Hva har dere tatt hensyn til ved valg av bosted?

[Gjest Gjest]

Jeg er klar over at man ikke bare kan "velge" bosted helt fritt, både jobb, familie og andre ting spiller inn. Men.. man kan jo velge til en viss grad da. Vi har valgt nabolag (90%) med tanke på barna og nå har mor et lite problem... Jeg trives nemlig ikke så godt!! Pga leiemarkedet og andre dumme omstendigheter har 7 åringen vår opplevd å flytte 3 ganger. Ikke en ideell situasjon, men hver flytting har vært innen en radius på 2-3 km, så han har hatt mye de samme kontaktene hele tiden, bortsett fra 2-3 venner "i gata" som selvsagt har skiftet. 3 åringen vår har flyttet en gang sitt første leveår, men er mye mer robust og trives overalt. Området vi nå bor i er topp for eldstemann. Her er det flere lekekamerater og fint familiemiljø. 60% av tiden stortrives han, 20% av tiden syns han det er ok, og 20% av tiden har han det litt som mammen; det er noe som "skurrer". Problemet er rett og slett at mamma lengter etter litt mer ro og "privatliv". Lekeplassen ligger like ved huset vårt. At barn hyler og leker til 19-20 om kvelden er helt ok, men etter dette kommer tenåringene ut. De bråker, "herper" og er virkelig plagsomme. Hagen vår er blitt en forlengelse av lekeplassen. Her er det nermest "fritt frem" og vi finner matpapir, tomflasker og alt slags "dritt" flere ganger i uka. Deler av stue og kjøkken har veldig innsyn; jeg føler meg beglodd av turgåere, barn og voksne omtrent hele døgnet. Terrassen vår har innsyn fra "alle kanter" og ligger like ved en populær tursti. Miljøet her er for så vidt godt, men dette plager meg virkelig. Å prøve å få litt orden på ting er ikke aktuelt. Da blir alle vinduer pepret (hele kvelden!) med snøballer, kinaputter eller småstein fra "fjortisene" man har snakket til. Jeg har faktsik begynt å mistrives skikkelig. Men jeg føler det er forferdelig å flytte på barna igjen! Man vet jo ikke hvordan et evt. nytt bomiljø blir heller. Jeg har hele tiden følt at det aller viktigste er at barna trives, og at vi voksne må tåle å ofre litt, men nå er jeg skikkelig i tvil.

Jeg er nok ei "bondetuppe" som trives best med et hus og stor hage litt utenfor sentrum. Hva mener andre om en slik situasjon? Skal barna bety alt, eller må de også eventuelt kunne lære å "ofre" litt for at hele familiesituasjonen skal bli bra???

[Gjest Bjørnsdatter]

Synes dere skal prøve med gjerde og hekk først, jeg. Og persienner i vinduene så folk ikke ser rett inn. Kanskje stå klar med hageslangen når kinaputtene begynner å hagle? Høres ganske usosialt ut, men det er jo ikke akkurat hyggelig å ha plenen full av dritt heller.

Som du sier så trives ungene veldig godt, og har flyttet nok for en stund. Men jeg skjønner også veldig godt at du lengter etter ro og fred - vi flytta til Blaker nettopp på grunn av det.

Lykke til!

[Gjest LoisLane]

Uff, det hørtes ikke greit ut. Synes ikke at dere skal godta dette! Kjenner dere noen av foreldrene? Hva synes mannen din om dette? Ikke la dere presse vekk hvis dere trives ellers!

For å svare på topic: Vi har lagt vekt på ro, fred og natur. Jeg kan gå ut på trappa i bare trusa hvis jeg vil - ingen ser meg. Jeg kan gå ut om kvelden og se en helt svart himmel over meg - ingen lys i nærheten.

Prisen vi betaler er selvfølgelig mye kjøring. På den annen side får vi også mer kontroll med ungene våre når de skal kjøres og hentes.

[lil]

Vi har også godtatt endel kjøring som "betaling" for å bo landlig. I tillegg fikk vi da også et mye større hus

Jeg ville helst bo helt for meg selv (truse på trappen-hus ) men pga barna ble det allikevel i byggefelt.

Syntes også at dere burde prøve å tatt tak i problemet med de tenåringene. Det må da gå an å gjøre noe..?

Persienner er nevnt.

Vet ikke hva som hadde veid tyngst jeg, men jeg tror nok at jeg hadde strekket meg langt for barna. Vi har flyttet to ganger siden i sommer, og jeg ville ikke flyttet på en god stund igjen selv om jeg hadde mistrivest her. Men må man så må man. Ikke lett å si hva dere må

[Thomasine]

Vel, vi tenkte på alle sammen da vi skulle flytte. Vi ønsket kortere strekning til pappas jobb. Det resulterer i at han er tidligere hjemme og på den måten gir det oss mere tid sammen som en familie. Vi ville ha et utemiljø som hadde skog i nærheten, hvor vi ikke bor vegg-i-vegg med naboen og hvor vi ikke bruker mere enn max 30 min inn til Oslo Centrum. Vi har funnet det!

Det skal mye til for at jeg flytter hvis barna mine trives, de har sunne hobbyer og aktiviteter og venner selvom jeg mistrives. Men hvis du mistrives så mye og du ikke ser noen løsninger vil jo det ettterhvert gå utover barna dine til slutt, da er det kanskje bare å innse at flytting er eneste løsning... :klø:

[Gjest Gjesta]

Om ungene mine hadde flyttet tre ganger når de var sju, og de trivdes der vi bode, skulle det særdeles mye til før jeg flyttet. Type pedofil i nærmiljøet eller noe.

[Gjest Gjest]

Det spørs jo litt hvordan barna er da. Jeg hadde flyttet masse når jeg var 7, men så ble det slutt. Hvis den eldste sønnen din er litt sårbar skjønner jeg at du er i tvil. Det virker som det er huset (eller tomta) som er problemet, du sier det er vanskelig å finne i samme området, men jeg hadde uansett vært oppmerksom hvis det hadde dukket opp noe med bedre beliggenhet.

Min jobb bestemmer mye i forhold til hvor vi bor, da det er jeg som bruker mest tid på jobbing. Det siste jeg kan tenke meg er å ha lang reiseveg til jobben, en og en halv time er helt meningsløst i mine øyne, spesielt når man sliter med kabalen i utgangspunktet. Det hjelper ikke med stort hus og trær hvis alt bare blir kjøring og transport. Vi skal ha tid sammen og kunne kose oss også. Dessuten er vi ikke helt ferdige med bylivet selv om vi har barn, bo i nærheten av en park er viktig

[Gjest Gjest]

Vi har faktis gjerde! Utrolig nok klatrer barn og ungdom over det, så vi må nok til med en høy hekk i tillegg. Det har vi faktisk tenkt på selv. (Må jo da nevne at vi ikke er vanskelige. Det er helt ok at vi har unger i hagen, men at unger/ungdom tar seg til rette og til alt overmål tramper rundt og "jager vekk" våre egne unger fra VÅR hage, det er uakseptabelt. Vi har også lyst å ha hagen rolig når våre egne barn endelig er i seng om kvelden. Full "fjortisflørting" utenfor barnevinduet er ikke moro.)

Mannen min trives, men syns nok også det er plagsomt med de tingene som er nevnt. Det er vel stort sett mangel på respekt for grenser som plager oss mest, og selvsagt dette at ungdommen som driver dank får "lov" å herje i området.

To andre familier har prøvd å ta dette opp, men det har bare resultert i a) råtne egg og stein på huset deres og b) mobbing av barna deres. ("Det var vel fortjent da" mente det ene moren da disse menneskene prøvde å ta opp eggkastingen...) Ikke noe som frister akkurat... Jeg prøver å være tolmodig og tenke at det er bare 1-2 år til så er disse gutta rundt på mopeder og motorsykler, og er sikkert mer interessert i å jage jenter enn å lage kvalm i nabolaget, men....

Summa summarum er det vel ro, privatliv og "gå i trusa-hus" jeg ønsker meg også.

Mannen min er helt i mot å flytte. Jeg har heller ikke lyst. Merker jeg depresjon, irritabilitet osv, skal jeg vurdere det mer seriøst, men pr. i dag er barna viktigst.

Når det gjelder flytting, har vi som sagt bare flyttet innen samme "sone". Kjedelig for barna, men ikke dramatisk, i og med at de har hatt samme "referansepunktene" hele tiden.

Jeg har mistrivst hele det siste året, men har nok blitt ekstra oppmerksom på dette de siste 2-3 mnd, fordi vi nå faktisk har sjangs til å få oss tomt ca. 5 minutt fra bygrensa. Fritt og fint inne blandt trær og skog. (Kun 10 minutt fra nåværende bolig, så det går fint å opprettholde vennskap, samme skole/barnehage osv...) Jeg ser muligheten for å kunne sette opp et husbankhus som gir oss mer frihet (mindre jobbing), mer tid med barna (10 minutt til og fra jobb) og mer trivsel for alle. Men... det var dette med barna da....

[Fakse]

Plant høy hekk av vekster som har torner...

[Gjest gjesta]

Det er faktisk viktig at alle trives i huset. Mistrives en så går det utover alle.

Å flytte innenfor samme sone gjør at ungene ikke må bytte skole/barnehage. Venner kan fortsatt nås. Omveltningene blir ikke så store.

Dersom du vet at ved å flytte får et bosted hvor du vil bo i mange år framover så gjør det nå.

De ungdommene du refererer til blir nok store, men nye ungdommer kommer til.

Som andre har skrevet så kan mye gjøres når det gjelder innsyn/inngjerding dersom dere velger å bo videre i dette huset.

Da jeg flyttet så la jeg aller størst vekt på hvordan det var å være barn og ungdom i den bydelen. Jeg hadde nok ikke flyttet et sted hvor jeg skjønte jeg ville mistrives. Jeg flyttet nemlig FRA en bydel som jeg nærmest hadde fått et hatforhold til.

Har i ettertid blitt samboer, men kravet mitt var at vi skulle bo i samme bydel. Flyttet 10 min. unna og ungene har ikke gitt uttrykk for at det betydde så mye. Omveltningen her var at vi ble mange flere som bodde i samme hus

[la Flaca]

Enig med Bjørnsdatter;- prøv å sette opp et relativt høyt gjerde og plant gjerne eviggrønne trær rundt eiendommen. Ah- nå ser jeg at dere allerede har det. Utrolig hvor frekke unger kan være - som klatrer over. Kan jeg foreslå en liten piggtrådtopping på gjerdet? Jeg tror jeg ville prøvd det meste fremfor å flytte igjen om jeg var dere. Det høres jo ut om huset har en kjempefin beliggenhet i utgangspunktet,- rett ved lekeplass og tursti!

Vi har valgt bosted i forhold til priser og omgivelser. Kjøpte et stort hus (oppussingsobjekt) litt utenfor byen i et naturskjønt område som er veldig rimelig. Så slipper vi å flytte på oss før ungene er voksne, dersom vi ikke vil. Jeg var og er enormt knyttet til barndomshjemmet mitt og nabolaget der, mye fordi jeg bodde der i hele oppveksten, og jeg tror det er en verdifull ting. Mannen min har flyttet et par ganger i barndommen, og har absoutt ikke tatt noe skade av det. Men han har jo gått glipp av det jeg hadde.

Samtidig så er det jo viktig at dere trives alle sammen, men jeg er sikker på at det må finnes tiltak som kan forbedre bosituasjonen deres.

Fatt mot!

[Gjest Bjørnsdatter]

Strømgjerde?

[ceca]

Mannen min er herfra, mens jeg er fra en storby.

Vi har bygd oss hus rett ved skogen, og har kun noen få naboer her.

Fra gårdsplassen og inngangsdøren har vi to nabohus. (ingen kun truse der!!)

Rundt hagen har vi plantet en hekk, noe som skjermer oss.

Har to naboer den veien, men vi ligger høyest.(fritt fram her!!)

Det er ingen barn i nabohusene.

Så vi må kjøre og hente. Ofte andres barn og.

Men det er en pris vi syns er grei å betale for å slippe å bo på felt.

Har prøvd det og.

I sommer fikk ungene lov å sykle opp til feltet, der det er mange barn.

En ny frihet for dem.

Nå når det er vinter og mørkt er det kjøring og henting.

selv om vi bor "litt unna" er det ofte mange barn her, og på vinters-tid har vi "alle" i akebakken ved siden av oss. (barnehagen og skolen har tur til den...)

Jeg tror det er viktig å trives, og føle at man får ro i eget hus og hage.

Flytter dere ikke nå, vil dere gjøre det senere da?

For da synes jeg at dere kan kjøpe tomten og bygg hus.

Får mere ro tid med barna o.l. som du nevnte.

I klassen til mine barn begynte det et barn i høst.

H"n har i sitt 7-årige liv flyttet 4-5 ganger, og siste nå var fra en by 5-6 timers kjøring unna.

De leier nå, men ser seg om etter et hus.

Så det blir ennå en flytting men innen samme skolekrets.

Og her er far lege og mor også er godt utdannet innen barn.

Barnet har to søsken til.

Det jeg mener er at du får føle på hva om er best for deg og dere.

Flytting for -helst- en siste gang trenger ikke være så ille.

Hekk er vel og greit det, men på feltet nær oss,

er det en lek om å løpe gjennom hekkene. Anbefaler da strøm-gjerde( he..he..)

Lykke til.

klem ceca

[Charmina]

-At det er trygg skolevei for ungene

-at det er mange lekekamerater for ungene

-at det ikke er alt for langt inn til byen

[Gjest Ikke innlogget Varja]

Jeg synes dere bør flytte så fort som mulig! Hvis det er et problem å snakke alminnelig til ungdommer på 13-14 år og be dem ikke klatre inn i hagen og kaste tomflasker så tror jeg rett og slett det er feil sted å vokse opp for barn, selvom de trives. Kanskje blir det et gjeng-problem der på sikt. Å "pepre hus" med snøballer eller liknende er rett og slett mobbing. Når ungdommer (som er så store at de burde visst bedre!) finner på å gjøre dette mot voksne, vet man ikke hvordan de vil optre overfor dem som er mindre enn seg! Føler du deg utrygg og mistilpass og ønsker å flytte synes jeg du skal gjøre det med den aller beste samvittighet! Et godt miljø er mer enn en lekeplass og en "hyggelig" turvei! Lykke til!

[Gjest mamman]

Med slik ungdommer til naboer, så er ikke dette en bra plass for ungene å vokse opp, jeg ville flyttet

[Maja23]

Vi valgte bo sted ut i fra mange årsaker. For oss så var det barna som kom i første rekke. Vi ville bo et sted der barna kunne føle frihet samtidig som trygghet.

Enda eldste mann bare er tre år, tenkte vi også på skole/barnehage. Noe som også var viktig for oss, var å finne en plass der vi kunne ha litt "albuerom" og tumleplass, der vi også kunne holde dyr. Det var også en viktig faktor at det var gode jobbmuligheter og vi var så heldige å finne et småbruk der det var kort kjøre avstand til fire byer. Her har de egen skole og barnehage med ikke for mange elever og kjempegodt miljø, så vi føler oss veldg heldige!

[Gjest Gjest]

Kort vei til jobb var avgjørende for oss. Når man jobber mye og ikke kan skifte jobb med det første, er vi avhengige av å ha kort reisevei, for i det hele tatt å se ungene.

Vi bor midt i byen og trives med det, men lurer litt på å flytte når de skal begynne på skolen pga skolevei.

[Gjest Gjest_Pandora_*]

For oss var barna det viktigste, så vi trakk ut av byen for å få stort romslig hus med stor hage og oversiktlige forhold rundt så ungene kan løpe omkring litt på egenhånd når de er gamle nok. Nærhet til skole med trygg skolevei og kort vei til idrettsarena der alt foregår etter skoletid er også kjekt, så kan de etterhvert sykle bortover.

Vi hadde lignende problem som dere men satte opp et stort høyt gjerde som de ikke kommer seg over. Det er hvitt stakitt, så det er ikke så voldsomt som det høres ut, men kraftig os solid så det tåler en støyt. Var forberedt på at det skulle bli tagget ned etc. men det er faktisk ikke blitt rørt! Trafikken og søpla er borte, virker som de la seg til andre vaner og glemte hagen vår helt, ser de er andre steder nå.

Forstår godt hvordan du har det. Hadde det ikke blitt bedring her hadde vi nok etterhvert blitt nødt til å flytte. Men det går ann!

Lykke til!