Har alle ei diagnose?

[AnonymBruker]

MapleSirup skrev (7 minutter siden):

«Mitt barns migrene» var vel ikke trådens hovedpoeng? 

Migrene var ikke poenget i HI mitt, men noe du begynte å skrive om, og beskylde meg for å klikke 🙄 ingen her som har sagt at migrene ikke er en diagnose. 
Som sagt er noen mye plaget og andre mindre plaget, uansett diagnose. 
Noen med angst er veldig plaget, andre mindre plaget. Slik er det med alle diagnoser. 
poenget er at i dagens samfunn er alt diagnoser. Norske barn har adhd som aldri før, skal veldig lite til å få en adhd diagnose, eller ptsd diagnose. 
En vond opplevelse blir til ptsd. Ikke bare av folk som googler, men psykiatrien er også opptatt av å få en diagnose på papiret. 
Folk som går til legen og er utslitt får diagnosen «psykisk ustabil situasjonsbetinget» for å få godkjent sykmelding fra nav. Dette kan kanskje påvirke negativit når folk skal tegne livs forsikring. Det meste av livets opp og ned turer, svingninger er innenfor normalt. Det er normalt å sørge etter er dødsfall, uten å få diagnose depressiv. 
Det er normalt å være redd hunder uten at du har fobi. 
det er normalt å være mørkredd uten at du har ptsd. 
en diagnose vil gjøre at folk tenker at de er alvorlig syke eller at de er unormale. Det i seg selv gjør at folk tilfriskes langsommere. Får du diagnosen depresjon og googler det, finner du historier om uføre og de som ligger på sofaen i et år. Mange blir da bekymret og tror de blir samme. 
Alt er individuelt. 
En med depresjon kan få det kronisk og falle ut av jobb, mens andre kommer seg på beina etter noen uker/ mnd. og blir frisk. 
 

Anonymkode: 74303...d93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk googler om alt og en blir jo bekymret når en kan ta en selvtest om en er bipolar eller andre ting. Folk setter diagnoser på seg selv og det er ikke bra. Ofte henger ting veldig sammen og er naturlig - normalt

Anonymkode: 74303...d93

…normalt ja. Også kalt personlighet, noe alle har. 

Anonymkode: a3251...a64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

…normalt ja. Også kalt personlighet, noe alle har. 

Anonymkode: a3251...a64

Avslutt! Tenk om alle var like.. heldigvis er vi forskjellige alle sammen 

Anonymkode: 74303...d93

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Migrene var ikke poenget i HI mitt, men noe du begynte å skrive om, og beskylde meg for å klikke 🙄 ingen her som har sagt at migrene ikke er en diagnose. 
Som sagt er noen mye plaget og andre mindre plaget, uansett diagnose. 
Noen med angst er veldig plaget, andre mindre plaget. Slik er det med alle diagnoser. 
poenget er at i dagens samfunn er alt diagnoser. Norske barn har adhd som aldri før, skal veldig lite til å få en adhd diagnose, eller ptsd diagnose. 
En vond opplevelse blir til ptsd. Ikke bare av folk som googler, men psykiatrien er også opptatt av å få en diagnose på papiret. 
Folk som går til legen og er utslitt får diagnosen «psykisk ustabil situasjonsbetinget» for å få godkjent sykmelding fra nav. Dette kan kanskje påvirke negativit når folk skal tegne livs forsikring. Det meste av livets opp og ned turer, svingninger er innenfor normalt. Det er normalt å sørge etter er dødsfall, uten å få diagnose depressiv. 
Det er normalt å være redd hunder uten at du har fobi. 
det er normalt å være mørkredd uten at du har ptsd. 
en diagnose vil gjøre at folk tenker at de er alvorlig syke eller at de er unormale. Det i seg selv gjør at folk tilfriskes langsommere. Får du diagnosen depresjon og googler det, finner du historier om uføre og de som ligger på sofaen i et år. Mange blir da bekymret og tror de blir samme. 
Alt er individuelt. 
En med depresjon kan få det kronisk og falle ut av jobb, mens andre kommer seg på beina etter noen uker/ mnd. og blir frisk. 
 

Anonymkode: 74303...d93

Hvordan er noe av dette relevant??? Jeg brukte migrene vs hodepine som eksempel på overdrivelser av symptomer og egendiagnosering. Men la Oss lese mer om ditt barn. Han er sikkert kjempespesiell og mer interessent enn trådens tema…. Andres barn er alltid kjempespennende…

Endret 6. juli 2022 av MapleSirup

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Leser litt om ulike diagnoser, utifra alt som står må vel alle ha en form for diagnose mer eller mindre. 
ingenting er liksom normalt lenger. Er du litt oppstemt en periode og har fått gjort masse og er fornøyd har du hypomani. 
er du ukonsentrert og ustrukturert er det adhd. Ligger du på sofaen noen dager er du deprimert. Er du redd for høyder eller klaustrofobi er det angst. 
 

Det siste halvåret mitt har vært tungt. Mye stress. Jeg har vært sykmeldt og humøret har vært litt under normalen, men ikke depresjon. 
Forrige måned begynte jeg med litt småtteri i Hagen, og har tatt unna ting som har irritert meg. Når jeg først setter i gang og bestemmer meg blir det altoppslukende noen dager. Men samtidig veldig deilig å endelig få ting på plass som en har irritert seg over lenge. 
I følge dette har jeg da bipolar da eller? 😅 

jeg har ingen diagnoser, men utifra hva en leser så har vel alle noe da? 

Anonymkode: 74303...d93

Istedet for å tenke så mye på hvilke diagnoser man har, heller fokuser på å få det bedre. Det at man får en diagnose gjør ingenting bedre. Er du mye engstelig og kjenner på angstsymptomer, si det til fastlegen din. Er du mye nedfor, gleder deg aldri til noe, og er følelsesløs - ja kanskje du er deprimert, men snakk med fastlegen din så kan du få hjelp. 

Anonymkode: d55ef...54e

[AnonymBruker]

MapleSirup skrev (6 minutter siden):

Hvordan er noe av dette relevant??? Jeg brukte migrene vs hodepine som eksempel på overdrivelser av symptomer og egendiagnosering. Men la Oss lese mer om ditt barn. Han er sikkert kjempespesiell og mer interessent enn trådens tema…. Andres barn er alltid kjempespennende…

Vil du krangle så gå til en annen tråd. 
du ødelegger tråden min. 
Som sagt er jeg 100% enig med deg om at hodepine og migrene ikke kan sammenlignes, har skrevet det gjentatte ganger.

Anonymkode: 74303...d93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Istedet for å tenke så mye på hvilke diagnoser man har, heller fokuser på å få det bedre. Det at man får en diagnose gjør ingenting bedre. Er du mye engstelig og kjenner på angstsymptomer, si det til fastlegen din. Er du mye nedfor, gleder deg aldri til noe, og er følelsesløs - ja kanskje du er deprimert, men snakk med fastlegen din så kan du få hjelp. 

Anonymkode: d55ef...54e

Det er helt sant. Å få det bedre er det det handler om. Å få en diagnose hjelper ingen. En kan kanskje forstå hvorfor en er syk ved å få en diagnose, men det endrer ingenting. For de fleste har det uansett ulikt. 

Anonymkode: 74303...d93

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vil du krangle så gå til en annen tråd. 
du ødelegger tråden min. 
Som sagt er jeg 100% enig med deg om at hodepine og migrene ikke kan sammenlignes, har skrevet det gjentatte ganger.

Anonymkode: 74303...d93

Du ødelegger tråden din med ditt barns migrene.

[AnonymBruker]

MapleSirup skrev (2 minutter siden):

Du ødelegger tråden din med ditt barns migrene.

Nok nå! 

Anonymkode: 74303...d93

[Blod]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

er du ukonsentrert og ustrukturert er det adhd. Ligger du på sofaen noen dager er du deprimert. Er du redd for høyder eller klaustrofobi er det angst. 

jeg har ingen diagnoser, men utifra hva en leser så har vel alle noe da? 

Anonymkode: 74303...d93

Nei, så lettvint er det faktisk ikke. Slike diagnoser er mer kompliserte enn det, men en fobi kommer av angst. Alle føler på angst i varierende former, men ikke alle har en angstlidelse.

Du må huske på hva en diagnose faktisk er. Det er en ansamling av symptomer som arter seg på en spesifikk måte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Leser litt om ulike diagnoser, utifra alt som står må vel alle ha en form for diagnose mer eller mindre. 
ingenting er liksom normalt lenger. Er du litt oppstemt en periode og har fått gjort masse og er fornøyd har du hypomani. 
er du ukonsentrert og ustrukturert er det adhd. Ligger du på sofaen noen dager er du deprimert. Er du redd for høyder eller klaustrofobi er det angst. 
 

Det siste halvåret mitt har vært tungt. Mye stress. Jeg har vært sykmeldt og humøret har vært litt under normalen, men ikke depresjon. 
Forrige måned begynte jeg med litt småtteri i Hagen, og har tatt unna ting som har irritert meg. Når jeg først setter i gang og bestemmer meg blir det altoppslukende noen dager. Men samtidig veldig deilig å endelig få ting på plass som en har irritert seg over lenge. 
I følge dette har jeg da bipolar da eller? 😅 

jeg har ingen diagnoser, men utifra hva en leser så har vel alle noe da? 

Anonymkode: 74303...d93

Nei…. Bare nei. Du har misforstått fullstendig. 

Anonymkode: aa197...309

[Avstand]

Slik det er i dag tror jeg nesten alle ville fått NOE. Tror ikke dette er bra i det hele tatt. Vi skal jo ikke tro vi er friske lenger. Da jeg var barn så skulle vi være ekstremt syke før vi slapp å gå på skolen. «Du tåler å gå på skolen selv om du har litt vondt i halsen» men nå er det liksom ME så fort man føler seg litt trett en dag. Føler på det ganske mye. Så fort jeg ikke ikke har energien på topp tror jeg nesten jeg har fått ME, selv om jeg egentlig vet at det ikke er det...... 

[AnonymBruker]

Jeg har flere fysiske sykdommer, men ingen psykiske. Så nei, hvis du tenker alle har noe psykisk så tror jeg ikke det stemmer men jeg tror alle kan slite med psyken på ulike tidspunkt i livet, som ikke nødvendigvis er langvarig.

Anonymkode: d1bac...b46

[AnonymBruker]

Avstand skrev (3 minutter siden):

Slik det er i dag tror jeg nesten alle ville fått NOE. Tror ikke dette er bra i det hele tatt. Vi skal jo ikke tro vi er friske lenger. Da jeg var barn så skulle vi være ekstremt syke før vi slapp å gå på skolen. «Du tåler å gå på skolen selv om du har litt vondt i halsen» men nå er det liksom ME så fort man føler seg litt trett en dag. Føler på det ganske mye. Så fort jeg ikke ikke har energien på topp tror jeg nesten jeg har fått ME, selv om jeg egentlig vet at det ikke er det...... 

Husk at ME er en alvorlig sykdom som absolutt ikke vare er "å føle seg litt trett en dag". Det er ekstrem utmattelse hvor du våkner med følelsen av å være bakfull, ha influensa og nettopp ha løpt 5k. Det er å ha smerter, hjernetåke og kognitive problemer, store søvnproblemer, ikke tåle lys/lyd, og mye mye mer.

Er så lei av at folk "tror de har ME" når de er slitne etter en arbeidsdag. Kom tilbake når du ikke kan gjøre noe annet etter jobb (og da mener jeg dusje eller lage middag) og har masse alvorlig hemmende symptomer i tillegg, da kan vi snakke. Det er mild grad.

Jeg angriper ikke deg, jeg er bare så lei av den holdningen som tror ME er å være litt sliten. 

Anonymkode: d1bac...b46

[Purple_Pixiedust]

Jeg har overhodet ikke fått diagnoser kastet etter meg. Det har kommet gradvis gjennom flere år. 

Og for å si det slik hypomaniene er mer enn å være litt glad og energisk. Jeg har blitt mistenkt for å være rusa flere ganger når jeg har vært hypoman, og jeg har gjort veldug dumme og impulsive ting. Jeg kan også plutselig bli glad og energisk, men det føles helt annerledes ut å være hypoman. Det er BEDRE enn amfetamin!

Jeg er ikke enig med deg at det er så lett. men mange selvdiagnostiserer kanskje. Men sånn som jeg som har fått innvilget ung uføretrygd har blitt sjekket opp og ned i flere år. Nav er ganske strenge sånn sett. Ingen som er normal får ung uføretrygd. 

Men det ER litt irriterende med de som selvdiagnostiserer seg og får folk til å tro at Asperger, bipolar osv er mye mildere og lettere enn det er. Eller for den saks skyld, de som tror alle med borderline er monstre.  Her på forumet er det mange selvutnevnte eksperter.

Endret 6. juli 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Jeg verken bruker eller gjemmer meg bak diagnosen min, men å ha fått en diagnose har hjulpet meg utrolig mye. Nå som jeg vet at det er en grunn til at jeg er som jeg er faller alt på plass. Jeg føler en lettelse over å vite det. I tillegg vet jeg nå hva jeg kan gjøre for å minske symptomene mine, som har ødelagt livet mitt lenge. Endelig vet jeg hva som skal til for å bedre livet! Uten diagnosen hadde jeg aldri tenkt over det.

Ja, er nok folk der ute som misbruker det, men jeg tror de fleste får den hjelpen de trenger for et bedre liv. 

 

 

Anonymkode: 0f15e...09f

[Blåjojo]

Er alt for mange i dag som slenger rundt seg med diagnoser av ymse slag. Skulle ønske folk tenkte seg litt om før de snakket.

[Avstand]

Blåjojo skrev (1 time siden):

Er alt for mange i dag som slenger rundt seg med diagnoser av ymse slag. Skulle ønske folk tenkte seg litt om før de snakket.

Ja jeg er enig. Diagnoser blir en hvilepute og jeg snakker ikke høyt om min. Men før var det mye mer nødvendig, men da var det mamma som maset om at jeg burde men jeg ville ikke nettopp fordi jeg var redd for at folk ikke ville klare å skille meg fra diagnosen. Sånn husker jeg det var med noen jeg gikk i klasse med på barneskolen, og da forble det annerledes fordi vi visste at de hadde noen diagnoser. 
Men hva skal vi gjøre når det byr på problemer over tid? 
Jeg har følt det har vært urettferdig og jeg har faktisk fått høre av en veldig direkte person en gang at hvis jeg ikke har diagnose så har jeg vel bare dårlig personlighet. 
Så, kanskje det er det da... at folk med diagnoser egentlig ikke har det, men at de blir skjermet fordi de har dårlig personlighet 🙄