Er dette en god far?

[AprilLudgate]

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det hender jeg hever stemmen min til mine barn også.. Men jeg kaller dem aldri stygge ting og jeg gjør det jeg kan for å reparere etterpå. Det som er aller mest frustrerende er jo når de ikke gir respons på at de hører hva jeg sier 😩 det trigger meg, og gjør noen ganger at jeg snakker høyere og høyere. 

Regner meg likevel for en god mamma. 

Men din mann, som i tillegg kan være ganske fjern til tider og som ikke anerkjenner at han gjør feil... Han bør søke veiledning. 

likte forøvrig heller ikke at han later som at ting ikke har hendt, når det har det. 

Anonymkode: 0bd2a...816

Jo, men det du beskriver er normalt.

Det TS beskriver er hakking og grensende til psykisk vold.

Det er forskjell på å si «halloooooo, for femte gang - slutt å trallala»

og

»hvorfor er du så jævla dum? Klarer du ikke engang trallala?»

Ryddet for sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 21. juni 2022 av Perelandra

[AnonymBruker]

Mannen min kan være sånn iblandt (utenom det som går på at han ikke kan ta stellet/setter ned foten), så dette er absolutt gjenkjennbart. 

 

Det jeg tenker er mest kritisk er manglende grensesetting.  Men jeg skjønner på postene dine at det ikke er så lett å nå gjennom. Kanskje dere kan prøve parterapi for å finne måter å snakke med hverandre på? 

Han gjør jo også mye som er bra. Spesielt at han leker og herjer med barnet. Fedre er utrolig viktige, spesielt fordi de ofte er litt forskjellig fra mødre. Så her er et tips - når du ser noe som du liker, påpek det og skryt av mannen din! Og så ville jeg valgt mine kamper. At han får godteri osv tenker jeg er ikke helt ideelt, men ikke det viktigste i verden (helt likt her hjemme.. 😅) på kort sikt i hvert fall. Men det viktigste må jo være at de voksne tar styringen på dagen. Så det med grensesetting bør du prøve å prate med ham om. 

Anonymkode: c755b...c2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det jeg ser du beskriver her er tre moduser: overdreven oppmerksomhet med bestikkelser og skryt, apati og avvisning, eller negativ og skadelig reaksjon.

Om han skal kunne være en god forelder må han ha flere moduser enn dette. De beste foreldre er de som er rolige og vennlige, konsekvente og veiledende. Alt-eller-ingenting skaper usikkerhet. 

Anonymkode: 739fa...edf

Akkurat det jeg tenkte. En perfekt oppskrift for traumebånd og et barn som vokser opp som en people-pleaser og hele tiden forsøker å vinne aksept og kjærlighet fra andre. 

Foreldre skal vise barn hvordan et sunt forhold med gjensidig respekt og tillit ser ut. Dette er ikke et sunt forhold. 

 

Anonymkode: 18bdc...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Mannen min kan være sånn iblandt (utenom det som går på at han ikke kan ta stellet/setter ned foten), så dette er absolutt gjenkjennbart. 

 

Det jeg tenker er mest kritisk er manglende grensesetting.  Men jeg skjønner på postene dine at det ikke er så lett å nå gjennom. Kanskje dere kan prøve parterapi for å finne måter å snakke med hverandre på? 

Han gjør jo også mye som er bra. Spesielt at han leker og herjer med barnet. Fedre er utrolig viktige, spesielt fordi de ofte er litt forskjellig fra mødre. Så her er et tips - når du ser noe som du liker, påpek det og skryt av mannen din! Og så ville jeg valgt mine kamper. At han får godteri osv tenker jeg er ikke helt ideelt, men ikke det viktigste i verden (helt likt her hjemme.. 😅) på kort sikt i hvert fall. Men det viktigste må jo være at de voksne tar styringen på dagen. Så det med grensesetting bør du prøve å prate med ham om. 

Anonymkode: c755b...c2f

Når jeg tenker meg om, har jeg tatt det meste av stell osv, fordi jeg vet hvordan det ender når min samboer tar det. Ikke tar det bare innmari lang tid, men han blir sint om barnet ikke hører etter, kjefter osv, og det vil jeg forhindre. 

Så en ting er at han ikke er flink på grensetting, men hadde jeg vært tryggere på at han takler det på en trygg og rolig måte, hadde jeg nok latt han overta mer. 
 

Ts

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (33 minutter siden):

Skjønner ikke hva du sikter til i det innlegget, men jeg rapporterer deg for brukerfokus og angrep. 

Jo, men det du beskriver er normalt.

Det TS beskriver er hakking og grensende til psykisk vold.

Det er forskjell på å si «halloooooo, for femte gang - slutt å trallala»

og

»hvorfor er du så jævla dum? Klarer du ikke engang trallala?»

Han kaller ikke barnet dum, men han har flere ganger en ganske nedlatende holdning mot han. «Hva er det du ikke forstår med at jeg sier sånn og sånn?» «Skjønner du ingenting, eller?» osv.

Ts

Anonymkode: ab8e6...d84

[Cezanne]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Når jeg tenker meg om, har jeg tatt det meste av stell osv, fordi jeg vet hvordan det ender når min samboer tar det. Ikke tar det bare innmari lang tid, men han blir sint om barnet ikke hører etter, kjefter osv, og det vil jeg forhindre. 

Så en ting er at han ikke er flink på grensetting, men hadde jeg vært tryggere på at han takler det på en trygg og rolig måte, hadde jeg nok latt han overta mer. 
 

Ts

Anonymkode: ab8e6...d84

Ja, ser den. Det blir jo dessverre fryktelig vanskelig for han å lære når han ikke slipper til, og kanskje føler han at når han først prøver seg så blir det feil? 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg tenker meg om, har jeg tatt det meste av stell osv, fordi jeg vet hvordan det ender når min samboer tar det. Ikke tar det bare innmari lang tid, men han blir sint om barnet ikke hører etter, kjefter osv, og det vil jeg forhindre. 

Så en ting er at han ikke er flink på grensetting, men hadde jeg vært tryggere på at han takler det på en trygg og rolig måte, hadde jeg nok latt han overta mer. 
 

Ts

Anonymkode: ab8e6...d84

Hva sier han når du tar dette opp?

»Jeg er redd for å slippe deg mer til fordi du så lett blir sint og frustrert åpent mot barnet»?

[AnonymBruker]

Cezanne skrev (1 time siden):

Ja, ser den. Det blir jo dessverre fryktelig vanskelig for han å lære når han ikke slipper til, og kanskje føler han at når han først prøver seg så blir det feil? 

Det er ikke slik at han aldri slipper til, men hver gang han skal gjøre, blir det klaging, kjefting og ting dras ut i det uendelige. Derfor blir det så jeg gjør det særlig i ukedagene når vi må komme oss avgårde i tide, og det er litt viktig at barnet kommer seg i seng i tide.

Barnet oppfører seg mye bedre med meg enn med han, fordi han har aldri har orket å være konsekvent når det gjelder grensesetting. Da barnet var mindre og han skulle gjøre, kunne han ofte gå fra situasjonen og si at «dette her orker jeg ikke, han er helt umulig», også har jeg måttet overta. Da har det bare blitt til at jeg har gjort mer og mer. For å bevare husfreden og for å skåne barnet fra en sint far.

Jeg har altså i utgangspunktet ikke hatt problemer med å la han slippe til, men når han aldri tar initiativ eller viser interesse av å bidra, og i tillegg kan bli ganske oppgitt og kjefte, har det blitt som det har blitt.

 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (44 minutter siden):

Hva sier han når du tar dette opp?

»Jeg er redd for å slippe deg mer til fordi du så lett blir sint og frustrert åpent mot barnet»?

Da mener han at jeg overdramatiserer/overdriver. Slike kommentarer bryr han seg ikke om i det hele tatt. Jeg får ingen respons, og jeg kan hvertfall ikke forvente en samtale om det.

Ts

Anonymkode: ab8e6...d84

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da mener han at jeg overdramatiserer/overdriver. Slike kommentarer bryr han seg ikke om i det hele tatt. Jeg får ingen respons, og jeg kan hvertfall ikke forvente en samtale om det.

Ts

Anonymkode: ab8e6...d84

Oppsummert utfra det du beskriver så tror jeg nok han egentlig mest trenger veiledning. 
 

Mail helsestadjonen lokalt og spør om COSkurs eller andre kurs tilbys. 
 

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (21 minutter siden):

Oppsummert utfra det du beskriver så tror jeg nok han egentlig mest trenger veiledning. 
 

Mail helsestadjonen lokalt og spør om COSkurs eller andre kurs tilbys. 
 

Ja, kanskje. Får han noe form for kritikk mot seg, har han veldig en tendens til å benekte. Er vel en slags forsvarsmekaniske, men utrolig frustrerende når det er ment konstruktivt og aldri når igjennom 🤷🏼‍♀️
 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

Etterhvert som jeg leser alle svarene dine, ts, så lurer jeg mer og mer på hvorfor du gidder? Helt seriøst? Det høres jo ikke ut som et godt hjem, partnerskap eller som et "trygt" hjem for gutten. Ikke at det er utrygt sånn sett gjerne, men hva sitter gutten igjen med til slutt, når far er som det? Og du har jo en mye større belastning fordi far blir fort sint og ikke gidder/orker å gjennomføre et stell en gang. Hva godt tilfører han hjemmet? At han tidvis leker og herjer er ikke nok for å veie opp for alt det andre. 

Jeg mener ikke nødvendigvis å flytte fra han med det første, men jeg ville satt hardt mot hardt og forlangt at han deltok i samtaler og virkelig lyttet, og at han var med å snakke med helsesøster og andre. 

Man har jo liksom bare en sjanse med barna, man kan ikke gå tilbake og begynne på nytt, eller rette opp det som blir "ødelagt" og feil. Det barna lærer og opplever når de er små tar de med seg resten av livet.

Anonymkode: 7a586...51e

[Mumia]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg og min samboer har en sønn på 3 år. Han herjer mye med barnet, leker osv. Barnet elsker å være med far, delvis fordi han gir han søtsaker mens jeg ikke er tilstede. Jeg er strengere her, og holder søtsakene til helgene - delvis fordi jeg vet far gir en del mens jeg er ute av hus. 

Det er tydelig at far er glad i barnet, han kommenterer ofte hvor nydelig han er og sier ofte at han er glad i ham. Derimot kan han være ganske fjern, opptatt med sitt, og barnet sliter innimellom (ganske ofte) med å få kontakt. 

Far kan også bli ganske sint på barnet, og jeg har flere ganger reager på hvordan han snakker til barnet. Han kan si ting som «hva er problemet ditt!?», «nå tir du stille!», «faen, altså…!» og «hold kjeft» om han blir skikkelig irritert på barnet. Han kan også heve stemmen noe voldsomt, men barnet har aldri virket skremt av det. 

Noen ganger tar meg selv i å tenke at jeg ikke har funnet en god partner å få barn med. Ingen av oss er særlig pedagogiske (særlig ikke min partner), og jeg er langt fra perfekt selv (men sier unnskyld om jeg har tråkket over en grense). Men så vet jeg at man kanskje også har lett for å male seg et bilde av hvordan andre er som foreldre, og hvor mye bedre andre takler det. 

Derfor lurer jeg på om dette høres ut som en normalt god far (med sine ufullkommenheter som alle andre), eller tenker dere at han har litt å gå på?

Mener ikke dette som et innlegg for å slakte han, men mer for å selv slå meg til ro med at jeg må senke på krava - eventuelt at vi har litt å jobbe med.

Anonymkode: ølf...d84

Begge 2 bør melde seg på et webminar som heter "foreldremestring" med Nina og Petter tror jeg det var

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Han herjer mye med barnet, leker osv. 

Dette er bra. Å herje med barnet er viktig. De lærer veldig mye om livets mange spill på den måten, hva som er lek, hva som er å gå for langt, om egne og andres grenser, om å være en gøyal lekekamerat som blir invitert med i lek/spill. Herjing er det første spillet barn lærer, og det er viktig at de får gjøre det. Barn som aldri har blitt herjet med mangler typisk noe både fysisk og sosialt.

22 hours ago, AnonymBruker said:

Barnet elsker å være med far, delvis fordi han gir han søtsaker mens jeg ikke er tilstede. Jeg er strengere her, og holder søtsakene til helgene - delvis fordi jeg vet far gir en del mens jeg er ute av hus. 

Dette syns jeg er et merkelig fokus fra din side når du allerede nevner andre ting som naturligvis vil gjøre at barnet syns det er gøy å være med ham. Høres ut som at du er litt sjalu, og ønsker å snakke far litt ekstra med her, og ikke gi ham cred der han faktisk fortjener det (på tross av andre mangler). Å unngå søtsaker er selvfølgelig bra, og noe dere må bli enige om, men at det er derfor barnet liker å være med far fremstår noe oppkonstruert. 

22 hours ago, AnonymBruker said:

Det er tydelig at far er glad i barnet, han kommenterer ofte hvor nydelig han er og sier ofte at han er glad i ham. 

Veldig bra og veldig viktig.

22 hours ago, AnonymBruker said:

Derimot kan han være ganske fjern, opptatt med sitt, og barnet sliter innimellom (ganske ofte) med å få kontakt.

Ikke bra når dette er ofte. Barn må lære seg at de ikke kan kreve umiddelbart fokus hele tiden, men de skal heller ikke måtte konkurrere med mobil og nettbrett om foreldrenes oppmerksomhet store deler av tiden. Kommer også an på hva det er far er opptatt med, om det er noe konstruktivt barnet kan ta lærdom av å se faren sin gjøre, eller om det bare er trynet-i-skjerm opplegg.

23 hours ago, AnonymBruker said:

Far kan også bli ganske sint på barnet, og jeg har flere ganger reager på hvordan han snakker til barnet. Han kan si ting som «hva er problemet ditt!?», «nå tir du stille!», «faen, altså…!» og «hold kjeft» om han blir skikkelig irritert på barnet. Han kan også heve stemmen noe voldsomt, men barnet har aldri virket skremt av det.

"Hva er problemet ditt?", "hold kjeft!" og andre ting som rett og slett er nedlatende må han kutte ut. Men bannskap i seg selv er ikke nødvendigvis så ille. Det er lov å vise følelser, og at man er forbanna, men det er ikke greit å snakke barnet ned. Kommer også an på hyppighet.

------------------------

Alt i alt tenker jeg at han har litt å jobbe med - spesielt når det kommer til å gjøre barnet mer velkomment for kontakt, og å ikke si ting som snakker barnet ned - men også at han gjør mye bra. Virker som et følelsesmenneske på både godt og ondt. De fleste foreldre har ting de kunne gjort bedre.

Hvis du vil nå inn til ham om ting han bør forbedre, er det viktig at du også annerkjenner hva han gjør bra, og at du også tar med ting du trenger å jobbe med (som du ikke nevner noe spesifikt om her). Det er teamwork tross alt, så viktig å ikke svartmale hverandre, men heller oppmuntre hverandre.

Anonymkode: b88ce...f63

[AnonymBruker]

Jeg tenker han kan bli en god far hvis han er åpen for å bli med til familievernkontoret, dra på COS-kurs el. og generelt ønsker å endre på sin atferd fordi han vil sitt barn det beste. Så lenge han fornekter at han kan gjøre noe feil og oppfører seg slik du beskriver, TS, syns jeg ikke han er en god far. Når ting er bra klarer enhver oppegående person å tulle, herje eller gi komplimenter til noen. Det er jo når ting butter imot at han må ønske å være den beste versjonen av seg selv og klare å støtte barnet slik det trenger. 
 

Håper for deres barn at situasjonen hos dere endres ❤️

Anonymkode: 26704...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Dette er bra. Å herje med barnet er viktig. De lærer veldig mye om livets mange spill på den måten, hva som er lek, hva som er å gå for langt, om egne og andres grenser, om å være en gøyal lekekamerat som blir invitert med i lek/spill. Herjing er det første spillet barn lærer, og det er viktig at de får gjøre det. Barn som aldri har blitt herjet med mangler typisk noe både fysisk og sosialt.

Dette syns jeg er et merkelig fokus fra din side når du allerede nevner andre ting som naturligvis vil gjøre at barnet syns det er gøy å være med ham. Høres ut som at du er litt sjalu, og ønsker å snakke far litt ekstra med her, og ikke gi ham cred der han faktisk fortjener det (på tross av andre mangler). Å unngå søtsaker er selvfølgelig bra, og noe dere må bli enige om, men at det er derfor barnet liker å være med far fremstår noe oppkonstruert. 

Veldig bra og veldig viktig.

Ikke bra når dette er ofte. Barn må lære seg at de ikke kan kreve umiddelbart fokus hele tiden, men de skal heller ikke måtte konkurrere med mobil og nettbrett om foreldrenes oppmerksomhet store deler av tiden. Kommer også an på hva det er far er opptatt med, om det er noe konstruktivt barnet kan ta lærdom av å se faren sin gjøre, eller om det bare er trynet-i-skjerm opplegg.

"Hva er problemet ditt?", "hold kjeft!" og andre ting som rett og slett er nedlatende må han kutte ut. Men bannskap i seg selv er ikke nødvendigvis så ille. Det er lov å vise følelser, og at man er forbanna, men det er ikke greit å snakke barnet ned. Kommer også an på hyppighet.

------------------------

Alt i alt tenker jeg at han har litt å jobbe med - spesielt når det kommer til å gjøre barnet mer velkomment for kontakt, og å ikke si ting som snakker barnet ned - men også at han gjør mye bra. Virker som et følelsesmenneske på både godt og ondt. De fleste foreldre har ting de kunne gjort bedre.

Hvis du vil nå inn til ham om ting han bør forbedre, er det viktig at du også annerkjenner hva han gjør bra, og at du også tar med ting du trenger å jobbe med (som du ikke nevner noe spesifikt om her). Det er teamwork tross alt, så viktig å ikke svartmale hverandre, men heller oppmuntre hverandre.

Anonymkode: b88ce...f63

Fordi jeg vet at når jeg er borte, gir far barnet søtsaker (og gjerne en iPad) også setter han seg selv ned med sitt. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om her. Sier det ikke fordi jeg er sjalu eller prøver å nedsette han. Herjing og sånn er jeg ganske sikker på at finner mer sted når jeg er tilstede, fordi jeg krever at han er mer tilstede med meg og barnet. 
 

Ts

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke bra når dette er ofte. Barn må lære seg at de ikke kan kreve umiddelbart fokus hele tiden, men de skal heller ikke måtte konkurrere med mobil og nettbrett om foreldrenes oppmerksomhet store deler av tiden. Kommer også an på hva det er far er opptatt med, om det er noe konstruktivt barnet kan ta lærdom av å se faren sin gjøre, eller om det bare er trynet-i-skjerm opplegg.

------------------------

Alt i alt tenker jeg at han har litt å jobbe med - spesielt når det kommer til å gjøre barnet mer velkomment for kontakt, og å ikke si ting som snakker barnet ned - men også at han gjør mye bra. Virker som et følelsesmenneske på både godt og ondt. De fleste foreldre har ting de kunne gjort bedre.

Hvis du vil nå inn til ham om ting han bør forbedre, er det viktig at du også annerkjenner hva han gjør bra, og at du også tar med ting du trenger å jobbe med (som du ikke nevner noe spesifikt om her). Det er teamwork tross alt, så viktig å ikke svartmale hverandre, men heller oppmuntre hverandre.

Anonymkode: b88ce...f63

Det er nok stort sett spill og skjerm han er opptatt med, ja. Lite kontruktivt.

Dette er jeg i grunnen enig i. Vi er veldig dårlige på å anerkjenne hverandre, og jeg går dessverre rundt å irriterer meg litt for mye over alt han gjør/ikke gjør. Måten han hever stemmen/snakker til barnet på, hans mangel på tilstedeværelse, hvor lite han bidrar hjemme osv. Da kommer det han gjør bra dessverre veldig i skyggen av det han gjør dårlig.

Jeg jobber og står på hjemme hele tiden, mens han sitter med spill osv, blir irritert når barnet «forstyrrer» han (jeg er faktisk ganske sikker på at lunta hans ville være litt lengre om han faktisk var mer tilstede i den virkelige verden, og vi ikke var «forstyrrelser» i hans spillverden), kan huffe seg når jeg ber han om å gjøre noe osv.

Og nei, det går ikke an å snakke med han. Han er en veldig vanskelig person å ha en «dypere» samtale med, uansett hva det gjelder. Veldig sånn «care»/likegyldig til alt. 
 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

Sitat

Man har jo liksom bare en sjanse med barna, man kan ikke gå tilbake og begynne på nytt, eller rette opp det som blir "ødelagt" og feil. Det barna lærer og opplever når de er små tar de med seg resten av livet.

Dette er så sant. Det er bare en barndom. 

Anonymkode: 95ece...d12

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2022 den 2.24):

Han sier ikke at måten hans nødvendigvis er bra, men slik reagerer han, det må han få lov til og det må barnet tåle. Er mer den holdningen han har. 
 

Å sette seg ned å ta en prat med han, er som å snakke til en vegg. Han får kanskje med seg det du sier, men lukker ørene såpass at du ikke får noe responds. Han er med andre ord fryktelig tung og snakke med, og jeg er ganske sikker på at han mener at det jeg prøver å formidle bare er svada. Han tar det hvertfall ikke til seg, og det blir på en måte bare med at jeg sier sånn og sånn, også blir det ikke noe mer med det.

 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

Fyfaen han har liten respekt for deg!