Familieliv kombinert med turnus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jobbet turnus med d/a og Langvakter hver 4. Helg. Fungerte dårlig for barnas far (vi er ikke sammen lenger. Han syntes der var fryktelig tungt å være alene med barna en hel helg en gang i mnd. Mye dårlig stemning og surmuling hver gang det nærmet seg jobbhelg,  slitsomt.

Nå har jeg dagjobb, og er stortsett alene med barna. 

Anonymkode: 2406d...dae

Ja, jeg kan relatere veldig til surmulingen. For meg er hver tredje helg en dråpe i havet mot å ha 7 dager fri hver 3/4. dag.. mens for mannen er det voldsomt å skulle være alene de 3/4 dagene, hver 7. dag. På 6 uker er han jo alene 7 dager, og jeg forstår at det kan være tungt, spesielt nå hvor søvn er en problematikk for kidden og vi strever mye med at hen ikke sovner før veldig sent med langtekkelig legging i seg selv hvor det kan ta timer før hen sovner. 

I tillegg har jeg tatt en del ekstra i sommer for å ha litt å rutte med til pågående prosjekter, noe jeg angrer helt ekstremt på.. 
 

Dette er vondt og fortvilende.. Jeg vil heller ofre jobben for et familieliv uten dårlig stemning, men jeg syns det er veldig urettferdig at jeg må gi opp drømmejobben min for at han ikke takler de dagene alene.  Også er jeg veldig people-pleaser, spesielt for han - jeg har tidligere tilpasset meg og mitt liv mye for at han skal kunne gjøre de tingene han lnsker og som betyr noe for han, og det gjør at dette blir veldig intenst for meg. Fordi jeg ikke vil gi slipp på jobben. Det er nok ikke grunn i seg selv til å skulle skille lag, da ville han bare vært enda mer alene. Men stemningen er vond, og det gjør jo at forholdet også blir ampert. Men vi kommer oss nok fint gjennom dette også - vil bare ikke gi opp jobben..

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

Dette er bare helt ufattelig. Hva gjør mannen din dersom du dør? Leverer ungene til barnevernet, adopterer de bort? 

Unnskyld meg, men fy faen så latterlig! Han er forelder, og må klare å ta seg av egne barn alene. Er det mulig å være så hjelpeløs?

Anonymkode: 86879...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mannen min jobber i rotasjon i Nordsjøen. Snakket dere om hvordan dere skulle fungere som foreldre da du var gravid? Jeg antar det ikke kom som en bombe på ham at du jobber på denne måten.

Jeg velger å fokusere på det positive. Mannen min er hjemme lenge i strekk og vi får da mye tid sammen som familie. Babyen vår har ikke startet i barnehage enda, så jeg vet ikke hvordan familien AS kommer til å bli da, men han har hatt ansvar for handling av dagligvarer, middagslaging og vask av hus i friperiodene og det har gått fint. 

Så lenge partneren hjemme får avlastning i friperiodene og nyter godt av lønnen får de bare takle å stå i det mens den andre er på jobb.

Anonymkode: 6973d...63c

Ja, vi snakket selvsagt om hvordan vi tenkte det skulle bli. Det er dog ikke alltid følelser og forventninger stemmer med hvordan det blir. Har også hatt et turbulent arbeidsliv dette halvåret etter endt mammapermisjon, noe som ikke er ideelt mtp. at det ikke er sånn det vil bli fra høsten når mini starter i bhg. 
 

Snakket med mannen idag og han virker mer positiv til hvordan det blir fra den tid og fremover enn hvordan det er per nå da vi bruker feriene våre separat for å forlenge tiden hjemme frem til barnehagestart. Jeg var også dum og tok ekstra vakter for å tjene inn ekstra til diverse vi må få på plass - mens han har ferie, uten å bekrefte med han. Det angrer jeg jo veldig på! Dessverre kan jeg ikke reversere det nå midt i sommerferieavviklingen, og jeg tillater meg å stå i stemningen enn så lenge. Det er på lang sikt jeg er «bekymret» for hvordan parforholdet vil bli om han ikke aksepterer mitt ønske til hvordan arbeidslivet mitt skal være. 
 

Jeg har jobbet med utrolig mye forskjellig, og vil ikke tilbake til noe av de tidligere yrkesgruppene. Så om jeg til slutt ilegges å måtte gjøre det vil jo det også bli noe som vil gå utover forholdet - at jeg er misfornøyd med arbeidslivet og ikke føler jeg er tilstede nok for barnet vårt. 

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

skjønner det blir lange dager for mannen som per nå er hjemme med minsten;

Hvor er største da?

Anonymkode: aafd2...cc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg går ikke hjemme alene, jeg har barnet vårt hjemme så hen ikke skal behøve å bli oppdratt i bhg og SFO. Så er jeg hjemme for å være husmor, handle, planlegge middager og stille opp 🙂 også hender det jeg trener, møter venner og familie. 
 

Per nå er jeg også leder innen jobben min. Det er fleksibelt og gir ikke flere timer i turnus. Det er hjemmebasert, noe jeg foretar meg mens mannen er på jobb. Hvordan skal jeg kunne studere på feks. BI uten jobb og inntekt?😅 Og hvordan skal jeg være mer tilstede hjemme når jeg isåfall må kombinere jobb og utdannelse?

 

Han vil ha et liv som innebærer at vi ser barnet vårt 3-4 timer hver dag. Jeg vil ha et liv hvor barnet vårt kun har 7 dager i mnd hvor han kun ser oss 3-4 timer ila dagen. 

Anonymkode: 250fb...761

Det høres jo ut som om du har drømmelivet! ❤️ 

Hvorfor gå ned i lønn og få en kjipere jobb?

Anonymkode: fd749...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvor er største da?

Anonymkode: aafd2...cc8

Vi har kun et barn. Forstår at det kan tolkes som vi har flere når jeg skriver minsten 🙂

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

Jeg har selv en mann som jobber turnus, men en turnus som ikke gir ham noen friperioder, bare mye jobb. 🙄 Dvs vanlig 8-16, og så kommer kvelder, helger, helligdager (i år både 17. mai, julaften og første juledag) og evt telefoner på natta i tillegg. 
JA, det stiller store krav til meg. Vi har tre barn. Hele familiens liv blir planlagt rundt turnusen. Jeg må velge jobb som lar seg forene med hans jobb. 
NEI, jeg ber ham ikke slutte, jeg visste dette da jeg fikk barn med ham. 
Min mann har altså ingen friperioder, men hvis han hadde hatt det, hadde jeg regnet med at han brukte disse friperiodene konstruktivt, for eksempel å ta unna husarbeid, verkstedavtaler med bilen +++ for å lette byrden for meg. Hvis han hadde gamet i sju dager i strekk mens ungene var på skole/bhg, hadde jeg IKKE funnet med i det. Så det er noe du kan tenke på, TS. Du får mange fridager fordi mannen din tar ekstra tak hjemme. Du kan ikke ha jobben uten ham. Bidrar du med noe ekstra når du har friperioder? 
Jepp, samme svar, enten det er mann eller kvinne som har turnusjobben. Den som har turnusjobb må ta inn over seg at det er krevende for den som drar lasset på hjemmebane. 

Anonymkode: eb9b0...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres jo ut som om du har drømmelivet! ❤️ 

Hvorfor gå ned i lønn og få en kjipere jobb?

Anonymkode: fd749...5ac

Ja, for meg så er det jo helt fantastisk at jeg har så fleksibel hverdag og muligheten til å være mye hjemme med mini… Eneste er periodene med dagvakter som er tunge, jeg syns det er vanskelig med 3-4 dager hvor jeg såvidt møter barnet mitt våkent. Men igjen så gjør de 7 dagene med fri opp for det. Også har jeg derpå 4 uker med ettermiddager etter nattevakter og friperiodene. Jeg skulle ønske mannen så det slik, fremfor å fokusere på at han blir hjemme alene med mini en gang i blant med denne turnusen da.. Ville jo selv satt så pris på om det var motsatt. 

Vil selvsagt gi det opp for at vi skal ha et fungerende familieliv for alle parter! Jeg håper mannen kan se det annerledes når roen har lagt seg med vanlig hverdag over sommeren igjen.

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ja, det er som du skriver slik jeg tolker det også. Når jeg har dagvakter så er det 12t, da er jeg kun tilstede på morgenen og de dagene er tunge for mannen. Men nattevakter er også 12t. Og det blir jo da 4-5 timer søvn for å kunne hente tidlig i bhg, spise middag, være med på legging før jeg drar avgårde..

 

Det er dog nattevaktene mannen blir hysterisk rundt. Det er så dårlig stemning at jeg ikke sover i det hele tatt fordi samvittigheten min spiser meg opp, og jeg er brått våken 3 døgn på rappen - med kanskje 2-3 timer søvn sammen med barnet når hen har duppen sin. Også er det elendig dårlig samvittighet når jeg drar igjen, samme regle dagen etter. 
 

Det er sårt for meg fordi jeg vil ikke at barnet vårt skal tilbringe dagen fra 07.00 til 16.30 i bhg hver dag. Og om 6 år tilbringe ettermiddagene på SFO. Noe hen må om jeg skulle byttet jobb til noe annet. Ikke vet jeg hva annet enn helse jeg kunne jobbet med heller, og innen helse er det stort sett turnus å få. Jeg er heldig som slipper tredelt med aftenvakter og mye justering på døgnet. Føler mye forutsigbarhet selv og syns turnusen min er fleksibel til å være der for barnet vårt. Jeg er oppvokst med foreldre som jobber mye ettermiddager og helger, og kan ikke egentlig huske hverdagene våre. Kun ferier og spesielle begivenheter. Jeg vil være der 70% av tiden, selvom jeg de resterende 30% er 15% borte og 15% blir litt lenger dager i bhg.. 

 

Det føles veldig voldsomt, å ikke bli enig og heller ikke ha noen løsninger som kan nøste opp i det. Spesielt fordi lønnen min er såpass bra. Jeg har lent meg mye på mannen økonomisk tidligere år, og jeg elsker å ha økonomisk frihet selv i forholdet. I tillegg elsker jeg jobben min, og jeg er kanskje en karrierekvinne. Elsker å få lov til å utvikle meg og å kunne krabbe oppover i stillinger - bygge CV og ha et godt nettverk. 

Anonymkode: 250fb...761

Jeg tenker først og fremst at dere må snakke sammen. Uten «hysteri» eller store følelser fra noen av sidene. Begge må få legge fram sin side av saken. Og så kan dere gå gjennom alternativet: Du jobber 8-16 man-fre. Hva innebærer dette mtp lønn, arbeidsfordeling mellom dere etc? Gresset er ikke alltid grønnere. Han må lytte til deg, du til ham. Uten bebreidelser. Kan dere bli enige om noe? Kan noe endres? Kanskje kan du sende barnet i barnehagen en dag selv om du har fri, og rundvaske huset. Slik at det blir mindre husarbeid på ham, og mer tid på alle. Slike ting. 
Det kan også være dere bør få hjelp fra noen utenfra, for eksempel familievernkontoret. Slik at kommunikasjonen blir god. 
Det er HARDT for forholdet å få barn, og det ser ut som om han synes det er tøffere enn deg. Det bør du ta på alvor, slik at du ikke blir alenemor. Da kan du bli NØDT til å bytte jobb!! For det er ikke gitt at han gidder å legge opp livet sitt etter DIN turnus da. Og - ikke få flere barn før dere har funnet ut av dette og ting går greit, for det er veldig mye mer jobb med to enn med én. 

Anonymkode: eb9b0...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har selv en mann som jobber turnus, men en turnus som ikke gir ham noen friperioder, bare mye jobb. 🙄 Dvs vanlig 8-16, og så kommer kvelder, helger, helligdager (i år både 17. mai, julaften og første juledag) og evt telefoner på natta i tillegg. 
JA, det stiller store krav til meg. Vi har tre barn. Hele familiens liv blir planlagt rundt turnusen. Jeg må velge jobb som lar seg forene med hans jobb. 
NEI, jeg ber ham ikke slutte, jeg visste dette da jeg fikk barn med ham. 
Min mann har altså ingen friperioder, men hvis han hadde hatt det, hadde jeg regnet med at han brukte disse friperiodene konstruktivt, for eksempel å ta unna husarbeid, verkstedavtaler med bilen +++ for å lette byrden for meg. Hvis han hadde gamet i sju dager i strekk mens ungene var på skole/bhg, hadde jeg IKKE funnet med i det. Så det er noe du kan tenke på, TS. Du får mange fridager fordi mannen din tar ekstra tak hjemme. Du kan ikke ha jobben uten ham. Bidrar du med noe ekstra når du har friperioder? 
Jepp, samme svar, enten det er mann eller kvinne som har turnusjobben. Den som har turnusjobb må ta inn over seg at det er krevende for den som drar lasset på hjemmebane. 

Anonymkode: eb9b0...56e

Jeg bidrar også i jobbperiodene, fordi selvom jeg er 13t borte (inkludert kjøring) så er jeg også 11t tilstede. Når jeg jobber netter så er det jo som en 08-14.00 jobb, hvor jeg skulle gått og lagt meg kl 19.30 om kvelden. Jeg tar klesvask, oppvask, rydder, pakker til turer de skal ha mens jeg er på dagvakt, handler, legger mini når det passer seg ift. døgnrytmen, skifter bleier, er aktiv med barnet vårt og forsøker å vise kjærlighet og nærhet til mannen selvom det kan forsømmes i blant. Selvfølgelig ikke i samme omfang som i friperiodene. I friperiodene så tar jeg hovedansvaret for familien og husholdningen, noe jeg forøvrig føler jeg gjør mye også i arbeidsperiodene selvom jeg likevel ikke er der. Jeg legger til rette for at dagene deres skal være behagelige. 
 

Nå kan jeg ikke telle med denne sommeren, fordi jeg har skapt et kaos med å skulle jobbe veldig mye. Og det er nok det han føler veldig på nå, så jeg håper at han kan slappe mer av rundt det når alt er tilbake til normalen over sommeren med fast turnus, ingen ekstra vakter uten avklaring og jeg får vist han hvordan jeg tenker at dette kan være veldig bra for familielivet! 

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker først og fremst at dere må snakke sammen. Uten «hysteri» eller store følelser fra noen av sidene. Begge må få legge fram sin side av saken. Og så kan dere gå gjennom alternativet: Du jobber 8-16 man-fre. Hva innebærer dette mtp lønn, arbeidsfordeling mellom dere etc? Gresset er ikke alltid grønnere. Han må lytte til deg, du til ham. Uten bebreidelser. Kan dere bli enige om noe? Kan noe endres? Kanskje kan du sende barnet i barnehagen en dag selv om du har fri, og rundvaske huset. Slik at det blir mindre husarbeid på ham, og mer tid på alle. Slike ting. 
Det kan også være dere bør få hjelp fra noen utenfra, for eksempel familievernkontoret. Slik at kommunikasjonen blir god. 
Det er HARDT for forholdet å få barn, og det ser ut som om han synes det er tøffere enn deg. Det bør du ta på alvor, slik at du ikke blir alenemor. Da kan du bli NØDT til å bytte jobb!! For det er ikke gitt at han gidder å legge opp livet sitt etter DIN turnus da. Og - ikke få flere barn før dere har funnet ut av dette og ting går greit, for det er veldig mye mer jobb med to enn med én. 

Anonymkode: eb9b0...56e

Vi snakker sammen uten voldsomme følelser eller hysteri fra noen av oss. Dette er ikke en situasjon som er kjempe krise akkurat nå, men jeg opplever den nok slik fordi det vil endre livet mitt voldsomt p skulle bytte jobb. Noe vi har pratet om, og han forstår - på lik linje som jeg forstår hans synspunkter. Vi er enige om at vi må se dette i praksis på en normal hverdag fra barnehagestart før jeg eventuelt skal sette igang noe tiltak for å bytte jobb. Disse spørsmålene du stiller er også spørsmål vi har drøftet med hverandre - men hvor vi ikke er enig. Han foretrekker et liv hvor begge jobber 08-16 mandag til fredag, men det er vanskelig å få en 08-16 jobb uten utdannelse innad et yrke med de åpningstidene. De fleste arbeidsplasser har gjerne kveld og helgejobbing, hvilket vi begge er enig i at vil være tyngre enn turnusen jeg går i nå med såpass gode friperioder og arbeidsperioder hvor jeg er tilstede fra 14.00 til mini er lagt for kvelden. 
 

Jeg søker primært erfaringer fra turnuslivet med innlegget mitt, hvordan det funket eller ikke funket for andre - og eventuelt hvorfor, slik at jeg når den tid kommer kan gjøre tiltak for å lette dette for han. Som du skriver - for eksempel ta en god rundvask før arbeidsperiodene starter. Friperiodene er ikke tiltenkt at barnet skal være hjemme hele dagen, men også ha noen korte dager i barnehagen - også for hen sin skyld❤️ 
 

De tingene jeg kan nevne som er av faktorer nå som terger; 

- Mini har ingen god døgnrytme. Den ble nylig sammen med tannutbrudd veldig ustabil, og hen sovner sent med mye jobbing fra oss. Det syns mannen er utfordrende på egenhånd - noe jeg forstår veldig godt! Vi håper at legging blir enklere med barnehagehverdag, til tidligere tidspunkt og med bedre rutiner enn nå som mye har sklidd ut og vi står i det å skulle forsøke å snu det. 
- Mannen syns det er kjipt per nå at jeg sover mens de er hjemme. Fra bhgstart så er de i bhg og på jobb når jeg sover og vil ikke merke noe til det. 

Eneste «problemet» som vi ikke har en løsning på er periodene hvor jeg jobber dagvakt. De må vi avvente å se hvordan blir også. Primært er det ikke våkentiden som han opplever utfordrende, men legging gir oss begge en knute i magen om dagen. Og han har all min empati og forståelse i at det er tøft å stå i alene, og jeg forstår også at om det vedvarer etter bhgstart og ikke skulle endre seg - så må jeg bytte jobb. For da blir det det mest sårbare i vår hverdag. Alternativet som kan eventuelt fungere da er at jeg jobber kun natt. 

Så ja. For å svare på det su skriver - vi kommuniserer godt og drøfter dette sammen i ro og orden. Men fordi det ikke kan løses over natten skaper det mye uro i meg og enormt dårlig samvittighet. Samtidig som jeg forsøker å være tålmodig nå frem til august og vi begge er aktive i arbeidslivet igjen på likt. Det er en overgang å bli forelder ja - og tilpasninger må definitivt gjøres underveis. Og jeg vil, tross i at jeg elsker jobben min - ofre den for at familien skal ha det bra. Selvom jeg også opplever det som urettferdig og trolig vil ha et veldig fattig arbeidsliv om jeg ikke kan få jobbe med det jeg aller helst vil fortsette å jobbe med.

Anonymkode: 250fb...761

[AnonymBruker]

Dere har ett barn og det er problem å ta seg av det..?

 

Anonymkode: beb8f...a1b

[AnonymBruker]

Jeg skrev tidligere i tråden. Oppfattet at dere hadde minst to barn, men viser seg at dere kun ha et barn. Det gjør at jeg tenker han fint bør klare dette på egenhånd. Vi jobber begge turnus med ulike vakter og varierende antall timer hver uke (0-52 timer) og har tre barn. Det går stort sett helt fint selv om legging og søvn er et stort problem hjemme hos oss. Å ha små barn under barnehagealder er tøft for alle uansett jobb, her må man bare ha is i magen. 

Turnus gir mange fordeler slik jeg ser det. Barna har korte dager, lange ferier, oftere fri, sen barnehagestart, lang tilvenning, fri på dagtid innimellom til legetimer og redusert Sfo-plass. 

Så ulempene: en forelder blir mer alene om å være med barna, jobb på helligdager, kveld og helg og til tider vanskelig å gjennomføre fritidsaktiviteter. 

Når man kun har et barn er flere av ulempene hvisket ut, men med flere barn vil det merkes bedre selvfølgelig. Med små barn enten det er et eller flere vil alle merke det.

 

Anonymkode: dc974...88d

[AnonymBruker]

Mannen min jobber vanlig tredelt turnus, jeg har standard 8-15.30 jobb, som er ganske fleksibel. Dette fungerte veldig fint når barna gikk i barnehage. Følte da vi fikk det beste fra begge verdener. Ungene korte dager i barnehage, mulighet til å ta fridager med pappa og mannen fikk gjort unna mye ærender og husarbeid på dagtid. Nå når ungene er større, er det mer krevende. Det er fritidsaktiviteter, vennebesøk, lekser og annen oppfølging som ofte faller på meg alene. Det er veldig slitsomt og krevende og jeg må ofte dra med meg et barn ut i regn på fotballtrening fordi hen er for liten til å være alene hjemme og den andre trenger at jeg er til stede på treningen. Nå når eldste har begynt på skolen har man heller ingen fleksibilitet lenger med muligheter for fridager når det passer. Mannen føler derfor på at han ser barna lite og går glipp av mye. 

Anonymkode: 0797d...480

[Miss91]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det høres tungt ut! 
 

Jeg går 3 dager på, 7 dager av, 4 dager på, 7 dager av - og repeat. I august vil jeg ha fri 19 dager og jobbe 12. Når jeg går natt vil de kun merke at jeg er borte fra jeg drar kl 19.00 til de er reist på jobb/bhg. Det er etter leggetid for et bhgbarn… så mini vil med andre ord kun merke 5 av de 12 vaktene. Det for meg betyr mest.. at han opplever at jeg er der, selvom de 3 eller 4 dagene i uka for mannen kan bli litt tunge - spesielt i helger.. 

Anonymkode: 250fb...761

Jeg har alltid hatt en jobb som innebærer slt annet enn 8-16 😛 gubben har klaga på det i ti år, men han kommer ingen vei med det. Det er mer enn en jobb, det er meg, min livsstil. Jeg prøvde å bytte jobb en periode, og trivdes dårlig med det. Jeg gidder ikke å mistrives litt hver dag fordi en mann skal slippe ansvar han har vært med på å lage. Hvorfor skal menn slippe unna ansvar? Jævla håpløs rase de der.. 

[Miss91]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg bidrar også i jobbperiodene, fordi selvom jeg er 13t borte (inkludert kjøring) så er jeg også 11t tilstede. Når jeg jobber netter så er det jo som en 08-14.00 jobb, hvor jeg skulle gått og lagt meg kl 19.30 om kvelden. Jeg tar klesvask, oppvask, rydder, pakker til turer de skal ha mens jeg er på dagvakt, handler, legger mini når det passer seg ift. døgnrytmen, skifter bleier, er aktiv med barnet vårt og forsøker å vise kjærlighet og nærhet til mannen selvom det kan forsømmes i blant. Selvfølgelig ikke i samme omfang som i friperiodene. I friperiodene så tar jeg hovedansvaret for familien og husholdningen, noe jeg forøvrig føler jeg gjør mye også i arbeidsperiodene selvom jeg likevel ikke er der. Jeg legger til rette for at dagene deres skal være behagelige. 
 

Nå kan jeg ikke telle med denne sommeren, fordi jeg har skapt et kaos med å skulle jobbe veldig mye. Og det er nok det han føler veldig på nå, så jeg håper at han kan slappe mer av rundt det når alt er tilbake til normalen over sommeren med fast turnus, ingen ekstra vakter uten avklaring og jeg får vist han hvordan jeg tenker at dette kan være veldig bra for familielivet! 

Anonymkode: 250fb...761

de skjønner ikke hvor mye man bidrar bare fordi de ikke vil se at man får gjort utrolig mye utenom jobb. Her i huset har gubben vært pappa i 8,5 år, og kan fortsatt telle antall sykt barn dager på en hånd. Han har aldri vaska et eneste gulv, jeg har knapt sett han med en klut. Han har aldri handla en storhandel, kun ræl som energidrikker, grandis og kanskje et brød, evt pålegg til seg selv. Aldri tatt ansvar for nødvendige klær, sko osv til ungene, aldri tatt seg fri fra jobb for å følge dem til tannlege eller lege. Middag har han aldri laget så lenge jeg er hjemme, og når jeg ukke er hjemme blir det noe enkelt som grandis etc. jeg må fortsatt ta ansvar for å klippe gresset å måke snø på vinteren, samt dekka på bilen min. Vi betaler og eier 50/50. Likevel presterer idioten å si at det er synd på han fordi jeg jobber mye. Tviler på at det er håp for slike idioter, kommer aldri til å slutte å klage. 

[AnonymBruker]

Jeg slo opp med eksen min mye grunnet turnusarbeidet hans. Jeg gadd ikke være den som skulle kompensere for hans karriere hele tiden. Belastningen på meg som mor ville vært mye større. Jeg stakk heldigvis før jeg fikk barn med han. 

Anonymkode: 3cdc6...5b3

[AnonymBruker]

jeg får det til med 5 barn alene, så da bør de fleste få det til

Anonymkode: fe2f5...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg bidrar også i jobbperiodene, fordi selvom jeg er 13t borte (inkludert kjøring) så er jeg også 11t tilstede. Når jeg jobber netter så er det jo som en 08-14.00 jobb, hvor jeg skulle gått og lagt meg kl 19.30 om kvelden. Jeg tar klesvask, oppvask, rydder, pakker til turer de skal ha mens jeg er på dagvakt, handler, legger mini når det passer seg ift. døgnrytmen, skifter bleier, er aktiv med barnet vårt og forsøker å vise kjærlighet og nærhet til mannen selvom det kan forsømmes i blant. Selvfølgelig ikke i samme omfang som i friperiodene. I friperiodene så tar jeg hovedansvaret for familien og husholdningen, noe jeg forøvrig føler jeg gjør mye også i arbeidsperiodene selvom jeg likevel ikke er der. Jeg legger til rette for at dagene deres skal være behagelige. 
 

Nå kan jeg ikke telle med denne sommeren, fordi jeg har skapt et kaos med å skulle jobbe veldig mye. Og det er nok det han føler veldig på nå, så jeg håper at han kan slappe mer av rundt det når alt er tilbake til normalen over sommeren med fast turnus, ingen ekstra vakter uten avklaring og jeg får vist han hvordan jeg tenker at dette kan være veldig bra for familielivet! 

Anonymkode: 250fb...761

Alt du gjør med barnet mens barnet kunne vært i barnehage tenker jeg du ikke må regne med i denne sammenhengen. Jeg er klar over at det er en innsats for familien, men det er også arbeid du velger å ta fremfor å for eksempel rundvaske huset eller andre ting som mannen din også må bidra med. 
Det høres ut som om du bidrar mye, men det er ikke akkurat nytt (dessverre) at menn synes det er veldig mye mer stress å ta vare på hus og barn enn det kvinner gjør. 🙄 Been there… Mannen min klarer knapt å ta oppvasken når han er alene med ungene og huset er bomba etterpå, mens jeg klarer å ta vare på ungene OG gjøre husarbeid. 🙄 Men her må du prøve å kommunisere bedre med mannen din, innse at dere har ulike ønsker og ulik kapasitet når det gjelder å ta vare på barnet, og finne en løsning sammen. Kanskje kan du lage en liste over alt det du gjør når du har fridager. Og si at hvis du må jobbe 8-16 får du ikke gjort noe av dette, så da må han ta halvparten. Samt la ham faktisk gjøre halvparten av disse tingene noen uker, samtidig som barnet må underholdes etter vanlig barnehagetid, for å se om han synes økt mengde husarbeid OG passe barn er verdt det? Han ser neppe mer enn kanskje 10% av tingene du gjør i huset og for familien. 

Anonymkode: eb9b0...56e

[AnonymBruker]

Last ned appen «samboer» så dere kan se hva den andre gjør

Anonymkode: f8493...2e8