Sommeravslutning for det ekskluderte barnet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Problemet er at man ikke kan tvinge barn til å like andre barn, like lite som man kan tvinge voksne til å like andre voksne. Man kan tvinge dem til å tolerere hverandre, ja. Men ikke til å like hverandre. Hun både kan og bør skvise seg inn. Og det går helt fint i en periode til hun finner egne venner.

Hva jeg ville gjort? Jeg ville tvunget barnet til å gå bort, sette seg ned og håndtert det. For sånn er det, og enten hun sitter med deg eller med dem så håndterer hun det i like stor grad. Å sitte med deg innebærer å akseptere nederlag, å sitte med dem å ikke akseptere det. Å ikke bli likt av alle er ikke og bør ikke fremstilles som en krise. Å ikke være seg selv i et forsøk på å få aksept er og bør fremstilles som en krise.

Anonymkode: 58976...583

Dette er veldig enkelt å skrive men i det virkelige liv noe helt annet. Det vet vi som har vært der.

Men du mener da på alvor at en jente i 6.klasse skal utsette seg selv for en gjeng som åpenbart behandler henne dårlig, og du som mor skal tvinge henne til å være med de?

Hva hadde du selv valgt : ditt eget selskap eller samvær med en folk som fikk deg til å føle deg som et null?

Hadde du satt deg til lunsjbordet på jobben med en gjeng kollegaer som behandlet deg som dritt dag etter dag?

Anonymkode: a0fda...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

6.trinn

Hva gjør men da, tenker du, med så stort barn? Tvinger henne på de andre jentene? Kjefter på de andre foreldrene? Det er jo litt det jeg etterspør. Mest av alt var vel innlegget egentlig en liten debrief, fordi det er så hjerteskjærende.
Hun har gått i klasse med disse jentene i seks år, så ja, vi kjenner dem godt. Kontakten har gått nedover med årene, og er nå null. Vi har åpne dører i hjemmet vårt, men ingen som kommer lengre. 

Anonymkode: c3da2...402

Slik var det på vår barneskole også.

Jeg var ikke såpass utenfor som datteren din, men merket absolutt hierarkiet styrt at særlig 1 jente - og jeg var nederst på hennes rangstige da sammen med et par andre. 

Det som endret ting var at vi på ungdomsskolen jo fikk flere klasser og ulike bygg.

Jeg kom heldigvis ikke i klasse med henne - dessverre ble særlig ei mobbet voldsomt av henne og venninna. 

Det var ganske befriende å slippe kontrollen til denne jenta, og det førte til at den sosiale strukturen løsnet mye mer også hos de andre som var «rett under» henne. 

Så: kan det tenkes at skolen kan endre litt på grupper/struktur? Skal de gå på samme skole i flere år- hvis ja; kan skolebytte være aktuelt?

Dette er jo mobbing, men via ekskludering. 
 

 

Anonymkode: a35d8...14c

[AnonymBruker]

Har personlig vært borti i det samme, men hadde heldigvis en god kontaktlærer som ba alle foreldrene på møte og kjeftet på dem. 

Det er foreldrene som må hjelpe til. 

Anonymkode: e4296...a83

[AnonymBruker]

Her må du pushe mer på lærer og rektor, be om at det skal bli tatt opp på foreldremøte eller med de aktuelle foreldrene. At døtrene utestenger o.l - det er ikke greit! 
 

Hvis dette har vedgått såpass lenge, og ikke endrer seg - da forstår jeg ikke helt hvorfor dere ikke bytter skole? Steinerskolen eller andre privatskoler, der er det nok mye enklere ift det sosiale. Jeg hadde ikke nølt med å bytte skole for lenge siden  

Anonymkode: df9b7...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har personlig vært borti i det samme, men hadde heldigvis en god kontaktlærer som ba alle foreldrene på møte og kjeftet på dem. 

Det er foreldrene som må hjelpe til. 

Anonymkode: e4296...a83

Samme her. Jeg gikk på barneskolen på 90- og starten av 2000-tallet. Lærerne jeg har hatt har alltid vært svært tydelige. Synd at lærere i dag er så inkompetente ift disse tingene 

Anonymkode: df9b7...ccd

[Olsen]

Det barnet som beskrives ligner litt på ett av mine barn. Det er ikke snakk om ren mobbing. Mer at hun faller litt utenfor i ulike sammenhenger. Ikke alltid og i enhver sammenheng. Mange mennesker på ett sted er hun ikke glad i- det er også ofte da hun faller litt utenfor. Når det er snakk om avslutninger diskuterer vi litt rundt om vi skal gå eller ikke. Større avslutninger går vi ofte ikke på. Eller vi kan avtale at vi kommer litt etter at det er begynt og går litt før slutt. Av og til har hun da kommet inn i samværet med de andre i klassen, og vi blir. Andre ganger går vi,  som avtalt.

Slik situasjonen beskrives ser jeg ikke hva som kunne vært gjort annerledes. Læreren var sånn passe på og sørget for en mulighet til å sitte med de andre. Det er likevel barnet som må ta imot denne muligheten. Hvis hun da velger å sitte med mor, så er det også et valg som skal respekteres uten å lage oppstyr av. Mitt barn hadde mislikt svært hvis det ble oppstyr i offentligheten, som en slik sammenkomst jo er. 

Jeg tror litt på å lage avtaler på forhånd. Jeg synes det er viktig å kunne skjerme seg selv dersom man ikke er i slaget for sosialt samvær. Er det slik at det "aldri" er noe sosialt samvær, er det noe annet. Noen blir veldig fort sosialt mette, andre får aldri nok. 

Mulig jentegjengen i klassen kunne trenge en runde eller to med hvordan oppføre seg mot andre, men det er vanskelig å vite. 

Jeg tror at så lenge et barn har noe/noen kontakter som det kan utvikle seg sammen med, går det greit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har personlig vært borti i det samme, men hadde heldigvis en god kontaktlærer som ba alle foreldrene på møte og kjeftet på dem. 

Det er foreldrene som må hjelpe til. 

Anonymkode: e4296...a83

men å forsøke å skape "vennskap" gjennom tvang, fører heller ikke noe godt med seg.

alle barna (både de utstøtte, og de som ekskluderer) forstår jo selvfølgelig at de blir nødt til å tilbringe tid sammen med ALLE i klassen fordi foreldrene og / eller lærerne krever dette - ikke fordi dem selv faktisk har noen "genuin interesse" av å faktisk være sammen med de andre barna.     

Anonymkode: f11fb...67b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

men å forsøke å skape "vennskap" gjennom tvang, fører heller ikke noe godt med seg.

alle barna (både de utstøtte, og de som ekskluderer) forstår jo selvfølgelig at de blir nødt til å tilbringe tid sammen med ALLE i klassen fordi foreldrene og / eller lærerne krever dette - ikke fordi dem selv faktisk har noen "genuin interesse" av å faktisk være sammen med de andre barna.     

Anonymkode: f11fb...67b

det handler ikke om å tvinge frem vennskap men å lære dem at det gpr sn å omgås selv om man ikke er bestevenner. Når de blir voksne må de jo og omgås kolleger på en arbeidsplass. Er jo ikke greit at i lunsjpausen på jobb så må en sitte alebe fordi ingen vil spuse lunsj samnen med vedkommende liksom