.

[AnonymBruker]

Jeg syns eksen min er en tosk og kjenner det helt ærlig ikke en plass om han er syk, MEN: Barna mine betyr alt for meg. Jeg gjør alt for at de skal ha det bra og hadde ikke nølt et sekund med å avlyse egne planer for å overta om faren ikke kunne ta skikkelig vare på dem. For ei mor; hun straffer jo barna. 

Anonymkode: 81210...87a

[Gjest SinglePapi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Nå kan en jo også stille spørsmål med hele greia, og det at ts sitter på kg å skriver om alt dette.

Om du virkelig har så store smerter og plager som du sier, slik at du ikke er i stand til å ta vare på 2 barn, så burde du heller ikke være i stand til å sitte på KG og skrive, spesielt ikke å holde tråden konstant oppdatert, med ny informasjon.

Da har du det i minste godt nok til at du bør takle to barn også. 

Anonymkode: 45137...3f1

Dette er definisjonen på oppgulp. 

[AnonymBruker]

SinglePapi skrev (Akkurat nå):

Personen virker ekstremt bitter og frustrert. Muligens personen har gjort det samme som min eks og syntes det er tøft å lese hva de fleste andre syntes om den avgjørelsen? 

Kanskje det ❤️. Ta vare på deg selv ts og hør litt rundt i familien om du i det minste kan få litt besøk og avlastning i morgen. 

Anonymkode: 09bbd...675

[AnonymBruker]

Flamme skrev (1 minutt siden):

Å passe 2 små barn sammenlignet med å ligge helt stille og holde en mobiltelefon og taste kan jo ikke sammenlignes. 🤷‍♀️ Skal TS bare ligge å stirre i veggen etter barna er lagt? 

Har du i hele tatt hatt ansvar for to små barn alene? Du forstår hvor mye stress det er, sammenlignet med å skrive litt på KG?

Har ikke vært alene med to barn nei, men har opplevd utholdelige smerter (endometriose). Og da orker man faktisk ikke å holde på med mobilen en gang. 

Anonymkode: 45137...3f1

[AnonymBruker]

SinglePapi skrev (1 minutt siden):

Dette er definisjonen på oppgulp. 

Her er et eksempel på TS sin oppførsel til folk som er uenige.

Anonymkode: 63d39...45d

[AnonymBruker]

SinglePapi skrev (4 timer siden):

Haha selvsagt er jeg bitter. Sitter her alene med 2 barn bare noen få dager etter en haste operasjon. Hvorfor ville jeg ha sagt ja til å ha barna hvis jeg var ute etter å ødelegge helgen hennes? Hørtes fryktelig tungvint ut. Skjønner du har en kjip dag i dag. 

Her et annet prakteksempel på hvordan TS reagerer på litt motstand. 

Anonymkode: 63d39...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kunne fint ha gått gjenomm TS sine kverulerende svar til folk som ikke støtter ham umiddelbart, eller pekt på hver gang noen mente at noe skurra ved historien hans så ble historien større og verre. Men regner med du klarer å scrolle tilbake og se dette selv. 

Er forøvrig godt gift, uten eks

Anonymkode: 63d39...45d

Jeg har lest de. Har du noen gang vært litt bitter og frustrert i en kjip situasjon med mye smerter? I tillegg kommer anonyme mennesker med ganske alvorlige og såre anklager (dine), da er det lett å gå i forsvar. Jeg er også godt gift uten eks, og jeg vet nøyaktig hvilken operasjon ts har vært gjennom og hadde aldri latt mannen ha et slikt ansvar etter den operasjonen. 

Anonymkode: 09bbd...675

[AnonymBruker]

SinglePapi skrev (4 timer siden):

Takk for meg. 

Orker ikke forholde seg til noen som stiller spørsmål til hans oppførsel.

Anonymkode: 63d39...45d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Her et annet prakteksempel på hvordan TS reagerer på litt motstand. 

Anonymkode: 63d39...45d

Slutt nå. 

Anonymkode: 86959...da0

[Flamme]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har ikke vært alene med to barn nei, men har opplevd utholdelige smerter (endometriose). Og da orker man faktisk ikke å holde på med mobilen en gang. 

Anonymkode: 45137...3f1

Tenkte meg faktisk at du ikke hadde prøvd det før, nei. Det er ganske krevende. Mye stress. Spesielt når man ikke er i form.

Selv om du ikke klarte å holde mobiltelefonen ved smerter, er det helt utenkelig for deg at noen med store smerter skal klare det? Jeg klarte til å med å taste på mobil under barnefødsler, betyr det at jeg aldri hadde vondt?

Uansett. Jeg tenker her at mengden smerte har ingenting å si, mannen har fått utskrevet gamske høye doser sløvende smertestillende, og at mor forlater barna sine med noen som er sterkt medisinert og som selv forteller at de IKKE er i form til å ta vare på barn, det sier vel egentlig alt her. Mor må selvfølgelig komme å hente barna. Hadde aldri dratt i fra to små barn hos noen på sterke smertestillende som i tillegg er i dårlig form.

Kan legge til at å ha ansvar for barn alene, når man er i dårlig form, er grusomt. Uansett om det er på grunn av omgangssjuke, menssmerter, forkjølelse eller andre ting. 

Endret 18. juni 2022 av Flamme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Stemmer nok ikke. Har selv fått 4 uker sm

Anonymkode: 15242...857

Jeg også! Er så lei av «min opplevelse er det som gjelder, så når ikke jeg har opplevd det, må det være være tull!» 

Anonymkode: dc043...e25

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Orker ikke forholde seg til noen som stiller spørsmål til hans oppførsel.

Anonymkode: 63d39...45d

Altså hallo. 
Dette svaret husker jeg, det var svar til noen som skrev at det var hersketeknikk å bruke navnet til x to ganger i en melding.

En, unnskyld utrykket, idiotisk tolkning. Skjønner godt at en mann/menneske i hans situasjon blir provosert av slike utsagn. Og kanskje ikke alltid formulerer seg like elegant.

Hva med å vise litt empati? 

Endret 18. juni 2022 av Bacteria

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barna hennes er tydeligvis leketøy hun kan bruke og kaste vekk når det passer henne. Slik som nå når hun har funnet på noe kjekkere å gjøre og har ingen problemer med å legge igjen ungene hos noen som har tydelig sagt i fra at de ikke er i stand til å ta vare på dem. Fordi hun har mensen en gang i måneden betyr ikke at barna hennes skal tåle å lide nå, men hos denne moren er det visst bare me, myself and I som betyr noe.

Anonymkode: 40ca7...0b1

Det finnes et hav av egoistiske mødre, og de er nok ikke på toppen av lista til barnevernet. 

Anonymkode: 90256...cfd

[Gjest SinglePapi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel, vel. Ser mange etterlyser svar på hvorfor det er økning i psykiske lidelser blant barn og unge. Et av svarene fins i denne tråden. Både hovedinnlegg og svarene. Syke tider altså. Foreldre klarer faen ikke å jobbe sammen utfra barnas beste. Det er helt sprøtt hvordan det har blitt. Her står man hardt på å holde sine barnefrie dager hellige, samma faen. Til ts: hvordan har dere som par kommet i en slik elendig situasjon? Hvor ligger ansvaret. Og hvem blir skadelidende?

Anonymkode: 9c8b1...721

Jeg er helt enig. Forferdelig trist at det har blitt som det har blitt. Hvor ansvaret ligger? Oss begge, men det startet nok hos meg. Jeg ble tungt deprimert og sleit lenge med tanken på å leve. Hadde vel gitt opp en periode. Kom meg på bena igjen og prøvde å ta tak i alt jeg ikke hadde vært så flink til/eller vært i stand til å ta meg av. Vi fikk ballen til å rulle og hadde det fint, egentlig veldig fint (følte jeg) i en god periode på et par år. Plutselig snudde det for henne og tiden hvor jeg var deprimert var vanskelig for henne å komme over. Så nå har vi egentlig gått ett helt år hvor jeg har prøvd å gjøre hva som helst for å få det til å fungere, men for en måned siden var det totalt stopp. Hun flyttet ut på mandag/tirsdag uken som har vært. Vi har vært kjærester i nesten 10 år. Så beklager for store springhopp, men å skulle detaljert beskrive hva som har skjedd i løpet av 10 år trenger jeg rikelig med tid til å reflektere og notere ned alt. 

[Flamme]

Ser nå at det yngste barnet er 1.5 år i tillegg. Herregud, TS. Føler virkelig med deg.

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (1 minutt siden):

 

Hva med å vise litt empati? 

Jeg viste empati frem til jeg leste flere av TS sine svar på motinnlegg. Jo flere innlegg han skrev, jo mindre empati fikk jeg.

Han fremstår for meg som en manipulator som prøver å høste frem sympati for en situasjon som vi ikke vet om er sann, og vi vet hvertfall ikke hva mors versjon av dette er.

Anonymkode: 63d39...45d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SinglePapi said:

Jeg er helt enig. Forferdelig trist at det har blitt som det har blitt. Hvor ansvaret ligger? Oss begge, men det startet nok hos meg. Jeg ble tungt deprimert og sleit lenge med tanken på å leve. Hadde vel gitt opp en periode. Kom meg på bena igjen og prøvde å ta tak i alt jeg ikke hadde vært så flink til/eller vært i stand til å ta meg av. Vi fikk ballen til å rulle og hadde det fint, egentlig veldig fint (følte jeg) i en god periode på et par år. Plutselig snudde det for henne og tiden hvor jeg var deprimert var vanskelig for henne å komme over. Så nå har vi egentlig gått ett helt år hvor jeg har prøvd å gjøre hva som helst for å få det til å fungere, men for en måned siden var det totalt stopp. Hun flyttet ut på mandag/tirsdag uken som har vært. Vi har vært kjærester i nesten 10 år. Så beklager for store springhopp, men å skulle detaljert beskrive hva som har skjedd i løpet av 10 år trenger jeg rikelig med tid til å reflektere og notere ned alt. 

Altså  dette var første helga du skulle ha ungene. Siden bruddet skjedde forrige uke. 

Anonymkode: 966e8...5fb

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Barna hennes er tydeligvis leketøy hun kan bruke og kaste vekk når det passer henne. Slik som nå når hun har funnet på noe kjekkere å gjøre og har ingen problemer med å legge igjen ungene hos noen som har tydelig sagt i fra at de ikke er i stand til å ta vare på dem. Fordi hun har mensen en gang i måneden betyr ikke at barna hennes skal tåle å lide nå, men hos denne moren er det visst bare me, myself and I som betyr noe.

Anonymkode: 40ca7...0b1

Du aner ikke hvem denne personen du snakker om er engang!

Anonymkode: 04bcd...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg viste empati frem til jeg leste flere av TS sine svar på motinnlegg. Jo flere innlegg han skrev, jo mindre empati fikk jeg.

Han fremstår for meg som en manipulator som prøver å høste frem sympati for en situasjon som vi ikke vet om er sann, og vi vet hvertfall ikke hva mors versjon av dette er.

Anonymkode: 63d39...45d

Uansett hva historien bak er så må du være enig i at å la en 1,5åring og en 4åring med diabetes være hos en forelder på sterke smertestillende, som ikke skal løfte tungt eller kan kjøre bil er uansvarlig av mor når hun bare vil på hyttetur? Eller er du ikke for barnas beste?

Anonymkode: 09bbd...675

[AnonymBruker]

SinglePapi skrev (1 minutt siden):

Jeg er helt enig. Forferdelig trist at det har blitt som det har blitt. Hvor ansvaret ligger? Oss begge, men det startet nok hos meg. Jeg ble tungt deprimert og sleit lenge med tanken på å leve. Hadde vel gitt opp en periode. Kom meg på bena igjen og prøvde å ta tak i alt jeg ikke hadde vært så flink til/eller vært i stand til å ta meg av. Vi fikk ballen til å rulle og hadde det fint, egentlig veldig fint (følte jeg) i en god periode på et par år. Plutselig snudde det for henne og tiden hvor jeg var deprimert var vanskelig for henne å komme over. Så nå har vi egentlig gått ett helt år hvor jeg har prøvd å gjøre hva som helst for å få det til å fungere, men for en måned siden var det totalt stopp. Hun flyttet ut på mandag/tirsdag uken som har vært. Vi har vært kjærester i nesten 10 år. Så beklager for store springhopp, men å skulle detaljert beskrive hva som har skjedd i løpet av 10 år trenger jeg rikelig med tid til å reflektere og notere ned alt. 

Og her gjør han det igjen. Gjør historien større og verre og stiller seg uforstående til at det han gjorde ikke fikk henne til å bli. 

Jeg hadde alldeles ikke blitt overrasket hvis vi fant ut at eksens side av historien er at han har vært så uutholdelig å være med over lang tid at hun til slutt måtte komme seg ut. Og første helga hun endelig skulle gjøre noe for seg selv etter årevis i et vanskelig forhold så må hun likevel være den som tar ansvar. 

Jeg tror det er så mye mer til denne historien. Og det er skummelt hvor lett folk her inne svelger dette med hud og hår uten kritisk tenking.

Anonymkode: 63d39...45d