Familieliv kombinert med turnus

[AnonymBruker]

Er litt sånn her også. Men arbeid på dag for helsearbeidere vokser ikke på trær. Og lønnen går kraftig ned da vi faktisk ikke har så god lønn mange tror. Grunnlønnen er for lav. 

Du kan gi han noen eksempler for å vise han hvordan livet kan være. Akkurat nå har du det yrket og den jobben. Noen jobber tredelt, da er det flere aftenvakter og du må jobbe 5 dager i uken (+helg og ukefri jevnlig). Du kan jobbe kun natt, men da er du mye mer borte på nettene. Du kan jobbe dag, men da får du ...?... I lønn.

Har han en plan for økonomien? Tjener han greit? 

Anonymkode: 79b25...700

[AnonymBruker]

Tråden er gammel. Men ser den er tatt opp igjen.

Hadde aldri akseptert en mann som oppførte seg slik, og i alle fall ikke prøvd å tilpasse meg han. 

Jeg har en del jobbreiser. Han har aldri vist annet enn stolthet over hva jeg gjør. Er jeg borte mandag-fredag så kommer jeg hjem til rent hus og middag på bordet. 

Han jobber turnus, og samme gjør jeg for han i jobbhelger. 

Vi er et team, og er der for å løfte den andre. 

Anonymkode: d65bb...c0d

[AnonymBruker]

Dette med ikke å takle kombinasjonen turnusarbeid og familieliv tror jeg helt ærlig er et mannefenomen.

Jeg hadde jobb med gjennomsnittlig 2-3 kveldsvakter i uken (klokken 15-22 eller 16-23) og MYE fri, men dette ble for tungt for mannen, han klagde og sutret og var helt utbrent, stakkars. Vi har ett barn. Så det endte med at jeg måtte bytte til kun dagvakter. Fast forward et par år, og mannen har nå skaffet seg en jobb hvor han er borte så å si HVER kveld og minst en dag HVER helg. Hva jeg synes om det? Det går helt fint, ikke særlig slitsomt i det hele tatt. Litt kjipt hvis jeg blir bedt med på noe sosialt som jeg må takke nei til, men ellers greit. Haha.

Anonymkode: 3161b...ea1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dette med ikke å takle kombinasjonen turnusarbeid og familieliv tror jeg helt ærlig er et mannefenomen.

Jeg hadde jobb med gjennomsnittlig 2-3 kveldsvakter i uken (klokken 15-22 eller 16-23) og MYE fri, men dette ble for tungt for mannen, han klagde og sutret og var helt utbrent, stakkars. Vi har ett barn. Så det endte med at jeg måtte bytte til kun dagvakter. Fast forward et par år, og mannen har nå skaffet seg en jobb hvor han er borte så å si HVER kveld og minst en dag HVER helg. Hva jeg synes om det? Det går helt fint, ikke særlig slitsomt i det hele tatt. Litt kjipt hvis jeg blir bedt med på noe sosialt som jeg må takke nei til, men ellers greit. Haha.

Anonymkode: 3161b...ea1

Nei.

Det er en guttunge ting. Mannebabyer som ikke er klar for en familie, og ansvar utover seg selv. 

Her fikser mannen alt når jeg er borte. Og det har i alle fall aldri vært noe klaging eller sutring. 

Anonymkode: d65bb...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2022 den 20.42):

Det går jo bare fordi du har en mann som stiller opp alle kvelder, netter, dager og helger du ikke er der.

Når han er hjemme er barnet hjemme. Når du er hjemme er du alene halvparten av tiden. Han er 50 % alenepappa. Men du kan jo drøye jobbskifte til dere skiller lag, så er han nok ferdig med å legge til rette for deg.

Hilsen trebarnsmamma med mann som jobber turnus, og som noen ganger også vurderer ultimatum.

Anonymkode: 2c5e3...506

Blir jo ikke akkurat mindre tilrettelegging etter et evt samlivsbrudd da. Da må delt omsorg fortsatt følge ekspartners turnus..

Anonymkode: af022...87b