Jeg er hun gravide som sliter med at mannen ikke tenner på meg lengre.

[AnonymBruker]

Jeg har laget et par innlegg her de siste månedene, jeg har en mann som siden jeg ble gravid har mistet all tenning på meg. Barnet er sterkt ønsket av han, han er 40 år og barnløs. 

Jeg har såklart respektert at han ikke vil ha meg seksuelt, han sier det er fordi det er et barn i magen, men jeg føler det også er fordi han synes jeg har blitt stygg. Jeg har prøvd det jeg kan for å ta vare på meg selv, men såklart så legger man jo på seg litt og er ikke alltid vakker som før. Jeg steller håret mitt, negler og kler meg fint i fine kjoler og annet han liker, men til ingen nytte. Han bægjerer meg ikke lengre, vi er bare venner under samme tak som gir hverandre små nusser her og der kan holde hender noen minutter en gang i blandt. Alt annet er borte, og det er snart alle følelsene mine også. Det er vanskelig å bevare følelser for en mann som ikke en gang ser på meg lengre når jeg kler meg, han ser alltid bort, går eller ser på noe annet. Jeg føler meg så ekkel og har derfor nå begynt å skjule kroppen min i skam. 

Jeg craver så ømhet annet enn en vennskapelig klem, så jeg har begynt å gå til en kiropraktor for ryggen min flere timer enn jeg trenger. Måten kiropraktoren holder rundt meg hardt når han knekker meg opp og tar på meg er fint, selvom det bare er en jobb for han og jeg er pasient. Jeg har ikke interesse for kiropraktoren i det hele tatt, jeg bare trenger å føle noen sterke armer rundt meg. 

Jeg føler meg mutt og fæl, det er akkurat som samboer er skikkelig skuffet for at jeg ikke lengre er den trente "baben" han møtte. Jeg er skuffet fordi jeg bærer barnet hans og føler meg liten når han er sånn og også er halvhjertet støttende ellers i graviditeten. 

Jeg vet jeg ikke kan tvinge han til sex eller nærhet, men helt ærlig tror jeg det er dødt for godt snart. Jeg har en ordentlig magefølelse på at han heller ikke vil ha meg lengre etter fødsel. Har snakket med han om ting flere ganger, men han avfeier mine tanker og jeg vil såklart ikke presse på, men som sagt jeg føler alt av kjærestefølelser nesten er dødt mellom oss snart. Vi har ikke hatt noe som helst seksuell kontakt på 8 måneder nå, han vil ikke gjøre noe annet som oral heller. Jeg kan få gi han en bj, men jeg mister lysten selv på KUN det når han ikke vil gi meg nytelse også og ikke tenner på meg. Jeg er lei meg og så ikke denne komme, vi hadde sex hver dag så og si før vi ble planlagt gravide 😔 

Han kaller meg elskling og sier han elsker meg, og jeg tviler ikke på at han er glad i meg på en måte, men jeg føler han har mistet totalt piffen fordi jeg ikke er vakker lengre og jeg er sterkt såret. Jeg skal såklart gå ned i vekt etter fødsel så godt jeg kan, men kroppen får jeg aldri helt tilbake 😕 

Noen råd her? 

Anonymkode: c19ed...d5f

[AnonymBruker]

Parterapi?

Ingen her vet hva han tenker.

Anonymkode: 092c1...3bd

[AnonymBruker]

Kanskje han er redd

Anonymkode: 5a76a...0bd

[AnonymBruker]

At man aldri får kroppen helt tilbake er jo bare tull. Men at den kommer tilbake uten noe arbeid fra din side gjør den nok neppe. Du sier du har «blitt stygg».. jeg har aldri opplevd noen som plutselig ble stygg når de ble gravide. Hvordan så du ut før du ble gravid? Kan jo tenkes han ikke tente så veldig på deg før heller, men da var det ikke noe graviditet i bilde så nå har han en unnskyldning.

Anonymkode: 8bf49...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At man aldri får kroppen helt tilbake er jo bare tull. Men at den kommer tilbake uten noe arbeid fra din side gjør den nok neppe. Du sier du har «blitt stygg».. jeg har aldri opplevd noen som plutselig ble stygg når de ble gravide. Hvordan så du ut før du ble gravid? Kan jo tenkes han ikke tente så veldig på deg før heller, men da var det ikke noe graviditet i bilde så nå har han en unnskyldning.

Anonymkode: 8bf49...3ee

Jeg synes ikke at jeg har blitt stygg, men jeg følervhan synes det. Han tenkeboksen på meg før jeg ble gravid, han klarte ikke holde hendene av fatet 🤷‍♀️ 

Jeg er egentlig over middels pen, og ja jeg skal gjøre alt jeg kan for å se fin ut igjen som før etter graviditet, men jeg har jo for eksempel strekkmerker og fått store pupper som har blitt mer hengete nå og jeg vil ikke opperere 😕 

Anonymkode: c19ed...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje han er redd

Anonymkode: 5a76a...0bd

For hva? Han gleder seg masse til å bli far 🤷‍♀️

Anonymkode: c19ed...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Parterapi?

Ingen her vet hva han tenker.

Anonymkode: 092c1...3bd

Ja, men han synes sånt er teit.

Anonymkode: c19ed...d5f

[AnonymBruker]

Her er det jeg som er gravid og som ikke har lyst på sex. Tenker det er naturlig når det faktisk er en baby der inne. Tanken så sex når baby sparker og holder på frister bare ikke. Mulig mannen din tenker mer på det enn på at kroppen din har forandret seg. 

Anonymkode: 1cf2c...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her er det jeg som er gravid og som ikke har lyst på sex. Tenker det er naturlig når det faktisk er en baby der inne. Tanken så sex når baby sparker og holder på frister bare ikke. Mulig mannen din tenker mer på det enn på at kroppen din har forandret seg. 

Anonymkode: 1cf2c...34c

Men da kunne han jo stryket meg på armen litt eller holdt rundt meg når vi skulle sove for eksempel? Prøver jeg å gjøre det selv så får jeg lite respons tilbake. Av og til ligger jeg å stryker på meg selv, jeg føler meg så ensom.

Forskjell på bare null sex, men godhet ellers  og absolutt ingen kjæreste-nærhet vel? Jeg godtar det med sexen egentlig, men når alt annet også er borte så sliter det på meg 😕 Vi gjør heller ingenting koselig sammen, ingenting på minnekontoen, ingen bægjer, ingen nærhet. Jeg synes det er tungt, og føler jeg prøver å dra lasset alene 😔

Anonymkode: c19ed...d5f

[Rosa Dartle]

Mannen min tente ikke på meg da jeg var gravid. Det er noe jeg faktisk er litt såret over selv om det er noen år siden. Følte at han ble litt «mindre mann» i mine øyne av det. Når det er sagt gikk det ikke lenge etter graviditeten før han tente på meg som tidligere. Skjønner veldig godt at det er sårt og sårende, men så er det vel samtidig også viktig at ingen blir pushet til sex, man kan ikke alltid bestemme tenningsmønster selv. Veldig viktig at dere bruker tid på nærhet og ømhet overfor hverandre i denne fasen da, ta initiativ og tenk at det er det aller viktigste per nå, dere skal bli foreldre sammen ❤️

[AnonymBruker]

For en dust, skulle tro han var 14, ikke 40. Alle normalt oppegående mennesker vet at kvinnekroppen endrer seg under et svangerskap. Han høres ærlig talt ikke ut som om han er moden nok mentalt for å få barn.

Anonymkode: 8d605...421

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At man aldri får kroppen helt tilbake er jo bare tull. Men at den kommer tilbake uten noe arbeid fra din side gjør den nok neppe. Du sier du har «blitt stygg».. jeg har aldri opplevd noen som plutselig ble stygg når de ble gravide. Hvordan så du ut før du ble gravid? Kan jo tenkes han ikke tente så veldig på deg før heller, men da var det ikke noe graviditet i bilde så nå har han en unnskyldning.

Anonymkode: 8bf49...3ee

Man får ikke alltid kroppen tilbake. Har du fått strekkmerker så får du ikke de bort igjen. Puppene forandrer seg og er ikke alltid man får gjort noe med det, sånn er det bare å få barn.

Jeg følte meg "stygg" som gravid fordi jeg fikk masse kviser og så ut som en tenåring midt i puberteten igjen og jeg syntes ikke det var fint med mage og puppet som blåste seg opp som en ballong. Er ikke alle som er så heldig å være "pene gravide"

Anonymkode: 08259...432

[AnonymBruker]

Dette har jeg også opplevd, -men ikke 8 måneder da! 

Eksen min tente ikke på kroppen min som gravid, men lysten kom fort tilbake etter fødsel, men da var det jeg som IKKE hadde lyst. Har aldri lyst på sex mens jeg ammer, og kroppen min produserer heller ikke smøring, så jeg måtte kjøpe glidemiddel, faktisk! Uansett er ikke sex godt før mange måneder etter fødsel!

Anonymkode: 81e53...ac9

[Katten.2.0]

1 hour ago, AnonymBruker said:

For en dust, skulle tro han var 14, ikke 40. Alle normalt oppegående mennesker vet at kvinnekroppen endrer seg under et svangerskap. Han høres ærlig talt ikke ut som om han er moden nok mentalt for å få barn.

Anonymkode: 8d605...421

Så herlig at man er dust for noe man overhodet ikke kan. Selvfølgelig er det en kjipt situasjon, men mener du virkelig at han skal tvinge seg selv til sex om han ikke vil?

(Personlig synes jeg gravide er ganske sexy, men slik tankegang er bare så bortkastet tankevirksomhet.)

[AnonymBruker]

Om han synes parterapi er dumt eller ikke, spiller ingen rolle. Dere bør virkelig gå dit sammen snarest.
At en person ikke tenner når det er en graviditet i bilde, både hun som bærer barnet og han som skal bli far, er mer vanlig enn man tror. Men det at han ikke viser ømhet eller kjærlighet er det verre med.
Det kan være drepen for ett forhold.
Oppi det hele er det utrolig viktig at du tar vare på din egen psykiske helse oppi dette.
Du har store hormonforandringer, du får også mer etter fødselen.
Du virker som du kan stå i fare for å gå på en psykisk smell. Man ser det ikke alltid selv.
Det er veldig mange som får fødselsdepresjoner og for mange av de startet det egentlig under graviditeten.
Har du snakket med helsestatsjon om din psykiske helse?

Om han ønsker å ha deg i livet sitt sammen, at dere skal fortsette som par fremover, må han gjøre en innsats og da begynner det med terapi. Er han ikke villig til det, så er han vel kanskje ikke verdt det?

Hilsen en som opplevde en ganske lik situasjon som deg under graviditen, endte opp med diger fødselsdepresjon.
Etter fødsel var barnefar klar for sex og kos og nærhet, da taklet jeg ikke at han rørte meg, for jeg hadde følt meg tykk og ekkel i mange måneder pga han og hans aversjon mot å ta på meg og kose med meg. Forholdet endte såklart, følelsene mine døde for han under svangerskapet og det kunne ikke fikses.
I dag sliter han fordi han egentlig vil ha familien sammen igjen, og jeg går i behandling for å få det bedre med meg selv da jeg enda sliter med depresjon etter svangerskapet. Har heller ikke orket tanken på å ha sex eller vise meg naken for en mann etter fødselen, som var for 4,5 år siden..

Sender deg mange gode klemmer og ønsker deg alt godt.
Husk det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn for lite.

Anonymkode: ff7d9...48e

[AnonymBruker]

Han har et problem som antagelivis får en løsning etter fødtselen. Ja det er kipt å ikke få den kjærligheten en føler at en har behov for, men prøv å tenk på det som noe som kommer til å gå over. Min kone ville heller ikke ha sex under svangerskapet, og hun har aldri hatt særlig behov for nærhet ellers. Så da føler en seg som en dust, men det går over. 9 måneder er tråss alt kort tid (om det allerede har gått 8 måneder så får du snart andere ting å tenke på, også er problemet snart over).

I tillegg til hans problem så har du også et problem knyttet til dine følelser, mens du kan gjøre lite med hans føleslser og hvordan han håndterer situasjonen, så kan du gjøre noe med hvordan du selv takler situasjonen. Du kan prøve å endre dit eget fokus. Nå har du gjort noe som egentlig ikke er et så stort problem om til et kjempe problem. Nesten selvutslettende. Du tenker tanker som er ødeleggende for deg selv og parforholdet. Du kan også få hjelp til å endre fokus og takle situasjonen bedre. Dette kan være en venninde, men da kan det ikke være en som kaller mannen din for dust. Det er ikke det du ha behov for. Du har behov for å noen som forteller det at dette går over og som hjelper deg å fokusere på de kjærlighetssignalene han faktisk gir. Jeg leser flere selv i din negative situasjonsbeskrivelse. Om du ikke har en venninde som kan hjelpe deg, så kan du gå i terapi. Du kan ikke tvinge han til å gå i parterapi, men du kan gå i terapi selv. Ja, det hadde vært fint om han hadde blitt med i terapi slik at han kunne ha hjulpet deg med problemet ditt, men ettersom det først og fremst er ditt problem som må løses så er det tross alt viktigst at du er der.

Anonymkode: 29821...94e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

At man aldri får kroppen helt tilbake er jo bare tull. Men at den kommer tilbake uten noe arbeid fra din side gjør den nok neppe. Du sier du har «blitt stygg».. jeg har aldri opplevd noen som plutselig ble stygg når de ble gravide. Hvordan så du ut før du ble gravid? Kan jo tenkes han ikke tente så veldig på deg før heller, men da var det ikke noe graviditet i bilde så nå har han en unnskyldning.

Anonymkode: 8bf49...3ee

Eh? Hvor mange gravide har du erfaring med da liksom? Det er mange som opplever at kroppen og underlivet endrer seg irreversibelt, du skal ikke bagatellisere dette. Det er store hormonelle endringer og "mekanisk" belastning, det er rett og slett ikke alle som føler de noensinne kommer tilbake dit de var. Og NEI, det handler ikke bare om kroppsvekt, så ikke skyld det på latskap og at man bare ikke har kommet i form igjen. 

Anonymkode: aa12c...017

[AnonymBruker]

Mannen min mistet helt lysten på sex med meg også når magen begynte å bli godt synlig. Han klarte ikke tenne på meg når det var en baby "der inne". Men det gikk over så fort babyen var født, selv om kroppen min så absolutt ikke ble den samme som før (og vi har fått 3 barn nå). 

Men vil han ikke ta på deg i det hele tatt? Mannen min var like raus med kos, holde rundt hverandre på sofaen og sånt som før jeg ble gravid, det var bare penetrering han ikke likte tanken på.

Anonymkode: 772d6...f50

[AnonymBruker]

At en mann ikke er kåt hele tiden betyr ikke at det er noe galt med deg eller han. Vi har perioder med laber sexlyst vi også. Det kan komme av samme grunnene som hos kvinner. Skjønner at det er sårt å føle seg avvist, men kan dere ikke kose uten å ha sex. Så kan du bruke sexleketøy eller noe annet for å få utløsning hvus du trenger det. Ikke overtenk det for mye. Mest sannsynlig vil det gå bra til slutt.

Anonymkode: bfc65...f5c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg måtte si til min mann i klartekst at jeg følte meg sviktet og alene i graviditeten. Hans manglende nærhet og interesse for barnet i magen føltes som et stort svik. Mangelen på sex var ikke så viktig for min del, da jeg og mistet lysten, men mangel på nærhet, ømhet og en partner som er god med meg under graviditeten gjorde at jeg vurderte å gå. Vi har barn fra før, og med et til på vei ville jeg prøve parterapi før vi gikk ifra hverandre. 

Det ble vendepunktet for oss. Han fikk forståelse for min situasjon, og jeg for hans situasjon. Han slet med seg selv, var ekstremt sliten og hadde lite å gi. Han hadde krøpet inn i skallet, i stedet for å fortelle meg hvordan han følte det. Så da ble det bare mer og mer avstand. Nå går vi til parterapi og klarer å prate sammen på en annen måte, og er mer nær hverandre.  Det er uansett en lang prosess når en føler seg så sviktet som du gjør nå. 

Håpet er uansett ikke ute. Man må prøve alt når det er barn i bildet. Før hadde jeg gått på dagen. Men, nå er det to barn som vil bli skadelidende. Jeg ønsker ikke å se barna mine 50% og jeg skylder dem å gjøre qlt for qt vi skal fungere sammen som en familie. 

Jeg håper du og dere finner en løsning. 

Anonymkode: 8ea1c...6e3