Er dette en god far?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Velvel, hvis han synes egen oppførsel er helt grei er han en helt elendig far. Det inkluderer manglende regulering - fra herjing til null kontakt, tilfeldige grenser - masse godteri og "gidder ikke styr" - til ubehøvlet oppførsel som er direkte skadelig. 

Jeg har foreslått COS-kurs. Du kan google det. 

Men jeg tror egentlig ikke det er nok. 

Anonymkode: 95ece...d12

Har vurdert cos-kurs mange ganger, men finner ingen i min by. Vet heller ikke om jeg hadde fått han med på dette, da han ikke ser på slikt som nødvendig. 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har vurdert cos-kurs mange ganger, men finner ingen i min by. Vet heller ikke om jeg hadde fått han med på dette, da han ikke ser på slikt som nødvendig. 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

Spør helsestasjonen eller familiehuset i kommunen din.

Anonymkode: 95ece...d12

[sirenas]

Dette er jo ikke greit. Det vet jo du også, siden du har skrevet dette innlegget.

Enig med de over her som forslår foreldre veiledning, cos og lignende.

Hvis far ikke bedrer seg/ønsker veiledning så har du ikke annet valg enn å skjerme barnet deres fra far. Adferden du beskriver kan i verste fall skade barnet deres! 

Du må prøve å snakke med far i fredstid og komme til en eller annen enighet, for barnet skylds! Hvis ikke han evner å prate om dette så må du faktisk ta noen grep, om så det er å involvere utenforstående uten hans samtykke, flytte ut, gå fra ham, what ever!!! For barnet ditt kan faktisk ikke vokse opp med en far som prater sånn til ham, det kan skade ett barnesinn.

Har far en far/mor/bror/venn du kan alliere deg med?  

Endret 20. juni 2022 av sirenas
La til ett ord

[AnonymBruker]

Jeg tenker at far har en vei å gå før han er en god far. Det er ikke greit å snakke slik til barnet sitt, hva lærer ungen da? Jeg hadde mistet all respekt for han. Det samme med grensesetting, dette må jo han bare gjennomføre, det blir liksom ikke lettere med årene.

Iom at han er så sikker på at måten hans er bra, da burde han ikke ha problemer med å være med å snakke med noen?

Jeg ville satt meg ned med han og forlangt at vi pratet, om han hadde gått i lås så hadde det vært svar nok for meg. Jeg ville ikke latt barnet mitt vokse opp med å bli ropt og bannet til, det kan ødelegge et barn. Ungen må jo være fullstendig forvirret. Først en sirkuspappa også en sinnapappa, og en pappa som overser barnet.

Anonymkode: 7a586...51e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor relevant det er, men de gangene han snakker ufint til barnet, skjer ikke så ofte. Ikke daglig, ikke ukentlig og kanskje ikke engang månedlig. Men det skjer, og det jeg reagerer mest på er at han (tilsynelatende hvertfall) ikke angrer etterpå.

Jeg synes også det er vanskelig å si fra og «irrettesette» han hele tiden, både på grunn av måten han tar det og fordi jeg skjønner at ingen er perfekte. Jeg hadde ikke likt om han hver gang skulle kommentere alt feil jeg gjør i rollen som mamma, men så er forskjellene på oss at jeg vet når jeg gjør feil, reparerer og prøver å forbedre meg til senere. Han innrømmer ikke feil. 

Må si denne tråden har satt en liten stuck i meg, da det jeg har fryktet virker til å være realiteten, og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre videre. Det siste jeg vil er at barnet skal ta skade på noe vis, samtidig er det utrolig vanskelig å prøve og få til endringer når jeg og samboer ikke helt spiller på lag og er uenige. 
 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at far har en vei å gå før han er en god far. Det er ikke greit å snakke slik til barnet sitt, hva lærer ungen da? Jeg hadde mistet all respekt for han. Det samme med grensesetting, dette må jo han bare gjennomføre, det blir liksom ikke lettere med årene.

Iom at han er så sikker på at måten hans er bra, da burde han ikke ha problemer med å være med å snakke med noen?

Jeg ville satt meg ned med han og forlangt at vi pratet, om han hadde gått i lås så hadde det vært svar nok for meg. Jeg ville ikke latt barnet mitt vokse opp med å bli ropt og bannet til, det kan ødelegge et barn. Ungen må jo være fullstendig forvirret. Først en sirkuspappa også en sinnapappa, og en pappa som overser barnet.

Anonymkode: 7a586...51e

Han sier ikke at måten hans nødvendigvis er bra, men slik reagerer han, det må han få lov til og det må barnet tåle. Er mer den holdningen han har. 
 

Å sette seg ned å ta en prat med han, er som å snakke til en vegg. Han får kanskje med seg det du sier, men lukker ørene såpass at du ikke får noe responds. Han er med andre ord fryktelig tung og snakke med, og jeg er ganske sikker på at han mener at det jeg prøver å formidle bare er svada. Han tar det hvertfall ikke til seg, og det blir på en måte bare med at jeg sier sånn og sånn, også blir det ikke noe mer med det.

 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[sirenas]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor relevant det er, men de gangene han snakker ufint til barnet, skjer ikke så ofte. Ikke daglig, ikke ukentlig og kanskje ikke engang månedlig. Men det skjer, og det jeg reagerer mest på er at han (tilsynelatende hvertfall) ikke angrer etterpå.

Jeg synes også det er vanskelig å si fra og «irrettesette» han hele tiden, både på grunn av måten han tar det og fordi jeg skjønner at ingen er perfekte. Jeg hadde ikke likt om han hver gang skulle kommentere alt feil jeg gjør i rollen som mamma, men så er forskjellene på oss at jeg vet når jeg gjør feil, reparerer og prøver å forbedre meg til senere. Han innrømmer ikke feil. 

Må si denne tråden har satt en liten stuck i meg, da det jeg har fryktet virker til å være realiteten, og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre videre. Det siste jeg vil er at barnet skal ta skade på noe vis, samtidig er det utrolig vanskelig å prøve og få til endringer når jeg og samboer ikke helt spiller på lag og er uenige. 
 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

Har du noen alliere deg med? Foreldre eller søsken til far, evt en venn eller kollega? Når han ikke hører på deg så er du jo nødt å få noen andre på banen for å få ha til å forstå.

Finnes det ingen i fars nettverk du kan bruke så er jo familievernkontoret et alternativ. Evt feks helsesøster på helsestasjonen? 

Det må jo finnes ett eller annet menneske som denne mannen er villig å høre på?

Og forresten, alle ære til deg som virkelig har prøvd å snakke med mannen! 

 

[Maestro]

Er som søsteren til eks samboer sa til sønnen sin da han var 3-4 år. Vi var hos de, å hadde et par pils. Trodde at gutten sov jeg.. så kom han inn til oss og ville sitte med oss. "Gå og legg deg!! Jeg er dritt lei av deg!" Holdt på og få hakeslepp 😳😳

[veronicalake]

Oi! Nei, dette er ingen god far!

Ville aldri akseptert at noen snakket slik til barnet mitt.

Ville faktisk sterkt vurdert å gå ifra han, og hadde vært bekymret for hva slags konsekvenser en slik språkbruk ville hatt for barnet mitt.

Ville i alle fall bestilt time på FVK så fort som mulig!

[AnonymBruker]

sirenas skrev (9 timer siden):

Har du noen alliere deg med? Foreldre eller søsken til far, evt en venn eller kollega? Når han ikke hører på deg så er du jo nødt å få noen andre på banen for å få ha til å forstå.

Finnes det ingen i fars nettverk du kan bruke så er jo familievernkontoret et alternativ. Evt feks helsesøster på helsestasjonen? 

Det må jo finnes ett eller annet menneske som denne mannen er villig å høre på?

Og forresten, alle ære til deg som virkelig har prøvd å snakke med mannen! 

 

Vi har et nært forhold til samboers eldre søster, og hun har selv snakket til han når hun har hørt han heve stemmen til barnet. Virker ikke til å gå mer inn da siden han fortsetter, og han svarer med «det gjør jeg når barnet gjør sånn og sånn».

Jeg vet ikke om hun har fått med seg at han har snakket ufint til barnet, det har hun isåfall ikke kommentert. Det skjer som sagt ikke så ofte at han er stygg i språket, men han hever gjerne stemmen ofte. 

Kan selvfølgelig prøve å snakke med henne, men tror han trenger en utenforstående for at han skal våkne opp. En som kan forklare konsekvensene av at han gjør sånn og sånn, og si hvorfor det faktisk ikke er greit. En fagperson. Så skal prøve å få han med meg til FVK, men det tror jeg ikke blir lett.

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

veronicalake skrev (8 timer siden):

Oi! Nei, dette er ingen god far!

Ville aldri akseptert at noen snakket slik til barnet mitt.

Ville faktisk sterkt vurdert å gå ifra han, og hadde vært bekymret for hva slags konsekvenser en slik språkbruk ville hatt for barnet mitt.

Ville i alle fall bestilt time på FVK så fort som mulig!

Men hva hjelper det om jeg går? Skal han da ha barnet 50%? Han virker jo som en tilsynelatende god far utad, ingen vold, ingen problemer med rus, ingen diagnoserer osv, så jeg tror ikke jeg automatisk ville gått omsorgen akkurat.

Og han har en tendens til å benekte alt han gjør. Si at han ikke kjefter når han gjør det, si at han ikke var stygg når han var det. Ofte kan han påstå at han ikke har gjort/sagt ting når jeg tar det opp i etterkant. Og da er grunnlaget for en samtale oss i mellom at det blir ord mot ord. 

Skal prøve å kjøre hardere fremover, men synes det er litt vanskelig, da det beste er å si fra med en gang det er noe, da kan han inne unnskylde seg med at han ikke husker osv (som han stadig gjør), men igjen, da er barnet tilstede, og da ønsker jeg å lage minst mulig oppstyr. 
 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er jeg enig i, og det har jeg prøvd å si til han. Men da blir han irritert og sier at jeg må slutte å skulle irrettesette han, og at det gjør han om han blir irritert

Hvis han er så bombesikker på at han er på trygg grunn her så kan det ikke være noe problem at du, han og en familieterapeut setter dere ned og snakker om dette. Noen dere begge har tillit til. Hvis det lar seg gjøre kan du ta opptak av han når han driver på slik og så får dere en utenforståendes synspunkt på dette.

[AprilLudgate]

Først:

Det viktigste er å være en GOD NOK forelder.

Denne forelderen viser hyppig sinneutbrudd mot barnet, og over tid kan det opplever som psykisk vold.

Det gir usikkerhet, lavt selvbilde - og utlikner de gode tilbakemeldingene.

Så jeg ville tatt en samtale på FVK med mål om COSkurs/sinnemestring. 
 

Jeg hadde truet med fremtidig rettssak og krav om kun dagsamvær i kortere økter om han setter seg på bakbeina. Barn tar skade av dette. 

[sirenas]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vi har et nært forhold til samboers eldre søster, og hun har selv snakket til han når hun har hørt han heve stemmen til barnet. Virker ikke til å gå mer inn da siden han fortsetter, og han svarer med «det gjør jeg når barnet gjør sånn og sånn».

Jeg vet ikke om hun har fått med seg at han har snakket ufint til barnet, det har hun isåfall ikke kommentert. Det skjer som sagt ikke så ofte at han er stygg i språket, men han hever gjerne stemmen ofte. 

Kan selvfølgelig prøve å snakke med henne, men tror han trenger en utenforstående for at han skal våkne opp. En som kan forklare konsekvensene av at han gjør sånn og sånn, og si hvorfor det faktisk ikke er greit. En fagperson. Så skal prøve å få han med meg til FVK, men det tror jeg ikke blir lett.

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

Ville prøvd å gjøre begge deler, ta en prat med søster og bestilt time til fvk.

Lykke til - bra ungen har deg som mor!

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (33 minutter siden):

Hvis han er så bombesikker på at han er på trygg grunn her så kan det ikke være noe problem at du, han og en familieterapeut setter dere ned og snakker om dette. Noen dere begge har tillit til. Hvis det lar seg gjøre kan du ta opptak av han når han driver på slik og så får dere en utenforståendes synspunkt på dette.

Jeg er enig med det å ta opptak, også fordi at far da kanskje hører selv hvordan det høres ut når han snakker slik til barnet.

Anonymkode: 7a586...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han sier ikke at måten hans nødvendigvis er bra, men slik reagerer han, det må han få lov til og det må barnet tåle. Er mer den holdningen han har. 
 

Å sette seg ned å ta en prat med han, er som å snakke til en vegg. Han får kanskje med seg det du sier, men lukker ørene såpass at du ikke får noe responds. Han er med andre ord fryktelig tung og snakke med, og jeg er ganske sikker på at han mener at det jeg prøver å formidle bare er svada. Han tar det hvertfall ikke til seg, og det blir på en måte bare med at jeg sier sånn og sånn, også blir det ikke noe mer med det.

 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

Skjønner, det er ikke lett å snakke med noen som ikke er mottakelig. Det må være frustrerende. 

Anonymkode: 7a586...51e

[AnonymBruker]

Hvis det er normalen å gå rundt å kjefte så ville jobbet med å forøke å beholde roen og bedret kommunikasjonen. Noen ganger er man kanskje ikke klar over selv heller på hvordan man kommuniserer til andre.

Innimellom så er det greit for barnet å møte en normal reaksjon hvis det ungen gjør er ulovlig eller farlig. Da går det somregel fint å etterpå si unnskyld for at man skreik/bannet etc. Men mamma/pappa ble så redd/sliten etc.  Sikker på foreldre heller ikke føler seg så bra etterpå med å miste besinnelsen heller 

Anonymkode: e0a5a...9d1

[AnonymBruker]

Samfunnet har mye lavere krav til hva en god far er enn hva en god mor er, så de fleste ville vel mene at han er en god far. "Alle kan gjøre feil eller få nok innimellom" osv. Min mann får f.eks masse skryt de få gangene han tar med barnet på noe, av de samme folkene som vet og ser at jeg finner på noe med barnet hele tiden. Han får også mye mer sympati for at det er slitsomt å være i full jobb og ha et lite barn, enda han har mye mer egentid enn meg. Det er visst så synd på han som jobber og står på, så det er klart han trenger å både sove på sofaen etter jobb og å henge med venner akkurat når han vil. Jeg trodde egentlig verden var kommet lengere og er ganske sjokkert over holdningene mange har vist seg å ha etter at jeg fikk barn selv.

Anonymkode: 67c85...28a

[AnonymBruker]

Han er en god far med sine svakheter som alle andre fedre 😊

Anonymkode: 66a86...f3d

[AnonymBruker]

Det hender jeg hever stemmen min til mine barn også.. Men jeg kaller dem aldri stygge ting og jeg gjør det jeg kan for å reparere etterpå. Det som er aller mest frustrerende er jo når de ikke gir respons på at de hører hva jeg sier 😩 det trigger meg, og gjør noen ganger at jeg snakker høyere og høyere. 

Regner meg likevel for en god mamma. 

Men din mann, som i tillegg kan være ganske fjern til tider og som ikke anerkjenner at han gjør feil... Han bør søke veiledning. 

likte forøvrig heller ikke at han later som at ting ikke har hendt, når det har det. 

Anonymkode: 0bd2a...816