Sommeravslutning for det ekskluderte barnet

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

jeg syns det er læreren som skal ta kontakt med foreldrene her. Det er de som ser dynamikken i skolegården hver dag

Men HI kan prate mye friere med andre foreldre om sitt eget barn enn det læreren kan. Lærer har taushetsplikt. Hun kan selvsagt fortelle foreldre om at deres barn utestenger, men ikke hvem som utestenges og hvordan den utestengte opplever det og oppfører seg. 

Anonymkode: fe6d0...e1e

[AnonymBruker]

Takk for alle svarene her. Det jobbes med saken altså, skolen er informert, og sånn noenlunde på ballen, og barnet har sosial omgang andre steder enn skole. Hun har det ikke «helt jævlig» til daglig på skolen, da hun heldigvis har andre å spille på i friminutt. Klasseutfordringene ble bare så tydelige på sommeravslutningen, når man skal være så krampaktig sosiale. Jeg snakker med andre foreldre for å si det sånn, og vi har invitert mye hjem. Men 12-åringer styrer sin egen sosiale hverdag. Og det var ikke helt antimobbetips jeg var ute etter☺️ Jeg kan da ikke være den eneste med barn i samme situasjon på klassetreff? Og, jeg beklager, men man er passe amøbe om man tenker at å presse seg på når man er utstøtt er veien til suksess. 

Anonymkode: c3da2...402

[AnonymBruker]

HI, er jenta med på noen fritidsaktiviteter? Har dere aktivt invitert andre barn på besøk? Har jenta pleid å besøke andre, og pleier dere delta på fellesaktiviteter med klassen, om dere har sånt?

Dette må føles vondt for både barnet og dere foreldre! Jeg ville tatt kontakt med foreldre som jeg tenkte kunne være positive til å stille opp litt. Fortalt akkurat hvordan det er for jenta di, og spurt om de kunne hjelpe til. Tenker at det er håp, hvis andre foreldre vil bidra. 

Anonymkode: fe6d0...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

HI, er jenta med på noen fritidsaktiviteter? Har dere aktivt invitert andre barn på besøk? Har jenta pleid å besøke andre, og pleier dere delta på fellesaktiviteter med klassen, om dere har sånt?

Dette må føles vondt for både barnet og dere foreldre! Jeg ville tatt kontakt med foreldre som jeg tenkte kunne være positive til å stille opp litt. Fortalt akkurat hvordan det er for jenta di, og spurt om de kunne hjelpe til. Tenker at det er håp, hvis andre foreldre vil bidra. 

Anonymkode: fe6d0...e1e

Sorry, ser av svaret ditt rett over mitt at du allerede har svart.

Anonymkode: fe6d0...e1e

[AnonymBruker]

Du sier det selv, 12-åringer styrer sin egen sosiale hverdag. Du gjør ingenting men forventer at skolen skal gjøre mye? Det blir jo ganske dobbeltmoralsk vil jeg si. Læreren forsøkte å si at jentene kunne gjøre plass til din datter, men hun ville ikke. har det slått det at det at hun ikke vil faktisk er en del av hindringen for at det blir bedre?

Anonymkode: 49813...4d3

[AnonymBruker]

Akkurat hva er det du tenker at de andre foreldrene eller lærer skulle gjort i denne situasjonen? 
Lærer forsøkte å få jenta til å sette seg med de andre, du burde oppmuntret og kanskje foreslått at hun sitter med hun som omtales som bestevenninne. Det er ikke rart at de andre foreldrene ikke blander seg og ber barnet ditt sette seg med de andre. Her må dere nok være litt på. Inviter barn hjem på besøk, forsøk å bedre klassemiljøet med å foreslå felles aktiviteter, lær barnet ditt å kreve sin plass. På skolen er det ikke nødvendig å spørre om å få være med, hun kan bare blende inn i lek. Undersøk om skolen kan sette igang noen felles leker i friminuttet. Det er vondt med barn som ikke kommer inn i leken, men det er ikke lett for barn eller foreldre å følge dette opp hvis hun trekker seg vekk. De fleste tenker bare på seg selv, og ikke på at Lise sitter med mamma. Forsøk å jobb med læreren i stedet for mot. Legg vekk tanken om at hun er tafatt, men tenk heller på hva du kan gjøre for å hjelpe til. 

Anonymkode: 7d1cf...967

[AnonymBruker]

Privatskole.

Anonymkode: 182fa...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Akkurat hva er det du tenker at de andre foreldrene eller lærer skulle gjort i denne situasjonen? 

 Det er ikke rart at de andre foreldrene ikke blander seg og ber barnet ditt sette seg med de andre. 

Anonymkode: 7d1cf...967

Så tafatt du er. Det er ikke snakk om at andre foreldre skal tvinge TS sin datter om å sette seg med dem. Tvert imot burde foreldrene holdt et øye med egne barn, og diskret oppfordret dem til å se seg rundt og invitere TS sin datter bort til bordet sitt. Dersom man oppdrar egne barn til å være noenlunde sympatiske, ville dette gått automatisk. Normal folkeskikk er å inkludere alle som er til stede selv om man ikke nødvendigvis er bestevenner til vanlig. Det handler om å lære egne barn sosial kompetanse, raushet og folkeskikk.

Anonymkode: 6cca4...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Problemet er at man ikke kan tvinge barn til å like andre barn, like lite som man kan tvinge voksne til å like andre voksne. Man kan tvinge dem til å tolerere hverandre, ja. Men ikke til å like hverandre. Hun både kan og bør skvise seg inn. Og det går helt fint i en periode til hun finner egne venner.

Hva jeg ville gjort? Jeg ville tvunget barnet til å gå bort, sette seg ned og håndtert det. For sånn er det, og enten hun sitter med deg eller med dem så håndterer hun det i like stor grad. Å sitte med deg innebærer å akseptere nederlag, å sitte med dem å ikke akseptere det. Å ikke bli likt av alle er ikke og bør ikke fremstilles som en krise. Å ikke være seg selv i et forsøk på å få aksept er og bør fremstilles som en krise.

 

Anonymkode: 58976...583

Man kan ikke tvinge voksne eller barn til å like hverandre, men man kan fint tvinge disse menneskene, barn som voksne, til å inkludere! 

Det går under vanlig høflighet og oppdragelse. Dette med å inkludere!

Jeg hadde aldri akseptert dette på en arbeidsplass. Kollegaer trenger ikke å like hverandre, men alle ansatte skal inkluderes. Er det noen som har problemer med å inkludere andre, så er dette sabotasje av det psykososiale arbeidsmiljøet, og da snakker vi møter med HR! Sånn skal det også være! 

Sånn burde det også være i skolesystemet!

Anonymkode: fb776...c05

[AnonymBruker]

Ville bare si at jeg forstår hvordan du har det. Jeg har en sønn som har det omtrent på samme måte som din datter.

Han går på 8.trinn, og det er veldig begrenset hva jeg som mor kan gjøre eller gripe inn i nå. Det er jo sosialt selvmord å få mamma til å ordne opp, så jeg frykter å gjøre vondt verre ved å gripe inn på en slik at guttene får det med seg. 

Klassedynamikken har endret seg mye etter overgangen til ungdomsskolen og blandig av nye klasser. Desverre har det ført til at hans tidligere skjøre vennskap har brutt sammen.

Og ja, at han ikke vil, eller rettere sagt later som at han ikke vil, er en del av problemet. Han sier at det ikke gjør noe å sykle alene til og fra skolen, at han ikke vil ha bursdagsselskap, eller ikke vil sitte sammen med de andre, og finner på alle mulige forklaringer. Jeg oppfordrer ham til å gå på besøk, men han har vondt i en tå. Jeg oppfordrer ham til å invitere med noen på kino, men han vil ikke på kino. Jeg tilbyr at vi kan ha fest i garasjen, med musikk og discolys og pizza og snacks, men han synes det er for kaldt. Jeg oppfordrer ham til å spille spill hvor han kan snakke med andre, men han liker plutselig ikke akkurat de spillene. Alt sammen er en forsvarsmekanisme for å slippe å oppleve å bli avvist. Igjen.

Anonymkode: eddaf...b67

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ville bare si at jeg forstår hvordan du har det. Jeg har en sønn som har det omtrent på samme måte som din datter.

Han går på 8.trinn, og det er veldig begrenset hva jeg som mor kan gjøre eller gripe inn i nå. Det er jo sosialt selvmord å få mamma til å ordne opp, så jeg frykter å gjøre vondt verre ved å gripe inn på en slik at guttene får det med seg. 

Klassedynamikken har endret seg mye etter overgangen til ungdomsskolen og blandig av nye klasser. Desverre har det ført til at hans tidligere skjøre vennskap har brutt sammen.

Og ja, at han ikke vil, eller rettere sagt later som at han ikke vil, er en del av problemet. Han sier at det ikke gjør noe å sykle alene til og fra skolen, at han ikke vil ha bursdagsselskap, eller ikke vil sitte sammen med de andre, og finner på alle mulige forklaringer. Jeg oppfordrer ham til å gå på besøk, men han har vondt i en tå. Jeg oppfordrer ham til å invitere med noen på kino, men han vil ikke på kino. Jeg tilbyr at vi kan ha fest i garasjen, med musikk og discolys og pizza og snacks, men han synes det er for kaldt. Jeg oppfordrer ham til å spille spill hvor han kan snakke med andre, men han liker plutselig ikke akkurat de spillene. Alt sammen er en forsvarsmekanisme for å slippe å oppleve å bli avvist. Igjen.

Anonymkode: eddaf...b67

❤

[Gjest lurven]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

dette må dere ta tak i, at du bare satt der blir for tafatt

Anonymkode: 997e2...036

Hjelper ingenting at mor maser om at de må bli venner

[AnonymBruker]

Ingen gode tips, men vi har vært der selv.

Alle slike settinger var et mareritt. Skoleavslutninger, 17. mai-feiringer... Det ble observert av både lærere og andre foreldre at min datter ikke var sammen med de andre, men det ble bortforklart med at det var min datter som var "spesiell" og ikke ville være sammen med resten... For selvsagt var hun velkommen i jentegjengen - det var jo så greie jenter der... 🙄

I likhet med over her, fikk vi tips om at det var hun selv som måtte oppsøke resten av jentene, og så ordnet det seg. Og dette er nok det rådet jeg angrer mest på at vi hørte på. Vi tvang henne til å gjøre det, gang på gang, og hun ble avvist gang på gang (selvsagt bare "misforståelser"...)

Skolebytte på ungdomsskolen hjalp til en viss grad, men skade var allerede skjedd. Nå har det gått flere år og hun tør fremdeles ikke ta initiativ i forhold til venner i frykt for å bli avvist, slik hun alltid har blitt.

Ikke for å være pessimist, men jeg tror løpet er kjørt for dere i forhold til nåværende klasse. Rollene er satt. Jeg ville byttet skole/klasse til der hun har venner fra andre arenaer. Jeg angrer på at vi ikke gjorde det selv, i stedet for å vente på at ting skal bli bedre.

Anonymkode: 6a0e8...13f

[AnonymBruker]

Har ikke noe råd til deg enn å være sterk for henne, Min datter hadde det slik hun og på barneskole, når hun kom til ungdomsskolen roet det seg litt, hun fikk nye venner, gamleklassen ble splittet opp og ting ble bedre men arrene sitter der enda, Som foreldre er det egentlig lite du kan gjøre, filosofien fra barnehagen om at alle skall leke med alle virker ikke lengre og om du prøver presse henne inn gjør du det egentlig værre trur jeg.

Men jeg vet hva du står i å det er så utrolig tungt å se sitt eget barn har det slik🥰

Anonymkode: a06a7...7ba

[AnonymBruker]

Mitt barn hadde det på samme måte som ditt i 6. og 7.klasse. Hun valgte å ikke delta på klasseavslutninger, og det støttet vi henne i. Tenker at så store barn må få komme med egne tanker og innspill på hvordan de tenker det kan håndteres. Selv om det er vondt i mammahjertet å se på, er det jo tross alt dem det gjelder. 

Anonymkode: 94780...c99

[AnonymBruker]

Jeg hadde også foreldre som hele tiden maste om at jeg var nødt til å tilbringe langt mer tid sammen med jevnaldrende, både i løpet av barneskolen og på ungdomsskolen. Problemet var at det ikke var særlig mange andre som var "interessert" i å tilbringe tid sammen med meg.   

Moren min kunne faktisk finne på å ringe til de andre foreldrene for å mase på at jeg skulle komme på overnatting til dem (eller de andre barna skulle komme på overnatting hjemme hos meg. Men de andre foreldrene fant på forskjellige slags "påskudd" for å hindre for eksempel overnattinger hos hverandre. Flere av de andre barna hadde jo selvfølgelig deres egne "klikker" som de hang sammen med hele forbanna tiden, og dermed var de jo overhodet ikke interessert i å bruke masse tid sammen med meg. 

Problemet med å ha foreldre som maser på de andre ungene (eller foreldrene deres) kan fort bli at dette er noe som de andre barna begynner å snakke om med hverandre. Dermed risikerer jeg å bli enda mer upopulær eller "utstøtt" som en slags masekopp.   

Anonymkode: f11fb...67b

[AnonymBruker]

Mulighet for å bytte skole?

Anonymkode: fc244...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

dette må dere ta tak i, at du bare satt der blir for tafatt

Anonymkode: 997e2...036

Derfor spør hun om råd her! Det er slettes ikke lett slike situasjoner. Det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre. Skal ingenting før det blir vondt verre. Så stort barn som TS har, så kan det fort bli enda mer utfrysning og mobbing, hvis de ser en mor som i deres øyne er helt "koko". Hvorfor ikke komme med konkret råd, istedet for å trykke ned andre? 

Anonymkode: 78677...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Problemet er at man ikke kan tvinge barn til å like andre barn, like lite som man kan tvinge voksne til å like andre voksne. Man kan tvinge dem til å tolerere hverandre, ja. Men ikke til å like hverandre. Hun både kan og bør skvise seg inn. Og det går helt fint i en periode til hun finner egne venner.

Hva jeg ville gjort? Jeg ville tvunget barnet til å gå bort, sette seg ned og håndtert det. For sånn er det, og enten hun sitter med deg eller med dem så håndterer hun det i like stor grad. Å sitte med deg innebærer å akseptere nederlag, å sitte med dem å ikke akseptere det. Å ikke bli likt av alle er ikke og bør ikke fremstilles som en krise. Å ikke være seg selv i et forsøk på å få aksept er og bør fremstilles som en krise.

 

Anonymkode: 58976...583

Utestengelse og mobbing handler som regel ikke om man liker en person eller ei! Dette handler kanskje om en jente, leder i gruppen, som har bestemt at de ikke skal være med henne, så følger de andre på, for de tør ikke noe annet. 

Anonymkode: 78677...f64

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som falt utenfor.   Litt mobbing var der men mest  var det at de overså henne og hun var nederst på rangstigen.  

Prøve  en del av hva  dere  sier her men så oppdager jeg at jeg skulle høre på hva jenta sa.  

Det er ok at jeg ikke passer inn i klassen   jeg har andre bare ikke her og de liker meg for den jeg er og aksepterer meg. Hun hadde ikke det store behovet for det store sosiale som magr av disse jentene i klassen. Hun ble bare sliten.  Ville ha hjemmet og rommet sitt i fred. 

Så jeg  trakk meg og henne litt ut av klasse greiene.   Hun har venner men ikke på skole . Litt spredd  i aller  så bytte skole  hadde ikke funket.  Og hun er fornøyd  nå.  Er ikke alltid ungene er så sosiale som foreldrene eller som vi tror.

 

Anonymkode: 79c30...00a