Føles det annerledes med eget barn?

[AnonymBruker]

Jeg har rett og slett fått litt noia etter årets sommerferie. Jeg har en bonussønn på fire og venter nå første fellesbarn. Enkelte dager har vi vært alene fordi far jobber, andre dager har vi vært sammen alle tre. Vi har også vært på ferie sammen hos familie. Og jeg må si at jeg synes det er kjedelig og lite givende å bruke hele dagen på barnet. Timesvis med leking og barnet i fokus hver eneste dag. Full trass ved alle muligheter. Føles det mer givende med eget barn? Blir det annerledes? Føler meg som et grusomt menneske som ikke klarer å finne tiden med barnet som givende, og så skal jeg snart få mitt eget… 

Anonymkode: dc37d...4b1

[AnonymBruker]

Tror ikke det er spesielt annerledes med eget. Etter mange år i bhg ved siden av studier har jeg sammen konklusjon. Barn er driiitkjedelig. De krever veldig mye og gir lite. Både som barn og ungdommer. Etter at jeg var ferdig i bhg fant jeg ut at jeg definitivt ikke ønsker meg barn. 

 

Ønsker ikke å leve for å please noen andre 24/7

Anonymkode: 0a8f4...1d1

[AnonymBruker]

Nei. Litt mer givende er det nok, men ikke nok til å være verdt det.

Anonymkode: 2ba0f...018

[tangent]

Ja, det kan godt føles litt annerledes med eget barn, men det kan også være at du er som meg og blir lett lei av å leke med fireåringer.

Jeg synes det er kjedelig å leke. Og jeg blir sliten av mye intenst samvær med egne barn. Derfor er det viktig for meg at far avlaster sånn at jeg kan gå en tur alene eller noe. Nå er eldste min 8 år og trenger ikke meg å leke med lengre (foretrekker egne venner og søsknet på fire, faktisk) så han har jeg gøy samvær med fordi vi snakker om ting, leser, går ut for å gjøre eller oppleve ting osv. Gleder meg til fireåringen blir eldre og ikke maser og er intens på den måten fireåringer er. 

[AnonymBruker]

Absolutt, mener jeg. Men nå har jeg kanskje fått en unge som er "lett " å ha med å gjøre. Synes mange unger er slitsomme og pes å være med, men synes ikke det om min egen. En av barna jeg synes er helt vill og gal og jeg hadde ikke orka en dag med ham - ser det ut som om hans mor ikke har de samme tanker som meg. 

Idag har jeg feks fått dusje og vært på badet i 30 min i fred mens han lekte i stua. Han har så sykla utenfor mens jeg har raket plenen. Så drar vi på stranden. Må selvfølgelig være med ham, fange krabber etc, men det er koselig. (Han er snart 3 år)

Anonymkode: be5d0...505

[Molly85]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tror ikke det er spesielt annerledes med eget. Etter mange år i bhg ved siden av studier har jeg sammen konklusjon. Barn er driiitkjedelig. De krever veldig mye og gir lite. Både som barn og ungdommer. Etter at jeg var ferdig i bhg fant jeg ut at jeg definitivt ikke ønsker meg barn. 

 

Ønsker ikke å leve for å please noen andre 24/7

Anonymkode: 0a8f4...1d1

Hvorfor svarer du på et spm om egne barn når du ikke har egne?

[AnonymBruker]

Molly85 skrev (2 minutter siden):

Hvorfor svarer du på et spm om egne barn når du ikke har egne?

Ytringsfrihet ✨

Anonymkode: 0a8f4...1d1

[AnonymBruker]

Tja... Kanskje bittelitt mer givende, men er dørgende kjedelig å leke med en fireåring uansett vil nå jeg påstå. I alle fall for mange av oss. Men man ser det kanskje litt mer som en "investering" om det er eget barn. Kanskje.

Var en undersøkelse som ble gjort i USA, om foretrukne aktiviteter for mødre. Å leke/gjøre aktiviteter med egne barn havnet på 13. plass eller noe, et godt stykke under husarbeid 😅 

Blir nok bedre når de blir litt opp i barneskolen og har mer voksne interesser og omgangsformer. 

Anonymkode: a81d7...8a7

[Hundejente]

det er absolutt annerledes. det kan allikevel være dødskjedelig med såpass små barn, men det blir annerledes bare fordi det er et menneske du har sett vokse og utvikle fra dag én og som du er fryktelig glad i og kjenner veldig godt. 

 

og så blir det mye morsommere etter hvert, når de blir litt eldre og man kan begynne å gjøre ting med dem som faktisk man liker selv også.

 

men det er helt lov å synes livet med småbarn er dørgende kjedelig, og selv om det iblant føles som tiden står stille når man sitter der på gulvet og leker rollelek med lego eller figurer, så går faktisk tiden fort, og plutselig har man fine små mennesker man kan hygge seg sammen med

[AnonymBruker]

Jeg syns det kan bli kjedelig med 3 åringen, mens 10 åringen ordner seg stort sett selv og når vi finner på ting sammen gir det meg mer fordi det er litt mer gjensidig om det gir mening? 

 

Anonymkode: 4fe8b...eee

[AnonymBruker]

Jeg synes definitivt det er mer givende fordi jeg har en ubetinget kjærlighet til mitt eget biologiske barn.

Anonymkode: 194d0...c87

[AnonymBruker]

Har noen tette og hater å leke, men de leker sammen og det er så mange morsomme samtaler. Jeg blir helt gåen av veldig intenst samvær som når mannen er på jobbreise i påskeferien og ute er for slaps til å kose seg.

For meg er alt veldig annerledes med egne barn utenom sutring. Sutringog surving er like irriterende uansett hvilket barn det er. 

Ting som er kjedelig som å stå i kø til ansiktsmaling eller mate geiter på besøksgård blir med egne barn veldig givende fordi jeg får "se verden gjennom deres øyne". 

Anonymkode: e1dac...967

[AnonymBruker]

Du vil nok få mer omsorgsfølelse fot begge når du får eget. Lykkectil💕

Anonymkode: 18b69...69c

[AnonymBruker]

Tja, å være sammen med andre barn enn mitt eget gir meg ingenting, fryktelig kjedelig. 

Mitt eget barn, kan være hyggelig, men fryktelig intenst. Kommer til å være sliten etter 4 uker ferie for å si det slik. 

Mitt barn er akkurat blitt 5 år. 

Anonymkode: 547e2...3ae

[Mt3]

Det blir nok litt bedre når det er egne barn, men en trenger absolutt ikke gjøre alt på 'barnets premisser' om det er det dere tenker når dere leker  med barnet og aktiviserer det med ting dere selv ikke egentlig vil/må.

Hvorfor ikke dra barnet med på ting dere ønsker/må gjøre i løpet av dagen? Lage mat, bake, rydde, vaske, gå tur... en skal ikke totalt utslette seg selv bare fordi en har barn rundt seg. Ett barn må lære seg å aktivisere seg selv, så om det synes matlaging blir kjedelig kan det trekke seg unna og leke med biler, klosser, dukker på egenhånd.

[AprilLudgate]

Helt ærlig? Nei.

Jeg finner ingenting givende å holde på med en hel dag uten stans - og ferier er sånn med unger fordi man ikke kan ta pauser eller gjøre noe på helt egne premisser.

Sikkert noen som har barn som fint aktiviserer seg selv, men veldig mange løper vel egentlig mellom middagslagingen og en unge som spiser legoklossen mens den andre er sur fordi man som størst hele tiden må hensynta babyen som ødelegger for moroa. 

Ikke minst feriegleden «barn som klager hele veien til Dyreparken og spyr ut bilen», eventielt «to sure foreldre som ikke har sovet hele natta». 
 

Det er mye fint med unger, men ferier kan være slitsomme for alle i noen år ja 😅

Jeg har hatt lave forventninger, så jeg har forsåvidt likt ferie - men herregud så digg det er når barnehagen/AKS åpner. Vi klarer rett og slett ikke aktivisere på det nivået de gjør. 
 

Har man en 3-4 jevnaldrende barn som leker fint sammen med mye uteområde uten trafikk osv blir det muligens annerledes. 

[AnonymBruker]

Hvorfor ville du ha barn, TS? Jeg føler som deg rundt barn, men har jo da selvsagt valgt å ikke få egne.

Anonymkode: beb3e...dcb

[AnonymBruker]

Vel, jeg synes det er givende med egne barn. Det er fint og avslappende. Nå er det ikke mye trass og sånt, litt er det jo, men ikke sånn med hver anledning. 

Det føles nok litt annerledes med andres unger kan jeg se meg for. 

Anonymkode: 11cf1...b6a

[AnonymBruker]

Veldig mye er annerledes med egne barn men jeg synes fortsatt set er dødskjedelig å leke. Fordelen med å få et søsken til stebarnet var at stebarnet da også ble mitt barns bror. Det hjalp på forholdet.

Anonymkode: c7d74...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor ville du ha barn, TS? Jeg føler som deg rundt barn, men har jo da selvsagt valgt å ikke få egne.

Anonymkode: beb3e...dcb

Jeg må bare kommentere denne. Jeg er ikke ts, men jeg er ikke særlig interessert i andres unger. Har aldri vært spesielt begeistret egentlig. Men pga kultur og forventninger, så har vi likevel fått barn. Det er helt annerledes. Jeg finner så ekstremt mye glede i barna mine. Det er såpass at jeg ville ha flere enn ett barn, at jeg leser masse om barns utvikling og guess what.. Skal begynne å jobbe i barnehage. 

Anonymkode: 11cf1...b6a