Stedatter i faresonen

[tobo]

Opplever at stedatteren min på 16 er på de skrå bredder. Hun hadde bodd sammen sin norske mor i utlandet noen år, da hun i fjor valgte å flytte tilbake til Norge og far. Jeg opplever at hun langsomt, men sikkert flyter helt ut. Da hun kom til oss begynte hun med den fritidsinteressen hun alltid har drevet med, men sluttet etter kort tid. Hun fikk seg venner på skolen, men holdt seg mest hjemme og på dataen. Hun hadde norsk kjæreste, men han ble det slutt med rett etter hun kom hit. Så ble de sammen igjen etter en stund. Nå er hun bare sammen med han. Han har et dårlig forhold til foreldrene sine, stedatter forteller åpent om det. Han røyker hasj, men aldri med henne, påstår hun. Hun røyker ikke vanlige sigaretter, og det lukter aldri av henne når hun kommer fra han. Når de er sammen er de aldri ute, bare hjemme hos hans foreldre. Hun drar til han etter skolen og er der til hun har hjemmetid. Hun gjør sjelden lekser, om enn aldri. Hun snakker bra med meg, dårligere med sin far. Nå begynner hun å bryte avtaler, og i dag skulker hun skolen. Hun sier hun forstår konsekvensene av å ikke gjøre skolearbeid, men at hun sliter med motivasjonen. Hun har tatt kontakt med helsesøster, som skal henvise henne videre til psykolog. Hun sier hun skjønner at hun sliter, men vet ikke hva det er. Hun sier at hun tror det kan ha sammenheng med at hun har flyttet så mye - 12 ganger i alt. Hun sier hun ikke er deprimert, men jeg synes jeg ser alle symptomer på det.

Jeg har i dag tatt kontakt med skolen, vil ta kontakt med mor (mor og far kommuniserer overhodet ikke - helt håpløst), men stedatter vil ikke det. Jeg kommer til å gjøre det likevel, og det har jeg fortalt til henne.

Vurderer å få råd og veiledning av barnevernet.

Noen kommentarer. Interessert i allt av konstruktive innspill og tilbakemeldinger.

Endret 18. november 2005 av tobo

[tobo]

Popper'n litt opp. Viktig for meg, dette.

[tobo]

Næmmen! ingen? Kom igjen, da!!

[Gjest Gjest]

Bra at hun har noen som ser hva som skjer ihvertfall! Og høres ut som dere har en veldig bra tone, det er jo også viktig, samtidig som du ikke må være redd for å "blande deg" av frykt for å miste denne relasjonen, slik mange voksne dessverre er!

Skal jeg komme med et umiddelbart råd må det være å sette noen grenser for samværet med kjæresten, f.eks at hun må komme hjemom etter skolen og gjøre noen lekser, spise e.l. før hun treffer ham. Ikke fordi han nødvendigvis er roten til alt ondt her, men for å ha litt mer oversikt over henne, at hun ikke får flyte rundt i utkanten av familien liksom.

Kan det være nyttig å sitte sammen med henne med leksene, så hun får litt hjelp? Prøv å finne ut hva som i det hele tatt motiverer henne og prøve å bruke det i forbindelse med skolearbeidet, kanskje?

Jeg tror du bør ta kontakt med barneverntjenesten i kommunen din for hjelp. De er den rette instansen i kommunen for slike problemstillinger. Lykke til, og ikke gi opp!

[Fakse]

Det finnes statistikk på at ungdommer som spiser middag med familien har mye større sjanse til å klare seg bra enn de som ikke gjør det. Man har behov for fellesskapet rundt matbordet, at noen bryr seg om hvordan man har det, og bare småprate litt og være sammen. Synes dere bør bli enige om at hun skal spise hjemme i alle fall noen faste ukedager (fire av fem hverdager eller noe sånn?). Og at hun skal jobbe med leksene f.eks en halvtime hver dag før hun går ut på besøk.

Forresten kan hun bli sliten og deprimert av feil kosthold også. Vet du hva hun får i seg når hun er hos kjæresten? For lite grønnsaker og frukt eller mye inntak av "junkfood" kan gjøre en både slapp og deprimert.

Flott at du bryr deg, fortsett med det, og vis henne at du bryr deg.

[tobo]

Tusen takk for svar.

Vi har hatt en regel om at hun skal komme hjem. Men hun bryr seg ikke, hun drar likevel. Hun argumenterer med at hun ikke gjør lekser når hun er hjemme likevel, og drar bare inn til han. Han bor i Oslo - vi i Akershus. Ca 30 min med buss fra skolen hennes. Hun bryr seg ikke om konsekvensene det får, at vi f.eks blir sinte, skuffet eller bekymret. Hun fikk tidligere ukepenger for å rydde rommet og vaske trappen. Det gjør hun ikke, fordi hun ikke bryr seg om penger, sier hun. Har forsøkt å sitte ned å gjøre lekser med henne, men hun vil ikke. Lærte henne både matte og tysk, men det hjelper ikke dersom du ikke følger med i timen eller interesserer seg. Hun har et syn på at mennesker kun handler ut fra egoistiske grunner, og det følger hun til punkt og prikke. Jeg gjør som jeg vil.

Har ringt til skolen og bedt klassestyrer ta kontakt. Ikke hørt noe ennå. Tatt kontakt med barnevernet, og de har henvist meg videre til et lavterskeltilbud i kommunen. Nå får jeg tlf... spennende.

[Gjest Gjesta]

Hvor får hun penger til bussen fra? Om hun ikke får lommepenger, mener jeg...

Synes helt klart at grensesetting bør innføres litt mer her. Hun bør lære at ting får konsekvenser. Har hun andre goder du kan bruke (ta fra henne)?

Endret 18. november 2005 av Violetta

[Gjest Gjesten]

Enig med Violetta, ein stad må ho få pengar frå, og som vaksne har de faktisk ein kontrollmulighet. Veit de kva skulegang ho har frå åra med mor? Er det mogleg at ho har så store hol i kunnskapen sin at ho ikkje klarar henge med på skulen, og derfor ikkje bryr seg? Er det i så fall mogleg å få til ein slags leksehjelp el.l? Har ho planar for framtida? Veit ho kva ho vil gjere til neste år? Kva skule ho vil på? Og kva er krava for oppnå det målet?

[tobo]

Hun har gratis busskort fordi hun bor langt unna skolen. Hun har privatskole fra London. Hun får over 4 i snitt fra ungdomsskolen, uten å ha gjort noe lekser, ikke hjemme i hvertfall.

Nei - hun vet ikke hva hun vil gjøre i framtida. Hun sa forrige uke at hun vil hvertfall gå på skolen, for ellers har hun ingenting. Hun sier at ingenting bryr henne eller interesserer henne.

Vil gjerne ha råd om hvordan sette grenser for henne.

[Gjest Gjesta]

Er hun for flink for skolen kanskje, så det kjeder henne? Kanskje hun hadde hatt godt av noe som utfordret henne mer?

Uten å vite hvilke goder hun har er det vanskelig å gi flere råd. Har hun egen mobil som dere dekker? Har hun egen pc? Hva med å fjerne noe av dette til hun skjerper seg?

[tobo]

Pc-en står i stua, den er det logg på. Far følger med på hvilke sider hun er på. Hun er ytterst sparsommelig. Når hun får bursdagspenger, så varer det til tlf hennes i hvertfall 6 mnd. Hun kan stolt fortelle om hvor lenge siste kontantkortet hennes varte. Og det er lenge. Når hun ringer oss, så ringer hun et ring og legger på.

For flink for skolen? Har ikke tenkt på det. Nå stuper karakterene hvertfall.

[Gjest Gjesta]

Pc-en står i stua, den er det logg på. Far følger med på hvilke sider hun er på. Hun er ytterst sparsommelig. Når hun får bursdagspenger, så varer det til tlf hennes i hvertfall 6 mnd. Hun kan stolt fortelle om hvor lenge siste kontantkortet hennes varte. Og det er lenge. Når hun ringer oss, så ringer hun et ring og legger på.

For flink for skolen? Har ikke tenkt på det. Nå stuper karakterene hvertfall.

←

Ja nettopp. Men kan dere ikke inndra hele telefonen? Eller nekte å ringe henne opp igjen? Det er jo bare en annen måte å sponse telefonbruken hennes på.

Jeg ville tatt en prat med skolen. Og ikke gitt meg fordi de ikke ringer tilbake. Jeg vet egentlig ikke så mye om det å være skoleflink, men har lest at det er mange som finner skolen lite utfordrende, og derfor ikke gidder. Vil tro det finnes tester og opplegg, men at initiativet må komme fra dere. Skoler er jo ikke så flinke til å fange opp spesielle behov.

[Gjest gjest1]

Forsett å bry deg! Både om og med henne!

Det å lese denne historien var som å se min egen historie for 15 år siden. Var kjempeflink på skolen, rene M`er uten å åpne en bok . Lite kontakt med klassekammerater og jevnaldrende. Kjæreste som ikke akkurat mors beste barn var hovedbjelken i det sosiale nettverket.

Hva med PP-tjenesten? Jeg fikk i alle fall god hjelp og oppfølgning der. Også rådgiveren på skolen ble en trygg støttespiller som etterhvert klarte å lure fram motivasjonen og fornuften i meg.

Lykke til videre, håper det ordner seg!

[tobo]

Kanskje du har rett, Violetta. Men det føles ikke riktig. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Hun vil svare med samme mynt, garantert. "Kan ikke ringe å si hvor jeg er for jeg har ikke noe på kortet". Føler at det sjelden blir noe god kommunikkasjon med henne på den måten. Hun trekker segi stedet ytterligere unna.

Skal spore opp tlf nr til foreldrene hans i dag, og fortelle dem at det ikke er greit at hun sover der. Burde vel gjort det for lengst.

[Gjest Gjesta]

Skal spore opp tlf nr til foreldrene hans i dag, og fortelle dem at det ikke er greit at hun sover der. Burde vel gjort det for lengst.

←

Det synes jeg virker som et smart første trekk.

Nei jeg skjønner hva du mener. Må passe på å ikke bryte båndene, så hun trekker seg helt unna dere. Ikke lett dette her.

Men kontakt med skolen ville jeg hatt. For å høre om de kan bidra med noe.

[tobo]

Skolen er ringt og venter på svar.

Snakker med dette lavterskeltilbudet. De rådet meg fra å kontakte mor i første omgang. De mente at det kunne gjøre vondt verre dersom det ble for mye styr iom at mor og far kommuniserer så dårlig.

[tobo]

Nå kom hun hjem. Skal snakke mer nå.

[Fakse]

Om hun drar til kjæresten når hun egentlig skulle ha kommet hjem så synes jeg dere skal kjøre og hente henne. Ikke la henne "slippe unna" fordi hun nekter å høre på henne. Samme om hun ikke kommer hjem på kvelden.

[Far til 2]

Jeg er enig med fakse i at felles middag er et sted å begynne.

Kansje dere kan reise bort litt en helg slik at hun får litt mer tid sammen med dere alene. Det kan komme frem mye informasjon da. Selv en lang og kjedelig biltur kan gi dere stikkord iløpet av samtalen som kan lede dere videre. For det blir vel begrenset med samtaler når hun aldri er hjemme.

Synes forøvrig at det er flott at du bryr deg, og håper dere finner årsaken og løsningen på hvorfor ting er som de er.

[Gjest Gjest]

Denne jenta er nesten voksen. Hun er i en vanskelig alder, og trenger først og fremst at noen forstår henne og støtter henne uten å prakke et helt sett med regler ned over hodet hennes. Du er stemoren hennes, og det er et perfekt utgangspunkt til å være voksen venninne.La henne forstå at det er foreldrene, i dette tilfellet faren som bestemmer, og så kan du heller være den kule som hun etter hvert vil åpne seg for. Dra til frisør, spa og slike ting med henne, og kos dere. Ei jente på 16 år har behov for en viss frihet, under ansvar. Min 16 åring blir behandlet som en voksen når hun oppfører seg slik.

Ikke konfisker data og mobil og slike ting, for det signaliserer at dere tror hun er et barn, noe hun ikke er lenger. Hun er en ung dame, som trenger å ha en viss innflytelse over sitt eget liv. F.eks. bra karakterer - tid med kjæresten!!!