Føles det annerledes med eget barn?

[AnonymBruker]

Kan dere ikke finne på noe du synes er gøy? Feks bake etc. Så gjør dere noe han vil.. Og så bytter dere på å bestemme utover dagen. 

Anonymkode: 01348...d88

[AnonymBruker]

Både og, tror jeg. Jeg syns det er koselig, og til tider morsomt, å være sammen med barn, og jobber i barnehage. Men å leke og ha barnet i udelt fokus i lang tid i strekk, det syns jeg er kjedelig. Det gjelder både min egen fireåring og fireåringene på jobb.

Og så er det noen barn som er mer glad i aktiviteter som jeg liker. Min egen fireåring er veldig glad i rollelek, særlig å leke familie, og det syns jeg er dørgende kjedelig. Det er en fireåring på jobb som dikter opp noen helt utrolige fantasiverdner, og jeg må si det er morsommere å bli med på hans lek. Med egne barn kjenner jeg på at det er fint å være med selv på lek jeg syns er kjedelig innimellom fordi jeg er så glad i dem og det er koselig å se at de koser seg med at jeg blir med og viser interesse. 

 

Anonymkode: 0097b...8a7

[AnonymBruker]

Ja. Jeg liker ikke andre barn engang 

Anonymkode: a3233...fc5

[AnonymBruker]

Nå har jo jeg hatt barna mine fra de var 0 år, kanskje det blir annerledes da? Du blir på en måte ikke kastet inn i det. Du har 9 måneder til å bli forberedt på at nå kommer det en ny tilværelse. Og så er de baby en stund, og så er det nesten DU som maser på babyen på om han vil leke før HAN er klar 😂 Og så er det ikke meningen at vi skal leke med de hele tiden. De leker jo selv også. Og så leker de med andre barn.

Men du kan vel finne på andre ting selv om far har bobusbarnet hos seg? Jeg har samboer, og det er ikke alltid vi har barn samtidig, og av og til har jeg mammatid med mine og av og til har han pappatid med sine, vi er ikke sammen alle hele tiden. Jeg kan gjerne gå til venninner selv om han har unger.

Anonymkode: 549fd...3ab

[AnonymBruker]

For meg ble det iallefall annerledes med egne barn. Jeg har alltid elsket småunger fra 0-3/4 år, men mislikte sterkt unger etter bleiealder. Det var så ille, at min mor sa at hun håpet jeg ikke ville gi fra meg min nyfødte sønn når han ble 5 år. Har aldri kjent på dette med egne barn, og har t.o.m tatt meg i å like andre barn etter de ble 3/4 år. Det å bli mor, gjør noe med en.

Anonymkode: 5a54b...506

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg må bare kommentere denne. Jeg er ikke ts, men jeg er ikke særlig interessert i andres unger. Har aldri vært spesielt begeistret egentlig. Men pga kultur og forventninger, så har vi likevel fått barn. Det er helt annerledes. Jeg finner så ekstremt mye glede i barna mine. Det er såpass at jeg ville ha flere enn ett barn, at jeg leser masse om barns utvikling og guess what.. Skal begynne å jobbe i barnehage. 

Anonymkode: 11cf1...b6a

Dere valgte å få barn pga kultur og forventninger? Altså ville egentlig ikke ha, men valgte det siden andre syntes dere burde? Det er jo litt av en risiko å ta, hva om dere ikke hadde følt det annerledes når barna var født? Bra at det endte godt for dere, men synes det er skremmende at noen velger barn grunnet andres forventninger. 

Anonymkode: beb3e...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere valgte å få barn pga kultur og forventninger? Altså ville egentlig ikke ha, men valgte det siden andre syntes dere burde? Det er jo litt av en risiko å ta, hva om dere ikke hadde følt det annerledes når barna var født? Bra at det endte godt for dere, men synes det er skremmende at noen velger barn grunnet andres forventninger. 

Anonymkode: beb3e...dcb

Og noen ganger veldig fint at noen velger å få barn fordi andre forventer det. Jeg hadde ikke vært her hvis ikke. Min mor var ikke interessert i barn, men fikk 1 pga press fra andre, og endte opp med 3 fordi hun syntes det var så fantastisk med barn.

De aller fleste mennesker klarer å ta vare på barna de fikk som de egentlig ikke ønsket. Og det å være forelder er noe av det mest givende jeg noen gang har vært med på. Ønsket egentlig ikke barn selv, men fikk det likevel. Elsker det.

Anonymkode: 4ef94...337

[AnonymBruker]

Jeg er ikke veldig tålmodig med andres barn (synes ofte de kan være veldig masete og krevende og kjedelig å leke med😅..) men egne barn er det veldig koselig å gjøre ting med🥰 Nå har jeg 3 kjekke og greie gutter da. Hadde sikkert hatt en helt annen oppfatning om barna mine var like krevende som noen av barna jeg har i tankene som «skrekkeksempler»…

Anonymkode: 9247c...a0f

[AnonymBruker]

Med ditt eget barn gjør du som du vil. Da min var fire, reiste vi på ferie med andre familier med barn. Jeg synes også det er kjedelig med barnet i fokus hele tiden, da er det bedre at de har noen andre å leke med. 

Anonymkode: da155...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor ville du ha barn, TS? Jeg føler som deg rundt barn, men har jo da selvsagt valgt å ikke få egne.

Anonymkode: beb3e...dcb

Tja. Jeg trodde ikke det skulle fortsette å være sånn? Gradvis introduksjon til barnet, økende samvær over tid, stadig mer ansvar for daglig omsorg - jeg har alltid strevd litt med det, men tenkte det handlet om manglende relasjon og erfaring, og tilpasning til steforelderrollen, heller enn mitt eget ønske om barn. Nå har det gått to år, og vi har hatt første hele ferie sammen. Så det er vel først nå det er tydelig for meg hvor kjedelig jeg synes det er. Kanskje også litt fordi man som steforelder er mer på siden når alle er samlet, men selv dagene alene med barnet synes jeg er langdryge. Skulle liksom heller vært med venninner eller på tur eller noe. Men godt å lese at ikke alle synes leking er så gøy, og at dagene kan oppleves lange.

Anonymkode: dc37d...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror ikke det er spesielt annerledes med eget. Etter mange år i bhg ved siden av studier har jeg sammen konklusjon. Barn er driiitkjedelig. De krever veldig mye og gir lite. Både som barn og ungdommer. Etter at jeg var ferdig i bhg fant jeg ut at jeg definitivt ikke ønsker meg barn. 

 

Ønsker ikke å leve for å please noen andre 24/7

Anonymkode: 0a8f4...1d1

Hva vet du? Du har jo ikke egne barn? For en rar ting å påstå. Du aner jo ikke 

Anonymkode: 9cd3b...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har rett og slett fått litt noia etter årets sommerferie. Jeg har en bonussønn på fire og venter nå første fellesbarn. Enkelte dager har vi vært alene fordi far jobber, andre dager har vi vært sammen alle tre. Vi har også vært på ferie sammen hos familie. Og jeg må si at jeg synes det er kjedelig og lite givende å bruke hele dagen på barnet. Timesvis med leking og barnet i fokus hver eneste dag. Full trass ved alle muligheter. Føles det mer givende med eget barn? Blir det annerledes? Føler meg som et grusomt menneske som ikke klarer å finne tiden med barnet som givende, og så skal jeg snart få mitt eget… 

Anonymkode: dc37d...4b1

Mulig det ikke er kjempe gøy hele tiden. Men det er gøy å se at barnet har det gøy!! Dessuten er ingenting bedre enn når han kryper opp i armkroken min og legger seg til og sier han skal «tose mamma». Kose altså. 

Anonymkode: 9cd3b...5ed

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å leke, men finner ekstremt mye glede i barna mine likevel. Jeg vil påstå det er helt annerledes. Det er kjedelig å leke i timesvis, men det er bare å prøve å styre unna akkurat det. Vi forsøker å finne venner til barna på ferie og det hjelper mye på. Da blir det stort sett bare kos siden de får fyllt opp lekekvoten uten oss.

Anonymkode: 0745d...0cb

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva vet du? Du har jo ikke egne barn? For en rar ting å påstå. Du aner jo ikke 

Anonymkode: 9cd3b...5ed

Men det vil jo si at de som får barn og bare håper det blir annerledes med eget, heller ikke kan vite. Så det er litt av en sjanse de tar. 

Anonymkode: beb3e...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med ditt eget barn gjør du som du vil

Dette er et VELDIG godt poeng! Når det er noen andres barn, så er det ikke bare å ta ting på sparket og ta det hit og dit. Da er det mer den andre forelderen og barnet som blir enige om hva som skal finnes på. Og så blir bonusforelderen liksom en attpåklatt som dilter etter. Men da synes jeg ærlig talt at bonusforelderen må få "lov" til å få litt barnefri også hvis hun/han ikke har bestemmelsesrett i dagen sin.

Anonymkode: 549fd...3ab

[AnonymBruker]

For meg er det helt annerledes med egne barn. I tillegg, når jeg fikk egne barn, begynte jeg å like andres barn bedre også, kanskje fordi jeg fikk større forståelse for dem og foreldrerollen.

Anonymkode: fa25e...4c5

[AnonymBruker]

Ja, det er anderledes med eget barn, og 3 års alder er den jæveligste tiden med trass og språket ikke helt på plass. Fra 4 pr blir mange ting bedre. 

Anonymkode: 12253...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dere valgte å få barn pga kultur og forventninger? Altså ville egentlig ikke ha, men valgte det siden andre syntes dere burde? Det er jo litt av en risiko å ta, hva om dere ikke hadde følt det annerledes når barna var født? Bra at det endte godt for dere, men synes det er skremmende at noen velger barn grunnet andres forventninger. 

Anonymkode: beb3e...dcb

Vi ville ha. Det er jo noe vi bestemte sjøl. 

Anonymkode: 11cf1...b6a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi ville ha. Det er jo noe vi bestemte sjøl. 

Anonymkode: 11cf1...b6a

Da var det jo ikke på grunn av kultur og forventninger som du skrev.

Anonymkode: beb3e...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei. Litt mer givende er det nok, men ikke nok til å være verdt det.

Anonymkode: 2ba0f...018

Enig. Jeg angrer. 

Anonymkode: 6936b...994