Gå til innhold

Hva gjør man


Gjest Meg

Anbefalte innlegg

Lurer bare, fordi jeg er litt nervøs for hvordan det blir...

Dere som bor i egen leilighet/hus. Hva gjør dere når dagene og kveldene blir lange alene?

Føler dere ensomhet?

Hva er trikset for å trives i eget selskap?

Teit innlegg kanskje, men kanskje jeg allikevel får noen svar som hjelper :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg syns slett ikke innlegget ditt var teit, jeg.

Du spør ensomhet. Jeg pleier å si at jeg er enslig, ikke ensom. Noen ganger misunner jeg de som har noen å komme hjem til, men jeg prøver å vinkle det til at det er ganske deilig å bare ha seg selv å styre med hjemme også :)

Hvis nå likevel følelsen av ensomhet skulle komme inn over meg ringer jeg en god venn. Om vi sitter i hver vår stue gjør ingen ting, man føler nærvær likevel. Noen ganger er det selvsagt ingen å prate med. Da glaner jeg på tv eller en dvd eller leser diskusjonsforum. Et kjæledyr er ikke dumt. Jeg har en herlig hund på sju år. Hun må ut på tur hver dag. Vi møter mange andre hundeeiere og hunder ute på våre turer. det er jo både sosialt og koselig.

Hvis du nå skal bli aleineboer, så ikke se så svart på det. Ved å være litt sosial så hjelper det mye. Det kreves kanskje mer av den biten hos oss enslige enn andre som bor sammen med noen. Ellers er det bare å nyte at du kan bestemme over deg selv og slippe å ta hensyn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GreenSky

Aline ga et godt tips en gang; Å behandle seg selv som sin bestevenn. :)

Du kan gjøre mye på egenhånd (det vet jeg mye om som har vært sykemeldt lenge... Går ikke å være sammen med venner hver eneste dag selv om jeg er selskapssyk :ler: ) Lese, strikke, spille pc-spill, lage smykker, gå turer.... Det er mange muligheter. Trikset er å ikke stagnere foran tv. Klarer du å unngå det, har du utrettet mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stygt redd for at TV'n blir en stor del av kveldene.

Kommer vel til å mase liv av venninnene mine da...

Og plutselig en status som "avhengig" her inne :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest GreenSky

Gjør det. Jeg merker forskjell fra jeg var i full jobb/deltidsstudier og nå, og du merker nok noe lignende når du går ut av et samboerforhold. Plutselig blir det mer fritid og mer alene-tid. Noe som kan være både bra og dårlig. Vi kan jo starte en "fritidsproblem-klubb". :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes bra nerdete ut!

I like it :ler:

Ser for meg det er mange som står utenfor og sikler på å få være med...

Men denna klubben er kun for de som vet å ha problemer med fritida :briller2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gamle Alex

synes det er et flott spørsmål jeg *meg* og at du prøver og forberede eg mental er kjempe smart.

Jeg ble alene med datteren min da hun var 3 mnd og etter og ha vært i et - ( hm , en mild beskrivlese er vel et Intenst forhold) og plutselgi være alene var veldig rart. Det tok tid for jeg er veldig selskapssyk, men datteren min tok naturligvis masse tid. Ble veldig flink til og kose meg i helgene. Lage god mat til 1 person ,med et glass got vin til pluss at jeg kanskje leide en film jeg hadde glede meg til og se.

Ellers så var det det og venne seg til det å være alene, lese , se p å tv, var ganswk eflink til og invitere på middag for da kunne jeg glede meg til det i flere dager.

Hvis du altid har hatt en drøm om og gjøre et eller annent - GJØR det .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Alex.

Kan man si at man grugleder seg litt?

Forandring er skummelt!!!!

Tror det er lurt å aktivt gå inn for å kose seg alene. Er redd det blir litt påtatt i begynnelsen, men det går seg vel til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gamle Alex

Klart det er lov og si at man grugleder seg. Tror ikke du hadde vært " normal" hvis ikke du gjorde det.

Forandring er skummelt men ofte gjør det godt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns det er ganske greit å bo aleine jeg. Hadde jeg prøvd noe annet hadde jeg kanskje hatt en annen mening. Ok, jeg har aldri bodd sammen med andre bortsett fra hjemme og folkehøyskole. Ser at livet går bra likevel. Så erfaring har jeg masse av.

Vi er ganske mange enslige etterhvert. Det som er viktig å tenke på er at det ikke er noe nederlag og vi er slett ingen tapere. Vi er rett og slett makeløse og enestående :)

Jeg er sikker på at mange har godt av å bo for seg selv en periode i livet.

Du får føle mer på hva du trenger og hva som du bryr deg om.

Nå høres jeg kanskje ut som verdens største egotripper, men jeg blir ikke regnet som det i allefall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du blir vant til det, men det kan ta tid.

Det kan være en sjokkerende opplevelse å plutselig bli singel spesielt om du nesten aldri har bodd alene, selv om du er den som velger å gå ut av forholdet.

Unn deg noe ekstra, be venner på middag, gå på kino, gå turer, meld deg inn i en forening, skaff deg en hobby?

Å være singel har mange fordeler men også ulemper.

Selv er jeg ny-singel, og jeg synes dagene/kveldene ofte blir lange. Helgene kan være verst. Ofte opplever man at alle er opptatt med sitt og føler at man er den eneste i verden som sitter alene foran tven eller pcen... Andre dager ringer alle og alle skal stikke innom osv.

Å våkne opp slik som i dag, en søndagsmorgen, uten noen å ta en kopp kaffe med føles også tungt.

Fordelen er at du lærer å stå på egne ben, bli selvstendig, bruke tida di på det du selv vil. Det er ingen som klager eller er glad når du kommer hjem.

Men for å kunne være noe for andre, må du lære å være glad i deg selv.

Det er ikke første gang jeg er singel, så jeg visste hva jeg gikk til på mange måter. Jeg synes den aller første gangen som singel var verre. Men noen dager er tunge, og det får jeg bare lære meg å leve med.

Det var også tunge dager da jeg hadde samboer, og de var faktisk verre enn mine tunge dager som singel. En annen ting, er at de fleste opplever tunge dager, så det er ikke noe du evt. er alene om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer bare, fordi jeg er litt nervøs for hvordan det blir...

Dere som bor i egen leilighet/hus. Hva gjør dere når dagene og kveldene blir lange alene?

Føler dere ensomhet?

Hva er trikset for å trives i eget selskap?

Teit innlegg kanskje, men kanskje jeg allikevel får noen svar som hjelper :sjenert:

Jeg trives forholdsvis godt i mitt eget selskap, og er ganske god til å aktivisere meg selv. Jeg ser filmer, leser bøker, gjør yoga eller meditasjon, jogger meg en tur, drar og trener, tar meg et bad, skjemmer bort meg selv (fotbad osv), lager god mat... og hvis jeg likevel kjeder meg/føler meg ensom, truer jeg noen venner til å finne på noe sprell. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg stortrives alene jeg! Nå bor jeg egentlig med en annen jente, men hun er aldri her ,så i praksis bor jeg alene. Gar ikke kjedet meg det granne egentlig. Dagene flyr :)

Men jeg bedriver jo ikke de største aktivitetene da ;)

Blir litt for mye KG, men det skal jeg begrense ;) Snart... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives forholdsvis godt i mitt eget selskap, og er ganske god til å aktivisere meg selv. Jeg ser filmer, leser bøker, gjør yoga eller meditasjon, jogger meg en tur, drar og trener, tar meg et bad, skjemmer bort meg selv (fotbad osv), lager god mat... og hvis jeg likevel kjeder meg/føler meg ensom, truer jeg noen venner til å finne på noe sprell. ;)

Høres bra ut! Same here.

:)

-selvvalgt single-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det nesten motsatt . Jeg trives veldig godt med å bo alene. Jeg blir stresset av å ha andre boende til meg. Det kan også være slitsomt. Jeg vil jo gjerne at han skal være der, men jeg må jobbe masse med meg selv for å lære meg å slappe av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som en tidligere her svarte, jeg ser på meg som singel men ikke ensom.. selv om det av og til kan bli litt vel mye tid alene..

Jeg har hatt en tendens til bare å svime av på sofaen, les: se ALT av dritt på TV bare for å få timene til å gå... Men det ble helt pyton i lengden, så nå ser jeg lite på TV.. Enkelte helger kan jeg fortsatt se for mye på TV, men stort sett så har jeg klart å kutte ned...

Jeg vasker og steller huset, hører på masse musikk, bruker LAAAAANG tid på badet, baker og lager mat som jeg fryser ned. Snakker i telefonen... med gode venninner som bor langt borte. Jeg inviterer folk på besøk og jeg drar på besøk.

Jeg er kommet så langt i min singel-tilværelse at jeg nå også går alene på kino... det var litt rart i begynnelsen.. men nå er det jaggu gått vane i det også gitt...

Mitt råd er: Ikke tenk at det er synd i deg eller noe slikt negativt.. du er jo kvinne.. dette klarer du helt fint!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...