Familieliv kombinert med turnus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Last ned appen «samboer» så dere kan se hva den andre gjør

Anonymkode: f8493...2e8

Denne appen har vi! 
 

og vi begge gjør like mye. Mannen min er ikke lat og heller ingen passiv pappa. Ja han er en mann, så enkelte ting fanger ikke oppmerksomheten hans/interessen hans/eller han er bare «bortskjemt» og vet at jeg håndterer det. Disse tingene er vi vandt til og hverdagen rullerer fint. 

Vi snakket sammen i gårkveld og har avklart problematikken - som ikke er arbeidsoppgavene i hverdagen som plager han, men at jeg ikke er der. Barnet vårt våkner og leter etter meg, så legging er mer krevende enn når jeg er tilstede - noe jeg ville vært med en 08-16.00 jobb, derfor tenker han det er er bedre alternativ. Og fordi han syns det er en vond situasjon når barnet våkner, leter etter meg og blir trist for at jeg ikke er der. Legging er krevende i seg selv om dagen også, og en ting vi gjør sammen når jeg er hjemme - for at vi kan spille på lag for å få lille til å sovne.

Han syns det er kjipt at jeg sover hjemme mens de er hjemme, fordi barnet vårt vet at jeg er der og kan bli trist for at hen ikke får komme inn på rommet hvor jeg sover. Det syns mannen er vanskelig og vondt, men håndterer det jo likevel fint. Det vekker følelser i han og det er helt ok.
 

Konklusjonen vår ble at disse tingene forhåpentligvis blir å gå over når lille er startet i bhg og legging skjer tidligere, og forhåpentligvis uten samme utfordringer som nå hva gjelder hvor lang tid hen bruker på å sovne blant annet. 
 

Takk for innspill - det hjalp meg i å føre en bedre dialog med mannen, og gjorde at jeg fikk litt håpet opp om at vi skal få det til å gå helt fint. 

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette er bare helt ufattelig. Hva gjør mannen din dersom du dør? Leverer ungene til barnevernet, adopterer de bort? 

Unnskyld meg, men fy faen så latterlig! Han er forelder, og må klare å ta seg av egne barn alene. Er det mulig å være så hjelpeløs?

Anonymkode: 86879...790

Han er da absolutt ikke hjelpeløs!! Han er omsorgsfull og gir barnet vårt alt hen trenger til enhver tid. Men det tidspunktet på dagen som er sårbart er leggetid - og barnet vårt har hele veien vært veldig avhengig av meg i den situasjonen, hen er kun 15 måneder og mamma er veldig essensiell i livet fremdeles. At pappa’n syns det er sårt å ikke være bra nok for barnet er veldig forståelig for meg som mamma’n til barnet vårt. Spesielt når jeg både ved natt og dagvakt er borte ved legging. 
 

Nå er jeg jo faktisk ikke død, jeg er tilstede og respekterer hans følelser i denne overgangen fra permisjonslivet til arbeidslivet. Syns du er rimelig frekk.

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg skrev tidligere i tråden. Oppfattet at dere hadde minst to barn, men viser seg at dere kun ha et barn. Det gjør at jeg tenker han fint bør klare dette på egenhånd. Vi jobber begge turnus med ulike vakter og varierende antall timer hver uke (0-52 timer) og har tre barn. Det går stort sett helt fint selv om legging og søvn er et stort problem hjemme hos oss. Å ha små barn under barnehagealder er tøft for alle uansett jobb, her må man bare ha is i magen. 

Turnus gir mange fordeler slik jeg ser det. Barna har korte dager, lange ferier, oftere fri, sen barnehagestart, lang tilvenning, fri på dagtid innimellom til legetimer og redusert Sfo-plass. 

Så ulempene: en forelder blir mer alene om å være med barna, jobb på helligdager, kveld og helg og til tider vanskelig å gjennomføre fritidsaktiviteter. 

Når man kun har et barn er flere av ulempene hvisket ut, men med flere barn vil det merkes bedre selvfølgelig. Med små barn enten det er et eller flere vil alle merke det.

 

Anonymkode: dc974...88d

Ja, det blir nok å gå fint - det er hva vi har snakket oss frem til også. Perioden vi har stått i nå har vært veldig intens, og jeg har vært litt utenksom som har tatt en del ekstra for å tjene ekstra mens jeg enda kan. Det gjør det jo ikke noe bedre. 
 

Det er legging og søvn som er problematisk for oss også, selvom vi kun har en - så er legging veldig intenst, det kan gå fort, eller vi kan ha 2-3 timer hvor vi bruker all vår energi i å få en trøtt baby til å skjønne at hen er trøtt og må sove. Hen står opp om hen ikke er trøtt, men det blir mye uro i sengen og vanskeligheter med å falle ordentlig til ro. Noe som er frustrerende å stå i alene - selv for meg også. Det betyr ikke at å ha barn er voldsomt eller grusomt, vi elsker det - men det er en liten ting som kniper litt i magen og en del av dagen som er utfordrende da. 

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det blir nok å gå fint - det er hva vi har snakket oss frem til også. Perioden vi har stått i nå har vært veldig intens, og jeg har vært litt utenksom som har tatt en del ekstra for å tjene ekstra mens jeg enda kan. Det gjør det jo ikke noe bedre. 
 

Det er legging og søvn som er problematisk for oss også, selvom vi kun har en - så er legging veldig intenst, det kan gå fort, eller vi kan ha 2-3 timer hvor vi bruker all vår energi i å få en trøtt baby til å skjønne at hen er trøtt og må sove. Hen står opp om hen ikke er trøtt, men det blir mye uro i sengen og vanskeligheter med å falle ordentlig til ro. Noe som er frustrerende å stå i alene - selv for meg også. Det betyr ikke at å ha barn er voldsomt eller grusomt, vi elsker det - men det er en liten ting som kniper litt i magen og en del av dagen som er utfordrende da. 

Anonymkode: 250fb...761

Vi hadde sånne legginger i nærmere to år (beklager å måtte si det, alt etter barnehagestart - ikke tro at barnehage automatisk løser noe som helst). JA, det er tøft, men man må bare stå i det. Vi tok annenhver kveld for å klare det, for da visste vi alltid at vi i alle fall fikk neste kveld «fri», selv om det var aldri så slitsomt den kvelden. Hva med å dele opp med annenhver kveld som utgangspunkt - og når han må ta flere kvelder på rad pga jobben din, så tar du tilsvarende mange kvelder på rad før eller etter? Da får han mer pause. 
Jeg skjønner legging er tungt når det er sånn (been there, som du skjønner!!), men det er en del av det å ha barn, og det må man bare tåle. Hvis han gjør dette uten din hjelp også ellers, vil jobbperiodene dine merkes mindre. Barnet må lære seg å bli lagt av dere begge, og mannen din må stå i dette uten å ty til deg så fort det blir tøft. Jeg synes det virker veldig kortsiktig at du skal bytte jobb bare pga disse leggingene. 
 

Som sagt jobber mannen min turnus, og jeg har ikke tall på alle helgene jeg har måttet takle 100% alene, med tre barn, keisersnittsår, dag og natt, you name it. Man må bare gjøre det. 
 

Og - ikke få flere barn før han er mer komfortabel med dette. 

Anonymkode: eb9b0...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dette er bare helt ufattelig. Hva gjør mannen din dersom du dør? Leverer ungene til barnevernet, adopterer de bort? 

Unnskyld meg, men fy faen så latterlig! Han er forelder, og må klare å ta seg av egne barn alene. Er det mulig å være så hjelpeløs?

Anonymkode: 86879...790

Hva gjør TS om hun blir alene og det ikke er noen som tar barnet fordi hun pinadø ikke vil jobbe vanlige tider, hun skal jobbe masse ekstra i feriene og hun ikke vil sende barnet i barnehagen. Det er TS som ikke er hjemme her, ikke gubben. Gubben får det mye enklere når annenhver uke er fritid 100 % utenom jobb. TS derimot får et digert problem når ikke lengre gidder å tilpasse seg turnusen hennes.

Og ja. Hos meg er det omvendt, der er det gubben som jobber turnus.

Anonymkode: 2c5e3...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hva gjør TS om hun blir alene og det ikke er noen som tar barnet fordi hun pinadø ikke vil jobbe vanlige tider, hun skal jobbe masse ekstra i feriene og hun ikke vil sende barnet i barnehagen. Det er TS som ikke er hjemme her, ikke gubben. Gubben får det mye enklere når annenhver uke er fritid 100 % utenom jobb. TS derimot får et digert problem når ikke lengre gidder å tilpasse seg turnusen hennes.

Og ja. Hos meg er det omvendt, der er det gubben som jobber turnus.

Anonymkode: 2c5e3...506

Buhu - stakkars deg.

Poenget er at dette hadde ALDRI vært et issue dersom mor var i fars situasjon her. Jeg har selv mann offshore, og vet alt om å være alene, med og om alt, over lengre tid. 

Du hopper galant over det faktum at mor i denne tråden også er MYE hjemme, og godene dette medfører, for både barn og far. 

Barnet er 15 mnd, og bør være helt uproblematisk å håndtere for far. Mammadalt - so what? Barn tilpasser seg alltid, ingenting varer evig. Håndtér det, slik alle andre må. 

Anonymkode: 86879...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Buhu - stakkars deg.

Poenget er at dette hadde ALDRI vært et issue dersom mor var i fars situasjon her. Jeg har selv mann offshore, og vet alt om å være alene, med og om alt, over lengre tid. 

Du hopper galant over det faktum at mor i denne tråden også er MYE hjemme, og godene dette medfører, for både barn og far. 

Barnet er 15 mnd, og bør være helt uproblematisk å håndtere for far. Mammadalt - so what? Barn tilpasser seg alltid, ingenting varer evig. Håndtér det, slik alle andre må. 

Anonymkode: 86879...790

TS sier hun ikke vil bytte jobb, det er poenget her. Det en ingen som helst utsikt til forandring. Når barnet er hjemme og ikke går i bhg blir det likt, men når barnet går i barnehage blir det ekstremt skjevt. Når man har flere barn og de begynner på skolen med aktiviteter og avslutninger og alt det innbærer går det ikke opp å være alene. Må si at jeg misunner mannen min å ligge på sofaen hele dagen, for så å dra på jobb mens jeg må hente, hjelpe med lekser, lage mat, passe på barna og vennene deres, kjøre til alle mulige aktiviteter og avslutninger, koordinere med andre foreldre at barna mine kan sitte på fordi jeg må et annet sted,  legge barn osv osv osv osv.. For det er ikke likt og kan ikke bli likt - uansett hvor mye mannen lager mat og legger barn når han er hjemme.

Anonymkode: 2c5e3...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS sier hun ikke vil bytte jobb, det er poenget her. Det en ingen som helst utsikt til forandring. Når barnet er hjemme og ikke går i bhg blir det likt, men når barnet går i barnehage blir det ekstremt skjevt. Når man har flere barn og de begynner på skolen med aktiviteter og avslutninger og alt det innbærer går det ikke opp å være alene. Må si at jeg misunner mannen min å ligge på sofaen hele dagen, for så å dra på jobb mens jeg må hente, hjelpe med lekser, lage mat, passe på barna og vennene deres, kjøre til alle mulige aktiviteter og avslutninger, koordinere med andre foreldre at barna mine kan sitte på fordi jeg må et annet sted,  legge barn osv osv osv osv.. For det er ikke likt og kan ikke bli likt - uansett hvor mye mannen lager mat og legger barn når han er hjemme.

Anonymkode: 2c5e3...506

Det er jo ditt eget problem at mannen din ligger på sofaen før seinvakt.

Jeg jobber også turnus og leverer ungene seng, vasker klær, storhandler, lager middag til de kommer hjem, huset er strøkent da jeg drar. Plutselig er de 4-5 timene gått før jeg skal på jobb.

Det er ikke Bare bare å jobbe til kl 2230 også opp kl 6 neste dag igjen og fullt kjør med barn etter jobb heller.

Det er goder og negative sider med alt.

Anonymkode: beb8f...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette er bare helt ufattelig. Hva gjør mannen din dersom du dør? Leverer ungene til barnevernet, adopterer de bort? 

Unnskyld meg, men fy faen så latterlig! Han er forelder, og må klare å ta seg av egne barn alene. Er det mulig å være så hjelpeløs?

Anonymkode: 86879...790

Uff, at du gidder.. trist du har behov for å kommunisere på en så nedlatende og ekkel måte 

Anonymkode: 317f4...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Uff, at du gidder.. trist du har behov for å kommunisere på en så nedlatende og ekkel måte 

Anonymkode: 317f4...b63

Ja, ja, ja - jeg er grusom. Det er bare så ufattelig tragisk å se hvor lite langt man er kommet i likestilling på hjemmebane, selv i 2022. Mor hadde bare funnet og INNFUNNET seg i/med denne situasjonen, som mødre alltid gjør. Far surmuler fordi han, som et fåtall av fedre, må være den som tar "de tyngste tak" på hjemmebane. Slik mødre har gjort til alle tider.

Som sagt - hadde far hatt mors jobb her, hadde dette aldri vært et issue, og far hadde aldri, aldri, ALDRI gått med på å bytte jobb for å lette byrden for mor, og miste egne goder - merk mine ord. Uansett hvor "god og snill og hjelpsom" han er. Menn gjør nemlig ikke det. 

Anonymkode: 86879...790

[AnonymBruker]

Jeg jobber turnus, mens mannen min jobber 7-15 (men stort sett med mye overtid og er sjeldent hjemme før 18). Jeg jobber natt så jeg er jo på den måten hjemme hele dagen og kvelden, og har også en del fridager mellom vakter. Jeg gjør det meste hjemme og med barna, så i vårt tilfelle har jeg ingen dårlig samvittighet for at han har måttet ta legging på kveldstid en gang i blant og anstrenge seg litt ekstra hver 3.helg mens jeg jobber. 

Nå er våre barn store så det er lite problematikk for vår del nå, men det har vært litt styrete for eksempel i arbeidshelgene mine tidligere. Han synes ikke han har fått slappet av nok blant annet.. Men det har vært helt uaktuelt for meg å bytte jobb. Det er vanskelig å finne dagjobb i helsevesenet, hver 3.helg slipper man stort sett ikke unna uansett, samt at lønnen er dårligere. I tillegg ser jeg på det å være låst fra 08-16 hver eneste hverdag som veldig negativt. Med min turnus har vi stort sett aldri hatt problemer med tidsklemma, hatt mulighet til korte dager i barnehagen, fridager her og der og sluppet SFO da de gikk på skolen. Så det er mange fordeler med turnusarbeid!

Barnet deres kommer nok fort til å venne seg til at pappa skal legge alene. Og resten går seg til etterhvert som barnehagehverdagen inntrer. Men ja, det er kanskje lurt å planlegge litt mer felles når det kommer til ekstravakter osv. 

Anonymkode: 144a0...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Denne appen har vi! 
 

og vi begge gjør like mye. Mannen min er ikke lat og heller ingen passiv pappa. Ja han er en mann, så enkelte ting fanger ikke oppmerksomheten hans/interessen hans/eller han er bare «bortskjemt» og vet at jeg håndterer det. Disse tingene er vi vandt til og hverdagen rullerer fint. 

Vi snakket sammen i gårkveld og har avklart problematikken - som ikke er arbeidsoppgavene i hverdagen som plager han, men at jeg ikke er der. Barnet vårt våkner og leter etter meg, så legging er mer krevende enn når jeg er tilstede - noe jeg ville vært med en 08-16.00 jobb, derfor tenker han det er er bedre alternativ. Og fordi han syns det er en vond situasjon når barnet våkner, leter etter meg og blir trist for at jeg ikke er der. Legging er krevende i seg selv om dagen også, og en ting vi gjør sammen når jeg er hjemme - for at vi kan spille på lag for å få lille til å sovne.

Han syns det er kjipt at jeg sover hjemme mens de er hjemme, fordi barnet vårt vet at jeg er der og kan bli trist for at hen ikke får komme inn på rommet hvor jeg sover. Det syns mannen er vanskelig og vondt, men håndterer det jo likevel fint. Det vekker følelser i han og det er helt ok.
 

Konklusjonen vår ble at disse tingene forhåpentligvis blir å gå over når lille er startet i bhg og legging skjer tidligere, og forhåpentligvis uten samme utfordringer som nå hva gjelder hvor lang tid hen bruker på å sovne blant annet. 
 

Takk for innspill - det hjalp meg i å føre en bedre dialog med mannen, og gjorde at jeg fikk litt håpet opp om at vi skal få det til å gå helt fint. 

Anonymkode: 250fb...761

Jeg syns det høres ut som en klok konklusjon. Ikke si opp drømmejobben for noe som vil endre seg. 

Vi har også hatt perioder med langvarig legging, og det er ordentlig slitsomt når man er alene og skal opp tidlig og på jobb dagen etter. Men det blir bedre, snart eller etter hvert. Det løste seg ikke med barnehagestart her, heller motsatt en periode. Men det ble bedre, så ikke mist motet hvis barnehagestart ikke har den effekten.

Angående det å lete og lengte etter mamma. Det gjør vår minste når jeg drar av gårde til min 8-16 jobb også. Enten hun er hjemme med faren i hans friperiode eller i barnehagen. Det er slitsomt for mannen min. Og jeg selv syns det er skikkelig kjipt å være borte på jobb i så mange av barnas våkne timer. Jeg tenker det er gull verdt med muligheten for kortere barnehagedager og tid sammen i dine friperioder. 

Anonymkode: 8eca9...26f

[Miss91]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg jobber turnus, mens mannen min jobber 7-15 (men stort sett med mye overtid og er sjeldent hjemme før 18). Jeg jobber natt så jeg er jo på den måten hjemme hele dagen og kvelden, og har også en del fridager mellom vakter. Jeg gjør det meste hjemme og med barna, så i vårt tilfelle har jeg ingen dårlig samvittighet for at han har måttet ta legging på kveldstid en gang i blant og anstrenge seg litt ekstra hver 3.helg mens jeg jobber. 

Nå er våre barn store så det er lite problematikk for vår del nå, men det har vært litt styrete for eksempel i arbeidshelgene mine tidligere. Han synes ikke han har fått slappet av nok blant annet.. Men det har vært helt uaktuelt for meg å bytte jobb. Det er vanskelig å finne dagjobb i helsevesenet, hver 3.helg slipper man stort sett ikke unna uansett, samt at lønnen er dårligere. I tillegg ser jeg på det å være låst fra 08-16 hver eneste hverdag som veldig negativt. Med min turnus har vi stort sett aldri hatt problemer med tidsklemma, hatt mulighet til korte dager i barnehagen, fridager her og der og sluppet SFO da de gikk på skolen. Så det er mange fordeler med turnusarbeid!

Barnet deres kommer nok fort til å venne seg til at pappa skal legge alene. Og resten går seg til etterhvert som barnehagehverdagen inntrer. Men ja, det er kanskje lurt å planlegge litt mer felles når det kommer til ekstravakter osv. 

Anonymkode: 144a0...6b8

Jeg har alltid lurt på hvorfor menn skal ha den rettigheten til å slappe av i helgene, mens mor må bare fortsette dansen selv om hun også jobber fullt.. turnus har mange fordeler, jeg kommer aldri til å få meg en 8-16 jobb fordi noen andre vil at jrg skal det.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi hadde sånne legginger i nærmere to år (beklager å måtte si det, alt etter barnehagestart - ikke tro at barnehage automatisk løser noe som helst). JA, det er tøft, men man må bare stå i det. Vi tok annenhver kveld for å klare det, for da visste vi alltid at vi i alle fall fikk neste kveld «fri», selv om det var aldri så slitsomt den kvelden. Hva med å dele opp med annenhver kveld som utgangspunkt - og når han må ta flere kvelder på rad pga jobben din, så tar du tilsvarende mange kvelder på rad før eller etter? Da får han mer pause. 
Jeg skjønner legging er tungt når det er sånn (been there, som du skjønner!!), men det er en del av det å ha barn, og det må man bare tåle. Hvis han gjør dette uten din hjelp også ellers, vil jobbperiodene dine merkes mindre. Barnet må lære seg å bli lagt av dere begge, og mannen din må stå i dette uten å ty til deg så fort det blir tøft. Jeg synes det virker veldig kortsiktig at du skal bytte jobb bare pga disse leggingene. 
 

Som sagt jobber mannen min turnus, og jeg har ikke tall på alle helgene jeg har måttet takle 100% alene, med tre barn, keisersnittsår, dag og natt, you name it. Man må bare gjøre det. 
 

Og - ikke få flere barn før han er mer komfortabel med dette. 

Anonymkode: eb9b0...56e

Vi vet godt hva vi må innfinne oss i med å ha barn nå, og at «sånn er det bare» er en innstilling vi har mestret enormt godt gjennom disse 15 månedene. For ja, sånn er det bare - om det er vanskelig legging eller om det er at mini sovner til dupp rett før vi helst skulle reist på butikken. Sånn er det bare nå også med jobbsituasjon. Når vi begge er hjemme til legging syns vi det er kjempe fint å få dele leggestunden, det syns barnet vårt og - og hen er bevisst at den andre forelderen er på stua om ikke vi begge legger hen. Vi begge elsker å tilbringe tid med barnet vårt, og barnet vårt er stort sett den vi tilpasser livet vårt etter - sett bort ifra elementære ting som å gå på do. 

Gjennom innlegget nå har jeg følt jeg har besvart godt hva problematikken er - og at selv jeg ville syns det var tøft med legging om mannen ikke var hjemme. Det er ikke noe som kun går på han. Det er ikke at det er ukomfortabelt i den grad at han føler seg utrygg som forelder - men hvis han kunne hadde han valgt at jeg var der. 
Du skriver selv at du har been there done that, da vet du vel også at man som fersk forelder har en del overganger og tilpasninger en må gjøre. Blant annet at enkelte situasjoner vil føles vanskeligere enn andre, men du har vel stått i det for det om? Og til slutt mestret det? 😊 det tenker jeg at vi gjør også. 

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

TS HER!

 

jeg går nok hardt ut i hovedinnlegget da det ble skrevet midt i frustrasjonen og nøden til å ventilere til noen fullstendig upartiske. Kanskje i et håp om sympati og forståelse for at jeg ønsker å beholde jobben. 
 

Men jeg beholder ikke jobben til enhver pris, akkurat som mannen ikke lar meg bytte jobb uten å ha gitt det tid i en vanlig hverdag. Etter refleksjon er jo heller ønsket mitt hvordan gjøre det lettest mulig uten at han skal oppleve det som at jeg er totalt borte i arbeidsperiodene mine. 
 

Idag har vært en toppers arbeidsdag! Jeg rakk hjem til legging, godt humør på alle tre, de har hatt en innholdsrik dag og kost seg masse sammen, inkludert under legging sammen med meg. Og sånn vil nok dagvaktene se ut fremover, og det lyste litt håp av begges øyne idag om at turnus skal gå fint! 
 

Når lille blir stor og skal ha avslutninger, venner på besøk, begivenheter og livet skjer på ettermiddagene er det nok på tide å se seg om etter noe annet. Og om søsken skulle komme med tiden, og det blir et hektisk liv så gjør jeg kanskje klokt i å søke meg jobb på skole 😉 

 

Det løser seg nok veldig bra, setter pris på alle konstruktive innslag. Mindre pris på de som bare skal spy opp noe i egen bitterhet eller i troen om at de vet hvordan dynamikken i familien her er.
Mange misunner nok den! Dette er bare et bittelite problem i den ellers tilnærmet perfekte hverdagen vår (sett bort ifra at man alltid skulle hatt større plass eller tom skittentøyskurv)😂 

 

Jeg blir ikke å svare noe mer her nå da jeg ikke er interessert i å diskutere noenting. Føler jeg har ytret foreløpig konklusjon og er fornøyd, mannen og jeg har pratet ut og er enig om hvordan gjøre det fremover. Jeg har også blitt kvitt noen av ekstravaktene fordi jeg forstår at det var teit av meg å ta de når vi har denne pågående problemstillingen. 

 

Ha en fin helg!

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS sier hun ikke vil bytte jobb, det er poenget her. Det en ingen som helst utsikt til forandring. Når barnet er hjemme og ikke går i bhg blir det likt, men når barnet går i barnehage blir det ekstremt skjevt. Når man har flere barn og de begynner på skolen med aktiviteter og avslutninger og alt det innbærer går det ikke opp å være alene. Må si at jeg misunner mannen min å ligge på sofaen hele dagen, for så å dra på jobb mens jeg må hente, hjelpe med lekser, lage mat, passe på barna og vennene deres, kjøre til alle mulige aktiviteter og avslutninger, koordinere med andre foreldre at barna mine kan sitte på fordi jeg må et annet sted,  legge barn osv osv osv osv.. For det er ikke likt og kan ikke bli likt - uansett hvor mye mannen lager mat og legger barn når han er hjemme.

Anonymkode: 2c5e3...506

Men jeg jobber ikke som mannen din. Jeg ligger ikke på sofaen når jeg har fri for så å bare etterlate min mann med alt. Jeg er aktiv og med på alt frem til jeg reiser. Eller kommer hjem. Jeg sover minimalt når jeg jobber natt for å være tilstede og bidra. Bitterheten du har over din manns turnus har ingenting med min problemstilling å gjøre, det finnes ikke likhet. Jeg er hjemme mer enn jeg er borte, og når jeg er hjemme er jeg tilstede.

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber turnus, mens mannen min jobber 7-15 (men stort sett med mye overtid og er sjeldent hjemme før 18). Jeg jobber natt så jeg er jo på den måten hjemme hele dagen og kvelden, og har også en del fridager mellom vakter. Jeg gjør det meste hjemme og med barna, så i vårt tilfelle har jeg ingen dårlig samvittighet for at han har måttet ta legging på kveldstid en gang i blant og anstrenge seg litt ekstra hver 3.helg mens jeg jobber. 

Nå er våre barn store så det er lite problematikk for vår del nå, men det har vært litt styrete for eksempel i arbeidshelgene mine tidligere. Han synes ikke han har fått slappet av nok blant annet.. Men det har vært helt uaktuelt for meg å bytte jobb. Det er vanskelig å finne dagjobb i helsevesenet, hver 3.helg slipper man stort sett ikke unna uansett, samt at lønnen er dårligere. I tillegg ser jeg på det å være låst fra 08-16 hver eneste hverdag som veldig negativt. Med min turnus har vi stort sett aldri hatt problemer med tidsklemma, hatt mulighet til korte dager i barnehagen, fridager her og der og sluppet SFO da de gikk på skolen. Så det er mange fordeler med turnusarbeid!

Barnet deres kommer nok fort til å venne seg til at pappa skal legge alene. Og resten går seg til etterhvert som barnehagehverdagen inntrer. Men ja, det er kanskje lurt å planlegge litt mer felles når det kommer til ekstravakter osv. 

Anonymkode: 144a0...6b8

TUSEN TAKK!! For et endelig svar på alt jeg skriver - du har virkelig fulgt med! 
 

og det er som det siste du skriver at ja, jeg var impulsiv med ekstravakter - som må planlegges sammen. Tanken var at siden han likevel var i sin 08-16 jobb i min ferie, og jobbet en del overtid så kunne jeg gjøre det samme fordi vi har en del prosjekter hjemme som skal finansieres. Tanken var jo opprinnelig god😅 men forstår at tidspunkt ble feil. 

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

Jeg jobbet sånn (men bare dag, 07-23) da ungene var små, ELSKET det! 

Det eneste som kunne blitt styrete om vi hadde beholdt turnusen etter hvert som ungene ble eldre er å følge på trening/kjøre på kamp ++ mens en unge må legge seg. 

Er aldri mannen din borte på ettermiddagene? Eller er det sånn at han må ta middag/legging fire kvelder i løpet av tre uker og klager på det? 

Anonymkode: d2cc5...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2022 den 7.20):

Hadde rollene vært reverserte, hadde far NEKTET å skifte jobb - vær du jævla sikker. Nå får han erfare hvordan mange mødre virkelig har det, med menn i turnus, offshore og på båt. Og vi må bare finne oss i det. Det samme må din mann. Du skifter IKKE jobb, og ber han ta seg av barna sine - han er en FAR, en FORELDER. IKKE gjør det! 

Anonymkode: 86879...790

Enig. Det blir bare sett på som en selvfølge at kvinner tar seg av barna. Om menn passer barna sine blir det sett på som helter som virkelig ofrer seg. 

Anonymkode: 82107...831

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: beb8f...a1b