tolerate this, then your children will be next" og ved å godta denne rasshøloppførselen vil du også lære barnet ditt å godta det i fremtiden. Er det virkelig det du ønsker? Anonymkode: fe6c5...8f4 11
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2022 #153 Skrevet 24. juli 2022 Forstår hva dere mener og hvor dere kommer i fra, jeg har bare slitt med alvorlig svangerskapsdepresjon siden uke 11 så jeg har ikke så mye energi til å ta denne kampen per nå. Jeg har nok med meg selv. Han vet godt hva jeg mener, jeg har gitt tydelig beskjed samt grått flere timer i strekk foran han. Hele svangerskapet var uplanlagt, jeg er som nevnt god del år yngre og jeg ønsket delvis abort til å begynne med- men han ønsket barnet veldig sterkt. Så etter mye frem og tilbake, så føltes det riktig for meg å beholde. Derfor hans oppførsel nå er svært uventet for meg, og vanskelig da jeg alltid har vært redd for å ende opp alene med baby, noe min mor dessverre gjorde med meg i ung alder. Jeg skjønner jeg ikke skal finne meg i alt, men jeg sliter mye om dagen og dette hjalp naturligvis ikke på. Så jeg må nesten nå ta dag for dag og håpe det endrer seg. Og at jeg ikke minst blir bedre psykisk etter fødsel. -TS Anonymkode: 4a0c1...577 1 18
Fabienne Skrevet 24. juli 2022 #154 Skrevet 24. juli 2022 Nå blir jeg rent bekymret for deg, ts. Jeg skjønner at du har lite overskudd nå. 4
Fabienne Skrevet 24. juli 2022 #155 Skrevet 24. juli 2022 mariama skrev (11 timer siden): Det meste er sagt, men jeg må få legge til at det ikke burde ha noe å si at du skal ta keisersnitt eller har annen avlastning. Det er uansett slik at det for de aller fleste oppegående fedre og medmødre er det én ting som teller de første to ukene etter fødsel: Å bli kjent med det nye barnet sitt og tilbringe tid sammen med det og mor som har båret det frem. Dette er tidspunktet dere går fra planlegging til avspark for prosjekt familie - og det er helt hårreisende at han melder seg ut av teamet allerede nå. Jeg kan knapt forestille meg hvor sårende det er, og om han ikke forstår det er jeg redd han aldri blir en du kan stole på å tøffe tider. Og ikke for å gni det inn, men dette er mine tanker også. 3
Deseo Skrevet 25. juli 2022 #156 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Forstår hva dere mener og hvor dere kommer i fra, jeg har bare slitt med alvorlig svangerskapsdepresjon siden uke 11 så jeg har ikke så mye energi til å ta denne kampen per nå. Jeg har nok med meg selv. Han vet godt hva jeg mener, jeg har gitt tydelig beskjed samt grått flere timer i strekk foran han. Hele svangerskapet var uplanlagt, jeg er som nevnt god del år yngre og jeg ønsket delvis abort til å begynne med- men han ønsket barnet veldig sterkt. Så etter mye frem og tilbake, så føltes det riktig for meg å beholde. Derfor hans oppførsel nå er svært uventet for meg, og vanskelig da jeg alltid har vært redd for å ende opp alene med baby, noe min mor dessverre gjorde med meg i ung alder. Jeg skjønner jeg ikke skal finne meg i alt, men jeg sliter mye om dagen og dette hjalp naturligvis ikke på. Så jeg må nesten nå ta dag for dag og håpe det endrer seg. Og at jeg ikke minst blir bedre psykisk etter fødsel. -TS Anonymkode: 4a0c1...577 At du sliter med svangerskapsdepresjon gjør saken bare enda verre. Det er ikke meningen å få deg til å føle deg dårligere enn det du allerede gjør TS, men dette kan du bare ikke finne deg i. At han vurderer/er bestemt på å utføre dette, viser så total mangel på respekt og medfølelse ovenfor deg. Blir kvalm og lei meg på dine vegne. Å bare gjøre det i den sårbare situasjonen du allerede befinner deg i får meg til å lure hvordan han kommer til å være fremover. Han kommer til å bagatellisere alt i fremtiden. Og med tanke på inntrykket han gir allerede nå, så er jeg rimelig sikker på at du kommer til å føle deg som en alenemor uansett. Jeg håper at du får den hjelpen du trenger både resten og etter svangerskapet ❤️ og ikke nøl med å be om hjelp fra helsestasjon/mor/venner. ❤️ 6 4
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #157 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Forstår hva dere mener og hvor dere kommer i fra, jeg har bare slitt med alvorlig svangerskapsdepresjon siden uke 11 så jeg har ikke så mye energi til å ta denne kampen per nå. Jeg har nok med meg selv. Han vet godt hva jeg mener, jeg har gitt tydelig beskjed samt grått flere timer i strekk foran han. Hele svangerskapet var uplanlagt, jeg er som nevnt god del år yngre og jeg ønsket delvis abort til å begynne med- men han ønsket barnet veldig sterkt. Så etter mye frem og tilbake, så føltes det riktig for meg å beholde. Derfor hans oppførsel nå er svært uventet for meg, og vanskelig da jeg alltid har vært redd for å ende opp alene med baby, noe min mor dessverre gjorde med meg i ung alder. Jeg skjønner jeg ikke skal finne meg i alt, men jeg sliter mye om dagen og dette hjalp naturligvis ikke på. Så jeg må nesten nå ta dag for dag og håpe det endrer seg. Og at jeg ikke minst blir bedre psykisk etter fødsel. -TS Anonymkode: 4a0c1...577 Hvor lenge var dere sammen før du ble gravid? Visste kjæresten din at du er redd for å bli alene med barnet? For meg virker det som om mannen din kan ha kontrollerende trekk og vet at om dere får barn så er du mer knyttet til han. Han ville ha dette barnet for å "fange" deg. Dersom de han skal på hyttetur med vet at han skal få barn så er det ikke sunne relasjoner han har i livet sitt. Hadde kameratene hans vært oppegående og empatiske typer hadde de aldri dratt på tur sammen med kjæresten din i denne tiden. Hvordan er kjæresten din ellers? Har han vist såpass dårlige vurderinger tidligere? Anonymkode: 35db8...7cb 7 1
Gjest H06J88 Skrevet 25. juli 2022 #158 Skrevet 25. juli 2022 Har selv hatt planlagt keisersnitt. Veldig lite smerter etter operasjonen. Men trengte hjelp 50% av tiden. Enten med å bære baby eller andre tunge ting, eller å lage mat, vaske klær og andre ting man må gjøre i hverdagen. Med en underliggende depresjon kommer det til å bli veldig vanskelig for deg. Jeg ville i allefall snakket mye med jordmor om dette, alene. Helsestasjonen har psykolog du/dere kan få oppfølging av. Blir så lei meg på dine vegne for at du har en så idiotkjæreste. Kan egentlig ikke skjønne at kompisene hans går med på det heller. Høres ut som søppelfolk. Hvis han nevner dette etter at baby har kommet, ville jeg gitt han baby, tatt med meg nøkler og bankkort og gått ut av huset. Vært borte så lenge du orker/tørr så kanskje han får litt vett i skallen.
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #159 Skrevet 25. juli 2022 Noe sier meg at han er umoden. Når jeg var singel styrte jeg unna gutter som gamet for de er nettopp gutter og ikke menn. De ikke forstår oppgave og ansvar som følger av det å være voksen. Her må du sette foten ned, TS. Nei, han kan ikke reise i omsorgspermisjonen fordi han har en partner som har hatt en alvorlig operasjon og må ha både fysisk hjelp og omsorg i den første tiden med ny baby. Anonymkode: 9cadf...2cb 5
Gjest mariama Skrevet 25. juli 2022 #160 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Forstår hva dere mener og hvor dere kommer i fra, jeg har bare slitt med alvorlig svangerskapsdepresjon siden uke 11 så jeg har ikke så mye energi til å ta denne kampen per nå. Jeg har nok med meg selv. Han vet godt hva jeg mener, jeg har gitt tydelig beskjed samt grått flere timer i strekk foran han. Hele svangerskapet var uplanlagt, jeg er som nevnt god del år yngre og jeg ønsket delvis abort til å begynne med- men han ønsket barnet veldig sterkt. Så etter mye frem og tilbake, så føltes det riktig for meg å beholde. Derfor hans oppførsel nå er svært uventet for meg, og vanskelig da jeg alltid har vært redd for å ende opp alene med baby, noe min mor dessverre gjorde med meg i ung alder. Jeg skjønner jeg ikke skal finne meg i alt, men jeg sliter mye om dagen og dette hjalp naturligvis ikke på. Så jeg må nesten nå ta dag for dag og håpe det endrer seg. Og at jeg ikke minst blir bedre psykisk etter fødsel. -TS Anonymkode: 4a0c1...577 Nå fikk jeg enda mer vondt av deg her. Har du gått til behandling for depresjonen? (Du trenger egentlig ikke svare på det, altså) Det jeg vil frem til er at du kan trenge å ha noen å snakke med fremover, så om du ikke har kontakt med noen nå - se om det er noe du kan få? Du kan spørre fastlegen din eller ta kontakt med noen privat hvis du har råd. Fødselsdepresjon er vanligere enn mange tror, og du er kanskje ekstra utsatt. Så hvis du allerede har noen å snakke med, vil det kanskje være lettere å ta kontakt senere også. Håper også du har noen privat som kan være 100% på din side fremover. Det er lov å si at du trenger noen som bare støtter deg en periode, uten å fortelle hva du bør gjøre. Rett og slett be om en trygg havn du kan være ærlig med. Og kanskje blir det bedre en fryktet, men det er godt å vite at du har noen som du kan dele med og som er der for deg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå