trist iakttagelse av samspill mell mor og barn 7 m

[Gjest marilyn]

var på biblioteket i går med datteren min. Ved siden av oss satt det en mor med en 6-7 mnd baby tipper jeg og en sønn på 5-6 år. Jeg ble helt skremt av å se hvordan hun bahandlet ungene sine.

Når babyen gråt "snakket" hun høyt og med skarp stemme til den at "nå må du ikke grine din skrike-baby" og stappet den ned i vogna og vugget den alt annet enn koselig hit og dit. (i vill fart faktisk, jeg var nesten redd hun skulle bli så sint at babyen ramla ut). Og til sønnen som spurte et spørsmål om hun kunne lese for han svarte hun skikkelig irritert at "du tror alt bare handler om deg, du, duer så egosistisk, og må ikke tro at hun ville lese for han når du oppfører deg slik"...

HÆ???? jeg så ikke han gjorde noe galt.. Han hadde bytta ut boka som hun hadde plukket ut med en han hadde funnet..

Slik fortsatte det, og mora snakket til babyen sin som om det var en ??3 åring?

"hvis du skal ha mat kan du ikke skrike sånn da får du ingen ting"..

jeg ble helt sjokkert, og lurer virkelig på hva slags familie det der var. De sosiale antennene var ikke helt på plass i allefall, ellers var det kanskje en mamma med kolikkbarn, alenemor, totalt utkjørt, faretruende nær stupet??

Hva gjør man i slike situasjoner? jeg aner jo ikke hvem de var, hvor de bor eller noen ting.. det var bare så fælt å se hvordan hun behandlet ungene sine..

Hadde jeg gått å snakket med henne tror jeg hun har bedt meg passe mine enge saker.. Fristet ikke til å ta kontakt med.. uff... vanskelig.. en skal jo involvere seg når det er barn med i bildet...

[Gjest Gjest]

Høres ut som en mor som er fullstendig utslitt.

[Gjest Gjest]

Ja - eller en person som ikke burde hatt barn

[Gjest Gjest]

Har også møtt på noen av de der oppigjennom årene,og jeg har så lyst til å si noe som gjør at moren kan skjerpe seg litt.

Men jeg tørr ikke.

Vanskelig å blande seg inn.

[Gjest Gjest]

og hadde det feks vært meg som hadde oppført seg slik så ville jeg bedt deg om å passe dine egne saker. Altså, jeg er ikke sånn som du beskriver denne moren, men hvorfor skal folk alltid blande seg?? Bare ser når min datter griner etter godteri i butikken og selfølgelig ikke får det. Du skulle bare sett alle de blikkene jeg får fra andre...

[Gjest Gjest]

og hadde det feks vært meg som hadde oppført seg slik så ville jeg bedt deg om å passe dine egne saker. Altså, jeg er ikke sånn som du beskriver denne moren, men hvorfor skal folk alltid blande seg?? Bare ser når min datter griner etter godteri i butikken og selfølgelig ikke får det. Du skulle bare sett alle de blikkene jeg får fra andre...

←

Du må tåle at andre har omsorg for barn. Du må også tåle at andre har en mening om din måte å håndtere barn på, enten de har rett eller feil. Hvis ikke mangler du totalt forståelse og samspill med andre meneskers empati.

Det er nettopp "det kalde samfunnet" hvor ingen bryr seg, og ingen tenker på andre, vi må bort fra. Jeg synes helt klart at trådstarter har rett til å vise bekymring. Om barn nesten blir mishandlet på offentlige steder er det grunn til å spørre hvordan de blir behandlet innfor hjemmets 4 vegger.

Om et barn faller og slår seg, gråter og roper må mamma eller pappa, er det "vanlig" at folk med empati bryr seg. Om barnet ser ut til å mistrives i foreldrenes nærvær er det "vanlig" at en setter spørsmålstegn ved barn og foreldre. Barnevernet er stort sett innelåst på sine kontorer uten kontakt med verden forøvrig. Da er det godt at det er andre som kan ta opp tråden.

Hvor grensen går for å bry seg kan sikkert diskuteres. Men at folk har en mening om deg kan ikke diskuteres. Det har folk flest lov til uten at du har et fnugg av mulighet til å endre det.

[Gjest gjesta]

Burde ikke hatt barn er min mening

[Far til 2]

Innlegget ovenfor var fra meg som hadde glemt å logge meg inn.

[Gjest Mzfire]

Ut fra dette innlegget så framstilles moren som en person fra mitt synspunkt som en dame med problemer med seg selv. Det var lite pent av henne å snakke slik til sønnen sin. Og sikkert mange grunner for at hun opptredde slik offentlig.

Skulle tro hun hadde psykiske problemer.. Høres ut som hun var deprimert.. Noe slikt som den moren har jeg opplevd selv. Hadde en lignende mor. Så mulig hun hadde fødselsdepresjon eller noe? Hadde ikke skadet at noen hadde vist interesse og snakket med dem på en ordentlig måte, men da uten å halshogge henne først.

Ja det er typisk dette samfunn at man ikke skal bry seg.

Men jeg syns det er irriterende når noen tror man mishandler barnet når det ikke er tilfelle. Kan fortelle at jeg var i selskap til min manns søster. Der traff jeg hennes svigerfamilie. Jeg har en liten sønn på 6 mnd. Han har nå begynt å bli vanskelig å stelle. Nekter å ligge på ryggen når jeg ska skifte på ham. Så da jeg måtte kle av ham for det han hadde gulpet over hele seg satt jeg i stua. Var opptatt på badet og sønnen min var våt så jeg måtte kle av ham der. Et lite hus med mange mennesker. Derfor de som valgte å glane kunne følge med på oss.

Mens jeg da kler av ham så griner gutten min og protesterer. Både for det han ikke liker at jeg kler av ham, han vil ikke ligge på ryggen og han er trett. Da får jeg en kommentar av en mann jeg overhode ikke kjenner som var i selskapet og sier til meg høyt. " Stakkars unge, som du plager ham" eller noe. Noe i den duren. Jeg ble så sint at jeg sa ikke et ord. Frekt mener jeg!

Så med dette eksemplet mener jeg da å vise at det er forskjell på folk. Noen oppfatter ting forskjellig. Det at jeg måtte være streng med min sønn og holde ham fast mot hans vilje ble oppfattet som slemt i hans øyne. For andre småbarnsmødre ville denne situasjonen være helt forståelig og normal.

[Gjest Gjest]

Så med dette eksemplet mener jeg da å vise at det er forskjell på folk. Noen oppfatter ting forskjellig. Det at jeg måtte være streng med min sønn og holde ham fast mot hans vilje ble oppfattet som slemt i hans øyne. For andre småbarnsmødre ville denne situasjonen være helt forståelig og normal.

←

Dessuten kommer det jo an på morens generelle dagsform og fortåelse av seg selv og omgivelsene. I dette tilfelllet er jeg sikker på at moren ikke ville tatt til seg kritikk/bekymring der og da i hvert fall. Sånn er i hvert fall jeg på en dårlig dag (selv om jeg forhåpentligvis ikke kommer til å oppføre meg som denne moren!).

Skjønner at trådstarter synes det var en ubehagelig opplevelse og at h*n ble bekymret. Greit at alle kan ha en dårlig dag/dårlige sider uten at det er noen krise. Men å snakke sånn til sønnen sin som beskrevet her synes jeg virker mer graverende enn "en sliten mor". Det er jo respektløst ovenfor ungen - og jeg hadde i hvert fall blitt forvirret om moren min hadde kjeftet på meg og beskyldt meg for ting jeg ikke visste hva var en gang... Men det er jo ikke lett å gripe inn.

[Nanella]

Jeg syns dette er utrolig trist, disse menneskene som snakker slik til barna sine vet ikke at de tråkker ned på barnas selvfølelse og tar en liten "bit" av dem for hver gang det skjer.

Det er vanskelig å gripe inn i slike situasjoner og som flere sier her ville hun antagelig ikke være mottagelig for innblandinger. Men det er synd at det har blitt slik at man ikke kan si i fra lenger, man sier jo fra fordi man bryr seg om barna og ikke fordi man vil bry seg med andres saker. Det er en forskjell der.