Bilder i hodet når du leser?

[AnonymBruker]

Ikke når jeg leser, men når jeg tar pauser. Jeg leser litt og når bildene kommer så klarer jeg ikke å lese da blir fokuset på fantasien. Ender derfor med å lese temmellig tregt om jeg ikke passer på å ikke la fantasien løpe løpsk. 

Anonymkode: f084b...774

[AnonymBruker]

Jeg får 3D figurer i hodet på alt som har med tall å gjøre. Tom gørrkjedelige utregninger gir meg livfulle indre landskap og det er som å kjøre på en berg- og dalbane. Husker derfor historie godt fordi datoer detter på plass i disse løypene. Har alltid hatt det slik og trodde alle andre hadde det på samme måte? Bøker ellers blir alltid til bilder i hodet med landskap, hus og klær. Ikke alltid de samstemmer med beskrivelse i boka fordi bildene kommer så fort jeg begynner å lese. 

Anonymkode: 649c6...d77

[Entern]

Ja alltid 😊

[Entern]

Hulderen skrev (På 21.6.2022 den 18.32):

Bare når jeg leser skjønnlitteratur. Jeg visste ikke at noen kunne få bilder i hodet av faglitteratur.

Historie er også faglitteratur, f.eks. 😊

[Gjest PanteneProVVV]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2022 den 19.37):

Nei, på ingen måte. Jeg har Afantasia. Jeg har ingen "indre bilder".

Det er det samme med lyder. Jeg har ingenting annet i hodet enn min egen indre monolog. Når jeg tenker så snakker jeg med meg selv. Når jeg har en sang "på hjernen" så nynner jeg melodien med min egen indre monolog.

Dette fant jeg ut da jeg var 35 år gammel. Før den tid trudde jeg absolutt alle var som meg, og at "se for deg" bare var en metafor.

Anonymkode: 33702...e20

Oi, dette var interessant. Men hva skjer når du drømmer da?

[Gjest Anonymus Notarius]

Får det av både lesing og tenking, egentlig.

[MissIndependent45]

Ja, alltid. Derfor er det alltid irriterende når en bok blir filmet og de som spiller hovedrollene er helt forskjellig fra hvordan de er beskrevet og de bildene det gir meg i hodet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2022 den 19.37):

Nei, på ingen måte. Jeg har Afantasia. Jeg har ingen "indre bilder".

Det er det samme med lyder. Jeg har ingenting annet i hodet enn min egen indre monolog. Når jeg tenker så snakker jeg med meg selv. Når jeg har en sang "på hjernen" så nynner jeg melodien med min egen indre monolog.

Dette fant jeg ut da jeg var 35 år gammel. Før den tid trudde jeg absolutt alle var som meg, og at "se for deg" bare var en metafor.

Anonymkode: 33702...e20

I mitt hode er det helt stille. Ingen monolog, med mindre jeg anstrenger meg og går inn for det. 

Jeg ser bilder i hodet når jeg leser, men følelsene jeg får er viktigere og sterkere enn bildene. 

Anonymkode: 42967...595