Er dette en god far?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har en sønn på 3 år. Han herjer mye med barnet, leker osv. Barnet elsker å være med far, delvis fordi han gir han søtsaker mens jeg ikke er tilstede. Jeg er strengere her, og holder søtsakene til helgene - delvis fordi jeg vet far gir en del mens jeg er ute av hus. 

Det er tydelig at far er glad i barnet, han kommenterer ofte hvor nydelig han er og sier ofte at han er glad i ham. Derimot kan han være ganske fjern, opptatt med sitt, og barnet sliter innimellom (ganske ofte) med å få kontakt. 

Far kan også bli ganske sint på barnet, og jeg har flere ganger reager på hvordan han snakker til barnet. Han kan si ting som «hva er problemet ditt!?», «nå tir du stille!», «faen, altså…!» og «hold kjeft» om han blir skikkelig irritert på barnet. Han kan også heve stemmen noe voldsomt, men barnet har aldri virket skremt av det. 

Noen ganger tar meg selv i å tenke at jeg ikke har funnet en god partner å få barn med. Ingen av oss er særlig pedagogiske (særlig ikke min partner), og jeg er langt fra perfekt selv (men sier unnskyld om jeg har tråkket over en grense). Men så vet jeg at man kanskje også har lett for å male seg et bilde av hvordan andre er som foreldre, og hvor mye bedre andre takler det. 

Derfor lurer jeg på om dette høres ut som en normalt god far (med sine ufullkommenheter som alle andre), eller tenker dere at han har litt å gå på?

Mener ikke dette som et innlegg for å slakte han, men mer for å selv slå meg til ro med at jeg må senke på krava - eventuelt at vi har litt å jobbe med.

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

Hva forventer du av svar her? "Kast han ut" "Han duger ikke som far" osv...

Anonymkode: 4ea4a...77d

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg og min samboer har en sønn på 3 år. Han herjer mye med barnet, leker osv. Barnet elsker å være med far, delvis fordi han gir han søtsaker mens jeg ikke er tilstede. Jeg er strengere her, og holder søtsakene til helgene - delvis fordi jeg vet far gir en del mens jeg er ute av hus. 

Det er tydelig at far er glad i barnet, han kommenterer ofte hvor nydelig han er og sier ofte at han er glad i ham. Derimot kan han være ganske fjern, opptatt med sitt, og barnet sliter innimellom (ganske ofte) med å få kontakt. 

Far kan også bli ganske sint på barnet, og jeg har flere ganger reager på hvordan han snakker til barnet. Han kan si ting som «hva er problemet ditt!?», «nå tir du stille!», «faen, altså…!» og «hold kjeft» om han blir skikkelig irritert på barnet. Han kan også heve stemmen noe voldsomt, men barnet har aldri virket skremt av det. 

Anonymkode: ab8e6...d84

Sånn snakker man bare ikke!

Ikke til noen!

-Er dette «normalt» for deg? Snakker du selv slik til barnet også?
 

Snakker din mann slik til deg..? 

[AnonymBruker]

Men det er jo dette som er livet, litt opp og litt ned. ❤️ Sånn er vi mennesker. Ingen er 100% pedagogiske hele tiden.

Anonymkode: b7719...af0

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (Akkurat nå):

Sånn snakker man bare ikke!

Ikke til noen!

-Er dette «normalt» for deg? Snakker du selv slik til barnet også?
 

Snakker din mann slik til deg..? 

Det er jeg enig i, og det har jeg prøvd å si til han. Men da blir han irritert og sier at jeg må slutte å skulle irrettesette han, og at det gjør han om han blir irritert. 

Det har hendt seg et par ganger at jeg har bedt barnet ti stille når det har rent over for meg, men jeg har alltid sagt unnskyld etterpå og at det var ikke greit. Ellers snakker jeg ikke slik min samboer snakker til mitt barn eller noen andre. 

Og nei, han snakker sjeldent slik til meg. Men så «trigger» vel ikke jeg han på den måten barnet kan trigge han…

 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

«hva er problemet ditt!?», «nå tir du stille!», «faen, altså…!» og «hold kjeft» om han blir skikkelig irritert på barnet.

Du kan si det samme til din samboer. Se hvordan han reagerer. Så spør du etterpå om hvorfor han da synes det er greit å si slikt til et barn, men ikke til en voksen mann.

Anonymkode: 4eb6a...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva forventer du av svar her? "Kast han ut" "Han duger ikke som far" osv...

Anonymkode: 4ea4a...77d

Nei, jeg forventer en ærlig tilbakemelding fordi jeg noen ganger blir i tvil om hva jeg kan forvente meg. Jeg vet jo at ingen er perfekte, men vet også at jeg innimellom kan stille litt høye krav…

 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

Tror dette kan være en god far, men at han ikke helt forstår alderen og utviklingstrinnene barnet går igjennom, og hvordan han skal møte dette best mulig. En 3 åring er krevende,og jeg må selv ofte minne meg på at jeg er den voksne i relasjon og resultatet er kun avhengig av meg. Det er dine egne følelser som forelder som er grunnlaget for din respons på barnet, så dette bør han kanskje bli bevisst på. Hva er det i barnets atferd som trigger han og når skjer dette, og hvordan kan han reagere annerledes? Hvis han derimot også svarer deg og andre sånn, ville jeg vurdert om dette var et sunt oppvekstmiljø for barnet. 

Anonymkode: 24ecf...ce3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan si det samme til din samboer. Se hvordan han reagerer. Så spør du etterpå om hvorfor han da synes det er greit å si slikt til et barn, men ikke til en voksen mann.

Anonymkode: 4eb6a...4cf

Ja, «hva er problemet ditt?» har jeg faktisk sagt til han noen ganger fordi jeg blir oppgitt over hvordan han snakker til barnet. Men da lurer jeg oppriktig; «hva er problemet ditt siden du snakker sånt til et lite barn?» 

Sikkert ikke pent av meg, men noen ganger blir jeg svært oppgitt. 
 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han bør skjerpe språkbruken sin, men at han likevel kan være en god far. Noen familier har en tøffere tone og sånn er det jo dessverre. Det forklarer bare hvor han kommer fra, men unnskylder ikke at han snakker sånn, for det er IKKE ok å snakke sånn til noen i min verden, ihvertfall.

Anonymkode: 55662...b6f

[AnonymBruker]

Det jeg ser du beskriver her er tre moduser: overdreven oppmerksomhet med bestikkelser og skryt, apati og avvisning, eller negativ og skadelig reaksjon.

Om han skal kunne være en god forelder må han ha flere moduser enn dette. De beste foreldre er de som er rolige og vennlige, konsekvente og veiledende. Alt-eller-ingenting skaper usikkerhet. 

Anonymkode: 739fa...edf

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri snakket sånn til barnet mitt. Ikke faren hans heller. Han må lære seg å kontrollere sinnet sitt, og behandle barnet med respekt.

Hvordan tror dere det påvirker barnet å bli snakket til på den måten. Hva tror dere barnet lærer? 

Det du må gjøre ts, er å kontakte familievernkontoret og be om foreldreveiledning. Det vil få konsekvenser for barnet å ha en far som behandler ham på denne måten. 

Håper han tar imot veiledning, og at han lærer seg å være en trygg pappa for barnet deres.

Anonymkode: 254b2...19a

[AnonymBruker]

jeg ville ikke hatt en slik far til mine barn. Heldigvis har jeg det ikke heller. Mine barn skal ikke bannes til eller bes om å holde kjeft. 

Det er ren slum. 

Anonymkode: 95ece...d12

[AnonymBruker]

det er barn med en slik oppvekst som får atferdsproblemer og banner til barn og voksne og ber læreren om å holde kjeft. 

Nei takk, sier jeg.

Anonymkode: 95ece...d12

[AnonymBruker]

Kan også nevne at jeg gjør det meste relatert til barnet. Samboer kan for eksempel ikke ta stell av barnet i ukedagene fordi det går så innmari tregt. Han kan bruke 3 timer på et morgenstell fordi han ikke gidder «styr» når barnet ikke vil og har gjort seg selv en bjørnetjeneste med å ikke gidde ta kampen når det for eksempel gjelder tannpuss. Slår han seg vrang og ikke vil, lar han barnet få viljen sin og gir seg til barnet er mer samarbeidsvillig (noe vi kanskje har tid til i helgene når vi ikke skal noe, men ikke i ukedagene). 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ville aldri snakket sånn til barnet mitt. Ikke faren hans heller. Han må lære seg å kontrollere sinnet sitt, og behandle barnet med respekt.

Hvordan tror dere det påvirker barnet å bli snakket til på den måten. Hva tror dere barnet lærer? 

Det du må gjøre ts, er å kontakte familievernkontoret og be om foreldreveiledning. Det vil få konsekvenser for barnet å ha en far som behandler ham på denne måten. 

Håper han tar imot veiledning, og at han lærer seg å være en trygg pappa for barnet deres.

Anonymkode: 254b2...19a

Jeg har prøvd å ta dette opp med han flere ganger, men det nytter ikke. Han innser ikke at det er feil av han å heve stemmen og snakke slik han gjør, og står 100% for det.

Jeg aner ikke hvorfor, for ingen av foreldrene hans er sånn. De er begge rolige, trygge og vennlige. Så hvor han har dette sinne fra, skjønner jeg ikke helt.

Jeg synes det er veldig vanskelig å dra han med meg på familievernkontoret når han selv er så bastant på at det han gjør ikke er feil. Vet ikke hva jeg skal si for å få han med meg. 
 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

Forlang COS-kurs som et minimum. Tviler på at det er nok, men det er vel en start i det minste. 

Men siden du spør, hvorfor har du valgt en så rølpete udannet mann? 

Anonymkode: 95ece...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forlang COS-kurs som et minimum. Tviler på at det er nok, men det er vel en start i det minste. 

Men siden du spør, hvorfor har du valgt en så rølpete udannet mann? 

Anonymkode: 95ece...d12

Om det er språkbruk du tenker på, så har jeg ikke hørt han snakke slik til noen før. Jeg tipper han trigges av barnet, og derfor har denne uheldige måten å reagere på. For jeg vet jo selv at er det noen man virkelig kan trigges av, så er det «trassige» små barn.

Men misforstå meg rett, jeg mener overhodet ikke det er greit. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre når han ikke vil høre. Hadde han i det minste kunne sagt noe som «åh ja, beklager, det var uheldig av meg», men at han virkelig står innefor oppførselen sin, synes jeg gjør det veldig vanskelig. Og jeg føler ikke det er innafor å  si så mye til han der og da foran barnet, samtidig som jeg vil beskytte det!? Synes det er veldig, veldig vanskelig. 

Og ja, jeg har prøvd å snakke med han rolig om dette uten barnet tilstede, men jeg får ingen respons. 

 

TS

Anonymkode: ab8e6...d84

[AnonymBruker]

Velvel, hvis han synes egen oppførsel er helt grei er han en helt elendig far. Det inkluderer manglende regulering - fra herjing til null kontakt, tilfeldige grenser - masse godteri og "gidder ikke styr" - til ubehøvlet oppførsel som er direkte skadelig. 

Jeg har foreslått COS-kurs. Du kan google det. 

Men jeg tror egentlig ikke det er nok. 

Anonymkode: 95ece...d12

[Jadzia]

Hvordan er han som person ellers? Mor deg? Og andre rundt seg? Mye av det du beskriver der, kjenner jeg igjen fra min mann. Det har sine årsaker, så derfor jeg lurer.